Gå til innhold
Hundesonen.no

Lojal hund nekter å forlate graven til sin avdøde eier


Sissi
 Share

Recommended Posts

Joda, trist. Men er det et liv for en hund?

Tviler hunden reflekterer over livet sitt så veldig, folk kommer til den med mat og nå bygger dem husly til den, det er vel i grunn basisbehovene dekket. Den har det sikkert 100 ganger bedre enn mange andre hunder i kina uansett .Og om landsbybeboerene ser til den har den jo det helt flott den. Dette er jo tross alt ikke Norge ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler hunden reflekterer over livet sitt så veldig, folk kommer til den med mat og nå bygger dem husly til den, det er vel i grunn basisbehovene dekket. Den har det sikkert 100 ganger bedre enn mange andre hunder i kina uansett .Og om landsbybeboerene ser til den har den jo det helt flott den. Dette er jo tross alt ikke Norge ;)

Haha, der sa du noe. :P Jeg har jo hørt at de spiser hunder i kina, kanskje hundene der nede har lagt en plan (og ja, jeg menneskeliggjør hundene til tusen) og vil fra nå av henge med gravene til folk for der får de mat og husly i stedet for å være mat i et hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG :cry: Jeg hater slike historier, blir helt sippete av sånnt.. Så den filmen om den akitaen som tok imot eieren på togstasjonen og gjorde det etter at eieren døde og helt til hunden selv døde. Det er en sann historie, og jeg gråt som en unge når jeg så den filmen :icon_redface:

Hachiko! Den er så sykt fin :cry::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt og trist sak!

Hachiko! Den er så sykt fin :cry::heart:

Veldig OT:

Kan noen sende meg en pm om hva slags avslutning denne filmen har? Jeg har hatt så veldig lyst til å se den lenge. Men jeg hater å være trist, og er ekstremt følsom når det gjelder hunder. Spesielt når det er litt min egen rase-ish. Hvis det er en forferdelig trist film, så orker jeg ikke se den.

Edit: Tusen takk for pm-er. :)

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Enda en hund som har bosatt seg på eierens grav

Husker ikke hvem som skrev det, men tror det var i tråden om triste filmer, at noen burde avlivet Hachiko fremfor å la han sørge slik han gjorde. Og vel, jeg tror jeg er litt enig i det jeg. Visst er det rørende for oss mennesker å se, men hvor bra er det for hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG :cry: Jeg hater slike historier, blir helt sippete av sånnt.. Så den filmen om den akitaen som tok imot eieren på togstasjonen og gjorde det etter at eieren døde og helt til hunden selv døde. Det er en sann historie, og jeg gråt som en unge når jeg så den filmen :icon_redface:

Gikk på tv for noen helger siden - sippet som en unge ;)

Enda en hund som har bosatt seg på eierens grav

Husker ikke hvem som skrev det, men tror det var i tråden om triste filmer, at noen burde avlivet Hachiko fremfor å la han sørge slik han gjorde. Og vel, jeg tror jeg er litt enig i det jeg. Visst er det rørende for oss mennesker å se, men hvor bra er det for hundene?

Men nå levde vel den ekte Hachiko tidlig på 1900-tallet eller noe, gjorde han ikke? I såfall tenkte vel ingen slik..

http://en.wikipedia.org/wiki/Hachik%C5%8D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler alltid litt på sannhetsgestalten i slike historier jeg. Har jo tatt over endel voksne hunder , og de har da ikke sørget et sekund over å måtte flytte fra forrige eier som jeg har sett.

Inntrykket mitt er at hunder stort sett lever veldig i nuet.. jeg håper disse historiene ikke er sanne i hvertfall.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler alltid litt på sannhetsgestalten i slike historier jeg. Har jo tatt over endel voksne hunder , og de har da ikke sørget et sekund over å måtte flytte fra forrige eier som jeg har sett.

Inntrykket mitt er at hunder stort sett lever veldig i nuet.. jeg håper disse historiene ikke er sanne i hvertfall.

Enig. Samme historien har stått før, kanskje i en litt annerledes form. Så jeg regner med at den vi bli trykket på nytt om noen år. Jeg tror ikke en tøddel på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...