Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

No er eg mildt sagt drit lei. Pia var det lille nye "håpet" som folk gjerne kalte ho, og planen var at ho muligens kunne bli ein avlshund med tida. Det er vel planar eg no har satt ein stor og feit strek over. Med ei frøken som vart født på vinterhalvåret, så var det sjølvsagt grusomt kaldt for ein liten kvalp med kvalpepels, null underull og "babymage", og av dei grunnande vart det ikkje så mykje sosialtrening som eg hadde håpt på, og vi måtte ofte bryte dei gangane vi var der pga. den grusome kulda.

Etter nyttår, ved ca. 4 mnd. alder starta det heile med at absolutt alt var skummelt og måtte bjeffast på. Snøballar, hundar, mennesker, skilt, pinne, ballar, osv osv... Det å gå tur i sentrum var rett og slett grusomt sidan ho bjeffa på alt av mennesker og skilt ++. Det er noko vi no har under kontroll etter X-antall turar i sentrum opp gjennom tida, og vi kan no fint gå turar i sentrum utan at folk eller andre ting skal utløyse bjeffing. Med mindre ho ser ein hund.

Etter snart 1 år med jobbing på problemet har vi fortsatt det verste igjen, nemleg det at ho bjeffar på hundar. Det er ikkje berre sånn "Oi, ein hund! Voff, voff!" og tusle vidare. Ho kan fint bjeffe 1 time eller 2 i strekk, det er null problem nemleg.

Så snart ho ser ein hund startar helvette laus, og eg står med ei frøken som drar i båndet og bjeffar på alt av hundar ho ser. Det vanskelege med ho, er det at eg aldri veit kvar eg heilt har ho sidan ho har ein usynleg av/på knapp, for den eine veka kan ho vere stille og alt ser ut til å gå riktig veg, mens den neste veka igjen, då er det umulig å få ho til og vere stille. Dei gangane ho er umulig, er det meir eller mindre også umulig å få kontakt med ho, og eg kan holde godbitar som pølse, ferske kotelettbitar og tørka kotelettbitar forran snuten på ho utan at ho gidder å bry seg. For dei som tenker å føreslå leike, så er det berre å gløyme. Leikar skal i følge Pia ikkje opphalde seg ute... :pinch:

Instruktørane på sosialtreningane må også gneldrast på. Alle instruktørane!

Enkelte hundar går ho overraskande nok godt overrens med, og ho kan fint invitere dei til leik. Til no er det vel 4 stykk ho ikkje på nokon måte har bjeffa på, ikkje eigarane deira heller etter det eg kan hugse.

Kvifor ho bjeffar på instruktørane er noko som for meg er eit lite mysterium, men så igjen, så kan Pia plukke ut folk som må bjeffast på, og folk som ikkje fortener kjeft i det heile. Ta til dømes naboen som bur i naboleiligheta, Pia møter nesten aldri på ho, men ho går under "OK lista" til Pia, og Pia søker fint bort og naboen kan fint kose med ho. Slik er det med enkelte andre mennesker også. :icon_confused:

Var sist på trening i sta, og etter 40 minutt med rein og skjær bjeffing, der ho lukka øyra og var totalt umulig å få til og vere stille, gav eg opp. Det frista eigentleg svært mykje å kaste heile fillebikkja på elva!

På utstilling sist fikk eg høyre at ho var litt "spesiell" på ein måte.

Sagt frå dommaren: "Ho står kjempefint på bordet og reagerar ikkje på nokon måte negativt, men så snart ho kom ned på golvet bjeffa ho. Til vanleg er det omvendt... :blink: "

Heime er ho verdas herlegaste. Ho er mammadalt og vil helst fotfølge meg. Ho er enkel på absolutt alle moglege måtar og eg kan gjere absolutt kva enn eg vil med ho utan nokon form for tvang.

No er eg lei, umotivert og endar stort sett opp med å forlate treningane med klumpen i halsen og tårene i auga. Både på grunn av bjeffinga, og det at enkelte synest det er sååå festleg eller sååå irriterande at eg er den einaste med ein hund som konstant står og bjeffar.

Er det nokon som har ein mirakelkur til meg, for eg er så lei, så lei!? :icon_cry:

Skrevet

Dessverre ingen mirakelkur, nei.

