Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene mine slåss - endring i gemytt og oppførsel


Aya
 Share

Recommended Posts

Jeg har to jevngamle tisper som har bodd sammen i ca fire år nå. De har alltid fungert bra sammen, med unntak av noen små konfliktområder. Dette har jeg forventet, i og med at de er jevnaldrende, og det har vært lett å unngå (f.eks må de ha separate bur i bil, men det er jo ikke unormalt). De har ellers alltid hatt et godt forhold og vært rimelig avhengige av hverandre. Dette har forandret seg de siste to månedene, og nå trenger jeg virkelig andres innspill. Dette blir langt - men jeg tar nå med hele historien ...

For et halvt år siden flyttet jeg til en mindre leilighet, og har nok også hatt det noe mer travelt enn vanlig. Hundene har allikevel alltid fått de turene de fortjener og trenger, heller mer enn tidligere. De tok flyttingen fint, og slo seg raskt til ro begge to. Jeg fikk også en kjæreste, og de har vært med mye dit - det har også gått bra. Men for to måneder siden forandret dette seg. Knott (BC) begynte å bli ufin mot Zima (sheltie), først og fremst akkurat når vi kom inn fra tur, eller inn fra bil - altså med en gang de kom inn dørene hjemme eller hos kjæresten min. Dette har eskalert til at hun i perioder har forsøkt/klart å fly på Zima flere ganger daglig. Det har vært mye bråk og lite tenner, men også dette har eskalert. Zima forsvarer seg selvsagt og svarer igjen, noe som gjør at det blir ordentlige "fighter" hver gang. Jeg går selvsagt inn og skiller, men jeg har også forsøkt å la det være, å ha de helt adskilt (det har vist seg å være umulig på noe lengre sikt enn et par dager, da jeg bor i en liten og relativt åpen leilighet - og uansett er det jo ingen blivende løsning). I går skjedde det igjen, og Zima fikk seg en skikkelig trøkk, så hun i dag er stokk halt (ikke noe alvorlig, men hun har vondt).

Av andre ting har de begge hatt/har løpetid nå, men jeg synes dette er altfor ekstremt til å kun være et resultat av det - vi har aldri hatt denne typen problemer før heller. Knott har en skade i ryggen, og kan nok ha kortere lunte grunnet denne, men vet. (som har sett henne også i "angreps-modus") er tvilende til at dette er grunn nok. Hun vurderte svulst eller skade på hjernen, men jeg stiller meg tvilende til dette da hunden er helt som normalt når ikke Zima er i nærheten.

Jeg er rimelig fortvilet ... Det er klart dette ikke kan gå mye lenger. Knott skal utredes ferdig for ryggskaden sin, og dersom denne er kronisk vil hun nok bli avlivet heller enn forsøkt operert - sånn som tingene er. Men jeg trenger innspill fra dere ... Hva i all verden skal jeg gjøre? Det er ikke bare-bare å finne et nytt hjem til Zima, hun har borrelia som antibiotikaen ikke helt tok knekken på, selv om hun fungerer bra per i dag. Knott skal selvsagt ikke bytte hjem - enten blir hun her eller hun skal få slippe.

Tanker jeg gjør meg er at hun ikke har det særlig bra, men jeg klarer ikke helt forstå hvorfor. Hun er stresset, bare vi nærmer oss huset vi bor i blir hun stiv i kroppen og høy og mørk. Hun er verdens herligste hund når hun er alene - men det er ikke så lett å bare sette bort Zima heller, og for den saks skyld er det ingen endelig løsning. Det er mye halen-mellom-beina faktor på begge to her hjemme ...

Hva tenker dere? Hva ville dere gjort? Jeg trenger sårt noen innspill og tanker - det rant litt over her når Zima nå faktisk ble skadet i går.

For å gjøre det helt klart - jeg lar de ikke slåss så langt jeg kan unngå det, men det er fryktelig vanskelig å legge til rette slik at hundene aldri kommer i nærheten av hverandre selv om jeg i perioder også har prøvd dette. Vil være veldig takknemlig for svar og innspill ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En måte jeg liker å tenke på når det gjelder å få hundene til å fungere i hverdagen er; Hvordan vil DU som hundeeier ha det? All atferd som avviker fra hvordan du liker at det skal være, skal avvises

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ... Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes r

Tror alle ville hatt dårlig samvittighet i den situasjonen. Som du og dyrlegen sa, ingen kunne garantere at operasjon ville gi et positivt utslag, så. Det er det rette valget, selv om det uansett føle

jeg tenker at dette kan ha med smerte å gjøre. Lunta er kanskje kortere når man går rundt og har vondt, og man tåler ikke like mye fra makkeren som før. Dermed blir det fortere uenigheter og slåssing..

