Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har erfaring med lyse øyne på hund, og hvordan de utvikler seg i den ene eller andre retningen?

De tre valpene jeg fikk i sommer hadde til å begynne med mørke, fine øyne alle sammen. Da de var blitt en seks-syv uker gamle mente jeg derimot å se at den ene hannvalpen hadde noe lysere øyne enn de to andre. Denne utviklingen fortsatte, og han har i dag - fem måneder gammel - åpenbart lyse øyne.

Det er greit, han ser da ikke noe dårligere av den grunn, og er fremdeles verdens mest elskede berner for sine eiere.

Men jeg er likevel nysgjerrig på om noen har noe erfaring med lyse øyne - vil de utvikle seg til å bli enda lysere? Vil de kunne mørkne? Når pleier dere å si at hunden har fått sin endelige øyefarge?

Skrevet

Dette har jeg snakka med SiriE om faktisk, fordi Yaris har veldig lyse øyne. Münsterlanderen til ei jeg jobber med, hadde nemlig også ravgule øyne fram til hun bikka året, og fikk deretter gradvis mørkere øyne. I dag er de mørkebrune, og hunden er 3 år gammel.

  • Like 1
Skrevet

Talli hadde lyse (nesten gule) øyner som valp, disse har mørknet med alderen og det er kun i direkte-sterkt sollys øynene hennes ser lyse ut i forhold til pelsfargen:

Talli 4 mnd

164847_10150356402555072_834435071_16409128_15859_n.jpg

Men det varrierer litt på rase til rase også det der. På min rase er det ikke uvanlig at de har nesten gul/grønne øyner som valper og ender som normal fargete i forhold til pelsfargen. Talli var også mye dypere sjokoladebrun enn hun er den dag i dag.

271004_10150678740615072_834435071_19434532_7888027_n.jpg

Ikke sin øyenfarge som bebis vs det over.

59484_10150272548765072_834435071_14913593_3552807_n.jpg

Skrevet

Argyr er blå og hadde blå øyne en god stund, før de ganske fort ble lysegule. Så har de gradvis mørknet og er nå ravgule (eller pissgule, kanskje? :P).

Han hadde forøvrig også bølger på ryggen, men om det har noen sammenheng med voksenpelsen vet jeg ikke.

Ikke verdens beste eller mest illustrerende bilder, men...

7 uker

Bilde(39).jpg

Skikkelig lekker ved 6 mnd! :lol:

A04ed.jpg

11 mnd

litenvalp.jpg

2,5 år

273j02.jpg

Skrevet

Har også irritert meg over valper som dessverre har hatt så lyse øyne.. Men så plutselig i kanskje borti 2-års alder ser man dem igjen og øynene er klart "bedre" (les: mørkere - vi behøver jo ikke å ha så mørke øyne på våre, liksom)

Så vi har jo ogå en pels som lysner veldig i oppveksten, da. Så jeg har alltid tenkt at det er en sammenheng der.

Susanne

Skrevet

Dropse hadde veldig lyse øyne som valp. Husker det ble kommentert på hennes første valpeshow, at det var det eneste som ikke var perfekt på henne. Men innen hun ble junior var øynene blitt mørke og fine.

Oliver hadde også mye lysere øyne som valp(5-6 mnd) enn han har nå. Jeg har alltid sagt at han har for lyse og runde øyne - nå har han bare for runde øyne :P

Skrevet

Takk for tilbakemeldinger!

Så lyse som øynene til Miko er nå, ville i hvert fall jeg som dommer trukket minst en premiegrad i utstillingsringen, så da behøver en jo ikke å samle på good eller very good med en slik forhåpentligvis utviklingsgreie, og heller gi ham tid og se det an.

Jeg vet at broren til X'en også hadde veldig lyse øyne som ung, men jeg vet ikke hvordan de utviklet seg, og han døde dessverre to og et halvt år gammel (ikke arvelig sykdom).

Vet du det Mona, du så jo ham oftere enn jeg, siden dere bor i samme område?

Skrevet

På min rase er det sjelden lyse øyne mørkner noe særlig etter at de har blitt voksne. Har en valp lyse øyne som valp, så blir de også lyse som voksne, men kanskje ikke fullt så lyse som de var når valpen var valp - for å si det krøkkete
:D
. De hundene som får gode, mørke øyne har det også som valper.
Guest Belgerpia
Skrevet

På belgere kan jeg ikke si at øynene blir mørke om de i utgangspunktet har vært lyse, derimot har jeg solgt valper som har hatt kullsorte øyne og møtt hunden igjen etter ett år og øynene er lysebrune. Valper som har hatt lyse øyne ved levering har hatt lyse øyne som voksne. En annen type farge - men fortsatt lyse.