Er hun sur? Eller blir hun oppjaga og vil at noe skal skje? Uansett så blir det jo passeringstrening. Men hvis hun er oppjaga og vil at ting skal skje, så vil jeg prøvd å snu å gå fra de andre hundene hver gang hun begynner. Hvis hun er sur, så ville jeg prøvd kindereggmetoden.

Var sist på trening i sta, og etter 40 minutt med rein og skjær bjeffing, der ho lukka øyra og var totalt umulig å få til og vere stille, gav eg opp. Det frista eigentleg svært mykje å kaste heile fillebikkja på elva!

Hva skjer hvis du går langt bort fra de andre på kurset og prøver helt der ute, og så nærmer du deg saaaaktee de andre mens du trener?

Skrevet

Dessverre ingen mirakelkur, nei.

Er hun sur? Eller blir hun oppjaga og vil at noe skal skje? Uansett så blir det jo passeringstrening. Men hvis hun er oppjaga og vil at ting skal skje, så vil jeg prøvd å snu å gå fra de andre hundene hver gang hun begynner. Hvis hun er sur, så ville jeg prøvd kindereggmetoden.

Hva skjer hvis du går langt bort fra de andre på kurset og prøver helt der ute, og så nærmer du deg saaaaktee de andre mens du trener?

Ho verkar ikkje sur, og ikkje direkte oppjaga. Ho er skeptisk, og det har ho vert sidan ho var lita. Ho er ikkje agressiv på nokon måte. Ho kan fint hilse på andre hundar, for så å plutseleg hoppe bakover og bjeffe på hunden. Det er det som skjer i 99% av tilfella når ho faktisk får hilse på andre hundar.

Det å gå langt vekk i frå dei andre hundane: been there, done that. Funkar overhode ikkje.

Desverre for meg, så er instruktøren som såg ut til å interessere seg i å faktisk gi oss tips til kva vi kunne prøve, flytta. :icon_cry:

Skrevet

Jeg lagde en tråd med nesten samme tittel, du kan jo kikke litt i den? :)

Då har eg lest gjennom heile tråden og alle svara :lol: Sånn i forskjell frå Tesh, så eeelskar Pia dei personane ho kjenner godt, og ho bjeffar som oftast med halen i normal krøll over ryggen, når ho startar å bjeffe etter å ha hilst på ein hund, då bjeffar ho med logrande hale. I følge boka om bjeffing som eg har gått til innkjøp av, men som eg enda ikkje er ferdig å lese, så kan logringa vere eit dempande signal.

Men som sagt, det er ikkje alle folk eller hundar ho bjeffar på. Med enkelte mennesker er det meir sånn "heihei, du vil ikkje hilse på meg vel? For eg vil ha koooos av deg! :banana: " Og dette kan godt vere vilt fremmede mennesker ho aldri i sitt 1 år lange liv har møtt eller sett før.

Kunne ønske eg var tankelesar så eg viste kva som faktisk gjekk for seg oppi nøtta på ho :icon_confused:

  • Like 1
Skrevet

Hva gjør du når hun bjeffer da???

Jeg lokker aldri mine til kontakt; jeg ber om kontakt og når jeg får det, DA kommer belønningen! Om du ikke korrigerer bjeffingen hennes, så blir den veldig selvforsterkende og etter en stund vet hun kanskje ikke engang hvorfor hun bjeffer!?

Ikke la henne stå i ro, beveg dere rundt, og når hun starter bjeffingen gir du kontaktkommando og belønner det øyeblikket hun ser på deg og er stille...etter hvert kan du øke tiden hun må være stille - her må du som eier gå inn og vise hunden at du har kontrollen og la henne slippe å føle at det er hennes oppgave...

Skrevet

Hva gjør du når hun bjeffer da???

Jeg lokker aldri mine til kontakt; jeg ber om kontakt og når jeg får det, DA kommer belønningen! Om du ikke korrigerer bjeffingen hennes, så blir den veldig selvforsterkende og etter en stund vet hun kanskje ikke engang hvorfor hun bjeffer!?

Ikke la henne stå i ro, beveg dere rundt, og når hun starter bjeffingen gir du kontaktkommando og belønner det øyeblikket hun ser på deg og er stille...etter hvert kan du øke tiden hun må være stille - her må du som eier gå inn og vise hunden at du har kontrollen og la henne slippe å føle at det er hennes oppgave...

