Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg dine bittesmå juletradisjoner!


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Jeg syns det er så koselig å høre om de bittesmå tingene i jula, som folk setter pris på!

En kamerat av meg fortalte om hvordan han hvert år feirer jul på fjellet, med familien sin. Han syns det er veldig koselig, men det han liker ALLER best, er når jula er ferdig, det ikke er noe mer stress, og han kjører hjem fra fjellet på kvelden, aleine, og stopper på et bestemt sted ved et vann og legger seg ned på panseret og puster ut og nyter stillheten, mens snøen daler ned rundt han.

Har du noen sånne bittesmå øyeblikk som du setter ekstra pris på i jula?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter pris på luktene som er i jula jeg. Av pepperkaker og røkelse. Varm gløgg. Gleden i min sønns ansikt. Spenningen, forventningene, julestrømpe på morningen julaften og så Tre nøtter til Askepott. Da er det jul og alt dette er en viktig del av min juletradisjon, det som gjør jula til jul, for meg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det øyeblikket hvor alt er ferdig pyntet til jul og jeg setter meg ned i sofaen foran "Mens vi venter" med syltelabbene mine og familien min (ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge :P ).

Hver morgen når jeg tenner lysene på juletreet.

Kaffen i skumringen med bare lysene fra juletreet og levende lys (fremdeles om morgenen).

Forventningen hos datteren min julaften morgen, og gleden hos henne når selskapet begynner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får skikkelig julefølelse å tusle ned i stua med pysj og morgenkåpe på julaften og se på barna-tv. Hele familien gjør det.. hehe

Ikke minst å gå ut i fjøset for å gi litt ekstra stell til kalver, kuer, hester, katter og hunder. Å sitte i fjøset og kose med en katt og fortelle små julehistorier til kuene er ganske barnslig, men veldig, veldig koselig!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir den tredje julen til min samboer og jeg, og vi har to bittesmå juletradisjoner:

- Vi har en billig julekalender hver med sjokolade. Regelen er som følger at hvis en av oss glemmer sjokoladen en dag så får den andre spise den. Høres kanskje småkjedelig ut, men vi er konkurransemennesker begge to og gnir det virkelig inn om en av oss mister en sjokolade. I fjor var det full krig og jeg ble stadig beskyldt for juks.. :P Men det er bare for gøy.

- Vi lager hjemmelaget, grov marsipan med fiiin konjak i. Det er suuuupergodt!

Veldig små ting, men da kommer virkelig julefølelsen. I tillegg er jeg nazi på at huset skal være vaska ned før vi kan pynte. Vasken er sjeldent en bitteliten ting, men de to årene vi har vært samboere nå har jeg overrasket han en dag jeg vet han er sliten og lei. Da dufter det grønnsåpe i hele huset, det skinner av tak og vegger, nøtteblandingen, klementinene og appelsinene ligger klar i ei skål og det er selvsagt nisser overalt. DET er en godjulefølelse det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Putti Plutti Pott :ahappy:

EDIT: Ok, ser at det ikke er et øyeblikk. Men for meg er det ingen ting som er koseligere enn å sitte alene på rommet mitt med masse stearinlys og gløgg og høre på Putti Plutti Pott. I år har den tradisjonen vært enda koseligere, for nå har jeg gjerne en Tinka på fanget samtidig :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller beste med julen er at hele familien er samlet, både store og små! :heart:

Jeg elsker følelsen av å stå hjemme på kjøkkenet og lage julegodis sammen med mamma.

Og det øyeblikket hvor hele familien er stappmett av julemiddag, og venter på den årlige tradisjonen hvor julenissen skal banke på døren og komme med pakker - deretter åpne alle gavene som er under juletreet, en etter en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...