råd om hva du skal gjøre- få utredet hunden med ryggskade, får den smertestillende? hva med den med borelia?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har dessverre også opplevd dette. Da var situasjonen at ungtispa (ca 4 år yngre) plutselig fant ut at hun var best fordi hun hadde vært litt mer med på trening og dermed prøvde hun å ymte frempå regjeringsskifte i heimen. Dette ville ikke gamlemor ha noe av og det som på sommeren startet med litt småkrangling ved enkelte situasjoner og grensetesting eskalerte utover sensommeren og høsten til krigstilstander. Var de i samme rom gikk de til angrep på hverandre. Etterhvert begynte junior å skjønne at det ikke var hennes tid for å ta over embetet enda og begynte å gi seg. Dessverre hadde det da gått så langt at gamlemor var lei og kun hadde som oppdrag å kvitte seg med den ufyselige ungjyplingen. Tross flere ulike tilnærminger og seperasjon av dem endte det også for oss opp med at den ene ble opplassert. Riktignok fra mamma og pappa til meg, men de kunne fortsatt ikke se hverandre...

Utrolig kjedelig når slikt skjer, men 3-4 år er jo alderen da de som skal bli ledere gjerne begynner å tenke på at de kan bli det. I og med at dine er jevngamle er de kanskje inne i en fase der de begge prøver å bli leder forran den andre? Om den ene gir seg kan det jo gå tilbake til normalen igjen, spesielt siden de er jevngamle tenker jeg, men du må kanskje også forberede deg på at det kommer til å ende i at en må omplasseres. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som sliter med det samme og så vidt jeg og de vet så er det kun samkjønnsagresjon evt eldste tispa er litt usikker type, men tviholder på sin rang ovenfor en mye tøffere hund=slossing. Det kan være smerte, men det kan også bare være hormoner, usikkerhet, ressursforsvar og rangproblemer, noe som sikkert vil roe seg når de blir litt eldre, probleme i mellomtiden vil jo være og opprettholde tryggheten og sørge for at dette ikke blir en innlært vane..

Jeg ville selvfølgelig skjekket for vondter, men uansett resultat der vært veldig observang på hva som skjer før fight. Hvem begynner, hva gjør de osv, også fått stoppet det før det begynner. Kanskje de kan lære og i det minste være i samme rom uten bråk, når du er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først undersøkt helsen. Ryggen kan absolutt gjøre dem grinete, men jeg synes det er merkelig at hun skal fly på hvis hun har så himla vondt...! Hmmmm.... Sånt som dette er veldig vanskelig. Du burde få noen flere flinke hundefolk til å se litt på hundene i den situasjonen de er vanskelige og høre hva de tror.

Det kan også hende at det er en viss modningsprosess. Jeg har opplevd med begge mine tisper at de forandret seg og var mye mer modne etter de passerte 4 år. I så fall handler det mye om å sette grenser å fortelle Kott at det ikke er tillatt å vise noen form for aggressiv atferd. Hver gang hun blir grinte kan du kommandere henne til å gå vekk et annet sted. Tanken er: Er man sur får man trekke seg unna, ikke la det gå utover andre.

Og som shilamon kommer litt innpå, så tror jeg DU må bestemme hvem som skal være sjef, og det er deg! Hver gang det holdet på å bli bråk, må hundene bare fjerne seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er rutinene hjemme i huset deres? Får de sove i sofa osv?

Jeg hadde helt klart kuttet ut alt dette.. Ingen goder på verken den ene eller den andre.. Mat i hvert sitt rom. Tur hver for seg innimellom, men da må den andre ikke møte den som har vært på tur i døra..

Når Knott legger seg for å sove, ja da bør hun få fullstendig fred. En mulighet til å få trekke seg vekk.. Dette betyr da at Zima må også holde seg unna. Ingen lek eller klenging verken ifra den ene eller den andre.

