Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfører hundene deres seg når dere våknet om morningen?


ceccy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg

"Hvis vi ligger helt stille nå, så glemmer hun kanskje å tvinge oss ut på do midt på natten" Så går jeg opp trappen og lukker opp døren til Ia sitt rom og der kommer lille propell: "Hei, alle sam

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?" Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter o

Posted Images

Blondie bryr seg ikke, hun kunne sovet hele døgnet sikkert, bare så lenge hun fikk vært med meg. Tidi sover i bur, så hun har full fest:

"Jippi, jeg har ikke fått sleike på deg på flere timer, og jeg har ikke fått være inntil deg på flere timer, wooohooo! *kosekosekose* *slikkeslikkeslikke* :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca sånn

397475_10153464638740341_1678759544_n.jp

eller sånn

1378384_10153466896755341_33161979_n.jpg

:lol:

Han har siden han var liten blitt vant til at formiddager stort sett er kjedelige, så han pleier å velge å sove. Hvis jeg står opp først er de ovenstående bildene synet mitt, hvis samboer allerede har stått opp og dratt pleier han å gå ut i stua og legge seg på sofaen i en ball (han vil gjerne bli liggende i senga om en av oss ligger der) :P Han krever stort sett lite før tidligst 12-13 hvis han kan få velge selv, og syns det er veldig kjekt å få komme inn og legge seg igjen hvis vi begge jobber dag og han må ut og tisse tidlig på morgenen :P Men det holder heldigvis å rope på ham da, så kommer han ut hvis han må ut, trenger ikke bære ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nuka oppfører seg litt forskjellig, men som oftest er hun veeldig trøtt om morgenen. Dersom hun hører en lyd ute eller får øye på noe i vinduet, daa er hun på vakt og lager stor ståhei. Da er det bare å stå opp. Kanskje egentlig veldig greit, for da står i allefall jeg opp til riktig tid :)

MEN.. som oftest er hun veeldig trøtt og sløv - se på dette:

post-12216-0-48926300-1383815165_thumb.j

post-12216-0-65428500-1383815171_thumb.j

post-12216-0-65586300-1383815175_thumb.j

post-12216-0-04167900-1383815180_thumb.j

post-12216-0-84071700-1383815183_thumb.j

Man får så sinnsykt lyst å ligge leenge å kose med et sånt kosedyr - som til vanlig IKKE er så rolig og kosete :) Og da blir man som regel for sen til jobb... :P Også ligger hun i de rareste stillingene når jeg våkner om morgenen. Enten ligger hun som et menneske - med hodet på puta, eller så har hun presset meg til enden av senga - mens hun selv opptar nesten begge putene. Nesten like spennende å se hver gang jeg våkner :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kommer og stapper snuten sin i halsgropen min, puster litt tungt og logrer, det kjennes ut som om hun gir meg en klem. Så legger hun seg ned igjen etter en liten stund, tett inntil meg. Hun reiser seg fra sengen når hun ser jeg tar på meg bukse, fordi da betyr det at hun skal få mat. Det er mye viktigere med frokost enn å få tisse.

Hunder som kaver og stresser og styrer på morgenen kommer til å få kontant beskjed fra meg, for jeg ønsker fred og ro på den tiden av døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre hunder er skikkelige vanedyr.

En typisk hverdag står gubben opp halv syv.

Hampus og Gåttfred sover i senga vår, men bare Hampus henger med når far står opp.

Gåttfred tror ikke på konseptet morratur vinterstid, bortsett fra i helgene når vi står senere opp.

Så han gjør seg liten i senga når gubben spør om han skal være med på tur.

Med en gang døra smeller igjen etter gubben, Hampus og Linus står han opp.

Så da pusler jeg meg ut, ordner klar frokost så den er klar når de kommer fra tur.

Hender vi slenger oss nedpå igjen en time eller to når gubben har dratt på jobb... :icon_redface:

I helgene ligger vi gjerne til 9-10, og om gubben er først oppe, så henger ingen av hundene med.

Ingen vits, da det jo ikke er han som gir frokost.

Så da har gubben og LInus som ikke vil sove på rommet vårt alenetid i sofaen ofte.

Om Hampus synes vi sover lenge, så er han oppe og sjekker om vi er våkne, da sitter han og titter oss i ansiktet en stund før han legger seg igjen.

