Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med å krympe hunden i vaskemaskinen, så buret blir større i forhold?

Hahaha, jeg er rimelig sikker på at dette er rein, skjær kødd!

Løsningen er jo ganske enkel. Buret du trenger har du jo allerede (regner jeg med). Gjør som meg når jeg vil ha hundene unna, jeg putter dem i stekeovnen. Der har du forsterkede vegger, vindu til å

Skrevet

Har et trangt bur fra før, men hvordan få hunden til å trives i et trangere bur?

Øhm... Hvorfor må den det? Man putter ikke levende dyr inn i bur som er for trange.

Hvis det er snakk om et normalt bur som er lite, men stort nok for transport eller kort tid, så kan du jo lære hunden å gå inn i buret ved å belønne masse når den går inn. Du kan også gi den maten inni buret.

Skrevet

Hm... det var en spesiell problemstilling.

Er det bilbur du skal ha han inn i, eller? Uansett, belønning, belønning, belønning, er vel veien å gå. Først belønne bare for å gå inn i buret, så for å legge seg ned, så for å finne roen, osv.

Skrevet

Ikke bilbur - det er minst mulig bur som skal brukes til hverdags og natt (ikke vår hund det gjelder)

Vel, jeg vil ikke støtte slik burbruk, men all burbruk handler om tilpasning og belønning.

Skrevet

Hvor lite bur tror du da man kan få hunden til å trives i? Tror du den kan trives hvis det er så trangt at den må rygge ut for å komme seg ut ... med å forsterke på 'vanlig' måte når den er der?

Skrevet

Kjeder du deg, KarpeSkrotum?

For å svare på spørsmålet ditt, så tror jeg aldri du vil få en hund til å trives i et så trangt bur som di skisserer her. Om du får den til å gå inn er en ting, men den kommer ikke til å trives.

  • Like 1
Skrevet

Hvor lite bur tror du da man kan få hunden til å trives i? Tror du den kan trives hvis det er så trangt at den må rygge ut for å komme seg ut ... med å forsterke på 'vanlig' måte når den er der?

Nå troller du fælt.

  • Like 2
Skrevet

Hvor lite bur tror du da man kan få hunden til å trives i? Tror du den kan trives hvis det er så trangt at den må rygge ut for å komme seg ut ... med å forsterke på 'vanlig' måte når den er der?

Hvis hunden ikke klarer å snu seg i buret, så blir det uansett hvordan vi vrir og vender på det for drøyt! Hermes har klart seg helt fint i korte bilturer i et bur han ikke kunne reise seg helt opp, men han klarte i det minste å snu seg rundt.

Syns problemstillingen er litt merkelig. Skjønner ikke hvorfor noen vil putte hunden sin i et bur hvor den ikke kan bevege seg.

Skrevet

Dette er ingen problemstilling i det hele tatt spør du meg. Det burde være uaktuelt, uansett hvilke øyne som ser. Har du ikke plass eller vilje til å ha et bur som i det miste er stor nok til at hunden kan snu seg i, bør du ikke ha hund. Jeg er av de som er i mot bur til hverdags uansett, og ser på folk som ikke gidder annet som et problem. Men dette er ikke et problem - det er bare idiotisk.

Hvorfor, liksom.

Jeg håper dette er noe tull fra din side. Hvis det skulle være sant, får du be folka komme seg på sonen og spørre selv. Da skal jeg vurdere å komme med saklige argumenter og ta det litt på alvor.

Mener ikke at alle som bruker bur ikke "gidder annet", men vi må da innrømme at de hundeeierne finnes.

Skrevet

Det var bare et eksempel(så trangt at den måtte rygge ut) - poenget er hvor er grensen for når den kan trives og å forsterke er jo et godt tips for nettopp å få den til å syns at det er lønnsomt og at den trives såpass at den vil være der. Trives f.eks Hermes i bilburet ... kunne det vært mindre og der han har fått mye mer forsterkning gjort til at DET har vært noe den heller ville ha hatt?

Skrevet

Det var bare et eksempel - poenget er hvor er grensen for når den kan trives og å forsterke er jo et godt tips for nettopp å få den til å syns at det er lønnsomt og at den trives såpass at den vil være der. Trives f.eks Hermes i bilburet ... kunne det vært mindre og der han har fått mye mer forsterkning gjort til at DET har vært noe den heller ville ha hatt?