Nå får jo skjelden belgere sånne gjennomsiktige lyse øyne da, de blir liksom bare lysebrune for de fleste. Noen - spesielt på bruksmaller - har imidlertid gule øyne og det er ikke så veldig fint :)

Skrevet

På min rase er det sjelden lyse øyne mørkner noe særlig etter at de har blitt voksne. Har en valp lyse øyne som valp, så blir de også lyse som voksne, men kanskje ikke fullt så lyse som de var når valpen var valp - for å si det krøkkete
:D
. De hundene som får gode, mørke øyne har det også som valper.

Ditto på GD.

Skrevet

Tusen takk for svar til dere siste også, selv om jeg ikke liker de like godt :D

Kan endring av øyefarge være en fuglehundsak?

Det sies jo også at etter en påske på høyfjellet i sola skal øynene bli mørkere, men jeg vet ikke hvor mye jeg tror på slike ting.

Jeg vet at jeg har lyse øyne på linjene til X'en, og selv om det er stygt er det ikke usunt. Jeg får bare følge med på utviklingen til valpen, og ta det derfra. Jeg behøver jo ikke å si til Miko at jeg synes det ødelegger det vakre hodet hans :D

Skrevet

Kan endring av øyefarge være en fuglehundsak?

Det sies jo også at etter en påske på høyfjellet i sola skal øynene bli mørkere, men jeg vet ikke hvor mye jeg tror på slike ting.

Huden rundt øynene blir helt klart mørkere, men tviler sterkt på at selve iris blir mørkere.

Skrevet

Huden rundt øynene blir helt klart mørkere, men tviler sterkt på at selve iris blir mørkere.

Den skjønte jeg ikke - huden?

Der det er pels blir jo ikke fargen endret utover det eventuelt pelsen endrer farge, og selve øyeranden kan ha ulik kvalitet på pigmentet. Hva tenker du på?

Og jeg snakker om selve øyeeplet, eller iris da, når jeg spør om øyet kan endre farge.

Skrevet

Den skjønte jeg ikke - huden?

Der det er pels blir jo ikke fargen endret utover det eventuelt pelsen endrer farge, og selve øyeranden kan ha ulik kvalitet på pigmentet. Hva tenker du på?

Og jeg snakker om selve øyeeplet, eller iris da, når jeg spør om øyet kan endre farge.

Jeg tenkte på det du sa med solen på påskefjellet. Ser på mine hunder at huden rundt øynene/øyeranden blir mørkere, som jo kan skape et inntrykk av mørkere øyne, men tviler på at iris, selve øyefargen, blir noe særlig mørkere av å være ute i solen på påskefjellet.

Skrevet

De sier at hunder med lyse øyne bør være mye ute i sola på vintern, for da reflekterer sola og dette skal vissnok føre til mørkere øyner. Hvor vidt det stemmer eller ikke vet jeg ikke. Men dette er ganske alment "råd" i fuglehund verden og tviler på at det oppstår av seg selv. Det kan hende at det bare er alderen som trengs men at man "skylder" på sol+vinter.

Skal jaggu meg sjekke litt med folk rundt meg

Skrevet

Jeg tenkte på det du sa med solen på påskefjellet. Ser på mine hunder at huden rundt øynene/øyeranden blir mørkere, som jo kan skape et inntrykk av mørkere øyne, men tviler på at iris, selve øyefargen, blir noe særlig mørkere av å være ute i solen på påskefjellet.

Ok, da skønte jeg bedre hva du mente :)

De sier at hunder med lyse øyne bør være mye ute i sola på vintern, for da reflekterer sola og dette skal vissnok føre til mørkere øyner. Hvor vidt det stemmer eller ikke vet jeg ikke. Men dette er ganske alment "råd" i fuglehund verden og tviler på at det oppstår av seg selv. Det kan hende at det bare er alderen som trengs men at man "skylder" på sol+vinter.

Skal jaggu meg sjekke litt med folk rundt meg

Ja, det er det jeg har tenkt også - om en sier at bare hunden får med seg høyfjellssola i påska og kanskje til og med høyfjelssola under høstjakta, så blir øynene mørkere - men da har det jo ratt gått et halvt år også!

Det er litt som de parrer veldig unge tisper for at de skal få mer bredde til utstillingsringen, og joda, et år etter parring er hunden tilbake i ringen med mer bredde, men hun er jo også eldre og generelt mer utviklet.

Skrevet

Orry hadde blågrønngule øyne 8 uker gammel, dette har jeg dessverre ikke bilder av.

Når han var ca 1 år så de slik ut:

portrettirene.jpg

Ca 20 mnd gammel:

klippefer3.jpg

klippefer5.jpg

Og sånn han ble etter hvert (her nesten ca 6 år):

0010.jpg

Ideellt sett burde han nok endt opp med noe mørkere øyne, men samtidig er jeg noget usikker på hva "mørkt nøttebrune" vil si (i følge rasestandarden). De sort/hvite springerne har ofte mørkere øyne enn de lever/hvite, mulig dette er den ønskede fargen.

