Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte utstillingskondisjonen


HHC
 Share

Recommended Posts

Kjenner jeg blir litt irritert på dere som blir irriterte på oss fordi vi gir dem ekstra mat før utstilling (måtte bare)..

Jeg har også fått komentar på at hunden min hadde for mye muskler. JEPP.

Å det er ikke sånn at bikkja legger på seg mange kg på en uke, det er for å ha litt mer fyll.. Det går ikke utover hunden og så lenge dommerne er sånn så får det være sånn! =)

Hehe :P Jeg irriterer meg ikke over at du gir ekstra mat før utstilling. Men er du ikke fornøyd med hunden slik som den er da? Holder du han ikke i riktig hold gjennom hele året?

Men det som irriterer meg er de som FETER opp bikkja VELDIG før utstilling. Da er det snakk om at hunden ser lubben ut :) Om du bare øker littegrann uten at hunden blir tykk så bryr det meg lite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg pleier å ofre en del bønner, besvergelser og kompliserte dansetrinn til pelsguden og be om at Han må skynde på pelsen til X'en, for den er liksom aldri bra nok.

Utstillingskondisjon? Du mener å bytte fra vanlig halsbånd til utstillingsbånd? Tror jaggu det er det eneste jeg noen gang gjør i forbindelse med utstilling. Men jeg var kanskje ikke målgruppen for in

Helt seriøst - jeg stiller hunden om den er. Dvs, jeg dusjer dem kanskje dagen i forveien hvis de er møkkete - og jeg husker det. Men nå er jeg utrolig lite utstillingsinteressert. Og om hundene så

Jeg gjør ikke noe med fysisk trening eller maten, det er likt som vanlig.

(Men ville ikke slanket en normalvektig hund rett før utstilling da jeg også tenker at dommerne liker dem i bedre hold enn de er?)

Med Ellie er det jo en del pelsstell, og det blir finest om jeg tar ca en , to uker før så klippekanter og slikt vokser seg litt jevnere.

Balrog stusser jeg haletippen på dagen før eller noe og et bad. Har dessverre ikke føner, noe jeg ønsker meg.

Ellie trener jeg mye håndtering med i forkant for å få henne tryggere i situasjonen.

Balrog pleier å få sånn to runder med løping og en oppstilling uken før, men så gir jeg meg og trener LP istedet.

Men egentlig vil jeg trene han bedre, slik at han er vant til at jeg kan flytte på bena hans og at han kan løpe foran i linen. For jeg vil egentlig vise han fra hans beste side, noe jeg ikke føler jeg har fått til hittil.

Treningen blir liksom alltid utsatt også plutselig er utstillingsdagen der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :P Jeg irriterer meg ikke over at du gir ekstra mat før utstilling. Men er du ikke fornøyd med hunden slik som den er da? Holder du han ikke i riktig hold gjennom hele året?

Men det som irriterer meg er de som FETER opp bikkja VELDIG før utstilling. Da er det snakk om at hunden ser lubben ut :) Om du bare øker littegrann uten at hunden blir tykk så bryr det meg lite...

Jeg syns hun er i utmerket kondisjon ellers, dommerne syns ikke det. Å når det skal bittelitt mindre mosjon og litt mer mat 2-3 uker før så ser jeg ikke problemet :P Man ser nesten ikke forskjell heller, hun blir bare mer.. selskapete? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tindra(sheltie) bades dagen før og klippes som regel noen dager før av noen andre(jeg kan forsatt ikke klippe ører :icon_redface: )

Arla(lundehund): bades kun på det hvite hvis hun er veldig møkkete eller er det ikke noe mer jeg gjør med henne før utstilling.

Mine får samme mat mengde og trim som ellers i året..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en uting å feite opp bikkjene før en utstilling! Ja, mine hunder har fått trekk flere ganger for å være i for god form/for tynne/for lite masse (som kan "fikses" med mere mat og mindre mosjon). Bryr det meg? Nei, jeg vil vise frem en hund jeg kan være stolt av i den formen de er i. Jeg går ikke på akkord med mine prinsipper for en stusselig sløyfe :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er det dommere som må forandre seg.. Fordi hadde de slått ned på overvekt, så hadde det ikke vært overvekt i ringen.. Ikke like mye i alle fall.. Men bruksegenskaper og bruksform er ikke mye de ser på.. På spesialer i Tyskland, er hundene i god bruksform.. Så da er det kanskje på tide at dommerne får bedre instrukser..