Men når jeg trør ut av senga, da er det stormende jubel, for da er det frokost!

Og så blir morraturen senere på dagen, da også med Gåttfred som liker å våkne ordentlig før han går på tur tenk.

Vi har jo hundeluke ut i hagen, så om hundene vil på do, så fikser de jo dette selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to ligger i bur om natten og med en gang jeg våkner, så våkner Max. Han sitter rolig frem til jeg nærmer meg buret igjen og da vil han ut, med en gang. Amigo er litt tregere og tar det litt mer med ro, og vil helst ikke ut i "kulda" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo ligger flat ut og vil bare snorke videre.

Storm.... vel. Han har jo ADHD i tiende potens så han er jo klar som et egg uansett. Det er bannlyst å se ham inn i øynene dersom man våkner på natta - for da gir han gass og er KLAAAAR KLAAAAAR KLAAAAAAAAAAAAR!!!!!!!!!!!! Han jumper opp på deg og tramper på ansiktet ditt og skviser blæra sønder og sammen mens han har en sur sokk eller tøffel i kjeften og halen går som en propell. Han går rundt seg selv hele tiden og er bare oversuperfantastiskjublende happy for å se en antydning til reaksjon...

Jeg dauer av den bikkja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alltid oppe og tisser 1-2 ganger, så hun reagerer som regel ikke de første gangene jeg kommer ut i stua. Når hun først skjønner at jeg skal stå opp hopper hun ned fra sofaen, strekker seg goooodt før hun kommer og hilser på. Hun er som regel veldig rolig og sindig, men hvis jeg bruker veldig lang tid på alt mulig hender det hun kommer inn på badet og hilser på igjen. Det hender hun prøver å mase på mat eller å få gå ut, men det er ytterst sjeldent siden hun får beskjed om at denslags mas ikke er velkommen (uansett tid på døgnet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor lite energisk man er og uansett hvor ***** mye energisk Vigdis er på morran så savnet jeg å våkne til full jubel og jubalong idag! Men jeg må si at det var litt godt å ligge i senga og titte litt i taket uten å få en pote i øyet eller at det blir lekt trampoline på magen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør seg minst mulig, drøyer lengst mulig. Men er med ut for etterpå er det frokost så mer soving.

Evnt som idagmorres. Eg glemte å lukke soveromsdør, hund sniker seg oppi og sover som en dronning. Eg vakner stirrer inn i hundefjes. Eg skrik...

Og begge fyk ut av senga på kvar si side.

Fekk blodpumpa igong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enya er en skikkelig b-hund. Det passer meg veldig fint :) Hun liker å ligge å dra seg i senga etter vi har våkna og legger seg ofte på ryggen for å mase om kos på magen. Hvis hun må tisse så ligger hun veldig urolig og kikker på oss, men da er det gjerne ut også inn igjen i senga. I hverdagen når vi skal på skolen så er det en kjapp tur ut før frokost også slumrer hu videre, enten i sofaen eller på gulvet. Også en tur til før vi går. Men hvis det er noe som skjer(pakking av sekk, ta på turklær osv), så våkner hun til og skal være med :) Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elvis ja, han våkner, strekker seg, titter på meg og gjerne setter seg ved siden av senga og hilser. Har jeg f.eks en fridag og våkner og kan ligge å dra meg litt i senga, så gjør han det samme, og som oftest legger seg ned igjen når han skjønner at jeg ikke skal stå opp med en gang, og døser videre. Må han på do så sier han i fra, og da kan han også vekke meg hvis det f.eks er veldig tidlig, men det er noe som skjer sjeldent for tiden :) Skjønner han at noe spennende skal skje (f.eks tur, stevne) så er han med med en gang for å si det slik! Eller f.eks dager hvor jeg kun får luftet han før jeg f.eks måtte dra på skolen, så tok han det ganske med ro og døser vel videre i stua.

Føler det er veldig deilig at han er slik, egentlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isac balanserer på meg fra fotenden og opp til magen, der strekker han seg og gjesper meg midt i trynet før han legger seg ned på meg og får kos i 10-30 min. Vi småprater og koser til jeg må stå opp, hvis det er for tidlig for Isac stuper han kråke på puta mi og blir liggende litt til. Kommer luskende når jeg er på kjøkkenet, gjesper høylydt - høres mest ut som en katt. Medisin, frokost, tur og så sofaen og mer soving. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...