Min tanke er at hvis Knott er den som blir stresset av og synes det er ubehagelig.. Så kan dette være et tegn på Zima er kanskje den som brydderiet, hvis man kan kalle det det.. Respekterer Zima Knott slik hun skal? Der igjen er det viktig at når Knott legger seg, så skal hun få fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En måte jeg liker å tenke på når det gjelder å få hundene til å fungere i hverdagen er; Hvordan vil DU som hundeeier ha det? All atferd som avviker fra hvordan du liker at det skal være, skal avvises (ved å be hundene om å pelle seg vekk fra deg/gå å legge seg eller noe). Sjalusi, masing eller høye haler/ypping er uakseptabelt. Ikke tenk så mye på den ene eller andre stakars hunden er sjalu, kanskje har vondt eller er sliten. Det har ingen betydning - krangling mellom hundene er uakseptabelt uansett. Hvis du skal ha denne holdningen er det selvfølgelig viktig å lese hundene godt og si i fra med en gang en begynner å "yppe" litt eller en er grinete.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Maren i å styre dem veldig er periode for å se om det kan hjelpe.

Og hormoner i forbindelse med løpetid kan jo ha noe å si, selv om det ikke har vært problemer med det før - så kan en kombinasjon av ting ha utløst det nå. Isåfall er det jo gode muligheter for at ting blir bedre når hormonene roer seg.

Håper det går bra med Knott forresten. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, her var det mange gode poenger! Først og fremst: vondter blir selvsagt sjekket ut, vi vet hun har vondt i ryggen, mye mulig prolaps. Det er ikke fullstendig sjekket ut. Når det gjelder rang o.l. er Knott den ubestridte leder. Det har hun alltid vært. Typisk triggersituasjoner er ikke noe problem her, rundt mat, kos o.l. er det ingen problemer. Zima ypper ikke, hun løper og gjemmer seg stakkar. Hun tør ikke gå inn i leiligheten, hun finner seg små kroker hvor hun tror hun er trygg, og Knott kan komme løpende fra en annen del av leiligheten og bare kaste seg over henne helt ut av det blå. Jeg klarer ikke helt å henge det på lederskapsproblemer dem i mellom av den grunnen ... Hun får ikke lov til å oppføre seg sånn såklart, og derfor holder jeg de så atskilt som jeg kan. Mat får de aldri sammen, de får aldri ligge og gnu på hverandre, de får aldri bein i samme rom og lignende. Det er aldri noen problemer på tur, der går de så bra sammen som de alltid har gjort, og kan til og med leke sammen.

Borderen: Jeg er helt enig med deg i at jeg må sette grensene her, og jeg kan sikkert være en mye tydeligere leder når det gjelder oppførsel de i mellom. Det er bare så vanskelig fordi jeg ALDRI har sett en hund oppføre seg sånn som Knott gjør nå, uten at hunden var i rimelig ubalanse (vet. var også sjokkert faktisk). Jeg har vært knallstreng med henne på dette området, og bølleatferd blir ikke godtatt i det hele tatt. Men dette har kommet helt ute av det blå, og er veldig mye mer enn "vanlig" kniving mellom hundene. Det virker egentlig som Knott vil ha Zima langt langt vekk, og ikke i huset i det hele tatt. Så fort Knott viser det minste tegn til bølling blir hun tatt vekk, enten lagt i dekk eller inn på et annet rom. Grind er også mye brukt. Men som sagt kommer det ofte ingen tegn til noe som helst før hun kommer løpende og virkelig TAR Zima. Det hjelper ikke at Zima underkaster seg fullstendig heller, hun gir seg ikke. Skal prøve å være enda tydeligere og strengere, tar til meg alt du har skrevet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant. Hadde det vært så vel! Jeg har egentlig alltid vært ganske nøye rundt sånne triggersituasjoner, for jeg har hatt hunder som har hatt litt trøbbel sånn sett før, så det er helt naturlig for meg. Dette er virkelig noe helt annerledes, og rimelig ekstremt egentlig ... :/ Min tanke er egentlig at det er en av tre:

- Knott har blitt ei purke og en dritthund som ikke kan bo sammen med andre hunder punktum.

- Knott er syk, utover dette med ryggen.