Helt enig, men enn så lenge så har ikke jeg tenkt og forandre på hva jeg setter pris på hos en hund. Jeg vil ikke være med på og forandre en rase, fordi noen mener at hunder som egentlig ikke er supergode representanter er best fordi de har ekstra fluffy pels etc, ting som egentlig ikke har noe med hundens fysikk og gjøre og ting som egentlig ikke står i rasestandarden, slik at vi skaper showhunder, istedet for at vi får en objektiv bedømmelse på nettopp fysikk, pelskvalitet osv, slik utstilling er ment og gi. Og det vil ikke jeg være med på, om det betyr at jeg ikke får cert på hunden min eller blir best i rasen, så får det bare være slik, har man en okei hund får man jo uansett en rød sløyfe, som regel, og det er jo egentlig alt man trenger. Jeg vil iallefall ikke være med på og gjøre brukshunder til dvaske show dyr fordi det er det som vinner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir litt irritert på dere som blir irriterte på oss fordi vi gir dem ekstra mat før utstilling (måtte bare)..

Jeg har også fått komentar på at hunden min hadde for mye muskler. JEPP.

Å det er ikke sånn at bikkja legger på seg mange kg på en uke, det er for å ha litt mer fyll.. Det går ikke utover hunden og så lenge dommerne er sånn så får det være sånn! =)

Haha, det er jo forskjell på og gi bikkja litt ekstra mat og å feite opp bikkja da.. Mange hunder er nemlig feite fordi det er slik dommerne vil ha det.. Heldigvis er det motsatt på malamuten, der får man som regel trekk om hunden så mye som nermer seg og ha litt for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg syns hun er i utmerket kondisjon ellers, dommerne syns ikke det. å når det skal bittelitt mindre mosjon og litt mer mat 2-3 uker før så ser jeg ikke problemet :P Man ser nesten ikke forskjell heller, hun blir bare mer.. selskapete? :P

Det har ingen verdens ting å si for den hunden som stilles et par ganger i året. Men hunder som stilles si annen hver helg eller hver fjerde helg. De er konstant feite gjennom hele livet. En annen side ved at det blir normalt og nødvendig å feite opp hunden er at det gir en signaleffekt som sier at feite hunder er normalen. Folk som skal få seg hund kommer på utstilling for å se og ser feite hunder og får høre at det er sånt hold de skal være i. Folk legger ut bilder av hundene sine fra utstilling hvor de har vunnet noe, og de legger samtidig ut et bilde som sier at hunder skal være feite.

Jeg syns det er tragisk at dommere foretrekker feite hunder, og jeg syns det er trist at folk gir etter og viser hundene sine i den kondisjonen dommerne vil ha. Samtidig forstår jeg det godt. Man har betalt blodpris for sine minutter i ringen, selvfølgelig vil man gjøre det så bra som mulig.

Ei jeg trener lydighet med måtte legge på sin labrador 4 kg før utstilling. Hun er normalt sett i god kondisjon, slank og fin uten å være tynn. Hun har god beinmasse og god kroppsbygning. Allikevel måtte hun legge på lille hunden 4 kg. Det er mye det! Og det funka, hun fikk rødt og ble plassert (husker ikke akkurat hvilken plassering). Er dette rett?

Det er stor variasjon på hva som er ideale fra rase til rase, men jeg ser stadig flere raser hvor det foretrekker lubne, til tider direkte feite hunder. Er det idealet? Er det på noen som helst måte sundt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase syns jeg dommerne stort sett er ganske flinke til å plukke bort de som er for feite. Kooikere har lett for å bli tjukke, og det er veldig fint at de får dette kommentert. MEN det er også sånn på kooikern, som hos mange andre, at "utstillingskondisjon" nok er litt "tyngre" enn "brukskondisjon". Jeg liker å holde Linux relativt slank, og det har vært enkelte tilfeller hvor jeg en stund før utstilling har tenkt at "nå er han vel kanskje litt vel slank", som i at jeg syns han er både tynn og har litt for lite muskler (dårlig jobb fra min side med andre ord). Da er isåfall det jeg gjør å trene mer, og fore mer i forhold til mengde trening. For det er muskler jeg vil ha. Men dette er sånt jeg likegodt kan komme på uten at det er utstilling som er målet. Rasen er også ment å se sporty ut, og skal "stilles utrimmet" som det står i standarden. Jeg mener de skal se velstelte og ordenlige ut, og bli presentert på en ordenlig måte, men man skal også se at det er en hund som skal brukes, noe som betyr ikke tjukk, men med musker og god pels. Blant annet.

