Gå til innhold
Hundesonen.no

Tervueren VS Malinois


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg er i den evige jakt på hunderase for fremtiden, jeg skifter mening støtt og stadig. Finner alltid noe jeg ikke liker om en rase og sliter litt med å finne ut hva jeg vil ha :)

Jeg lurer på hvor stor forskjell det egentlig er på Malinois og tervueren? :) Aktivitet? drift? jakt? All forskjell. Hva er den avgjørende faktoren for om man skal skaffe seg terv eller malle? Noe spesiellt å tenke på? :)

Jeg liker begge rasene, egentlig Tervueren best tror jeg. Men mallen virker litt stødigere i gemyttet, at det finnes mer nervøse individer av terv. Vet ikke om det stemmer jeg? :)

Men vil gjerne høre deres erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen ekspert, men er litt interessert i mallen(for fremtiden) og har derfor begynt og samle litt info om den. Den er vistnok mye mer krevende enn terv og groendal, men om den er stødigere eller ikke vet jeg ikke. Som en oppdretter sa til meg, en malle er et verktøy og den må brukes. Det er mye av alt vistnok. Mye jakt, mye drifter, mye kamp og uendelige energireserver, men en flott hund om den virkelig får bruke seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det kommer helt an på hva du skal ha rett og slett. Om pri en er en god brukshund med gode drifter så kan du godt gå for malle. Du kan nok finne brukaenes terver også, det er ikke så innmari langt mellom dem heller om man er litt nøye på hvor man handler hen.

Når jeg skriver pri 1 - så mener jeg pri 1 og at alt annet da bør være i bakleksa, dvs. utseende og sånn.

Hvorvidt det er enklere å få tak i en god malle kontra terv er jeg usikker på, det er jo ikke alt som er bra på malle heller og mange er jo fullstendig opphengt i dette med drifter og avler gjerne litt på det ekstreme, men sannsynligheten er jo der da siden de stort sett er avlet på bruksresultater og svært lite annet.

Ønsker du derimot en belger som er god allround, dvs. også for utstilling så snus det litt på hodet. Da er det nok enklere å finne en god terv enn en god malle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den avgjørende faktoren for om du skal skaffe deg terv eller malle er hvor stor arbeidskapasitet du behøver. Hva har du tenkt å bruke den til?

For å si det veldig kort og forenklet så er mallen avlet med det formål å få frem tjenestehunder, mens langhårsbelgeren er avlet mer for utstilling og for å være familiehund. Det er mere drifter i mallen, bl.a. mer jaktinstinkt og arbeidskapasiteten er nok større enn hos de langhårede variantene av rasen. Dette gjør malle til en mer krevende hund å ha i hus, men jeg har aldri bodd med en malle, så jeg kan egentlig ikke uttale meg. Jeg kjenner heller ikke til hvordan mentaliteten er på mallen.

Det fines terver som gjør det bra i lydighet, agility og bruks, så det er fullt mulig å finne terv som kan jobbe. Det finnes terver med dårlig metalitet, men det er etter min mening ikke noe problem å finne oppdrettere som fokuserer på bra metalitet og bruksegenskaper i sin avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skulle kanskje skrevet litt om hva jeg ønsker med hunden samtidig som jeg skriver :) Det kan jeg gjøre vet du!

Jeg har nå en dalmatinergutt på 19 mnd, vi trener og konkurrere Lydighet :) Vi har tatt MH og ferdselsprøven. Jeg har også planer om å prøve meg i både agility og spor... Men han er 19 mnd, mye hormoner i sving. Samtidig som jeg gjerne vil ha kurs. Men vi er nå i klasse 2 lydighet, mål nr 1 er å få opprykket til klasse 3. Jeg er ganske bestemt på å klare dette :) Så vi får bare fortsette å trene!

Vi trener lydighet så å si daglig, 1-2 økter. Hundetrening i gjennomsnittet 2 ganger i uka. Og turer i skog og mark der hundene får være løs, gå i trekksele eller bære kløv :) Alt ettersom! Jeg har også tilgang på sykkel, men sykler ikke så ofte enda pga ung hund og mangel på grusveier...

