Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Nei, men i bilen er det ikke andre alternativer, ikke sant? Og det er vel ikke slik at hundene dine helst skulle sluppet å kjøre bil?

nei de vil jo være med på det jeg skal på, så da må de ligge i bur.

Jeg har en buroman som kunne trøkt seg inn i alt hun klarer - fortsatt har jeg et dobbelt så stort bur som hun trenger for å ligge godt i alle retninger ;)

edit:

om dere hadde sett hvordan hun enkelte ganger får nærmest panikk fordi hun ikke kommer inn i buret,eller fordi hun leter etter noe burlignende, så får man fort lyst til å slutte å bruke at all. Jeg får iallefall vondt langt inni meg når jeg ser hun slik.

Endret av AnetteH
  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med å krympe hunden i vaskemaskinen, så buret blir større i forhold?

Hahaha, jeg er rimelig sikker på at dette er rein, skjær kødd!

Løsningen er jo ganske enkel. Buret du trenger har du jo allerede (regner jeg med). Gjør som meg når jeg vil ha hundene unna, jeg putter dem i stekeovnen. Der har du forsterkede vegger, vindu til å

Skrevet
Hun hadde tilbudt det som en øvelse, fordi hun er en hund som gjør sitt ytterste for å prøve å forstå hva jeg ønsker, og føye seg etter det. Det betyr ikke at hun hadde trivdes der, hun hadde bare trodd det var det jeg ønsket, og slått seg til ro med det.

Her tar du nok feil. Hunden gjør det for at det lønner seg for den, ikke for å tilfredsstille deg - det er hele poenget med forsterkeren. Den gjør det for å tilfredsstille seg selv.

Skrevet

Her tar du nok feil. Hunden gjør det for at det lønner seg for den, ikke for å tilfredsstille deg - det er hele poenget med forsterkeren. Den gjør det for å tilfredsstille seg selv.

Ja vel, så mener du det. Jeg hadde ikke trengt å belønne med godbit, hun blir strålende fornøyd med gode ord. Om du vil diskutere dette står du fri til å opprette en ny tråd, eller sende meg en PM.

Du svarte meg ikke på spørsmålet mitt. Hvorfor lurer du på dette?

Skrevet
Ja vel, så mener du det. Jeg hadde ikke trengt å belønne med godbit, hun blir strålende fornøyd med gode ord.

Samme hva forsterker er, så lenge den virker.

Du svarte meg ikke på spørsmålet mitt. Hvorfor lurer du på dette?

Hvorfor lurer du på det?

Skrevet

Joda, men du svarer ikke på hva jeg spurte om, der er det ikke snakk om å akseptere, men å velge. La oss si du har 2 bilbur og der Hermes har erfart begge. Det lille buret uten store forsterkningen (som du har idag) og det ennå mindre buret, men der det blir ofte forsterket. Jeg vil tro den velger det den foretrekker/syns er triveligst for den - så plassen er kanskje ikke såå betydningsfullt for trivsel, men at det er totalpakken som betyr noe?

Du kan alltid forsterke atferd, og "trivsel" er kun noe vi mennesker tillegger atferden. Etymologisk handler dette til syvende sist om vilje og uvilje. Vi kan snu uvilje til vilje gjennom forsterkning. Og jeg tror du kan putte en hund i et bur den så vidt kommer seg inn og ut av, og får den til å "ville" det, gjennom forsterkning.

Jeg tror vi kunne gjort akkurat det samme med mennesker. Er ikke dermed sagt at det er riktig å gjøre det.

Ingen andre alternativer i bilen nei, og dermed så har de lært seg å akseptere det. Det betyr ikke at de liker det, selv om de slapper av der.

Nja, hva blir da egentlig forskjellen på "liker" og "aksepterer" her?

Skrevet

Hvorfor lurer du på det?

Fordi jeg vil vite hvor du har fått denne problemstillingen fra, så jeg kan svare på best mulig måte. Hva jeg mener er ganske klart, og jeg legger gjerne frem argumenter om det har en hensikt. Men om denne tråden er laget for å provosere, har jeg ingen intensjoner om å bli revet med. Du vet godt hvordan burdiskusjoner har en tendens til å utvikle seg her inne.

  • Like 1
Skrevet

Nja, hva blir da egentlig forskjellen på "liker" og "aksepterer" her?

Noe man liker er noe man velger av egen vilje. Dersom man velger det bort om man har muligheten så vil jeg ikke si at man liker det.

Skrevet
Du kan alltid forsterke atferd, og "trivsel" er kun noe vi mennesker tillegger atferden.

Da er det vel ikke noe som heter for mistrivsel heller sånn sett.

Er det da mer riktig å velge et lite bur som du sier du har, kontra et mindre der man forsterker mye og der hunden velger det istedet ... er det du, jeg eller andre som skal definere hva som er 'ikke riktig å gjøre' av de 2 tingene. Joda, hunden har sikkert valgt buret som er størst hvis man hadde forsterket likt, men hva er mest 'riktig' som i eksemplet ... for hundens del og ikke hva vi mennesker mener om hundens behov for plass. Poenget er når den kan velge selv - det er vel det nærmeste 'trivsel' vi kommer?

