Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene mine slåss - endring i gemytt og oppførsel


Aya
 Share

Recommended Posts

Jeg har to jevngamle tisper som har bodd sammen i ca fire år nå. De har alltid fungert bra sammen, med unntak av noen små konfliktområder. Dette har jeg forventet, i og med at de er jevnaldrende, og det har vært lett å unngå (f.eks må de ha separate bur i bil, men det er jo ikke unormalt). De har ellers alltid hatt et godt forhold og vært rimelig avhengige av hverandre. Dette har forandret seg de siste to månedene, og nå trenger jeg virkelig andres innspill. Dette blir langt - men jeg tar nå med hele historien ...

For et halvt år siden flyttet jeg til en mindre leilighet, og har nok også hatt det noe mer travelt enn vanlig. Hundene har allikevel alltid fått de turene de fortjener og trenger, heller mer enn tidligere. De tok flyttingen fint, og slo seg raskt til ro begge to. Jeg fikk også en kjæreste, og de har vært med mye dit - det har også gått bra. Men for to måneder siden forandret dette seg. Knott (BC) begynte å bli ufin mot Zima (sheltie), først og fremst akkurat når vi kom inn fra tur, eller inn fra bil - altså med en gang de kom inn dørene hjemme eller hos kjæresten min. Dette har eskalert til at hun i perioder har forsøkt/klart å fly på Zima flere ganger daglig. Det har vært mye bråk og lite tenner, men også dette har eskalert. Zima forsvarer seg selvsagt og svarer igjen, noe som gjør at det blir ordentlige "fighter" hver gang. Jeg går selvsagt inn og skiller, men jeg har også forsøkt å la det være, å ha de helt adskilt (det har vist seg å være umulig på noe lengre sikt enn et par dager, da jeg bor i en liten og relativt åpen leilighet - og uansett er det jo ingen blivende løsning). I går skjedde det igjen, og Zima fikk seg en skikkelig trøkk, så hun i dag er stokk halt (ikke noe alvorlig, men hun har vondt).

Av andre ting har de begge hatt/har løpetid nå, men jeg synes dette er altfor ekstremt til å kun være et resultat av det - vi har aldri hatt denne typen problemer før heller. Knott har en skade i ryggen, og kan nok ha kortere lunte grunnet denne, men vet. (som har sett henne også i "angreps-modus") er tvilende til at dette er grunn nok. Hun vurderte svulst eller skade på hjernen, men jeg stiller meg tvilende til dette da hunden er helt som normalt når ikke Zima er i nærheten.

Jeg er rimelig fortvilet ... Det er klart dette ikke kan gå mye lenger. Knott skal utredes ferdig for ryggskaden sin, og dersom denne er kronisk vil hun nok bli avlivet heller enn forsøkt operert - sånn som tingene er. Men jeg trenger innspill fra dere ... Hva i all verden skal jeg gjøre? Det er ikke bare-bare å finne et nytt hjem til Zima, hun har borrelia som antibiotikaen ikke helt tok knekken på, selv om hun fungerer bra per i dag. Knott skal selvsagt ikke bytte hjem - enten blir hun her eller hun skal få slippe.

Tanker jeg gjør meg er at hun ikke har det særlig bra, men jeg klarer ikke helt forstå hvorfor. Hun er stresset, bare vi nærmer oss huset vi bor i blir hun stiv i kroppen og høy og mørk. Hun er verdens herligste hund når hun er alene - men det er ikke så lett å bare sette bort Zima heller, og for den saks skyld er det ingen endelig løsning. Det er mye halen-mellom-beina faktor på begge to her hjemme ...

Hva tenker dere? Hva ville dere gjort? Jeg trenger sårt noen innspill og tanker - det rant litt over her når Zima nå faktisk ble skadet i går.

For å gjøre det helt klart - jeg lar de ikke slåss så langt jeg kan unngå det, men det er fryktelig vanskelig å legge til rette slik at hundene aldri kommer i nærheten av hverandre selv om jeg i perioder også har prøvd dette. Vil være veldig takknemlig for svar og innspill ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En måte jeg liker å tenke på når det gjelder å få hundene til å fungere i hverdagen er; Hvordan vil DU som hundeeier ha det? All atferd som avviker fra hvordan du liker at det skal være, skal avvises

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ... Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes r

Tror alle ville hatt dårlig samvittighet i den situasjonen. Som du og dyrlegen sa, ingen kunne garantere at operasjon ville gi et positivt utslag, så. Det er det rette valget, selv om det uansett føle

jeg tenker at dette kan ha med smerte å gjøre. Lunta er kanskje kortere når man går rundt og har vondt, og man tåler ikke like mye fra makkeren som før. Dermed blir det fortere uenigheter og slåssing..

