Gå til innhold
Hundesonen.no

Lojal hund nekter å forlate graven til sin avdøde eier


Sissi
 Share

Recommended Posts

Joda, trist. Men er det et liv for en hund?

Tviler hunden reflekterer over livet sitt så veldig, folk kommer til den med mat og nå bygger dem husly til den, det er vel i grunn basisbehovene dekket. Den har det sikkert 100 ganger bedre enn mange andre hunder i kina uansett .Og om landsbybeboerene ser til den har den jo det helt flott den. Dette er jo tross alt ikke Norge ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler hunden reflekterer over livet sitt så veldig, folk kommer til den med mat og nå bygger dem husly til den, det er vel i grunn basisbehovene dekket. Den har det sikkert 100 ganger bedre enn mange andre hunder i kina uansett .Og om landsbybeboerene ser til den har den jo det helt flott den. Dette er jo tross alt ikke Norge ;)

Haha, der sa du noe. :P Jeg har jo hørt at de spiser hunder i kina, kanskje hundene der nede har lagt en plan (og ja, jeg menneskeliggjør hundene til tusen) og vil fra nå av henge med gravene til folk for der får de mat og husly i stedet for å være mat i et hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG :cry: Jeg hater slike historier, blir helt sippete av sånnt.. Så den filmen om den akitaen som tok imot eieren på togstasjonen og gjorde det etter at eieren døde og helt til hunden selv døde. Det er en sann historie, og jeg gråt som en unge når jeg så den filmen :icon_redface:

Hachiko! Den er så sykt fin :cry::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt og trist sak!

Hachiko! Den er så sykt fin :cry::heart:

Veldig OT:

Kan noen sende meg en pm om hva slags avslutning denne filmen har? Jeg har hatt så veldig lyst til å se den lenge. Men jeg hater å være trist, og er ekstremt følsom når det gjelder hunder. Spesielt når det er litt min egen rase-ish. Hvis det er en forferdelig trist film, så orker jeg ikke se den.

Edit: Tusen takk for pm-er. :)

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Enda en hund som har bosatt seg på eierens grav

Husker ikke hvem som skrev det, men tror det var i tråden om triste filmer, at noen burde avlivet Hachiko fremfor å la han sørge slik han gjorde. Og vel, jeg tror jeg er litt enig i det jeg. Visst er det rørende for oss mennesker å se, men hvor bra er det for hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG :cry: Jeg hater slike historier, blir helt sippete av sånnt.. Så den filmen om den akitaen som tok imot eieren på togstasjonen og gjorde det etter at eieren døde og helt til hunden selv døde. Det er en sann historie, og jeg gråt som en unge når jeg så den filmen :icon_redface:

Gikk på tv for noen helger siden - sippet som en unge ;)

Enda en hund som har bosatt seg på eierens grav

Husker ikke hvem som skrev det, men tror det var i tråden om triste filmer, at noen burde avlivet Hachiko fremfor å la han sørge slik han gjorde. Og vel, jeg tror jeg er litt enig i det jeg. Visst er det rørende for oss mennesker å se, men hvor bra er det for hundene?

Men nå levde vel den ekte Hachiko tidlig på 1900-tallet eller noe, gjorde han ikke? I såfall tenkte vel ingen slik..

http://en.wikipedia.org/wiki/Hachik%C5%8D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler alltid litt på sannhetsgestalten i slike historier jeg. Har jo tatt over endel voksne hunder , og de har da ikke sørget et sekund over å måtte flytte fra forrige eier som jeg har sett.

Inntrykket mitt er at hunder stort sett lever veldig i nuet.. jeg håper disse historiene ikke er sanne i hvertfall.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler alltid litt på sannhetsgestalten i slike historier jeg. Har jo tatt over endel voksne hunder , og de har da ikke sørget et sekund over å måtte flytte fra forrige eier som jeg har sett.

Inntrykket mitt er at hunder stort sett lever veldig i nuet.. jeg håper disse historiene ikke er sanne i hvertfall.

Enig. Samme historien har stått før, kanskje i en litt annerledes form. Så jeg regner med at den vi bli trykket på nytt om noen år. Jeg tror ikke en tøddel på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...