Jeg er også interessert i utstilling, vi stiller noen ganger, trives i ringen og har det gøy sammen. Så det er jo et pluss da!

Jeg har planer om å kjøpe meg en dalmatiner til å ha i hus :) Med tanke på samme formål!

Men når jeg tenker på rase som aktuell som hund nr 3 har jeg lyst på noe litt mer bruksrettet... Når jeg trener lydighet så tenker jeg litt på hvor langt jeg kunne ha kommet med en brukshund, hvordan det er å trene med en annen rase. Veldig nysgjerrig :) Og jeg har da også lyst til å konkurrere lydighet på høyere nivå. Og trene litt mer effektivt. Det jeg savner hos dalmisen er egentlig mer utholdenhet og den supre arbeidslysta mange brukshunder har. Det at de jobber mer intensivt over tid og at de er lettere å motivere. :)

Når jeg tenker meg om så blir nok Malle for mye hund for meg! Men en Terv med god mentalitet og riktige linjer er kanskje det som kan passe meg godt?

Har hørt mange snakke om malleterv? rett og slett noen som avler på terv som stammer fra maller? og at disse ligger noe mellom mallene og terven :) en mellomting. Vet ikke om det stemmer jeg? Men det viktigste for meg akkurat nå er mentaliteten/gemyttet. At hunden ikke er et nervevrak. Det hjelper ikke med gode arbeidsegenskaper om hunden er et nervevrak :)

Noen som har gode Terv oppdrettere å anbefale? :)

Jeg har sett på Kennel Revehiet og Kennel Kvina...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skulle kanskje skrevet litt om hva jeg ønsker med hunden samtidig som jeg skriver :) Det kan jeg gjøre vet du!

Jeg har nå en dalmatinergutt på 19 mnd, vi trener og konkurrere Lydighet :) Vi har tatt MH og ferdselsprøven. Jeg har også planer om å prøve meg i både agility og spor... Men han er 19 mnd, mye hormoner i sving. Samtidig som jeg gjerne vil ha kurs. Men vi er nå i klasse 2 lydighet, mål nr 1 er å få opprykket til klasse 3. Jeg er ganske bestemt på å klare dette :) Så vi får bare fortsette å trene!

Vi trener lydighet så å si daglig, 1-2 økter. Hundetrening i gjennomsnittet 2 ganger i uka. Og turer i skog og mark der hundene får være løs, gå i trekksele eller bære kløv :) Alt ettersom! Jeg har også tilgang på sykkel, men sykler ikke så ofte enda pga ung hund og mangel på grusveier...

Jeg er også interessert i utstilling, vi stiller noen ganger, trives i ringen og har det gøy sammen. Så det er jo et pluss da!

Jeg har planer om å kjøpe meg en dalmatiner til å ha i hus :) Med tanke på samme formål!

Men når jeg tenker på rase som aktuell som hund nr 3 har jeg lyst på noe litt mer bruksrettet... Når jeg trener lydighet så tenker jeg litt på hvor langt jeg kunne ha kommet med en brukshund, hvordan det er å trene med en annen rase. Veldig nysgjerrig :) Og jeg har da også lyst til å konkurrere lydighet på høyere nivå. Og trene litt mer effektivt. Det jeg savner hos dalmisen er egentlig mer utholdenhet og den supre arbeidslysta mange brukshunder har. Det at de jobber mer intensivt over tid og at de er lettere å motivere. :)

Når jeg tenker meg om så blir nok Malle for mye hund for meg! Men en Terv med god mentalitet og riktige linjer er kanskje det som kan passe meg godt?

Har hørt mange snakke om malleterv? rett og slett noen som avler på terv som stammer fra maller? og at disse ligger noe mellom mallene og terven :) en mellomting. Vet ikke om det stemmer jeg? Men det viktigste for meg akkurat nå er mentaliteten/gemyttet. At hunden ikke er et nervevrak. Det hjelper ikke med gode arbeidsegenskaper om hunden er et nervevrak :)

Noen som har gode Terv oppdrettere å anbefale? :)

Jeg har sett på Kennel Revehiet og Kennel Kvina...

