Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyse øyne og utvikling av farge


SFX
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har erfaring med lyse øyne på hund, og hvordan de utvikler seg i den ene eller andre retningen?

De tre valpene jeg fikk i sommer hadde til å begynne med mørke, fine øyne alle sammen. Da de var blitt en seks-syv uker gamle mente jeg derimot å se at den ene hannvalpen hadde noe lysere øyne enn de to andre. Denne utviklingen fortsatte, og han har i dag - fem måneder gammel - åpenbart lyse øyne.

Det er greit, han ser da ikke noe dårligere av den grunn, og er fremdeles verdens mest elskede berner for sine eiere.

Men jeg er likevel nysgjerrig på om noen har noe erfaring med lyse øyne - vil de utvikle seg til å bli enda lysere? Vil de kunne mørkne? Når pleier dere å si at hunden har fått sin endelige øyefarge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Talli hadde lyse (nesten gule) øyner som valp, disse har mørknet med alderen og det er kun i direkte-sterkt sollys øynene hennes ser lyse ut i forhold til pelsfargen:

Talli 4 mnd

164847_10150356402555072_834435071_16409128_15859_n.jpg

Men det varrierer litt på rase til rase også det der. På min rase er det ikke uvanlig at de har nesten gul/grønne øyner som valper og ender som normal fargete i forhold til pelsfargen. Talli var også mye dypere sjokoladebrun enn hun er den dag i dag.

271004_10150678740615072_834435071_19434532_7888027_n.jpg

Ikke sin øyenfarge som bebis vs det over.

59484_10150272548765072_834435071_14913593_3552807_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argyr er blå og hadde blå øyne en god stund, før de ganske fort ble lysegule. Så har de gradvis mørknet og er nå ravgule (eller pissgule, kanskje? :P).

Han hadde forøvrig også bølger på ryggen, men om det har noen sammenheng med voksenpelsen vet jeg ikke.

Ikke verdens beste eller mest illustrerende bilder, men...

7 uker

Bilde(39).jpg

Skikkelig lekker ved 6 mnd! :lol:

A04ed.jpg

11 mnd

litenvalp.jpg

2,5 år

273j02.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også irritert meg over valper som dessverre har hatt så lyse øyne.. Men så plutselig i kanskje borti 2-års alder ser man dem igjen og øynene er klart "bedre" (les: mørkere - vi behøver jo ikke å ha så mørke øyne på våre, liksom)

Så vi har jo ogå en pels som lysner veldig i oppveksten, da. Så jeg har alltid tenkt at det er en sammenheng der.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dropse hadde veldig lyse øyne som valp. Husker det ble kommentert på hennes første valpeshow, at det var det eneste som ikke var perfekt på henne. Men innen hun ble junior var øynene blitt mørke og fine.

Oliver hadde også mye lysere øyne som valp(5-6 mnd) enn han har nå. Jeg har alltid sagt at han har for lyse og runde øyne - nå har han bare for runde øyne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger!

Så lyse som øynene til Miko er nå, ville i hvert fall jeg som dommer trukket minst en premiegrad i utstillingsringen, så da behøver en jo ikke å samle på good eller very good med en slik forhåpentligvis utviklingsgreie, og heller gi ham tid og se det an.

Jeg vet at broren til X'en også hadde veldig lyse øyne som ung, men jeg vet ikke hvordan de utviklet seg, og han døde dessverre to og et halvt år gammel (ikke arvelig sykdom).

Vet du det Mona, du så jo ham oftere enn jeg, siden dere bor i samme område?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er det sjelden lyse øyne mørkner noe særlig etter at de har blitt voksne. Har en valp lyse øyne som valp, så blir de også lyse som voksne, men kanskje ikke fullt så lyse som de var når valpen var valp - for å si det krøkkete
:D
. De hundene som får gode, mørke øyne har det også som valper.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

På belgere kan jeg ikke si at øynene blir mørke om de i utgangspunktet har vært lyse, derimot har jeg solgt valper som har hatt kullsorte øyne og møtt hunden igjen etter ett år og øynene er lysebrune. Valper som har hatt lyse øyne ved levering har hatt lyse øyne som voksne. En annen type farge - men fortsatt lyse.

Nå får jo skjelden belgere sånne gjennomsiktige lyse øyne da, de blir liksom bare lysebrune for de fleste. Noen - spesielt på bruksmaller - har imidlertid gule øyne og det er ikke så veldig fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er det sjelden lyse øyne mørkner noe særlig etter at de har blitt voksne. Har en valp lyse øyne som valp, så blir de også lyse som voksne, men kanskje ikke fullt så lyse som de var når valpen var valp - for å si det krøkkete
:D
. De hundene som får gode, mørke øyne har det også som valper.