- Noe har skjedd som gjør at hormoner i forbindelse med løpetid har gjort at hun har forandret seg til beist ... Nei, uff, jeg vet virkelig ikke. Akkurat nå er det nesten sånn at jeg håper jeg får beskjed om at ryggen er kronisk skadet, og at jeg derfor kan la henne slippe med god samvittighet. Ingen av oss har det noe bra med situasjonen sånn som den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen Zima kan bo hos mens du finner utav ting? Det er ikke godt for henne å ha det sånn, uansett årsak. Har dessverre ingen gode råd, bortsett fra at de nok ikke bør bo under samme tak, slik du beskriver situasjonen. :console: til dere alle tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida: Jeg jobber med saken. Hun er jo verdens snilleste, godeste og mest ukompliserte hund, og i verste tilfelle tar mamma henne for en stund. Men det er ikke ideelt, hun har to hunder fra før som kan være nokså tispete (men på en mer rettferdig og okey måte enn Knott er nå, for det er virkelig helt utenfor alle standarder). Hvis noen vet om noen som kan ha lyst til å låne en helt fantastisk liten hund som trenger trygghet og kjærlighet og fred en periode mens Knott blir ferdig utredet og avgjørelsen blir tatt, vær så snill å sende meg en pm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida: Jeg jobber med saken. Hun er jo verdens snilleste, godeste og mest ukompliserte hund, og i verste tilfelle tar mamma henne for en stund. Men det er ikke ideelt, hun har to hunder fra før som kan være nokså tispete (men på en mer rettferdig og okey måte enn Knott er nå, for det er virkelig helt utenfor alle standarder). Hvis noen vet om noen som kan ha lyst til å låne en helt fantastisk liten hund som trenger trygghet og kjærlighet og fred en periode mens Knott blir ferdig utredet og avgjørelsen blir tatt, vær så snill å sende meg en pm!

Så utrolig trist situasjon har blitt slikt den har blitt... Zima må mer enn gjerne komme her for litt fred og ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, "Com", tusen takk for tilbudet! Det kan virkelig hende jeg tar deg på ordet, hos dere vet jeg hun vil få det helt fantastisk iallefall. Sender deg en PM når jeg får stokket tankene litt og funnet ut hvordan jeg eventuelt skal gjøre det praktisk, er litt vrient å få fraktet henne vestover akkurat nå, drar hjem til østlandet i julen nemlig. Men jeg får det selvsagt til om jeg ikke finner en litt mer praktisk løsning.

Takk alle sammen, både for tips og råd og gode ord. Jeg er utrolig lei meg for dette, det er skikkelig vondt å se hundene ha det sånn, å se hvordan Zima har det, og samtidig ikke klare å løse det på en god måte. Sånn skal det ikke være å ha hund, eller å være hund. Og så det er sagt også, det er helt tydelig at Knott ikke har det noe greit heller, det lyser av hele hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Jeg har egentlig ingen andre råd enn å skille dem. Snusern her hadde en slik periode med lupin, men det var da han var på på grensa mellom valp og unghund. Han hadde ikke lov til å lee et øyelokk uten tillatele og hun føyk i han for ingenting. Eneste som funka her var å aldri ha dem sammen inne, og kun under kontroll på tur. Høres veldig likt ut i måten du beskriver det på, selv om jeg tror jeg "så" en årsak hos snusern, som rett og slett var å overta fullstendig kontroll før han ble voksen (ikke at det var mer riktig måte å gjøre det på likevel. )
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant. Hadde det vært så vel! Jeg har egentlig alltid vært ganske nøye rundt sånne triggersituasjoner, for jeg har hatt hunder som har hatt litt trøbbel sånn sett før, så det er helt naturlig for meg. Dette er virkelig noe helt annerledes, og rimelig ekstremt egentlig ... :/ Min tanke er egentlig at det er en av tre:

- Knott har blitt ei purke og en dritthund som ikke kan bo sammen med andre hunder punktum.

- Knott er syk, utover dette med ryggen.

- Noe har skjedd som gjør at hormoner i forbindelse med løpetid har gjort at hun har forandret seg til beist ... Nei, uff, jeg vet virkelig ikke. Akkurat nå er det nesten sånn at jeg håper jeg får beskjed om at ryggen er kronisk skadet, og at jeg derfor kan la henne slippe med god samvittighet. Ingen av oss har det noe bra med situasjonen sånn som den er.

er det lenge siden løpetid? For er det hormontull oppi det hele, så kan det faktisk være hjelp me å prøve galastop.. Normaliserer hormonene i alle fall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ...

Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes reaksjonen hennes bare er så urimelig kraftig, om det bare er det. Uansett skiller jeg de for noen uker nå, så får Knott roet hormonene og blitt sjekket videre hos vet, så får vi se. Tusen takk for tips! Galastop er ingen dårlig idè!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ...

Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes reaksjonen hennes bare er så urimelig kraftig, om det bare er det. Uansett skiller jeg de for noen uker nå, så får Knott roet hormonene og blitt sjekket videre hos vet, så får vi se. Tusen takk for tips! Galastop er ingen dårlig idè!