Målet er at han skal være i god form, med god pels og godt med muskler hele året, og at det eneste jeg trenger å gjøre før utstilling er å dusje det hvite (han er håpløs å bade sånn hele bikkja, ser ut som en lapphund i en tornado etterpå), børste (det gjøres jevnlig ellers også) og klippe litt "ville" hår på potene. Også trener vi litt ekstra handling sånn før utstilling, bare for å komme inn i den modusen igjen. Han får bra fõr, fiskeolje og masse trening hele året, så jeg tror ikke jeg kan huske at jeg har måttet gå inn for noen store tiltak før utstilling, men jeg vet at jeg i begynnelsen fikk formet litt "treningsmetodene" våre av de første kritikkene. Han fikk blant annet kritikk for "løs front" og så fikk vi noen tips for gode treningsmetoder for å trene fronten. Noe som nå naturlig inngår i våre normale turer, selv om det nok var mer en "unghundting" enn et problem hos han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker å holde mine hunder i god kondisjon hele året og gjør ikke noe til eller fra mht mat og mosjon før utstilling. Det eneste jeg faktisk passer på er å ikke gi hundene en form for trim/trening som kan trigge skader mer enn vanlig, dvs jeg drar ikke på en 2 mils sykkeltur med hunden i trekksele to dager før en utstilling, jeg lar heller ikke hundene leke hardt og brutalt like før utstilling etc etc. Jeg passer på å bare gå på lengre turer slik at de får brukt muskler og sånt, men ikke slik at de blir stive og støle (vel - jeg har aldri opplevd at mine har virket støle etter trening, men likevel... ).

Dessverre synes jeg at jeg ser alt for mange hunder i ekstremt dårlig kondisjon i utstillingsringen, det gjelder både pelsstell og fysisk hold, og jeg blir stadig overrasket over hva dommerne presterer å sette opp. Willy er jo en hund som alltid har vært i knallbra fysisk form, men det er vel bare et par ganger en dommer har kommentert at han er bra muskulert og i god kondisjon på den måten. De andre bryr seg ikke nevneverdig ser det ut til (men jeg ser ingen grunn til å la være å trene hundene mine for det - JEG vil iallefall vise dem fram i best mulig form, så får dommeren take it or leave it :)).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder, hvorav den ene blir stilt mye og den andre er med som heiagjeng og muntrasjonsråd. Sistnevnte har en skjelettdiagnose som gjør at hun bør få mer fysisk trening enn den gjengse turkompis-shiba for ikke å ramle helt sammen og bli invalid, og da blir det jo naturlig nok til at utstillingsstjerna også får den samme treninga. De kjøres ganske hardt hele året, og jeg gjør ikke noe mer eller mindre i forkant av en utstilling, med unntak av at jeg forsøker å unngå skader pga altfor ville kamikazekrumspring.

Imouto har helt siden hun bikka 8 mnd fått kommentarer fra dommer (både i kritikk og som samtaleemne mellom dommer og elev og annet ringpersonale (!) ) at hun er i meget god form og er utrolig godt muskulert. Jeg elsker veltrente bikkjer, og liker at det i standarden til shiba tilogmed er nevnt at den skal være godt muskulert. I tillegg til at det ser veldig flott, funksjonelt og riktig ut, er det altså helt i tråd med standard, og ikke noe vi har blitt trukket for, heller motsatt.