Uansett; Orrys øyne mørknet med årene, men det tok tid. Han var vel rundt 4 år når øyefargen var som på det siste bildet.

Skrevet

Kan endring av øyefarge være en fuglehundsak?

Det sies jo også at etter en påske på høyfjellet i sola skal øynene bli mørkere, men jeg vet ikke hvor mye jeg tror på slike ting.

Har hørt det skyldes at hundene blir snøblinde, noe som er ganske vondt, men går over (og da blir også øyenfargen lysere igjen). Vet om noen som gjorde dette en schäferen sin før utstilling i påsketider...

  • Like 1
Skrevet

Dette har jeg snakka med SiriE om faktisk, fordi Yaris har veldig lyse øyne. Münsterlanderen til ei jeg jobber med, hadde nemlig også ravgule øyne fram til hun bikka året, og fikk deretter gradvis mørkere øyne. I dag er de mørkebrune, og hunden er 3 år gammel.

Og jeg kan informere om at han nå ved 9mnd alder, har betydelig mørkere øyne :)

Isted fant jeg et bilde av de lyse øynene han hadde i sommer, skal ta et bilde når han kommer på onsdag for å se forskjellen. Hans mor hadde også lyse øyne en god stund før de ble mørke.

Bekrymringene mine var ihvertfall bare tull, og han får nesten sikkert mørke nok øyne. Det sies også at spesielt lysvær på snøforhold gjør øynene mørkere. Det gjelder f.eks også for Iver, på MyDog ifjor (hans første burdsag, altså ettåring) var øynene lyse, etter en sesong med jakttrening i påskesol/snø, så er det blitt akkurat slik de skal være. Dette er jo da engelsk setter for de som ikke vet det.

Skrevet

Det gjelder f.eks også for Iver, på MyDog ifjor (hans første burdsag, altså ettåring) var øynene lyse, etter en sesong med jakttrening i påskesol/snø, så er det blitt akkurat slik de skal være.

Og kanskje det bare var alderen som gjorde det? Hadde det vært 5 åringer med for lyse øyne som fikk korrekt mørk farge etter skarp sol, så kunne jeg kanskje tro det lå noe i det, men unghunder? De ER tross alt ikke ferdige før i to-tre års alderen, uansett rase.

Skrevet

Og kanskje det bare var alderen som gjorde det? Hadde det vært 5 åringer med for lyse øyne som fikk korrekt mørk farge etter skarp sol, så kunne jeg kanskje tro det lå noe i det, men unghunder? De ER tross alt ikke ferdige før i to-tre års alderen, uansett rase.

Jeg har ikke påstått noe annet enn at det sies at det er slik. På Iver skjedde det en stor forandring mellom et år og et år og 5mnd, tilfeldigvis i perioden med mest vinter og slike snøforhold.

Som jeg sa, så sies det at dette hjelper på, og det med Iver motsier det jo ikke, selvom det heller ikke støtter opp påstanden.

Skrevet

Tar dere med i betraktningen at ulike fargegener gir ulik øyefarge? Svarte hunder (B_D_E_) har genetisk brune øyne normaltsett, men fargen kan jo variere med rase. Brune hunder (bb) har svakere pigment og vil genetisk ha lysere øyne, vanligvis ravfargede i ulike nyanser (som f.eks Yaris). Blå (diluted, dd) hunder vil genetisk ha lysere øyne, og da gjerne grågule til gråbrune (se bildene av Argyr). Hunder med kombinasjon brun + blå (lilac/isabella, bb dd) vil ha enda lysere øyne, ofte lyst grågule (weimaraner).

Jeg synes øyefarge er veldig fascinerende og at de ulike fargene har ulik øyefarge setter liksom prikken over i'en på helhetsuttrykket. Synes de grågule øynene til weimaraner er helt utrolige! Har selv en brun hund, og hennes øyne er gullgule ytterst, med mer brunt innerst mot pupillen. Hun er nå nesten 3 år og har fremdeles slike øyne, og det håper jeg hun fortsetter med! :)

Skrevet

Tar dere med i betraktningen at ulike fargegener gir ulik øyefarge? Svarte hunder (B_D_E_) har genetisk brune øyne normaltsett, men fargen kan jo variere med rase. Brune hunder (bb) har svakere pigment og vil genetisk ha lysere øyne, vanligvis ravfargede i ulike nyanser (som f.eks Yaris). Blå (diluted, dd) hunder vil genetisk ha lysere øyne, og da gjerne grågule til gråbrune (se bildene av Argyr). Hunder med kombinasjon brun + blå (lilac/isabella, bb dd) vil ha enda lysere øyne, ofte lyst grågule (weimaraner).

Her er forresten bilde av utmerkede münsterländer øyne, og her ser det spesielt lyse ut siden det er i knallsol, forhåpentligvis får Yaris noe i nærheten av dette. Allerede spent på å se øynene hans på onsdag :)

chicksen.jpg?w=620

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...