Er det hormonforstyrrelse, så kan hunder forandre seg kraftig.. Mi frøken ble heldigvis ikke sur på andre hunder eller noe, men ho var ikke lik seg sjøl på mange mnd.. 3 dager me galastop og ting begynte å falle litt på plass.. Verdt å teste ut i alle fall. Tviler nok at det kanskje fikser hele problemet, men å dempe det tror jeg nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg satt først og tenkte at jeg mener som Maren, men så er det liksom ikke slik jeg så for meg konflikten heller - du har mer en svært usakelig Knott og det er i grunnen værre. Og trist for Zima selvsagt.

Jeg har ingen råd dessverre - annet enn å fortsette å ha de fra hverandre så godt det lar seg gjøre. Jeg tror ikke korreks vil hjelpe noe særlig i forhold til problemet, jeg tror heller det vil gjøre det værre. For jeg tror du har helt rett i at Knott vil ha Zima vekk - og benytter enhver anledning til å terrorisere henne. At du blir streng og "straffer" henne tror jeg bare underbygger hennes ide om at livet ville vært veldig mye enklere uten Zima - om du skjønner.

Uff, ugrei setting - men det blir litt som med Lilli og Sassy her - det ble konflikt og Lilli var usakelig, jeg endte med å måtte omplassere terrieren fordi livet ble kjipt for begge to (og dessverre ble det terrieren fordi ingen ville ha Lilli rett og slett - ikke før senere liksom).

Håper det løser seg for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar igjen! Jeg er i bunn og grunn helt enig med deg Belgerpia. Jeg har prøvd korreks, og det hjelper absolutt ingen ting. Personlig så har jeg ikke helt troen på at dette løser seg. Men jeg håper jeg finner en årsak til hvorfor dette skjer- hadde gjort ting veldig mye enklere å ha ting å henge det på i forhold til hva jeg skal gjøre videre. Og jepp, Knott er fullstendig usakelig og usmakelig - hun er pyton rett og slett, og fryktelig fryktelig urettferdig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at dette skjer når dere bla. går inn og ut av dører. Jeg ville sakt "sitt" til Knott, gått inn/ut selv, og tatt med Zima. Knott må sitte til du lar henne komme. Da viser du at du har kontroll, og at Knott ikke trenger å tenke selv.

Når de er inne, så ville jeg vært streng på at de skal ligge, og komme når du gir beskjed. La de ligge fra hverandre sånn at Zima kan slappe av, og at Knott ikke trenger å ta noe ansvar.

Extra fikk plutselig veldig kort lunte i sommer. Jeg røntget hele hunden, og vi fant verken forkalkninger, eller noe annet gale. Hun fikk behandling av hundemassør, og ble en ny hund etter 1,5 mnd :)

I tillegg så merker jeg at det er verre å ta tisper i lag rundt løpetid og innbildt. Det kan være en idè å sterilisere. Er hun forsikret, så får du kanskje noe dekket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imouto fikk sin første løpetid i sommer. Aiko fikk sin tredje omtrent idet Imouto blei ferdig, og beleilig nok reiste Imouto og jeg til Paris akkurat da. Vi kom tilbake akkurat da Aiko var på topp gemyttmessig, og hun var en ***** drage mot Imouto resten av sommeren. Det var helt fryktelig. Hun kunne leke med tre måneder gamle valper og la dem prøve å amme henne, og leke fint med andre hunder, men så fort Imouto ville leke eller var glad (og hun er alltid glad, så det var litt slitsomt, kan du si), var dragen der og la Imouto i bakken og sto truende over henne mens hun brølte. Imouto er veldig streetsmart, så hun bare lå rolig og venta på at Aiko skulle slippe opp (eller vanligvis det som skjedde, nemlig at jeg tok henne vekk når jeg rakk det før det løste seg av seg sjøl), så det utarta aldri mer enn det. Vi var mye på farta i sommer, og først da vi kom hjem og "landa", gikk dette ordentlig over.

Siden har det ikke vært noe tull, Aiko er like leken, skjønn og morsom som Imouto, og føler ikke noe behov for å være drage eller terrorisere søstra si. Hun blei nylig kastrert, og jeg håper at dette sementerer lynnet hennes sånn hun er nå (altså sånn hun vanligvis er, med unntak av rett etter løpetid), sånn at vi slipper mer av dette tullet. Nå er ikke Aiko mer enn litt over to år og har bare hatt tre løpetider, men det kan jo være som flere sier at Knott blir helt surrete av alle hormonene, og vil få det lettere dersom hun kan slippe å forholde seg til dette.

Kastrering blir ikke dekka med mindre tispa har cyster eller lignende på eggstokkene. At de blir klin gærne i forbindelse med løpetid er dessverre ikke "helseakutt" nok.

Føler med deg, Aya. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...