råd om hva du skal gjøre- få utredet hunden med ryggskade, får den smertestillende? hva med den med borelia?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har dessverre også opplevd dette. Da var situasjonen at ungtispa (ca 4 år yngre) plutselig fant ut at hun var best fordi hun hadde vært litt mer med på trening og dermed prøvde hun å ymte frempå regjeringsskifte i heimen. Dette ville ikke gamlemor ha noe av og det som på sommeren startet med litt småkrangling ved enkelte situasjoner og grensetesting eskalerte utover sensommeren og høsten til krigstilstander. Var de i samme rom gikk de til angrep på hverandre. Etterhvert begynte junior å skjønne at det ikke var hennes tid for å ta over embetet enda og begynte å gi seg. Dessverre hadde det da gått så langt at gamlemor var lei og kun hadde som oppdrag å kvitte seg med den ufyselige ungjyplingen. Tross flere ulike tilnærminger og seperasjon av dem endte det også for oss opp med at den ene ble opplassert. Riktignok fra mamma og pappa til meg, men de kunne fortsatt ikke se hverandre...

Utrolig kjedelig når slikt skjer, men 3-4 år er jo alderen da de som skal bli ledere gjerne begynner å tenke på at de kan bli det. I og med at dine er jevngamle er de kanskje inne i en fase der de begge prøver å bli leder forran den andre? Om den ene gir seg kan det jo gå tilbake til normalen igjen, spesielt siden de er jevngamle tenker jeg, men du må kanskje også forberede deg på at det kommer til å ende i at en må omplasseres. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som sliter med det samme og så vidt jeg og de vet så er det kun samkjønnsagresjon evt eldste tispa er litt usikker type, men tviholder på sin rang ovenfor en mye tøffere hund=slossing. Det kan være smerte, men det kan også bare være hormoner, usikkerhet, ressursforsvar og rangproblemer, noe som sikkert vil roe seg når de blir litt eldre, probleme i mellomtiden vil jo være og opprettholde tryggheten og sørge for at dette ikke blir en innlært vane..

Jeg ville selvfølgelig skjekket for vondter, men uansett resultat der vært veldig observang på hva som skjer før fight. Hvem begynner, hva gjør de osv, også fått stoppet det før det begynner. Kanskje de kan lære og i det minste være i samme rom uten bråk, når du er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først undersøkt helsen. Ryggen kan absolutt gjøre dem grinete, men jeg synes det er merkelig at hun skal fly på hvis hun har så himla vondt...! Hmmmm.... Sånt som dette er veldig vanskelig. Du burde få noen flere flinke hundefolk til å se litt på hundene i den situasjonen de er vanskelige og høre hva de tror.

Det kan også hende at det er en viss modningsprosess. Jeg har opplevd med begge mine tisper at de forandret seg og var mye mer modne etter de passerte 4 år. I så fall handler det mye om å sette grenser å fortelle Kott at det ikke er tillatt å vise noen form for aggressiv atferd. Hver gang hun blir grinte kan du kommandere henne til å gå vekk et annet sted. Tanken er: Er man sur får man trekke seg unna, ikke la det gå utover andre.

Og som shilamon kommer litt innpå, så tror jeg DU må bestemme hvem som skal være sjef, og det er deg! Hver gang det holdet på å bli bråk, må hundene bare fjerne seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er rutinene hjemme i huset deres? Får de sove i sofa osv?

Jeg hadde helt klart kuttet ut alt dette.. Ingen goder på verken den ene eller den andre.. Mat i hvert sitt rom. Tur hver for seg innimellom, men da må den andre ikke møte den som har vært på tur i døra..

Når Knott legger seg for å sove, ja da bør hun få fullstendig fred. En mulighet til å få trekke seg vekk.. Dette betyr da at Zima må også holde seg unna. Ingen lek eller klenging verken ifra den ene eller den andre.