Skrevet

Hvorfor skal man manipulere hunden til å velge det minste buret, når man vet at det ville vært bedre for den å ligge i det større? Som Hermes sier kunne vi antageligvis gjort det samme med mennesker. Man kan overbevise andre individer om mye når man virkelig går inn for det. Men det er allikevel ikke riktig av den grunn.

Skrevet

Da er det vel ikke noe som heter for mistrivsel heller sånn sett.

Er det da mer riktig å velge et lite bur som du sier du har, kontra et mindre der man forsterker mye og der hunden velger det istedet ... er det du, jeg eller andre som skal definere hva som er 'ikke riktig å gjøre' av de 2 tingene. Joda, hunden har sikkert valgt buret som er størst hvis man hadde forsterket likt, men hva er mest 'riktig' som i eksemplet ... for hundens del og ikke hva vi mennesker mener om hundens behov for plass. Poenget er når den kan velge selv - det er vel det nærmeste 'trivsel' vi kommer?

Haha! Dette er bare lattelig!

Det beste hadde vært om folk nå bare lar være å svare i denne tråden, da dette kun er tull for å provosere. Vi har nok burdiskusjoner man lett kan søke opp om man er interessert i ulike meninger.

  • Like 2
Skrevet

Viss en hund ikke kan snu seg eller strekke på føttene så sier det seg selv at det ikke er behagelig over tid. Men det er sikkert ikke noe problem og lære den og gå inn i det og til og med få den til og glede seg på og få gå inn i buret. Den kunne sikkert ligget der lenge stille også, fordi slik er mange hunder. De har lært at her ligger vi når vi får beskjed om det. Så, og ta det som en øvelse, det tror jeg hunden kunne likt, men og ligge i et slikt bur over tid, kommer den ikke til og like fordi den ikke får strekt ut føttene eller satt igang blodsirkulasjonen litt om det skulle være nødvendig. Men den kunne nok akseptert det og sett tilsynelatende avslappet ut.. Og det og putte hunden i et FOR LITE bur det er ikke greit på noen som helst måte utover et KORT tidsrom.

Skrevet

Noe man liker er noe man velger av egen vilje. Dersom man velger det bort om man har muligheten så vil jeg ikke si at man liker det.

Jeg syns dette blir litt rart. Jeg tror knapt vi mennesker har denne frie viljen ("valg av egen vilje" - hva er egentlig "egen vilje"?), og hundene våre har det neppe. Hundene har helt klart en vilje, akkurat som oss, og de er bevisst sin vilje, akkurat som oss; men den viljen blir påvirket av deres omgivelser, akkurat som oss. Hundens vilje kan manipuleres, akkurat som menneskets vilje også kan manipuleres (eks. godteriet ved kassen i matbutikken, som står der av en strategisk grunn).

For å snu litt om på dette. Du sier at hundene dine slapper av i bur. Min hund må "trives" for å slappe av. Han er en oppmerksom hund, og slapper dermed ikke av hvor som helst. Men han slapper av i et lite bilbur, så sant kjøreturen ikke er lang (vi har hverken bil eller bilbur selv, så han har kun vært i bilbur når han har sittet på med mine foreldre, og det buret er en liten terrier sitt). Altså, når du sier at dine hunder slapper av i bur i bilen, så syns jeg nesten du må forutsette at de trives med det. At trivsel kun kan være "et valg av egen vilje" syns jeg blir litt illusorisk.

Skrevet

Det beste hadde vært om folk nå bare lar være å svare i denne tråden, da dette kun er tull for å provosere. Vi har nok burdiskusjoner man lett kan søke opp om man er interessert i ulike meninger.

Det må da kunne gå an å diskutere uten å moralisere? Så vidt jeg skjønner dette, så er det først og fremst en hypotetisk diskusjon.

Skrevet
Haha! Dette er bare lattelig!

Det beste hadde vært om folk nå bare lar være å svare i denne tråden, da dette kun er tull for å provosere. Vi har nok burdiskusjoner man lett kan søke opp om man er interessert i ulike meninger.

Ler du av meg?

Du har vel stilt spørsmål som det er xxx ganger blitt stilt om du også. Mener du de bør la være å svare deg?

Les første post en gang til og søk og se om du finner et slikt spørsmål stilt tidligere. Vennligst hold deg unna tråd hvis du skal komme med slik OT som bryter retningslinjer så klart.

Og det og putte hunden i et FOR LITE bur det er ikke greit på noen som helst måte utover et KORT tidsrom.

Det er vel essensen i hva det spørres om - hva er FOR LITE. Hvor er grensen og der det 'ikke trives'?

Skrevet

Ler du av meg?

Du har vel stilt spørsmål som det er xxx ganger blitt stilt om du også. Mener du de bør la være å svare deg?