I tillegg til den jevnlige treninga, klipper jeg tuppen på halen hennes, fordi hun har ekstremt lange, svarte hår der (tenk malepensel), noe som gjør at halen ser dobbeltkrølla ut, noe den ikke er. (For tett krølla hale er uønska og ufunksjonelt). Jeg vasker hele henne dersom det har gått lenge siden sist, men vanligvis holder det med å vaske beina og under magen. Jeg grer henne opp på fluff-områdene, sprayer kanskje over med litt vann for å understreke spillet i den veldig røde pelsen hennes, og så entrer jeg ringen med verdens vakreste. :wub:

For meg er en hund i topp utstillingskondisjon på sitt ypperste både helsemessig og estetisk.

Edit: Negler klippes hele tida uansett planer i helga, og de får samme mengde mat og kosttilskudd hele året.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker å holde mine hunder i god kondisjon hele året og gjør ikke noe til eller fra mht mat og mosjon før utstilling. Det eneste jeg faktisk passer på er å ikke gi hundene en form for trim/trening som kan trigge skader mer enn vanlig, dvs jeg drar ikke på en 2 mils sykkeltur med hunden i trekksele to dager før en utstilling, jeg lar heller ikke hundene leke hardt og brutalt like før utstilling etc etc. Jeg passer på å bare gå på lengre turer slik at de får brukt muskler og sånt, men ikke slik at de blir stive og støle (vel - jeg har aldri opplevd at mine har virket støle etter trening, men likevel... ). Dessverre synes jeg at jeg ser alt for mange hunder i ekstremt dårlig kondisjon i utstillingsringen, det gjelder både pelsstell og fysisk hold, og jeg blir stadig overrasket over hva dommerne presterer å sette opp. Willy er jo en hund som alltid har vært i knallbra fysisk form, men det er vel bare et par ganger en dommer har kommentert at han er bra muskulert og i god kondisjon på den måten. De andre bryr seg ikke nevneverdig ser det ut til (men jeg ser ingen grunn til å la være å trene hundene mine for det - JEG vil iallefall vise dem fram i best mulig form, så får dommeren take it or leave it :)).

Enig med du!

Men jeg förer yngste opp litt før utstillinger om det er i brukssesongen. Årsaken til det er at jeg holder henne helt på grensen til for slank da, dvs hun er i så hard muskelkondisjon da at hun minner meg om en løpsmynde enn om en AK ;)

Men jeg snakker ikke om dobbel porsjoner e.l. kanskje bare 1/4-1/3 mer i porsjonen enn normalt. Men nå snakker vi om en hund i hard muskelkondisjon og som tenderer til å se "for" tynn ut pga sin kroppsbyggning og muskelkondisjon. Må liksom bare fylle i hullene mellom ribbena litt.

Eldste som ikke brukes så hard lengre har ikke det behovet og föres jevnt over.

Ellers er det pelsstrell, kloklipping og tannskraping på programmet. Unngår sykkeltur siste to dagene før utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hva du mener med utstillingskondisjon? :)

Jeg trener jevnt MYE med hunden min hele tiden, han holdes slank og muskuløs hele tiden og jeg vasker han generellt med jevne mellomrom fordi jeg LIKER å ha en hund som ser bra ut og ser velstellt ut ;) Jeg trener MYE så hunden min er godt trent hele året gjennom...

Før utstilling vasker jeg han GRUNDIG. Det er vell det eneste jeg gjør med tanke på kondisjon :) Resten av hunden er slik jeg vil ha han, og slik har jeg han hele året!

Men i noen raser er vist utstillingskondisjon = FEIT! Det er igrunn ikke aktuellt for meg, jeg vil ikke ha en feit hund og jeg synes det blir feil. En dommer bør premiere hunder som er godt trent og i riktig hold :) Ikke småfeite dvaske hunder... ÆSJ!

Er så enig så enig!

En hund bør TREKKE en hund som er for tykk... Og en hund med godt med muskler bør få pluss i margen! Jeg selv har opplevd å få TREKK fordi hunden min er for godt trent (for mye muskler faktisk). Det er helt TÅPELIG?! Og jeg har sett hunder som nesten kan rulle rundt i ringen bli premiert uten et ord på kritikken angående fedme?! FLAUT er det, rett og slett...