For meg så ser det ut som at terv er mer enn nok for deg :)

Som Belgerpia og sier, så er det vanskligere å finne bra maller, enn å finne en bra terv. Får du en dårlig malle, kan du få en farlig hund, får du en dårlig terv, så har du bare "en hund".

Jeg har svart i mange malletråder før, så hvis du søker litt så finner du nok endel. Er det annet du lurer på, så er det bare å spørre :)

Når det kommer til utstilling av malle så er det ikke så lett. Det er litt "flaks" om bruksmallene blir fine (og utstillingsmallene ville jeg i hvert fall ikke hatt...) :)

Ser at du har sett på oppdrettere, jeg ville tatt kontakt med Belgerpia ang. dette. Det står mye fint på hjemmesider som ikke stemmer i det hele tatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
For meg så ser det ut som at terv er mer enn nok for deg :) Som Belgerpia og sier, så er det vanskligere å finne bra maller, enn å finne en bra terv. Får du en dårlig malle, kan du få en farlig hund, får du en dårlig terv, så har du bare "en hund". Jeg har svart i mange malletråder før, så hvis du søker litt så finner du nok endel. Er det annet du lurer på, så er det bare å spørre :) Når det kommer til utstilling av malle så er det ikke så lett. Det er litt "flaks" om bruksmallene blir fine (og utstillingsmallene ville jeg i hvert fall ikke hatt...) :) Ser at du har sett på oppdrettere, jeg ville tatt kontakt med Belgerpia ang. dette. Det står mye fint på hjemmesider som ikke stemmer i det hele tatt :)
Enig. Og en kommentar til utstillingsmalle. Av de utstillingsmallene jeg har kjent (ikke fryktelig mange, for det er ikke mange av dem i Norge), så har alle vært dårligere brukshunder enn en hvilken som helst terv. De har også hatt litt så som så gemytt med bl.a. usikkerhet (selv om han jeg har trent litt med i det siste har utvikla seg til å bli bra både gemyttmessig og så langt jeg har sett bruksmessig, etter han ble "voksen"). Nei, en terv (eller groenendael) er nok mer egna til TS :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt mange snakke om malleterv? rett og slett noen som avler på terv som stammer fra maller? og at disse ligger noe mellom mallene og terven :) en mellomting. Vet ikke om det stemmer jeg? Men det viktigste for meg akkurat nå er mentaliteten/gemyttet. At hunden ikke er et nervevrak. Det hjelper ikke med gode arbeidsegenskaper om hunden er et nervevrak :)
Etter det jeg kjenner til så er det ingen oppdrettere i Norge som bevisst avler på kun terv etter mallelinjer, men du kan selvfølgelig finne tervueren i Norge som har malinois i stamtavla si. Jeg vil ikke si at det at en terv har malleblod er et automatisk kvalitetstempel og at man ved å kjøpe en slik hund er sikret å få en bra brukshund. Det sikreste er å se på hva foreldre, besteforeldre, søsken, tidligere avkom osv. har prestert. Dette synes jeg var litt vanskelig å forklare. Jeg prøver med et eksempel. La oss si at det i et malinoiskull, der foreldrene er tjenestehunder, blir født en litt vel langhåret valp, altså en tervueren. Valpen, en hannhund registreres som tervueren og vokser opp til å bli en veldig bra brukshund. Hunden blir brukschampion og konkurrer i elite i lydighet. Denne blir paret med ei tervuerentispe som er kun utstillingshund (og familiehund), der oppdretter av denne tispa ikke har lagt noen vesentlig vekt på bruksegenskaper og hverken tispas foreldre eller søsken har blitt brukt til noe, de er kun familie og utstillingshunder hele gjengen. Hvordan blir valpene med hensyn på bruksegenskaper? Nå vet vi ikke om, eller i hvilken grad tispa har bruksegenskaper, om hun duger til noe i det hele tatt, og vi vet ingeting om slekta. Det er rimelig å anta at mor er vesentlig mindre egnet som brukshund enn far. Enkelte valper vil ligne på mor, enkelte vil ligne på far og noen vil kanskje bli noe midt i mellom, altså stor spredning med med hensyn på bruksegenskaper. Kjøper man hund fra et slikt kull kan man ende opp med en valp som ligner litt vel mye på mor og som ikke er noe godt brukshundemne til tross for at den er fra mallelinjer.