Min tanke er at hvis Knott er den som blir stresset av og synes det er ubehagelig.. Så kan dette være et tegn på Zima er kanskje den som brydderiet, hvis man kan kalle det det.. Respekterer Zima Knott slik hun skal? Der igjen er det viktig at når Knott legger seg, så skal hun få fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En måte jeg liker å tenke på når det gjelder å få hundene til å fungere i hverdagen er; Hvordan vil DU som hundeeier ha det? All atferd som avviker fra hvordan du liker at det skal være, skal avvises (ved å be hundene om å pelle seg vekk fra deg/gå å legge seg eller noe). Sjalusi, masing eller høye haler/ypping er uakseptabelt. Ikke tenk så mye på den ene eller andre stakars hunden er sjalu, kanskje har vondt eller er sliten. Det har ingen betydning - krangling mellom hundene er uakseptabelt uansett. Hvis du skal ha denne holdningen er det selvfølgelig viktig å lese hundene godt og si i fra med en gang en begynner å "yppe" litt eller en er grinete.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Maren i å styre dem veldig er periode for å se om det kan hjelpe.

Og hormoner i forbindelse med løpetid kan jo ha noe å si, selv om det ikke har vært problemer med det før - så kan en kombinasjon av ting ha utløst det nå. Isåfall er det jo gode muligheter for at ting blir bedre når hormonene roer seg.

Håper det går bra med Knott forresten. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, her var det mange gode poenger! Først og fremst: vondter blir selvsagt sjekket ut, vi vet hun har vondt i ryggen, mye mulig prolaps. Det er ikke fullstendig sjekket ut. Når det gjelder rang o.l. er Knott den ubestridte leder. Det har hun alltid vært. Typisk triggersituasjoner er ikke noe problem her, rundt mat, kos o.l. er det ingen problemer. Zima ypper ikke, hun løper og gjemmer seg stakkar. Hun tør ikke gå inn i leiligheten, hun finner seg små kroker hvor hun tror hun er trygg, og Knott kan komme løpende fra en annen del av leiligheten og bare kaste seg over henne helt ut av det blå. Jeg klarer ikke helt å henge det på lederskapsproblemer dem i mellom av den grunnen ... Hun får ikke lov til å oppføre seg sånn såklart, og derfor holder jeg de så atskilt som jeg kan. Mat får de aldri sammen, de får aldri ligge og gnu på hverandre, de får aldri bein i samme rom og lignende. Det er aldri noen problemer på tur, der går de så bra sammen som de alltid har gjort, og kan til og med leke sammen.

Borderen: Jeg er helt enig med deg i at jeg må sette grensene her, og jeg kan sikkert være en mye tydeligere leder når det gjelder oppførsel de i mellom. Det er bare så vanskelig fordi jeg ALDRI har sett en hund oppføre seg sånn som Knott gjør nå, uten at hunden var i rimelig ubalanse (vet. var også sjokkert faktisk). Jeg har vært knallstreng med henne på dette området, og bølleatferd blir ikke godtatt i det hele tatt. Men dette har kommet helt ute av det blå, og er veldig mye mer enn "vanlig" kniving mellom hundene. Det virker egentlig som Knott vil ha Zima langt langt vekk, og ikke i huset i det hele tatt. Så fort Knott viser det minste tegn til bølling blir hun tatt vekk, enten lagt i dekk eller inn på et annet rom. Grind er også mye brukt. Men som sagt kommer det ofte ingen tegn til noe som helst før hun kommer løpende og virkelig TAR Zima. Det hjelper ikke at Zima underkaster seg fullstendig heller, hun gir seg ikke. Skal prøve å være enda tydeligere og strengere, tar til meg alt du har skrevet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant. Hadde det vært så vel! Jeg har egentlig alltid vært ganske nøye rundt sånne triggersituasjoner, for jeg har hatt hunder som har hatt litt trøbbel sånn sett før, så det er helt naturlig for meg. Dette er virkelig noe helt annerledes, og rimelig ekstremt egentlig ... :/ Min tanke er egentlig at det er en av tre:

- Knott har blitt ei purke og en dritthund som ikke kan bo sammen med andre hunder punktum.

- Knott er syk, utover dette med ryggen.

