Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer sterkt å gå til anskaffelse av bur.. Jeg syns det begynner å bli for kaldt å være med i bilen på jobb.

Tesh har ingen problemer med å være alene, hun kan ligge i bilen i mange timer uten å lage så mye som et knyst.

Hjemme virker hun heller ikke redd så jeg klarer liksom ikke slå meg til ro med separasjonsangst som flere mener de kan være. Hun bryr seg døyten om at jeg går ut (sover stort sett), hun bjeffer ikke og lager ingen lyder, står ikke ved døra og piper ikke (har filmet mange ganger med webcam).

Det hun gjør er at hun begynner å ødelegge ting etter en time eller to. Tesh er stor (grand danois) og det er ikke bare å rydde unna for å si de sånn. Å for å være ekstra vanskelig så kan jeg heller ikke ha henne på badet/kjøkkene for hun får tak i ting der også.

Stort sett holder hun på med dette en stund før hun legger seg for å sove igjen. Hun stresser heller ikke når hun ødelegger, hun tar med noe, legger seg ned og tygger før hun etterhvert finner seg noe annet.

Har prøvd å slite henne ut før jeg drar, samt at hun har tyggebein, fylt kong osv men hun bryr seg ikke mye om det når det er mer spennende ting å spise på.

Hun ødelegger mindre om vi ikke går noe tur først annet enn for å gå på do. Merkelig nok.

Har prøvd å ha henne helt alene, og sammen med kua, hun gjør det samme.

Hun er jo bare ett år, og har ikke holdt på slik hele tiden. En fase kanskje?

Men problemet er jo at, nei jeg kan ikke rydde bort ting, valpegrind kommer hun seg ut av og jeg syns det er for kaldt i bilen..

Skrevet

I og med at bikkja bare er ett år så tipper jeg at det med ødelegging av ting og tang bare er en fase. Ettersom du har prøvd det meste, som kong, bein og slite ut så har jeg egentlig ikke noe tips.

Vær dog klar over at dersom hunden ikke er vant med å sitte i bur, og spesielt over lengre tid, så er ikke dette, nødvendigvis, å innføre uten problemer. Nå virker det som du har en ganske rolig hund, men vi har en liten energibunt (iallefall før han ble kastrert) som ikke sto i veien for å bryte seg ut av bur dersom han kjedet seg. Den samme hunden, som hadde en innkjøpspris på 3000,- har ødelagt bl.a en texas-kalkulator til et par tusen, en rettetang til noen hundrelapper, x antall øretelefoner samt mye andre småting, så jeg vet hvor deilig det er å ikke kunne gå fra hunden uten å komme hjem til oppspiste eiendeler! :)

Skrevet

Er det enklere å ha henne på kjøkkenet? Mindre hun kan ødelegge?

Høres jo ut som den perioden Kovu hadde ved 7-8 mnd, hvor han ødela ting bare derfor. Rastløshet/kjedsomhet, tenker jeg (ligger en tråd jeg har startet om "drittbikkje" her et sted). Og da har ikke jeg noe bedre forslag enn bur, eller eventuelt et rom der det ikke er noe særlig hunden kan ødelegge (forutsatt at hunden ikke går på vegger og lister... :angry: ).

Det gikk ihvertfall over hos oss, om det er noen trøst.

Skrevet

Hvor stor plass har hun å gå på?

Hjemme hos pappa tok vi over en ett år gammel Irsk Setter. Hun holdt på slik som du beskriver oppførselen til Tesh. Løsningen vår var å ha henne i gangen (og på badet på vinterstid, da det ble ganske kaldt i gangen), og hun ble mye roligere. Det virket som at hun trivdes mye bedre når hun fikk mindre plass. Kanskje dette kan være en løsning, ihvertfall noe å prøve?

Skrevet

Det er en fase hun går igjennom, slett ikke ukjent hos GD. Det er bla derfor mange har hunderom.. Du vil adri finne et bur det er forsvarlig å ha henne i mer en veldig kort stund! Valpis klarte jeg å lære at det var ok å ødelegge papir, så hun fikk ha Ikeaposen med papp/papir å ødelegge, men det var vel bare to-tre ganger at hun faktisk gjorde det.

Om du har en isoporplate, saueskinn oppå der og dekken på henne i bilen, burde det holde lenge. Iallefall om du har anledning til å ta henne ut og gå en tur (varme henne opp) en gang ila tiden hun er der. Selv om hun er korthårs tåler hun nok mer enn du tror ;) Såklart, når det begynner å bli mot 15-20 minus ville jeg ikke hatt henne i bilen over lengre tid, men inntil da hadde jeg ikke nølt, jeg.

Hva med soverommet ditt, det er kanskje det letteste å rydde?

Skrevet

Det er nok en fase ja, tispa mi var innom der hun også. Hun gikk faktisk på lister og vegger så smått, men det gikk over, og nå ødelegger hun ikke noe. Tipper også på rastløshet. Forskjell på bil og hjemme kan jo være så mangt, mindre plass, andre forventninger eller bare vane..

