Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Shandy ser ut som hun har klør og tenner som passer bedre til en stor hund. Klørene er så vanskelig å holde korte, de er liksom rosa til langt ut. Og jeg har veldig dårlig motorikk og ellers elendig/usikker på kloklipping. Så en gang i året når hun likevel er i narkose for å fjerne tannstein pleier de å blodklippe klørne. Altså, bare akkurat såvidt ta blodåren, for da trekker den seg lenger inn og da trekker nerva seg lenger inn også. Hun har selvfølgelig aldri vist noe ubehag med dette, men har hendt hun har begynt å blø om vi går lang tur samme dagen (uten at hun ser ut til å bry seg om det).

Veterinæren i dag sa at hun ikke likte blodklipping, men sa ok siden Shandy ikke har vist ubehag pga det før.

Er det andre som pleier å få blodklippet klørne når hunden først skal i narkose?

Skrevet

Pleier å halde klørne korte ved å klippe dei ca. 1 gang i veka, og gå ein del på asfalt slik at Pia kan slite dei litt sjølv, noko som har resultert i at eg ikkje har trengt å klippe bakklørne på vel 6 mnd! :P

Men har hørt om fleire som pleier å få dei blodklipt hos veterinæren, då gjerne fordi hunden er umulig under klipping når den er vaken :)

Skrevet

Kua gjøres det på innimellom da hun er ekstremt vanskelig og klippe, ikke pga de vokser fort.

Tesh klippes ofte så det blir aldri ett problem :)

Om hunden din er enkel å klippe så er det vel bare å klippe oftere?

Skrevet

Jeg kan ikke klippe klør, jeg er skikkelig feig rett og slett. Ser på Chira sine klør nå, de ble klippet "normalt", ikke blodklippet. Og det er myyyye kortere enn jeg ville turd.

Før gikk jeg til veterinæren hver 14. dag for å klippe, de grodde seg lange da også så de ble blodklippet en gang i året da også.

Lurte på om det var veldig stygt å gjøre det.

Skrevet

Jeg kan ikke klippe klør, jeg er skikkelig feig rett og slett. Ser på Chira sine klør nå, de ble klippet "normalt", ikke blodklippet. Og det er myyyye kortere enn jeg ville turd.

Før gikk jeg til veterinæren hver 14. dag for å klippe, de grodde seg lange da også så de ble blodklippet en gang i året da også.

Lurte på om det var veldig stygt å gjøre det.

Eg kan heller ikkje å klippe klør, men må man, så må man :lol: Om det er kvite klør, så er det jo berre å halde seg litt vekke i frå det rosa, for ellers blir det lekasje :P

Skrevet

Har du vurdert klosliper da? Jeg er også litt feig når det kommer til kloklipp, er redd for å klippe for langt jeg da, så jeg klipper bare tuppen og bruker sliperen etterpå. Jeg har liten/svak sliper, derfor jeg klipper først, men med eks. nalle og hunden sin sliper trenger du ikke klippe først, den sliper som bare det ;) Dersom en skulle være uheldig å slipe litt for langt er det ikke like vondt for hunden da det blir svidd :P hehe. Jeg har iallefall god erfaring med sliper !

Skrevet

Det å klippe klør er en del av ansvaret ved å være hundeeier, tør du ikke selv må du fortsatt sørge for at det blir gjort ofte nok?

Kua klippes hos dyrlegen hver 3-4 uke samtidig som det trenes på hver dag hjemme. Hun må ikke sove lenger hos dyrlegen men de må fortsatt være tre stykker for en hund på 4 kg *lol*

Skrevet

Klipper du ikke i det hele tatt? De må jo bli veldig lange etter 11 måneder?

Boris har også veldig lange nerver, så der klipper jeg ofte. Det er skikkelig kjipt å klippe! Jeg får vondt i nakken og fingre, bikkja liker det ikke og jeg synes det er vanskelig å sikte. Men det må jo bare gjøres. Det kommer med pakka når man får seg hund.

Så lenge jeg klarer å unngå det, så kommer ikke jeg til å dra til dyrlegen for noe sånt. Hvis han skal legges i narkose noengang, så kan det hende jeg vil vurdere det. Men ellers så vil jeg gjerne klare sånne ting selv. :)

Skrevet

Har aldri klippet en klo hos vet. Men på gamla her har det hendt at jeg har nauet ned klørne (blodklippet) Rett og slett fordi de gror som ugrass, og nervene er veldig lange. Men det har ingen effekt på at nervene trekker seg tilbake. Det blir bare en svært kortvarig effekt på at klørne ser "normale" ut.

Skrevet

Hvis dere leste innlegg #5 så står det at jeg klipper, men er for feig til å klippe kort nok. Og at jeg før gikk til veterinæren hver 14. dag, men de ble likevel blodklippet en gang i året da også.

Shandy må likevel i narkose for å fjerne tannstein, og da synes jeg det er like greit å ta klørne samtidig. Siden Chira ikke har tannstein får ikke hun narkose, og dermed bare normal klipping. Hun har ikke megaklør som Shandy har heller. Men de klippet likevel klørne mye kortere enn jeg ville turd.

Når jeg klipper så ser jeg etter når det blir friskt vev, og da klipper jeg ikke lenger... som veterinæren har sagt. Men en sliper ville nok vært lurt! :)

Skrevet

Jeg kan ikke klippe klør, jeg er skikkelig feig rett og slett.

Jeg tolka det som at du ikke klipte i det hele tatt.

Men så lenge du klipper jevnlig og hun skal i narkose uansett, så er det sikkert greit, ja. :)

Skrevet

Dennis på 2 år har aldri vært klippet klør på! Dvs, den kloen på frembeina som ikke slites naturlig, tar jeg litt av innimellom, men ellers holder ham dem selv ;) Emil - som har hvite klør - må klippes ofte (vet ikke om det er som på hester, hvor hvite høver vokser fortere enn sorte??)

Skrevet

.... Men en sliper ville nok vært lurt! :)

http://www.nalleoghunden.no/

De har gode kloslipere, vi er iallefall fornøyd med den, den tåler mye, bare obs på at den ikke lader mer enn 4 timer, da kan den fuske litt. Ellers kan du sikkert kjøpe liknende en god del billigere på ebay osv, :)

red: her er en tråd om slipere

http://hundesonen.no/forum/topic/54461-neglsliper-verdt-pengene/page__hl__pedipaws

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...