Og her er det dommere og oppdrettere som må ta tak i dette! Flere oppdrettere har kjempetykke hunder nettopp pga utstilling?! Dommere premierer dem. :(

At en hund har for mye trent og blir trekt for det, ja det er feil.. Men i mine øyne er det nyanser på hva som er for mye muskler. En rase som er bygd for fart og utholdenhet, skal ikke ha bole-muskler. Man må se litt helhelt og på hvilken rase også..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser flere reagerer på at folk "feter" opp brukshundene sine før en utstilling. Tror ikke så mange som skriver det her mener at de gjør hundene sine feite, men mer slik som står i rasestandarden. Jeg feter selv opp min rottweiler før sesongen. Ikke for å gjøre han feit, men "firkantet", som det står i rasestandarden at de skal være. Min er en lett type og derfor med kurver. Det er det ikke så mange dommere som synes noe om.

MEN det er helt klart mye feite utstillingshunder. Det er noe vi ser på hver utstilling vi er på! Ikke bra...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser flere reagerer på at folk "feter" opp brukshundene sine før en utstilling. Tror ikke så mange som skriver det her mener at de gjør hundene sine feite, men mer slik som står i rasestandarden. Jeg feter selv opp min rottweiler før sesongen. Ikke for å gjøre han feit, men "firkantet", som det står i rasestandarden at de skal være. Min er en lett type og derfor med kurver. Det er det ikke så mange dommere som synes noe om.

MEN det er helt klart mye feite utstillingshunder. Det er noe vi ser på hver utstilling vi er på! Ikke bra...

Om ikke farlig overvektig, så iallefall for feit, ikke bare litt kraftig.. Vet av flere med rottis som stiller og deres erfaring er at det er en del feite hunder og det er også beskjeden flere av de har fått fra oppdretter. 2 stk av mine kompiser har rottis på for og begge de har fått beskjed av oppdretter og mer enn doble! forrasjonen i ca en mnd før utstillinga og fram til den er overstått. Dette er hunder som er helt passelig både med muskler og fett ellers i året. Egen erfaring er at det er langt mellom hver gang jeg møter en passelig rottis på tur, som regel er de halvfeite, og alt for feite til og representere en brukshund, iallefall i mine øyne. (uten at jeg drar alle under en kam her) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men "firkantet", som det står i rasestandarden at de skal være. Min er en lett type og derfor med kurver. Det er det ikke så mange dommere som synes noe om.

Kremt.. Det at en hund skal være firkantet betyr ikke uten lende/midje, men at hunden skal være kvadratisk. Dvs høyde skal være lik lengde.

Og så lenge folk feter opp sine hunder, med eller uten "feil" i kroppsformen, avler man også videre på disse feilene... GD skal være kvadratisk de også, men det er godtatt at tisper er er mer rektangulære, dvs noe lengre i ryggen, dette fordi det er så mange færre tisper som er korrekte enn hanner. Skulle man kun premiert og avlet på de med "kort nok" rygg hadde man avlet seg inn i en genetisk flaskehals. Hos rottisen burde dette ikke være et problem, da de har mangfoldig tusner fler individer å ta av.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å pirke: En rottis skal ikke være kvadratisk, den er en lett rektangulær hund. Ellers er det , som mange her sier, altfor mange hunder i dårlig kondisjon som går høyt opp på utstillinger. Nedrøytete labradorer med tynn piskehale, tjukkaser som omtrent vagger rundt i ringen, hunder uten muskulatur - jeg river meg i håret av og til! Synes problemet er størst på de rasene som pr. definisjon skal være kraftig bygd.Mange dommere (ikke de nordiske) gir også beng i bevegelser, den hunden som kan stå penest, vinner liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å pirke: En rottis skal ikke være kvadratisk, den er en lett rektangulær hund.

Okei, my bad! Men hvor skal den være firkantet hen da? Ellewr står det noe om opptrukket buk/innsving i lenden?

På Gd skal ikke buken være voldsomt opptrukket, men det står ingen steder at man ikke skal se midjen på de. Likevel påståes det at de skal se ut som et spisebord både ovenfra og fra siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rottweiler skal ikke ha opptrukket buklinje, bare lett oppsvingt, og den skal ikke være utfylt i flankene. "Firkantet" kan ha sammenheng med at noen tror at jo kortere overlinje, jo bedre. Men det er altså ikke korrekt, ut ifra standarden. Det samme ser vi på labradoren. I standarden står det "kort, sterk lend", men ingenting om at selve overlinjen skal være kort. Den er heller ikke en kvadratisk hund, selv om moteretningen ser ut til å gå den veien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rottweiler skal ikke ha opptrukket buklinje, bare lett oppsvingt, og den skal ikke være utfylt i flankene.