Ditto på GD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar til dere siste også, selv om jeg ikke liker de like godt :D

Kan endring av øyefarge være en fuglehundsak?

Det sies jo også at etter en påske på høyfjellet i sola skal øynene bli mørkere, men jeg vet ikke hvor mye jeg tror på slike ting.

Jeg vet at jeg har lyse øyne på linjene til X'en, og selv om det er stygt er det ikke usunt. Jeg får bare følge med på utviklingen til valpen, og ta det derfra. Jeg behøver jo ikke å si til Miko at jeg synes det ødelegger det vakre hodet hans :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan endring av øyefarge være en fuglehundsak?

Det sies jo også at etter en påske på høyfjellet i sola skal øynene bli mørkere, men jeg vet ikke hvor mye jeg tror på slike ting.

Huden rundt øynene blir helt klart mørkere, men tviler sterkt på at selve iris blir mørkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huden rundt øynene blir helt klart mørkere, men tviler sterkt på at selve iris blir mørkere.

Den skjønte jeg ikke - huden?

Der det er pels blir jo ikke fargen endret utover det eventuelt pelsen endrer farge, og selve øyeranden kan ha ulik kvalitet på pigmentet. Hva tenker du på?

Og jeg snakker om selve øyeeplet, eller iris da, når jeg spør om øyet kan endre farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den skjønte jeg ikke - huden?

Der det er pels blir jo ikke fargen endret utover det eventuelt pelsen endrer farge, og selve øyeranden kan ha ulik kvalitet på pigmentet. Hva tenker du på?

Og jeg snakker om selve øyeeplet, eller iris da, når jeg spør om øyet kan endre farge.

Jeg tenkte på det du sa med solen på påskefjellet. Ser på mine hunder at huden rundt øynene/øyeranden blir mørkere, som jo kan skape et inntrykk av mørkere øyne, men tviler på at iris, selve øyefargen, blir noe særlig mørkere av å være ute i solen på påskefjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sier at hunder med lyse øyne bør være mye ute i sola på vintern, for da reflekterer sola og dette skal vissnok føre til mørkere øyner. Hvor vidt det stemmer eller ikke vet jeg ikke. Men dette er ganske alment "råd" i fuglehund verden og tviler på at det oppstår av seg selv. Det kan hende at det bare er alderen som trengs men at man "skylder" på sol+vinter.

Skal jaggu meg sjekke litt med folk rundt meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på det du sa med solen på påskefjellet. Ser på mine hunder at huden rundt øynene/øyeranden blir mørkere, som jo kan skape et inntrykk av mørkere øyne, men tviler på at iris, selve øyefargen, blir noe særlig mørkere av å være ute i solen på påskefjellet.

Ok, da skønte jeg bedre hva du mente :)

De sier at hunder med lyse øyne bør være mye ute i sola på vintern, for da reflekterer sola og dette skal vissnok føre til mørkere øyner. Hvor vidt det stemmer eller ikke vet jeg ikke. Men dette er ganske alment "råd" i fuglehund verden og tviler på at det oppstår av seg selv. Det kan hende at det bare er alderen som trengs men at man "skylder" på sol+vinter.

Skal jaggu meg sjekke litt med folk rundt meg

Ja, det er det jeg har tenkt også - om en sier at bare hunden får med seg høyfjellssola i påska og kanskje til og med høyfjelssola under høstjakta, så blir øynene mørkere - men da har det jo ratt gått et halvt år også!

Det er litt som de parrer veldig unge tisper for at de skal få mer bredde til utstillingsringen, og joda, et år etter parring er hunden tilbake i ringen med mer bredde, men hun er jo også eldre og generelt mer utviklet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry hadde blågrønngule øyne 8 uker gammel, dette har jeg dessverre ikke bilder av.

Når han var ca 1 år så de slik ut:

portrettirene.jpg

Ca 20 mnd gammel:

klippefer3.jpg

klippefer5.jpg

Og sånn han ble etter hvert (her nesten ca 6 år):

0010.jpg

Ideellt sett burde han nok endt opp med noe mørkere øyne, men samtidig er jeg noget usikker på hva "mørkt nøttebrune" vil si (i følge rasestandarden). De sort/hvite springerne har ofte mørkere øyne enn de lever/hvite, mulig dette er den ønskede fargen.

Uansett; Orrys øyne mørknet med årene, men det tok tid. Han var vel rundt 4 år når øyefargen var som på det siste bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan endring av øyefarge være en fuglehundsak?