Som en annen skriver, det handler nok ikke da om trivsel, men om hva hunden aksepterer. Og man kan få en hund til å akseptere det meste. Er ikke dermed sagt at det er riktig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er av den tro at en hund aldri vil ligge i bur i utgangspunktet, uansett størrelse. Det handler om hva den lærer seg å godta. Hunder er flinke til å tilpasse seg, og de venner seg til ting. Når de har vendt seg til det kan det være et sted de søker trygghet, jeg er klar over det, men det var ikke noe de ønsket seg i utgangspunktet.

Det er unaturlig for hunder å ligge innesperret, og jo mindre buret er, jo vanskeligere vil det være å få hunden til å slappe av vil jeg tro. Men det er nok ikke noen fasit svar på en nedre grense av størrelse. Det kommer an på hva man er villig til å utsette hunden sin for.

Skrevet

Det er unaturlig for hunder å ligge innesperret, og jo mindre buret er, jo vanskeligere vil det være å få hunden til å slappe av vil jeg tro.

Jeg er også imot burbruk, men jeg tror det er feil at hunder ikke kan trives i bur. Jeg har sett hunder slenge seg rundt i et passe stort bilbur, som om det skulle være en hvilken som helst sofa de hadde slengt seg på.

  • Like 1
Skrevet
Som en annen skriver, det handler nok ikke da om trivsel, men om hva hunden aksepterer. Og man kan få en hund til å akseptere det meste. Er ikke dermed sagt at det er riktig.

Joda, men du svarer ikke på hva jeg spurte om, der er det ikke snakk om å akseptere, men å velge. La oss si du har 2 bilbur og der Hermes har erfart begge. Det lille buret uten store forsterkningen (som du har idag) og det ennå mindre buret, men der det blir ofte forsterket. Jeg vil tro den velger det den foretrekker/syns er triveligst for den - så plassen er kanskje ikke såå betydningsfullt for trivsel, men at det er totalpakken som betyr noe?

Skrevet

Når de har vendt seg til det kan det være et sted de søker trygghet, jeg er klar over det, men det var ikke noe de ønsket seg i utgangspunktet.

Jeg er også imot burbruk, men jeg tror det er feil at hunder ikke kan trives i bur. Jeg har sett hunder slenge seg rundt i et passe stort bilbur, som om det skulle være en hvilken som helst sofa de hadde slengt seg på.

Jeg har også sett hunder trives i bur, og som jeg har sitert over kan det til og med være et sted de søker trygghet. Men det er noe de fleste læres opp til å like. Og jeg ser da ikke poenget med å ikke gjøre det best mulig når man først er nødt til å bruke bur. "Så lite som mulig" kan da virkelig ikke være nødvendig.

EDIT:

KarpeSkrotum:

Jeg kjenner ikke din hund. Men hadde jeg satt disse burene ved siden av hverandre, og kun belønnet min hund når hun gikk inn i det minste, vet jeg at hun hadde begynt å gjøre det. Hun hadde tilbudt det som en øvelse, fordi hun er en hund som gjør sitt ytterste for å prøve å forstå hva jeg ønsker, og føye seg etter det. Det betyr ikke at hun hadde trivdes der, hun hadde bare trodd det var det jeg ønsket, og slått seg til ro med det. For sånn er veldig mange hunder. Det vi ønsker er viktigere enn hva de ønsker. Derfor synes jeg det er ekstremt viktig at vi av og til gjør det vi vet at er best for dem.

Men hvorfor lurer du på dette? Jeg forstår at det bare er et spørsmål, et eksempel som du sier. Men holder det ikke å se om hunden har god nok plass til å bevege seg og slappe av for å kunne avgjøre hva som er stort nok?

  • Like 1
Skrevet

Mine ligger også henslengt i bilburet - det betyr ikke at de ikke ville valgt å ligge et annet sted om de hadde muligheten.

Nei, men i bilen er det ikke andre alternativer, ikke sant? Og det er vel ikke slik at hundene dine helst skulle sluppet å kjøre bil?

Skrevet

Nei, men i bilen er det ikke andre alternativer, ikke sant? Og det er vel ikke slik at hundene dine helst skulle sluppet å kjøre bil?

Ingen andre alternativer i bilen nei, og dermed så har de lært seg å akseptere det. Det betyr ikke at de liker det, selv om de slapper av der.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...