La oss si at denne hannhunden blir brukt på ei tispe til. Denne tispa konkurrerer i lydighet, har opprykk til klasse 3, far til tispa er godkjent redningshund (sommer), mens mor ikke har noen meritter å vise til. Enkelte av kullsøsknene til tispa brukes til noe, ene broren er på vei til å bli godkjent som redningshund, den ene søstra konkurrerer i agility, en annen bror konkurrerer i lydighet, mens de andre søsknene er kun familiehunder. Valper fra dette kullet vil mer sannsynlig være gode brukshundemner, sammenlignet med det første kullet, men det er like mye malleblod i alle valpene... Poenget mitt er: ikke se deg blind på det der med mallelinjer. Jeg tror det der kan være litt oppskrytt.

Noen som har gode Terv oppdrettere å anbefale? :)
Jeg kan anbefale Heierås kennel, se www.heieras.com. Det du ser er det du får, så får det bli opp til hver enkelt å vurdere om man liker det man ser. Endret av ELH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Etter det jeg kjenner til så er det ingen oppdrettere i Norge som bevisst avler på kun terv etter mallelinjer, men du kan selvfølgelig finne tervueren i Norge som har malinois i stamtavla si. Jeg vil ikke si at det at en terv har malleblod er et automatisk kvalitetstempel og at man ved å kjøpe en slik hund er sikret å få en bra brukshund. Det sikreste er å se på hva foreldre, besteforeldre, søsken, tidligere avkom osv. har prestert. Dette synes jeg var litt vanskelig å forklare. Jeg prøver med et eksempel. La oss si at det i et malinoiskull, der foreldrene er tjenestehunder, blir født en litt vel langhåret valp, altså en tervueren. Valpen, en hannhund registreres som tervueren og vokser opp til å bli en veldig bra brukshund. Hunden blir brukschampion og konkurrer i elite i lydighet. Denne blir paret med ei tervuerentispe som er kun utstillingshund (og familiehund), der oppdretter av denne tispa ikke har lagt noen vesentlig vekt på bruksegenskaper og hverken tispas foreldre eller søsken har blitt brukt til noe, de er kun familie og utstillingshunder hele gjengen. Hvordan blir valpene med hensyn på bruksegenskaper? Nå vet vi ikke om, eller i hvilken grad tispa har bruksegenskaper, om hun duger til noe i det hele tatt, og vi vet ingeting om slekta. Det er rimelig å anta at mor er vesentlig mindre egnet som brukshund enn far. Enkelte valper vil ligne på mor, enkelte vil ligne på far og noen vil kanskje bli noe midt i mellom, altså stor spredning med med hensyn på bruksegenskaper. Kjøper man hund fra et slikt kull kan man ende opp med en valp som ligner litt vel mye på mor og som ikke er noe godt brukshundemne til tross for at den er fra mallelinjer. La oss si at denne hannhunden blir brukt på ei tispe til. Denne tispa konkurrerer i lydighet, har opprykk til klasse 3, far til tispa er godkjent redningshund (sommer), mens mor ikke har noen meritter å vise til. Enkelte av kullsøsknene til tispa brukes til noe, ene broren er på vei til å bli godkjent som redningshund, den ene søstra konkurrerer i agility, en annen bror konkurrerer i lydighet, mens de andre søsknene er kun familiehunder. Valper fra dette kullet vil mer sannsynlig være gode brukshundemner, sammenlignet med det første kullet, men det er like mye malleblod i alle valpene... Poenget mitt er: ikke se deg blind på det der med mallelinjer. Jeg tror det der kan være litt oppskrytt. Jeg kan anbefale Heierås kennel, se www.heieras.com. Det du ser er det du får, så får det bli opp til hver enkelt å vurdere om man liker det man ser.