Nei, det er ikke noen god idè å tilby hunden godbit mens den bjeffer. Nå er hun jo over godbitmotakelig stressnivå når hun bjeffer (er nok det, ja), så hun tar ikke i mot godbiten. Det sier jo også at bjeffinga er under mer effektive forsterkningsbetingelser, enn hva du nå ønsket å oppnå med godbit.

Kan hun ha opplevd å "måtte ordne opp" selv i møte med andre hunder? Eller har hun annen erfaring i noe som tilsier at bjeffing har vært funksjonelt? Altså, hvilken funksjon har bjeffingen, eller har hatt? En vintervalp trenger ikke å bli en bjeffehund, liksom. Hunder som ikke har surra med så mange andre hunder mens de vokste opp (eller i to-tremåneders alderen, hvis dere har en greie på det), kan da bli flotte hunder. Det handler vel mer om hva som skjer når de møter andre hunder.

Skrevet

Hva gjør du når hun bjeffer da???

Jeg lokker aldri mine til kontakt; jeg ber om kontakt og når jeg får det, DA kommer belønningen! Om du ikke korrigerer bjeffingen hennes, så blir den veldig selvforsterkende og etter en stund vet hun kanskje ikke engang hvorfor hun bjeffer!?

Ikke la henne stå i ro, beveg dere rundt, og når hun starter bjeffingen gir du kontaktkommando og belønner det øyeblikket hun ser på deg og er stille...etter hvert kan du øke tiden hun må være stille - her må du som eier gå inn og vise hunden at du har kontrollen og la henne slippe å føle at det er hennes oppgave...

Eg prøvar å få kontakt og eg bevegar med ofte over eit stort område, men det hjelper lite når eg stort sett må slepe ho etter meg fordi ho er så grusomt opptatt med å bjeffe på alle dei andre. Og eg tilbyr ikkje godbit når ho bjeffar, eg tilbyr godbit når ho har blitt stille, men om ho har er på "av - funkjson" gir blanke F i godbiten, så hjelper jo ikkje det stort...

Når ho er i "på - funksjon" så held ho bra kontakt, minimalt til null bjeffing, og gjer stort sett alt eg ber ho om.

Om du har tips til korleis eg faktisk skal kunne korrigere ho riktig, så kom gjerne med tips! :)

Nei, det er ikke noen god idè å tilby hunden godbit mens den bjeffer. Nå er hun jo over godbitmotakelig stressnivå når hun bjeffer (er nok det, ja), så hun tar ikke i mot godbiten. Det sier jo også at bjeffinga er under mer effektive forsterkningsbetingelser, enn hva du nå ønsket å oppnå med godbit.

Kan hun ha opplevd å "måtte ordne opp" selv i møte med andre hunder? Eller har hun annen erfaring i noe som tilsier at bjeffing har vært funksjonelt? Altså, hvilken funksjon har bjeffingen, eller har hatt? En vintervalp trenger ikke å bli en bjeffehund, liksom. Hunder som ikke har surra med så mange andre hunder mens de vokste opp (eller i to-tremåneders alderen, hvis dere har en greie på det), kan da bli flotte hunder. Det handler vel mer om hva som skjer når de møter andre hunder.

Som sagt: eg tilbyr ikkje godbit når ho bjeffar, eg tilbyr når ho er stille.

Ho har kun hatt 2 negative hendelsar med andre hundar som eg veit, den første var med bestefars BC når Pia var rundt 3 mnd. Pia ville leike og BC'en ville vere i fred og glefsa etter Pia sidan Pia begynte å bli noko innpåsliten. Pia gav blanke i BC'ens andvarsel og prøvde nokre gangar til før ho fant på noko anna å drive med.

Den andre gangen var etter at ho starta med bjeffinga, ho var stille og fikk hilse på ein anna hund, etter litt snusing glefsa hunden etter Pia og Pia skvatt bakover og kræsja i ståldøra (som er noko lealaus) til ridehallen.

Ellers har alle møter med hund, etter det eg veit, kun vert positive.

Aldri bjeffa på den måten at det har hatt nokon funksjon nei.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...