Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene mine slåss - endring i gemytt og oppførsel


Aya
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Ingvild: Jeg vet at dette er helt pyton for deg, knott og zima nå. Men jeg syns ikke du skal bruke masse tid, penger og ressurser på dette jeg. Det er for deg nå en større belastning å ha Knott, enn å ikke ha henne. Du vet hvor jeg er om du trenger en kyniker å snakke med :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En måte jeg liker å tenke på når det gjelder å få hundene til å fungere i hverdagen er; Hvordan vil DU som hundeeier ha det? All atferd som avviker fra hvordan du liker at det skal være, skal avvises

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ... Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes r

Tror alle ville hatt dårlig samvittighet i den situasjonen. Som du og dyrlegen sa, ingen kunne garantere at operasjon ville gi et positivt utslag, så. Det er det rette valget, selv om det uansett føle

Tispene mine har også hatt det med å fyke på hverandre. De verste periodene har absolutt vært når en av dem har hatt vondt.

Ellers gir jeg begge like mye skyld, de må gå å legge seg begge to. Har de vært fra hverandre går jeg alltid en tur før vi går inn. Men må likevel passe på opptil flere dager fordi de går rundt og våker på hverandre. Det tror jeg har mer med misunnelse å gjøre.

Det sies jo at dyr som har vært sammen og plutselig fyker på hverandre så er det den som er mest dominerende som har vondt eller er syk.

Men det er også mange som har hatt hundene sammen siden de var valper, men når de blir eldre tåler de ikke trynet på hverandre og sloss for å drepe uten at de finner noen grunn. Flere må holde hundene adskilt.

Jeg hadde to katter en gang, de var godt voksne da de plutselig ikke tålte trynet på hverandre. Vi søkte råd veldig mange steder, var hos veterinær osv. Så vi valgte til slutt å avlive den katten som alltid har vært nervøs av seg. Først flere år senere fant vi ut at den gjenlevende katten hadde kreft. Mange år etter det fikk jeg høre av en veterinær at det ofte er sånn at dyr som har vært sammen hele livet og plutselig ikke tåler hverandre så er den dominerende syk eller har smerter.

Skulle jeg sendt vekk en av mine ville jeg sendt vekk den som var mest dominerende. For blir den dominerende hjemme alene og den ydmyke komme hjem så vil den ydmyke være inntrenger og nederst på rangen. Sender man vekk den dominerende får den ydmyke tid til å ro seg og føle seg trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj så trasig Aya.. men sykdom kan ofte trigge slikt, ikke at det gjør det noe bedre. Noen slike episoder så får man etablert et adferd - og når den ene vil på liv og død ha bort den andre - og den andre får jo ikke dratt sin vei - så blir det fort litt uutholdelig. Jeg har vært gjennom slikt med vår kjære schäferblanding og basenjien. Og det var schäferblandingen som fløy på basenjien. Vi levde med hunder adskilt i 6 måneder, kunne ha dem litt sammen men måtte vokte blandingen som en hauk for å stoppe henne når hun brygget opp til "la oss drepe basenjien idag". Det var vanvittig kjipt. Etter 6 måneder så viste det seg at stakkars kjære blandingshunden hadde hjernesvulst - kanskje var det det som gjorde at hun plutselig hatet basenjien, jeg vet ikke. Men en ting vet jeg - sånt hundehold skal jeg aldri aldri ha igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, og beklager at jeg har vært så innmari treig med å svare dere tilbake! Her går ting som "vanlig" - Knott har gått på rimadyl en uke, men synes ikke jeg merker noen forskjell ut i fra det. Tror atferden er så etablert nå, at det egentlig ikke har så mye med vondter å gjøre lenger ... Har iallefall sånn halvveis bestemt meg for at jeg ikke kan ha begge to. I morgen skal Knott til dyrlegen, og hvis det viser seg at ryggskaden er kronisk blir hun avlivet. Hvis ikke må jeg finne et nytt hjem til Zima tror jeg. Uansett er det fryktelig vanskelig ... "Håper" nesten egentlig at ryggen hennes er full av forkalkninger, for da kan jeg la henne slippe uten dårlig samvittighet. Huff, det er en fryktelig ting å si ... Men det er jammen ikke enkelt dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvi tvi Aya. Masse sympati herfra. Jeg husker da vi avlivet schäferblandingen - den følelsen av dyp sorg over å ha mistet en av verdens beste hunder - men samtidig den enorme lettelsen - å slippe å leve med hunder holdt adskilt. For selv om det går, så er det slitsomt og tar vekk en del av gleden ved å ha hund der man alltid hadde dårlig samvittighet for stakkaren som til enhver tid var utestengt fra det gode selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knott ble undersøkt av daglig leder ved Kristiansand Smådyrklinikk i dag, og han fant rimelig sterke smerteutslag på ryggen hennes. Har selv aldri sett henne reagere sånn faktisk. Han konkluderte med at det kunne opereres, men han kunne ikke garantere resultatet. I kombinasjon med oppførselen hennes mot Zima (han var veldig tydelig på at jeg faktisk har en hund til som lider under dette og som må tas hensyn til) ble avgjørelsen tatt, og hun fikk sovne inn i fanget mitt. Helt ******. Jeg har dårlig samvittighet og savner henne forferdelig allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter alle solemerker så gjorde du et 100% korrekt valg, og det er veldig mye lettere å se for oss som sitter som fluer på veggen å observerer. Jeg håper jeg klarer å være like tøff som deg når jeg en gang må ta ett sånt valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...