Forsovet helt enig, vil bare påpeke (det selvfølgelige): At foreldrene konkurrerer i noe, selv at de kommer langt opp i klassene, trenger ikke bety at de har de egenskapene en ønsker i en god brukshund (og hva en ønsker varierer selvfølgelig). En god hundetrener kan få en middelmådig hund til toppen, mens en dårlig hundetrener ikke får en bra hund over kl 2/C. Og en hundeeier som ikke er interessert i å trene/konkurrere i det hele tatt kan ha en genetisk bra hund, selv om denne vil selvfølgelig ikke få bevist det. At en hund er høyt opp i klassene i lp/bruks er en god indikator på at dette er en bra arbeidshund, men ingen garanti. Så jeg ville sett vel så mye på egenskapene i hunden, MH, korning og å se hunden i trening/arbeid eller høre med erfarne folk som har gjort det, som å se på konkurranseresultatene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malleterv, er ikke det sånn at det kan komme langhår i kull etter malleforeldre og disse blir registrert som terv? Jeg tror det er sånn iallefall, men hvor vanlig det er vet jeg ikke. Så kan det sikkert hende at disse blir avlet videre på, men for og beholde de genene og den arbeidslysta som mallen har så må de jo også finne en annen terv med tilsvarende drifter, ellers blir det jo vannet ut over tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsovet helt enig, vil bare påpeke (det selvfølgelige): At foreldrene konkurrerer i noe, selv at de kommer langt opp i klassene, trenger ikke bety at de har de egenskapene en ønsker i en god brukshund (og hva en ønsker varierer selvfølgelig). En god hundetrener kan få en middelmådig hund til toppen, mens en dårlig hundetrener ikke får en bra hund over kl 2/C. Og en hundeeier som ikke er interessert i å trene/konkurrere i det hele tatt kan ha en genetisk bra hund, selv om denne vil selvfølgelig ikke få bevist det. At en hund er høyt opp i klassene i lp/bruks er en god indikator på at dette er en bra arbeidshund, men ingen garanti. Så jeg ville sett vel så mye på egenskapene i hunden, MH, korning og å se hunden i trening/arbeid eller høre med erfarne folk som har gjort det, som å se på konkurranseresultatene.

Enig i det du skriver, men hensikten med innlegget var å få frem at malleblod etter min mening kan være oppskrytt så da begrenset jeg meg til å skrive om akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Enig i det du skriver, men hensikten med innlegget var å få frem at malleblod etter min mening kan være oppskrytt så da begrenset jeg meg til å skrive om akkurat det.

Enig i at det ikke sier noe som helst at en terv har en oldefar som var malle. Eller at den alltid vil få mallens mentalitet og bruksegenskaper når den parres med en terv som ikke har de ønskede egenskapene (eller har dem i mindre grad), men du tok utgangspunkt i resultater, da må jeg få komme med et tillegg til det. Jeg mener hundens iboende egenskaper er mer viktige i avl enn resultatene. Selv om de kan gi god indikasjon. Jeg vil at foreldrene til min neste hund skal ha bevist at de kan jobbe gjennom f.eks. konkurranse, men jeg ser ikke bare på det. Å parre en terv fra bruksmallekull med en terv med helt andre egenskaper, egenskaper "i andre enden av skalaen" vil ikke være noe sjakktrekk uansett.

