Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal ikke stanga gå igjennom brusken på begge stedene? ser ikke ut som din er igjennom brusken til høyre? Eller har du bare veldig bøyd brusk kanskje? :)

Joda, den går gjennom brusken, er bare stanga som er et par millimeter for kort, så den blir litt bøyd ;)

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg angrer veldig på at jeg googlet suspension Kan noen fortelle meg hvorfor, hvorfor, hvorfor man gjør sånt?

Hvordan fungerer det liksom? Mener ikke å virke respektløs, jeg forstår det bare ikke. Ser ut som tortur gjennom mine øyne..

Har litt noia for å pierce meg, til tross for at jeg elsker piercinger. (man lager ett HULL i kroppen sin! osv. Hjernen min er litt rar.) Var så vidt jeg klarte å ta hull i ørene liksom. :rolleyes2:

Skrevet

Noen som har prøvd disse non-metal stengerne og kulene som er kommet? Disse som ikke er stive, og som er av noe slags gummiplastgreier. Kan man bruke de i tunga tro?

Funket fint for meg med sånn i tunga ihvertfall :) Men det er lettere å brekke en sånn. Skjedde aldri hos meg altså,men hvis du er typen som biter mye og bøyer på stanga,så kan det jo skje.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Funket fint for meg med sånn i tunga ihvertfall :) Men det er lettere å brekke en sånn. Skjedde aldri hos meg altså,men hvis du er typen som biter mye og bøyer på stanga,så kan det jo skje.

Jeg klarte å bite istykker 2 slike jeg, hehe. Men nå sliter jeg litt med å la piercingen får være, hvordan i alle dager klarer dere å ikke leke med dem? Gjør det helt automatisk :sleep:

Skrevet

Noen som har prøvd disse non-metal stengerne og kulene som er kommet? Disse som ikke er stive, og som er av noe slags gummiplastgreier. Kan man bruke de i tunga tro?

Er det noe nytt med platikk da? :P

Jeg brukte plastikk i starten, både stang og kuler. Sluttet og bruke stangen da jeg lekte så my med den, og ble litt redd for at den til slutt skulle knekke :P Plastikkuler er jo mildere mot tenner, og kulene er som regel mer fancy, men jeg liker best "jern"kulene.

Og der fant jeg ut at jeg aldri, aldri, aldri skal ta tungepiercing. Og om jeg noen gang får lyst likevel kommer jeg til å hoppe ut av stolen i det nålen kommer frem..

Jeg har ingen piercinger, selv om det frister litt innimellom.. Har 3 hull i hvert øre - men har lyst til å ta flere hull i det ene øret, kanskje også en industrial :)

Har hørt så mange skrekkhistorier med piercing i tungen, så det har skremt meg fra å gjøre det. Men det er egentlig det som frister mest (selv om jeg kommer til å hoppe ut av stolen)..

Jeg har to piercinger, industrial og tungepiercing. Industrialen var definitivt den værste og ta. Tungepiercingen er ikke vondt og ta, men du kjenner den noen dager senere! Jeg lespa litt ei ukes tid ja. :lol:

Her er et bilde av min industrial som jeg har hatt i tre år uten store problemer.

IMG_0693.jpg

Oh, den stanga der var litt kort. Mye lettere og få infesjon og små irritasjoner når de går og er "stramt" hele tiden.

Jeg klarte å bite istykker 2 slike jeg, hehe. Men nå sliter jeg litt med å la piercingen får være, hvordan i alle dager klarer dere å ikke leke med dem? Gjør det helt automatisk :sleep:

Hvor lenge har du hatt piercingen i tunga?

De første 2 månedene dreiv jeg og lekte med den hele tiden, nå kunne det ikke falle meg inn og begynne sånn. Om jeg ser noen som driver med piercingen, skjønner jeg liksom ikke hvorfor. Dog, hadd den i 2 år nå. :)

Hadde ei venninne som tok tungepiercing 1 år etter meg, og hun lekte med den HELE tiden, og jeg ble såå lei. Men det gikk over til henne etter et par måneder også. Eneste lekingen jeg har med piercingen nå er og noen spørr og få se den og jeg stikker ut tunga. :P

Her er industrialen min, 3 år gammel:

WP_0000591.jpg?t=1326053494

Stanga passer metall med forskjellige farger, kulene er av plast og organge. Frgene passer ikke helt sammen da meeen. :P

edit: Hvordan i alle dager får jeg bildet mindre!? Ble jo såå stort, dro det ned slik at det ble lite før jeg postet det, men blåste seg opp igjennom jo...

Skrevet

*klippet*

Hvor lenge har du hatt piercingen i tunga?

De første 2 månedene dreiv jeg og lekte med den hele tiden, nå kunne det ikke falle meg inn og begynne sånn. Om jeg ser noen som driver med piercingen, skjønner jeg liksom ikke hvorfor. Dog, hadd den i 2 år nå. :)

Hadde ei venninne som tok tungepiercing 1 år etter meg, og hun lekte med den HELE tiden, og jeg ble såå lei. Men det gikk over til henne etter et par måneder også. Eneste lekingen jeg har med piercingen nå er og noen spørr og få se den og jeg stikker ut tunga. :P

*klippe bort tøft bilde*

Jeg hadde vel piercingen i 1år før jeg tok den ut, og jeg lekte enda med den, nå har jeg vell hatt den i 3mnd etter jeg tok ny. Huff, jeg slutter når jeg merker jeg gjør det, men det er kanskje 10% av alle gangene :P

Skrevet

Jeg er glad jeg aldri så nåla de gangene jeg tok piercing :P Den er jo utrolig mye større enn hva jeg trodde!

img9398e.jpg

Det der så jammen gjennomført ut :P Jeg satt og så meg selv i speilet jeg, når fyren presset nålen (eller det som lignet en feit strikkepinne) gjennom tungen.

Edit: og dere som leker med piercingen i tungen, anbefales ikke! Jeg sitter i skrivende stund med en helvetes tannverk i fire jeksler, som er knekt pga piercingen. I tillegg iser det konstant i fortennene når jeg spiser eller drikker, fordi emaljen er slipt vekk. (Jeg har vel hatt min i ca 10 år, tok den ganske tidlig)

  • 6 months later...
Skrevet

Til dere som har piercing i navlen. Jeg tror jeg skal ta denne uken, men jeg tenkte jeg skulle ta den menst jeg er på ferie i sverige. Noen som vet om noen plass i LULEÅ /piteå området som er serriøs?

og ser blomdal har begynt med navelpiercing, hørtes litt skeptisk ut til det. noen som vet?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...