- Noe har skjedd som gjør at hormoner i forbindelse med løpetid har gjort at hun har forandret seg til beist ... Nei, uff, jeg vet virkelig ikke. Akkurat nå er det nesten sånn at jeg håper jeg får beskjed om at ryggen er kronisk skadet, og at jeg derfor kan la henne slippe med god samvittighet. Ingen av oss har det noe bra med situasjonen sånn som den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen Zima kan bo hos mens du finner utav ting? Det er ikke godt for henne å ha det sånn, uansett årsak. Har dessverre ingen gode råd, bortsett fra at de nok ikke bør bo under samme tak, slik du beskriver situasjonen. :console: til dere alle tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida: Jeg jobber med saken. Hun er jo verdens snilleste, godeste og mest ukompliserte hund, og i verste tilfelle tar mamma henne for en stund. Men det er ikke ideelt, hun har to hunder fra før som kan være nokså tispete (men på en mer rettferdig og okey måte enn Knott er nå, for det er virkelig helt utenfor alle standarder). Hvis noen vet om noen som kan ha lyst til å låne en helt fantastisk liten hund som trenger trygghet og kjærlighet og fred en periode mens Knott blir ferdig utredet og avgjørelsen blir tatt, vær så snill å sende meg en pm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida: Jeg jobber med saken. Hun er jo verdens snilleste, godeste og mest ukompliserte hund, og i verste tilfelle tar mamma henne for en stund. Men det er ikke ideelt, hun har to hunder fra før som kan være nokså tispete (men på en mer rettferdig og okey måte enn Knott er nå, for det er virkelig helt utenfor alle standarder). Hvis noen vet om noen som kan ha lyst til å låne en helt fantastisk liten hund som trenger trygghet og kjærlighet og fred en periode mens Knott blir ferdig utredet og avgjørelsen blir tatt, vær så snill å sende meg en pm!

Så utrolig trist situasjon har blitt slikt den har blitt... Zima må mer enn gjerne komme her for litt fred og ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, "Com", tusen takk for tilbudet! Det kan virkelig hende jeg tar deg på ordet, hos dere vet jeg hun vil få det helt fantastisk iallefall. Sender deg en PM når jeg får stokket tankene litt og funnet ut hvordan jeg eventuelt skal gjøre det praktisk, er litt vrient å få fraktet henne vestover akkurat nå, drar hjem til østlandet i julen nemlig. Men jeg får det selvsagt til om jeg ikke finner en litt mer praktisk løsning.

Takk alle sammen, både for tips og råd og gode ord. Jeg er utrolig lei meg for dette, det er skikkelig vondt å se hundene ha det sånn, å se hvordan Zima har det, og samtidig ikke klare å løse det på en god måte. Sånn skal det ikke være å ha hund, eller å være hund. Og så det er sagt også, det er helt tydelig at Knott ikke har det noe greit heller, det lyser av hele hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Jeg har egentlig ingen andre råd enn å skille dem. Snusern her hadde en slik periode med lupin, men det var da han var på på grensa mellom valp og unghund. Han hadde ikke lov til å lee et øyelokk uten tillatele og hun føyk i han for ingenting. Eneste som funka her var å aldri ha dem sammen inne, og kun under kontroll på tur. Høres veldig likt ut i måten du beskriver det på, selv om jeg tror jeg "så" en årsak hos snusern, som rett og slett var å overta fullstendig kontroll før han ble voksen (ikke at det var mer riktig måte å gjøre det på likevel. )
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant. Hadde det vært så vel! Jeg har egentlig alltid vært ganske nøye rundt sånne triggersituasjoner, for jeg har hatt hunder som har hatt litt trøbbel sånn sett før, så det er helt naturlig for meg. Dette er virkelig noe helt annerledes, og rimelig ekstremt egentlig ... :/ Min tanke er egentlig at det er en av tre:

- Knott har blitt ei purke og en dritthund som ikke kan bo sammen med andre hunder punktum.

- Knott er syk, utover dette med ryggen.

- Noe har skjedd som gjør at hormoner i forbindelse med løpetid har gjort at hun har forandret seg til beist ... Nei, uff, jeg vet virkelig ikke. Akkurat nå er det nesten sånn at jeg håper jeg får beskjed om at ryggen er kronisk skadet, og at jeg derfor kan la henne slippe med god samvittighet. Ingen av oss har det noe bra med situasjonen sånn som den er.

er det lenge siden løpetid? For er det hormontull oppi det hele, så kan det faktisk være hjelp me å prøve galastop.. Normaliserer hormonene i alle fall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ...

Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes reaksjonen hennes bare er så urimelig kraftig, om det bare er det. Uansett skiller jeg de for noen uker nå, så får Knott roet hormonene og blitt sjekket videre hos vet, så får vi se. Tusen takk for tips! Galastop er ingen dårlig idè!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ...

Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes reaksjonen hennes bare er så urimelig kraftig, om det bare er det. Uansett skiller jeg de for noen uker nå, så får Knott roet hormonene og blitt sjekket videre hos vet, så får vi se. Tusen takk for tips! Galastop er ingen dårlig idè!