Det sies jo også at etter en påske på høyfjellet i sola skal øynene bli mørkere, men jeg vet ikke hvor mye jeg tror på slike ting.

Har hørt det skyldes at hundene blir snøblinde, noe som er ganske vondt, men går over (og da blir også øyenfargen lysere igjen). Vet om noen som gjorde dette en schäferen sin før utstilling i påsketider...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg snakka med SiriE om faktisk, fordi Yaris har veldig lyse øyne. Münsterlanderen til ei jeg jobber med, hadde nemlig også ravgule øyne fram til hun bikka året, og fikk deretter gradvis mørkere øyne. I dag er de mørkebrune, og hunden er 3 år gammel.

Og jeg kan informere om at han nå ved 9mnd alder, har betydelig mørkere øyne :)

Isted fant jeg et bilde av de lyse øynene han hadde i sommer, skal ta et bilde når han kommer på onsdag for å se forskjellen. Hans mor hadde også lyse øyne en god stund før de ble mørke.

Bekrymringene mine var ihvertfall bare tull, og han får nesten sikkert mørke nok øyne. Det sies også at spesielt lysvær på snøforhold gjør øynene mørkere. Det gjelder f.eks også for Iver, på MyDog ifjor (hans første burdsag, altså ettåring) var øynene lyse, etter en sesong med jakttrening i påskesol/snø, så er det blitt akkurat slik de skal være. Dette er jo da engelsk setter for de som ikke vet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjelder f.eks også for Iver, på MyDog ifjor (hans første burdsag, altså ettåring) var øynene lyse, etter en sesong med jakttrening i påskesol/snø, så er det blitt akkurat slik de skal være.

Og kanskje det bare var alderen som gjorde det? Hadde det vært 5 åringer med for lyse øyne som fikk korrekt mørk farge etter skarp sol, så kunne jeg kanskje tro det lå noe i det, men unghunder? De ER tross alt ikke ferdige før i to-tre års alderen, uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og kanskje det bare var alderen som gjorde det? Hadde det vært 5 åringer med for lyse øyne som fikk korrekt mørk farge etter skarp sol, så kunne jeg kanskje tro det lå noe i det, men unghunder? De ER tross alt ikke ferdige før i to-tre års alderen, uansett rase.

Jeg har ikke påstått noe annet enn at det sies at det er slik. På Iver skjedde det en stor forandring mellom et år og et år og 5mnd, tilfeldigvis i perioden med mest vinter og slike snøforhold.

Som jeg sa, så sies det at dette hjelper på, og det med Iver motsier det jo ikke, selvom det heller ikke støtter opp påstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar dere med i betraktningen at ulike fargegener gir ulik øyefarge? Svarte hunder (B_D_E_) har genetisk brune øyne normaltsett, men fargen kan jo variere med rase. Brune hunder (bb) har svakere pigment og vil genetisk ha lysere øyne, vanligvis ravfargede i ulike nyanser (som f.eks Yaris). Blå (diluted, dd) hunder vil genetisk ha lysere øyne, og da gjerne grågule til gråbrune (se bildene av Argyr). Hunder med kombinasjon brun + blå (lilac/isabella, bb dd) vil ha enda lysere øyne, ofte lyst grågule (weimaraner).

Jeg synes øyefarge er veldig fascinerende og at de ulike fargene har ulik øyefarge setter liksom prikken over i'en på helhetsuttrykket. Synes de grågule øynene til weimaraner er helt utrolige! Har selv en brun hund, og hennes øyne er gullgule ytterst, med mer brunt innerst mot pupillen. Hun er nå nesten 3 år og har fremdeles slike øyne, og det håper jeg hun fortsetter med! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar dere med i betraktningen at ulike fargegener gir ulik øyefarge? Svarte hunder (B_D_E_) har genetisk brune øyne normaltsett, men fargen kan jo variere med rase. Brune hunder (bb) har svakere pigment og vil genetisk ha lysere øyne, vanligvis ravfargede i ulike nyanser (som f.eks Yaris). Blå (diluted, dd) hunder vil genetisk ha lysere øyne, og da gjerne grågule til gråbrune (se bildene av Argyr). Hunder med kombinasjon brun + blå (lilac/isabella, bb dd) vil ha enda lysere øyne, ofte lyst grågule (weimaraner).

Her er forresten bilde av utmerkede münsterländer øyne, og her ser det spesielt lyse ut siden det er i knallsol, forhåpentligvis får Yaris noe i nærheten av dette. Allerede spent på å se øynene hans på onsdag :)

chicksen.jpg?w=620

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...