Og dette tolker folk til å være feit... Det er sjeldent jeg ser en rottis på utstilling som ikke er utfylt, heller overfylt.. Ikke for det, de fleste GD hadde hatt godt av noen kg flesk i - og + i muskler ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en grunn til at jeg skrev "frikantet" i hermetein. De skal ikke være så store/tykke at de faktisk er en firkant! Alle som vil kan jo se hunden som er tegnet i rasebeskrivelsen. Den er jo verken feit eller ser ut som en firkant, men de skal ikke være "lette" hunder med mye former.

"Helhetsinntrykk: Middelsstor til stor, tettbygd, verken tung eller lett, ikke høybent eller luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og utholdenhet."

Overlinje: Rett, kraftig og stram.

Lend: Kort, kraftig og dypt.

Kryss: Bredt av middels lengde, lett rundet, verken rett eller sterkt avfallende.

Bryst: Rommelig, bredt og dypt (ca. 50% av skulderhøyden), med godt utviklet forbryst og godt velvede ribben.

Underlinje/buk: Ikke opptrukket buk.

Men selv om jeg sier jeg selv "feter" opp hunden min før en sesong, betyr det aldeles ikke at hunden min er feit eller at jeg er for feite hunder! Og de som variere på vekten på hunden som en jojo før og etter hver utstilling er jo heller ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

At en hund har for mye trent og blir trekt for det, ja det er feil.. Men i mine øyne er det nyanser på hva som er for mye muskler. En rase som er bygd for fart og utholdenhet, skal ikke ha bole-muskler. Man må se litt helhelt og på hvilken rase også..

Da er den ikke for mye trent, den er enten feil trent eller har gener som gjør at den bygger muskler på den måten.

Det var en grunn til at jeg skrev "frikantet" i hermetein. De skal ikke være så store/tykke at de faktisk er en firkant! Alle som vil kan jo se hunden som er tegnet i rasebeskrivelsen. Den er jo verken feit eller ser ut som en firkant, men de skal ikke være "lette" hunder med mye former.

"Helhetsinntrykk: Middelsstor til stor, tettbygd, verken tung eller lett, ikke høybent eller luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og utholdenhet."

Overlinje: Rett, kraftig og stram.

Lend: Kort, kraftig og dypt.

Kryss: Bredt av middels lengde, lett rundet, verken rett eller sterkt avfallende.

Bryst: Rommelig, bredt og dypt (ca. 50% av skulderhøyden), med godt utviklet forbryst og godt velvede ribben.

Underlinje/buk: Ikke opptrukket buk.

Men selv om jeg sier jeg selv "feter" opp hunden min før en sesong, betyr det aldeles ikke at hunden min er feit eller at jeg er for feite hunder! Og de som variere på vekten på hunden som en jojo før og etter hver utstilling er jo heller ikke bra.

Hvor i den standarsen står det at hunden skal være feit? Eller fylles ut med flesk? Ja, de skal være kraftig bygd, som i kraftig beinbygning. Tegningen i rasebeskrivelsen er ikke feit nei, men det er ikke sånn de fleste rottiser stilles på utstilling i dag... En bra bygd hund som har en beinmasse som tilsvarer det standarden spør etter er ikke en lett hund. Om ikke dommerne klarer å se forskjell på det syns jeg ikke de har noen funksjon som dommere.

Stor kraft, smidighet og utholdenhet... hvordan stemmer det over ens med å holde hundene feite for å "fylle dem ut"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ikke noe med fysisk trening eller maten, det er likt som vanlig.

(Men ville ikke slanket en normalvektig hund rett før utstilling da jeg også tenker at dommerne liker dem i bedre hold enn de er?)

Med Ellie er det jo en del pelsstell, og det blir finest om jeg tar ca en , to uker før så klippekanter og slikt vokser seg litt jevnere.