Les første post en gang til og søk og se om du finner et slikt spørsmål stilt tidligere. Vennligst hold deg unna tråd hvis du skal komme med slik OT som bryter retningslinjer så klart.

Det er vel essensen i hva det spørres om - hva er FOR LITE. Hvor er grensen og der det 'ikke trives'?

Jeg ler i alle fall litt.

Hva er poenget med en sånn diskusjon? Hva vil du bruke svarene til? Det er da ingen poeng i å finne grensen for når den ikke trives.

  • Like 1
Skrevet

Det er vel essensen i hva det spørres om - hva er FOR LITE. Hvor er grensen og der det 'ikke trives'?

Hvis vi ser bort ifra forutsetningen om at hundebur er noe vi skal bruke (noe jeg er uenig i): Hunden skal kunne stå oppreist, snu seg, og strekke seg. Alt som er mindre enn dette, er for lite.

  • Like 1
Skrevet

Ja, Hermes sier det jo. Det finnes minimumskrav for hva som er tillatte mål, man kan jo starte med å forholde seg til dem?

Skrevet

Det finnes minimumskrav for hva som er tillatte mål, man kan jo starte med å forholde seg til dem?

Finnes det et lovverk? I så fall er det jo en enkel sak, om man vil være lovlydig.

Men jeg mener vel egentlig at vi burde se mer på svenskenes lovverk.

Skrevet

Ler du av meg?

Du har vel stilt spørsmål som det er xxx ganger blitt stilt om du også. Mener du de bør la være å svare deg?

Les første post en gang til og søk og se om du finner et slikt spørsmål stilt tidligere. Vennligst hold deg unna tråd hvis du skal komme med slik OT som bryter retningslinjer så klart.

Det er vel essensen i hva det spørres om - hva er FOR LITE. Hvor er grensen og der det 'ikke trives'?

Grensen går IALLEFALL når det fysisk går ut over hunden, uansett om den ser ut til og like det eller ikke.

Og til de som snakker om vilje og at hunden velger og gå inn.. Altså, om hunden går inn frivillig så er det vell helst fordi den vet den får noe godt. Den vet jo ikke hvor lenge den skal sitte der.. Hunder setter gjerne ikke ting i perspektiv slik vi mennesker kan..

Skrevet

Tenkte på lovverket rundt frakt. Da skal jo hunden ha "minst mulig plass", men likevel kunne stå oppreist med luft over hodet, legge seg ned osv..

Skrevet
Hvis vi ser bort ifra forutsetningen om at hundebur er noe vi skal bruke (noe jeg er uenig i): Hunden skal kunne stå oppreist, snu seg, og strekke seg. Alt som er mindre enn dette, er for lite.

Ikke for å være moralist nå, men sa du ikke selv at du bruker bur i bil som ikke tilfredsstiller disse kravene? Man MÅ svært sjelden ha med hund i bil og man må ikke ha en så liten bil at disse kravene ikke blir tilfredsstilt.

Joda, man kan argumentere med at hunden jo får bli med til aktiviteter og andre ting den har en stor fordel av, men da er man igjen tilbake til det med om det lønner seg for hunden eller ikke. Valg av hundebur-størrelse som i eksempel jeg ga deg valgte jo hunden selv bur, mens for biltur til det uvisse for hunden er jo noe eier og ikke hund velger.(da må den ta til takke med buret som er der uansett størrelse)

Skrevet

Jammen, det ER en interessant problemstilling - og sikkert noe mange faktisk vurdere på alvor...

Jeg tror at hunder flest bare resignerer i bur og helt enkelt bare aksepterer tingenes tilstand. Bare se på de hundene som fraktes til markeder i østen - 10 stykker i et 4'er bur, liksom - oppe på hverandre og fyller ut til hvert hjørne av buret.

De ligger da stille? Ikke sloss, biter eller gjør annet enn å bare fungere som sill i en tønne, liksom.

Har de akseptert det? Tja, det kan man jo kalle det. Resignere eller gi opp ville jeg si. Men kanskje ikke TRIVES, da.

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Ikke for å være moralist nå, men sa du ikke selv at du bruker bur i bil som ikke tilfredsstiller disse kravene?

Jeg har, som jeg også har skrevet, hverken bil eller bilbur selv. Men det har skjedd at han er ligget i et bur som ikke tilfredsstiller disse kravene.

Skrevet

Men hvorfor i alle dager vil man ha minst mulig bur om natten? Om man absolutt skal ha hunden i bur om natten, om det er mangel på plass, så er det jo bedre å bare "valpesikre" endel av boligen.

I bil kan jeg forstå at man ikke alltid har plass til et stort bur, samt at et for stort bur kan være mindre sikkert. Men bilbur er liksom en egen diskusjon for seg selv.

På den annen side så vet jeg om hunder som velger mindre senger, ikke vet jeg hvorfor..

n533583992_2441330_374409.jpg

Men på den annen side, så har jo munsterlanderen i den brune senga plass rundt seg, og muligheten til å flytte seg.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...