Hvis alt annet stemmer kunne jeg godt tenkt meg en terv med noe malle i jeg, men jeg leter ikke etter prosenter av malleblod. Det er ikke det som er målet på om du får en terv som er brukbar. Det er mange terver høyt opp i klassene i både bruks og lp som ikke har noe malle i seg (eller, alle har sikkert det om du går langt nok bakover). En helt vanlig terv fra en god kombinasjon vil passe TS sine mål og ambisjoner. Se etter oppdrettere som fokuserer på mentaltesting og som trener med og bruker hundene som avles på. Det er ikke sånn at du automatisk får en god konkurransehund ved å kjøpe malle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det ikke sier noe som helst at en terv har en oldefar som var malle. Eller at den alltid vil få mallens mentalitet og bruksegenskaper når den parres med en terv som ikke har de ønskede egenskapene (eller har dem i mindre grad), men du tok utgangspunkt i resultater, da må jeg få komme med et tillegg til det. Jeg mener hundens iboende egenskaper er mer viktige i avl enn resultatene. Selv om de kan gi god indikasjon. Jeg vil at foreldrene til min neste hund skal ha bevist at de kan jobbe gjennom f.eks. konkurranse, men jeg ser ikke bare på det. Å parre en terv fra bruksmallekull med en terv med helt andre egenskaper, egenskaper "i andre enden av skalaen" vil ikke være noe sjakktrekk uansett.

Selvfølgelig har du lov til å komme med tillegg til innlegg. Dette er et diskusjonsforum. :twitch: Eksempelet mitt er spisset inn mot det at malinoislinjer i tervueren ikke nødvendigvis gjør hunden til en bra brukshund og har ingen rot i virkeligheten i og med at en oppdretter som fokuserer veldig sterkt på eksteriør aldri ville finne på å bruke en "stygg" terv etter malinoisforeldre på sin søte vakre tispe.

Hvis alt annet stemmer kunne jeg godt tenkt meg en terv med noe malle i jeg, men jeg leter ikke etter prosenter av malleblod. Det er ikke det som er målet på om du får en terv som er brukbar. Det er mange terver høyt opp i klassene i både bruks og lp som ikke har noe malle i seg (eller, alle har sikkert det om du går langt nok bakover). En helt vanlig terv fra en god kombinasjon vil passe TS sine mål og ambisjoner. Se etter oppdrettere som fokuserer på mentaltesting og som trener med og bruker hundene som avles på. Det er ikke sånn at du automatisk får en god konkurransehund ved å kjøpe malle.

Og der sa du det jeg prøver å si på en mye bedre måte enn meg.

edit: rettet skrivefeil

Endret av ELH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At foreldrene konkurrerer i noe, selv at de kommer langt opp i klassene, trenger ikke bety at de har de egenskapene en ønsker i en god brukshund (og hva en ønsker varierer selvfølgelig).

I tillegg kan man jo da også se på HVORDAN hunden har kommet dit den har kommet - har ekvipasjen kommet kjapt oppover i klassene uten nevneverdig trøbbel, eller har de brukt lang tid og mange konkurranser for å nå dit de er? Så en briard som gikk en 5-6 konkurranser i apellklass (i Sverige) før den fikk et godkjent resultat, den gikk vel også noen konkurranser til før den fikk opprykket til lägre klass. Deretter gikk den faktisk 11 konkurranser i lägre før den overhodet fikk et godkjent resultat i den klassen (over en periode på 1,5-2 år). Også har man dem som bare spretter oppover i klassene uten å trenge nevneverdig trening og konkurranser - SLIKE hunder er det verdt å ta vare på :D.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så ser det ut som at terv er mer enn nok for deg :)

Som Belgerpia og sier, så er det vanskligere å finne bra maller, enn å finne en bra terv. Får du en dårlig malle, kan du få en farlig hund, får du en dårlig terv, så har du bare "en hund".

Jeg har svart i mange malletråder før, så hvis du søker litt så finner du nok endel. Er det annet du lurer på, så er det bare å spørre :)

Når det kommer til utstilling av malle så er det ikke så lett. Det er litt "flaks" om bruksmallene blir fine (og utstillingsmallene ville jeg i hvert fall ikke hatt...) :)

Ser at du har sett på oppdrettere, jeg ville tatt kontakt med Belgerpia ang. dette. Det står mye fint på hjemmesider som ikke stemmer i det hele tatt :)

Må bare legge til at den siste linjen ikke handlet om de oppdretterne du hadde sjekket opp i. Glemte å fjerne det fra innlegget ditt, og ser at det kan misforstås.

Poenget mitt var selvsagt at "alle" med bruksraser skriver "topp bruks og familiehunder", selv om det nødvendigvis ikke er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...