Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Shandy ser ut som hun har klør og tenner som passer bedre til en stor hund. Klørene er så vanskelig å holde korte, de er liksom rosa til langt ut. Og jeg har veldig dårlig motorikk og ellers elendig/usikker på kloklipping. Så en gang i året når hun likevel er i narkose for å fjerne tannstein pleier de å blodklippe klørne. Altså, bare akkurat såvidt ta blodåren, for da trekker den seg lenger inn og da trekker nerva seg lenger inn også. Hun har selvfølgelig aldri vist noe ubehag med dette, men har hendt hun har begynt å blø om vi går lang tur samme dagen (uten at hun ser ut til å bry seg om det).

Veterinæren i dag sa at hun ikke likte blodklipping, men sa ok siden Shandy ikke har vist ubehag pga det før.

Er det andre som pleier å få blodklippet klørne når hunden først skal i narkose?

Skrevet

Pleier å halde klørne korte ved å klippe dei ca. 1 gang i veka, og gå ein del på asfalt slik at Pia kan slite dei litt sjølv, noko som har resultert i at eg ikkje har trengt å klippe bakklørne på vel 6 mnd! :P

Men har hørt om fleire som pleier å få dei blodklipt hos veterinæren, då gjerne fordi hunden er umulig under klipping når den er vaken :)

Skrevet

Kua gjøres det på innimellom da hun er ekstremt vanskelig og klippe, ikke pga de vokser fort.

Tesh klippes ofte så det blir aldri ett problem :)

Om hunden din er enkel å klippe så er det vel bare å klippe oftere?

Skrevet

Jeg kan ikke klippe klør, jeg er skikkelig feig rett og slett. Ser på Chira sine klør nå, de ble klippet "normalt", ikke blodklippet. Og det er myyyye kortere enn jeg ville turd.

Før gikk jeg til veterinæren hver 14. dag for å klippe, de grodde seg lange da også så de ble blodklippet en gang i året da også.

Lurte på om det var veldig stygt å gjøre det.

Skrevet

Jeg kan ikke klippe klør, jeg er skikkelig feig rett og slett. Ser på Chira sine klør nå, de ble klippet "normalt", ikke blodklippet. Og det er myyyye kortere enn jeg ville turd.

Før gikk jeg til veterinæren hver 14. dag for å klippe, de grodde seg lange da også så de ble blodklippet en gang i året da også.

Lurte på om det var veldig stygt å gjøre det.

Eg kan heller ikkje å klippe klør, men må man, så må man :lol: Om det er kvite klør, så er det jo berre å halde seg litt vekke i frå det rosa, for ellers blir det lekasje :P

Skrevet

Har du vurdert klosliper da? Jeg er også litt feig når det kommer til kloklipp, er redd for å klippe for langt jeg da, så jeg klipper bare tuppen og bruker sliperen etterpå. Jeg har liten/svak sliper, derfor jeg klipper først, men med eks. nalle og hunden sin sliper trenger du ikke klippe først, den sliper som bare det ;) Dersom en skulle være uheldig å slipe litt for langt er det ikke like vondt for hunden da det blir svidd :P hehe. Jeg har iallefall god erfaring med sliper !

Skrevet

Det å klippe klør er en del av ansvaret ved å være hundeeier, tør du ikke selv må du fortsatt sørge for at det blir gjort ofte nok?

Kua klippes hos dyrlegen hver 3-4 uke samtidig som det trenes på hver dag hjemme. Hun må ikke sove lenger hos dyrlegen men de må fortsatt være tre stykker for en hund på 4 kg *lol*

Skrevet

Klipper du ikke i det hele tatt? De må jo bli veldig lange etter 11 måneder?

Boris har også veldig lange nerver, så der klipper jeg ofte. Det er skikkelig kjipt å klippe! Jeg får vondt i nakken og fingre, bikkja liker det ikke og jeg synes det er vanskelig å sikte. Men det må jo bare gjøres. Det kommer med pakka når man får seg hund.

Så lenge jeg klarer å unngå det, så kommer ikke jeg til å dra til dyrlegen for noe sånt. Hvis han skal legges i narkose noengang, så kan det hende jeg vil vurdere det. Men ellers så vil jeg gjerne klare sånne ting selv. :)

Skrevet

Har aldri klippet en klo hos vet. Men på gamla her har det hendt at jeg har nauet ned klørne (blodklippet) Rett og slett fordi de gror som ugrass, og nervene er veldig lange. Men det har ingen effekt på at nervene trekker seg tilbake. Det blir bare en svært kortvarig effekt på at klørne ser "normale" ut.

Skrevet

Hvis dere leste innlegg #5 så står det at jeg klipper, men er for feig til å klippe kort nok. Og at jeg før gikk til veterinæren hver 14. dag, men de ble likevel blodklippet en gang i året da også.

Shandy må likevel i narkose for å fjerne tannstein, og da synes jeg det er like greit å ta klørne samtidig. Siden Chira ikke har tannstein får ikke hun narkose, og dermed bare normal klipping. Hun har ikke megaklør som Shandy har heller. Men de klippet likevel klørne mye kortere enn jeg ville turd.

Når jeg klipper så ser jeg etter når det blir friskt vev, og da klipper jeg ikke lenger... som veterinæren har sagt. Men en sliper ville nok vært lurt! :)

Skrevet

Jeg kan ikke klippe klør, jeg er skikkelig feig rett og slett.

Jeg tolka det som at du ikke klipte i det hele tatt.

Men så lenge du klipper jevnlig og hun skal i narkose uansett, så er det sikkert greit, ja. :)

Skrevet

Dennis på 2 år har aldri vært klippet klør på! Dvs, den kloen på frembeina som ikke slites naturlig, tar jeg litt av innimellom, men ellers holder ham dem selv ;) Emil - som har hvite klør - må klippes ofte (vet ikke om det er som på hester, hvor hvite høver vokser fortere enn sorte??)

Skrevet

.... Men en sliper ville nok vært lurt! :)

http://www.nalleoghunden.no/

De har gode kloslipere, vi er iallefall fornøyd med den, den tåler mye, bare obs på at den ikke lader mer enn 4 timer, da kan den fuske litt. Ellers kan du sikkert kjøpe liknende en god del billigere på ebay osv, :)

red: her er en tråd om slipere

http://hundesonen.no/forum/topic/54461-neglsliper-verdt-pengene/page__hl__pedipaws

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...