Balrog stusser jeg haletippen på dagen før eller noe og et bad. Har dessverre ikke føner, noe jeg ønsker meg.

Ellie trener jeg mye håndtering med i forkant for å få henne tryggere i situasjonen.

Balrog pleier å få sånn to runder med løping og en oppstilling uken før, men så gir jeg meg og trener LP istedet.

Men egentlig vil jeg trene han bedre, slik at han er vant til at jeg kan flytte på bena hans og at han kan løpe foran i linen. For jeg vil egentlig vise han fra hans beste side, noe jeg ikke føler jeg har fått til hittil.

Treningen blir liksom alltid utsatt også plutselig er utstillingsdagen der.

Hehe det her kan jeg kjenne igjen. Tiden har det med å løpe fra meg også, og plutselig er det kvelden før :P (Men det utgjør ikke så stor forskjell hos oss tror jeg)

Tindra(sheltie) bades dagen før og klippes som regel noen dager før av noen andre(jeg kan forsatt ikke klippe ører :icon_redface: )

Arla(lundehund): bades kun på det hvite hvis hun er veldig møkkete eller er det ikke noe mer jeg gjør med henne før utstilling.

Mine får samme mat mengde og trim som ellers i året..

Men det forstår jeg, ører er vanskelig! *fnis*

Krever litt trening, og det innebærer at hunden kan ha en litt merkelig øreklipp utenom sessongen en periode :ahappy:

På min rase syns jeg dommerne stort sett er ganske flinke til å plukke bort de som er for feite. Kooikere har lett for å bli tjukke, og det er veldig fint at de får dette kommentert. MEN det er også sånn på kooikern, som hos mange andre, at "utstillingskondisjon" nok er litt "tyngre" enn "brukskondisjon". Jeg liker å holde Linux relativt slank, og det har vært enkelte tilfeller hvor jeg en stund før utstilling har tenkt at "nå er han vel kanskje litt vel slank", som i at jeg syns han er både tynn og har litt for lite muskler (dårlig jobb fra min side med andre ord). Da er isåfall det jeg gjør å trene mer, og fore mer i forhold til mengde trening. For det er muskler jeg vil ha. Men dette er sånt jeg likegodt kan komme på uten at det er utstilling som er målet. Rasen er også ment å se sporty ut, og skal "stilles utrimmet" som det står i standarden. Jeg mener de skal se velstelte og ordenlige ut, og bli presentert på en ordenlig måte, men man skal også se at det er en hund som skal brukes, noe som betyr ikke tjukk, men med musker og god pels. Blant annet.

Målet er at han skal være i god form, med god pels og godt med muskler hele året, og at det eneste jeg trenger å gjøre før utstilling er å dusje det hvite (han er håpløs å bade sånn hele bikkja, ser ut som en lapphund i en tornado etterpå), børste (det gjøres jevnlig ellers også) og klippe litt "ville" hår på potene. Også trener vi litt ekstra handling sånn før utstilling, bare for å komme inn i den modusen igjen. Han får bra fõr, fiskeolje og masse trening hele året, så jeg tror ikke jeg kan huske at jeg har måttet gå inn for noen store tiltak før utstilling, men jeg vet at jeg i begynnelsen fikk formet litt "treningsmetodene" våre av de første kritikkene. Han fikk blant annet kritikk for "løs front" og så fikk vi noen tips for gode treningsmetoder for å trene fronten. Noe som nå naturlig inngår i våre normale turer, selv om det nok var mer en "unghundting" enn et problem hos han.

Det er litt festlig å tenke på hvor forskjellig pels de kan ha. Og jeg må flire litt av bildet jeg får av Linux som lapphund i en tornado :lol: Marvin kan se ut som en bomullsdott akkurat i det jeg har blåst magen hans, men så går all volumet ut og pelsen legger seg relativt glatt langs siden. Så hund så eier :innocent:

Det er de "ville" hårene på potene jeg også prøver å ha litt kontroll på uten at det blir for mye.

Den utstillingskondisjonen Marvin har er et resultat av den livsstilen vi har året rundt uansett, så jeg gjør egentlig ikke så mye bare rett før annet enn vask, klipp, tannrens og den slags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...