Skrevet

Har du en gang du kan stenge henne inn i? Hvis det ikke er dør så kan du jo feste sammen to valpegrinder og sette de foran døra, i høyden, hvis hun kommer seg over èn. Feste de godt såklart.... Eller et rom, hvis det hadde gått an..

En GD i bur tror jeg ikke er så bra, da de største burene såvidt passer..

Skrevet

Det er nok lurt å begrense plassen så mye som mulig. På badet eller soverom eller gang. Jeg skjønner at det er veldig fustrerende å få ødelagt ting. Har selv en hund som prøver å kommer seg ut av huset, skraper på dører og hopper i vinduskarmen. Hun er i bur når vi ikke er hjemme. Så vet jeg hvor jeg har henne for å si det sånn, istedet for å uroe meg på hva hun raserer nå. Jeg ville selv ha valgt bur i denne fasen, men forstår at en GD ikke er så lett å finne store nok bur til.

Skrevet

Hørest ut som Yaris!

Heldigvis fant jeg en løsning med noen grinder som han av en eller annen grunn ikke prøver å komme seg igjennom :icon_confused: Har hatt han i bur noen få ganger, men de bare bryter han seg ut av. Hos foreldrene mine brukte de kun bur, men når de fant bikkja sittende fast i det, så innså de at det begynte å bli på nippet til farlig det han dreiv med.

Han er mye greiere jo større området han har, og gjerne leker og tyggebein og slikt. Men jeg forstår god problemet med ødeleggelse, for jeg må virkelig rydde vekk alt. Eneste han har er et skostativ og skålene sine, samt som sagt leker, seng osv.

Jeg håper også bare at det er en periode, og satser egentlig på det.

Men da må du faktisk klare å finne en løsning som funker frem til da. Min løsning var som sagt kompostgrinder foran dørerkarmer (skrudd fast på fester hvor jeg bare hekter de av og på. Samt satte skapdører på expedit-hyllen, mye arbeid men det måtte til.

Skrevet

Det er en fase hun går igjennom, slett ikke ukjent hos GD. Det er bla derfor mange har hunderom.. Du vil adri finne et bur det er forsvarlig å ha henne i mer en veldig kort stund! Valpis klarte jeg å lære at det var ok å ødelegge papir, så hun fikk ha Ikeaposen med papp/papir å ødelegge, men det var vel bare to-tre ganger at hun faktisk gjorde det.

Om du har en isoporplate, saueskinn oppå der og dekken på henne i bilen, burde det holde lenge. Iallefall om du har anledning til å ta henne ut og gå en tur (varme henne opp) en gang ila tiden hun er der. Selv om hun er korthårs tåler hun nok mer enn du tror ;) Såklart, når det begynner å bli mot 15-20 minus ville jeg ikke hatt henne i bilen over lengre tid, men inntil da hadde jeg ikke nølt, jeg.

Hva med soverommet ditt, det er kanskje det letteste å rydde?

OM jeg ender opp med bur så blir det helsveisa tilpasset hennes str, ikke disse sprinkelburene. Hun takler helt fint å være i bur så lenge burene er store nok, men det blir uansett gradvis tilvenning.

Kjøkkenet tør jeg rett å slet ikke å ha henne på om hun skal gå på lister osv, på badet er det mur så jeg får bare rydde u alt som er der å prøve det kanskje, hehe. Noe soverom har jeg ikke :( Til nå har hun hatt hele huset minus badet. Jeg tror ikke at hun vil gå løs på lister da hun bare henter seg ting. Nå jeg får avse noen sokker osv som hun syns er morsomme så hun kan "rasere" uten at det gjør noe :P

Ingen som har noen mirakelkur altså? :o

Neida, men nesten så jeg syns det hadde vært bedre om hun hadde angst og vi kunne ta babysteps og kanskje komme noen vei.. Virker nesten som hun er glad for at jeg går for da kan hun ha det morsomt.

Skrevet

Hva med en stallboks da? Kan hun ikke være der mens du er på jobb? Å ha et helsveiset bur som er stort nok i stua... vel, etter min mening er det for dyrt og stygt, da hadde jeg heller hatt henne i bilen :lol:

Skrevet

Hva med en stallboks da? Kan hun ikke være der mens du er på jobb? Å ha et helsveiset bur som er stort nok i stua... vel, etter min mening er det for dyrt og stygt, da hadde jeg heller hatt henne i bilen :lol:

Hestene står inne når jeg er på jobb på kvelden hehe, og det er kaldt i stallen :P

Ja, stygt men må man så må man? I bilen blir det kaldt syns jeg. Selvom hun ikke ser ut itl å bry seg veldig enda :P

Skal prøve med badet litt framover å se om det kanskje kan fungere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...