Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodklippe klør


Recommended Posts

Shandy ser ut som hun har klør og tenner som passer bedre til en stor hund. Klørene er så vanskelig å holde korte, de er liksom rosa til langt ut. Og jeg har veldig dårlig motorikk og ellers elendig/usikker på kloklipping. Så en gang i året når hun likevel er i narkose for å fjerne tannstein pleier de å blodklippe klørne. Altså, bare akkurat såvidt ta blodåren, for da trekker den seg lenger inn og da trekker nerva seg lenger inn også. Hun har selvfølgelig aldri vist noe ubehag med dette, men har hendt hun har begynt å blø om vi går lang tur samme dagen (uten at hun ser ut til å bry seg om det).

Veterinæren i dag sa at hun ikke likte blodklipping, men sa ok siden Shandy ikke har vist ubehag pga det før.

Er det andre som pleier å få blodklippet klørne når hunden først skal i narkose?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier å halde klørne korte ved å klippe dei ca. 1 gang i veka, og gå ein del på asfalt slik at Pia kan slite dei litt sjølv, noko som har resultert i at eg ikkje har trengt å klippe bakklørne på vel 6 mnd! :P

Men har hørt om fleire som pleier å få dei blodklipt hos veterinæren, då gjerne fordi hunden er umulig under klipping når den er vaken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke klippe klør, jeg er skikkelig feig rett og slett. Ser på Chira sine klør nå, de ble klippet "normalt", ikke blodklippet. Og det er myyyye kortere enn jeg ville turd.

Før gikk jeg til veterinæren hver 14. dag for å klippe, de grodde seg lange da også så de ble blodklippet en gang i året da også.

Lurte på om det var veldig stygt å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke klippe klør, jeg er skikkelig feig rett og slett. Ser på Chira sine klør nå, de ble klippet "normalt", ikke blodklippet. Og det er myyyye kortere enn jeg ville turd.

Før gikk jeg til veterinæren hver 14. dag for å klippe, de grodde seg lange da også så de ble blodklippet en gang i året da også.

Lurte på om det var veldig stygt å gjøre det.

Eg kan heller ikkje å klippe klør, men må man, så må man :lol: Om det er kvite klør, så er det jo berre å halde seg litt vekke i frå det rosa, for ellers blir det lekasje :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert klosliper da? Jeg er også litt feig når det kommer til kloklipp, er redd for å klippe for langt jeg da, så jeg klipper bare tuppen og bruker sliperen etterpå. Jeg har liten/svak sliper, derfor jeg klipper først, men med eks. nalle og hunden sin sliper trenger du ikke klippe først, den sliper som bare det ;) Dersom en skulle være uheldig å slipe litt for langt er det ikke like vondt for hunden da det blir svidd :P hehe. Jeg har iallefall god erfaring med sliper !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å klippe klør er en del av ansvaret ved å være hundeeier, tør du ikke selv må du fortsatt sørge for at det blir gjort ofte nok?

Kua klippes hos dyrlegen hver 3-4 uke samtidig som det trenes på hver dag hjemme. Hun må ikke sove lenger hos dyrlegen men de må fortsatt være tre stykker for en hund på 4 kg *lol*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipper du ikke i det hele tatt? De må jo bli veldig lange etter 11 måneder?

Boris har også veldig lange nerver, så der klipper jeg ofte. Det er skikkelig kjipt å klippe! Jeg får vondt i nakken og fingre, bikkja liker det ikke og jeg synes det er vanskelig å sikte. Men det må jo bare gjøres. Det kommer med pakka når man får seg hund.

Så lenge jeg klarer å unngå det, så kommer ikke jeg til å dra til dyrlegen for noe sånt. Hvis han skal legges i narkose noengang, så kan det hende jeg vil vurdere det. Men ellers så vil jeg gjerne klare sånne ting selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri klippet en klo hos vet. Men på gamla her har det hendt at jeg har nauet ned klørne (blodklippet) Rett og slett fordi de gror som ugrass, og nervene er veldig lange. Men det har ingen effekt på at nervene trekker seg tilbake. Det blir bare en svært kortvarig effekt på at klørne ser "normale" ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere leste innlegg #5 så står det at jeg klipper, men er for feig til å klippe kort nok. Og at jeg før gikk til veterinæren hver 14. dag, men de ble likevel blodklippet en gang i året da også.

Shandy må likevel i narkose for å fjerne tannstein, og da synes jeg det er like greit å ta klørne samtidig. Siden Chira ikke har tannstein får ikke hun narkose, og dermed bare normal klipping. Hun har ikke megaklør som Shandy har heller. Men de klippet likevel klørne mye kortere enn jeg ville turd.

Når jeg klipper så ser jeg etter når det blir friskt vev, og da klipper jeg ikke lenger... som veterinæren har sagt. Men en sliper ville nok vært lurt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dennis på 2 år har aldri vært klippet klør på! Dvs, den kloen på frembeina som ikke slites naturlig, tar jeg litt av innimellom, men ellers holder ham dem selv ;) Emil - som har hvite klør - må klippes ofte (vet ikke om det er som på hester, hvor hvite høver vokser fortere enn sorte??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... Men en sliper ville nok vært lurt! :)

http://www.nalleoghunden.no/

De har gode kloslipere, vi er iallefall fornøyd med den, den tåler mye, bare obs på at den ikke lader mer enn 4 timer, da kan den fuske litt. Ellers kan du sikkert kjøpe liknende en god del billigere på ebay osv, :)

red: her er en tråd om slipere

http://hundesonen.no/forum/topic/54461-neglsliper-verdt-pengene/page__hl__pedipaws

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...