Er det hormonforstyrrelse, så kan hunder forandre seg kraftig.. Mi frøken ble heldigvis ikke sur på andre hunder eller noe, men ho var ikke lik seg sjøl på mange mnd.. 3 dager me galastop og ting begynte å falle litt på plass.. Verdt å teste ut i alle fall. Tviler nok at det kanskje fikser hele problemet, men å dempe det tror jeg nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg satt først og tenkte at jeg mener som Maren, men så er det liksom ikke slik jeg så for meg konflikten heller - du har mer en svært usakelig Knott og det er i grunnen værre. Og trist for Zima selvsagt.

Jeg har ingen råd dessverre - annet enn å fortsette å ha de fra hverandre så godt det lar seg gjøre. Jeg tror ikke korreks vil hjelpe noe særlig i forhold til problemet, jeg tror heller det vil gjøre det værre. For jeg tror du har helt rett i at Knott vil ha Zima vekk - og benytter enhver anledning til å terrorisere henne. At du blir streng og "straffer" henne tror jeg bare underbygger hennes ide om at livet ville vært veldig mye enklere uten Zima - om du skjønner.

Uff, ugrei setting - men det blir litt som med Lilli og Sassy her - det ble konflikt og Lilli var usakelig, jeg endte med å måtte omplassere terrieren fordi livet ble kjipt for begge to (og dessverre ble det terrieren fordi ingen ville ha Lilli rett og slett - ikke før senere liksom).

Håper det løser seg for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar igjen! Jeg er i bunn og grunn helt enig med deg Belgerpia. Jeg har prøvd korreks, og det hjelper absolutt ingen ting. Personlig så har jeg ikke helt troen på at dette løser seg. Men jeg håper jeg finner en årsak til hvorfor dette skjer- hadde gjort ting veldig mye enklere å ha ting å henge det på i forhold til hva jeg skal gjøre videre. Og jepp, Knott er fullstendig usakelig og usmakelig - hun er pyton rett og slett, og fryktelig fryktelig urettferdig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at dette skjer når dere bla. går inn og ut av dører. Jeg ville sakt "sitt" til Knott, gått inn/ut selv, og tatt med Zima. Knott må sitte til du lar henne komme. Da viser du at du har kontroll, og at Knott ikke trenger å tenke selv.

Når de er inne, så ville jeg vært streng på at de skal ligge, og komme når du gir beskjed. La de ligge fra hverandre sånn at Zima kan slappe av, og at Knott ikke trenger å ta noe ansvar.

Extra fikk plutselig veldig kort lunte i sommer. Jeg røntget hele hunden, og vi fant verken forkalkninger, eller noe annet gale. Hun fikk behandling av hundemassør, og ble en ny hund etter 1,5 mnd :)

I tillegg så merker jeg at det er verre å ta tisper i lag rundt løpetid og innbildt. Det kan være en idè å sterilisere. Er hun forsikret, så får du kanskje noe dekket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imouto fikk sin første løpetid i sommer. Aiko fikk sin tredje omtrent idet Imouto blei ferdig, og beleilig nok reiste Imouto og jeg til Paris akkurat da. Vi kom tilbake akkurat da Aiko var på topp gemyttmessig, og hun var en ***** drage mot Imouto resten av sommeren. Det var helt fryktelig. Hun kunne leke med tre måneder gamle valper og la dem prøve å amme henne, og leke fint med andre hunder, men så fort Imouto ville leke eller var glad (og hun er alltid glad, så det var litt slitsomt, kan du si), var dragen der og la Imouto i bakken og sto truende over henne mens hun brølte. Imouto er veldig streetsmart, så hun bare lå rolig og venta på at Aiko skulle slippe opp (eller vanligvis det som skjedde, nemlig at jeg tok henne vekk når jeg rakk det før det løste seg av seg sjøl), så det utarta aldri mer enn det. Vi var mye på farta i sommer, og først da vi kom hjem og "landa", gikk dette ordentlig over.

Siden har det ikke vært noe tull, Aiko er like leken, skjønn og morsom som Imouto, og føler ikke noe behov for å være drage eller terrorisere søstra si. Hun blei nylig kastrert, og jeg håper at dette sementerer lynnet hennes sånn hun er nå (altså sånn hun vanligvis er, med unntak av rett etter løpetid), sånn at vi slipper mer av dette tullet. Nå er ikke Aiko mer enn litt over to år og har bare hatt tre løpetider, men det kan jo være som flere sier at Knott blir helt surrete av alle hormonene, og vil få det lettere dersom hun kan slippe å forholde seg til dette.

Kastrering blir ikke dekka med mindre tispa har cyster eller lignende på eggstokkene. At de blir klin gærne i forbindelse med løpetid er dessverre ikke "helseakutt" nok.

Føler med deg, Aya. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...