Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med å krympe hunden i vaskemaskinen, så buret blir større i forhold?

Hahaha, jeg er rimelig sikker på at dette er rein, skjær kødd!

Løsningen er jo ganske enkel. Buret du trenger har du jo allerede (regner jeg med). Gjør som meg når jeg vil ha hundene unna, jeg putter dem i stekeovnen. Der har du forsterkede vegger, vindu til å

Skrevet

Har et trangt bur fra før, men hvordan få hunden til å trives i et trangere bur?

Øhm... Hvorfor må den det? Man putter ikke levende dyr inn i bur som er for trange.

Hvis det er snakk om et normalt bur som er lite, men stort nok for transport eller kort tid, så kan du jo lære hunden å gå inn i buret ved å belønne masse når den går inn. Du kan også gi den maten inni buret.

Skrevet

Hm... det var en spesiell problemstilling.

Er det bilbur du skal ha han inn i, eller? Uansett, belønning, belønning, belønning, er vel veien å gå. Først belønne bare for å gå inn i buret, så for å legge seg ned, så for å finne roen, osv.

Skrevet

Ikke bilbur - det er minst mulig bur som skal brukes til hverdags og natt (ikke vår hund det gjelder)

Vel, jeg vil ikke støtte slik burbruk, men all burbruk handler om tilpasning og belønning.

Skrevet

Hvor lite bur tror du da man kan få hunden til å trives i? Tror du den kan trives hvis det er så trangt at den må rygge ut for å komme seg ut ... med å forsterke på 'vanlig' måte når den er der?

Skrevet

Kjeder du deg, KarpeSkrotum?

For å svare på spørsmålet ditt, så tror jeg aldri du vil få en hund til å trives i et så trangt bur som di skisserer her. Om du får den til å gå inn er en ting, men den kommer ikke til å trives.

  • Like 1
Skrevet

Hvor lite bur tror du da man kan få hunden til å trives i? Tror du den kan trives hvis det er så trangt at den må rygge ut for å komme seg ut ... med å forsterke på 'vanlig' måte når den er der?

Nå troller du fælt.

  • Like 2
Skrevet

Hvor lite bur tror du da man kan få hunden til å trives i? Tror du den kan trives hvis det er så trangt at den må rygge ut for å komme seg ut ... med å forsterke på 'vanlig' måte når den er der?

Hvis hunden ikke klarer å snu seg i buret, så blir det uansett hvordan vi vrir og vender på det for drøyt! Hermes har klart seg helt fint i korte bilturer i et bur han ikke kunne reise seg helt opp, men han klarte i det minste å snu seg rundt.

Syns problemstillingen er litt merkelig. Skjønner ikke hvorfor noen vil putte hunden sin i et bur hvor den ikke kan bevege seg.

Skrevet

Dette er ingen problemstilling i det hele tatt spør du meg. Det burde være uaktuelt, uansett hvilke øyne som ser. Har du ikke plass eller vilje til å ha et bur som i det miste er stor nok til at hunden kan snu seg i, bør du ikke ha hund. Jeg er av de som er i mot bur til hverdags uansett, og ser på folk som ikke gidder annet som et problem. Men dette er ikke et problem - det er bare idiotisk.

Hvorfor, liksom.

Jeg håper dette er noe tull fra din side. Hvis det skulle være sant, får du be folka komme seg på sonen og spørre selv. Da skal jeg vurdere å komme med saklige argumenter og ta det litt på alvor.

Mener ikke at alle som bruker bur ikke "gidder annet", men vi må da innrømme at de hundeeierne finnes.

Skrevet

Det var bare et eksempel(så trangt at den måtte rygge ut) - poenget er hvor er grensen for når den kan trives og å forsterke er jo et godt tips for nettopp å få den til å syns at det er lønnsomt og at den trives såpass at den vil være der. Trives f.eks Hermes i bilburet ... kunne det vært mindre og der han har fått mye mer forsterkning gjort til at DET har vært noe den heller ville ha hatt?

Skrevet

Det var bare et eksempel - poenget er hvor er grensen for når den kan trives og å forsterke er jo et godt tips for nettopp å få den til å syns at det er lønnsomt og at den trives såpass at den vil være der. Trives f.eks Hermes i bilburet ... kunne det vært mindre og der han har fått mye mer forsterkning gjort til at DET har vært noe den heller ville ha hatt?

Som en annen skriver, det handler nok ikke da om trivsel, men om hva hunden aksepterer. Og man kan få en hund til å akseptere det meste. Er ikke dermed sagt at det er riktig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er av den tro at en hund aldri vil ligge i bur i utgangspunktet, uansett størrelse. Det handler om hva den lærer seg å godta. Hunder er flinke til å tilpasse seg, og de venner seg til ting. Når de har vendt seg til det kan det være et sted de søker trygghet, jeg er klar over det, men det var ikke noe de ønsket seg i utgangspunktet.

Det er unaturlig for hunder å ligge innesperret, og jo mindre buret er, jo vanskeligere vil det være å få hunden til å slappe av vil jeg tro. Men det er nok ikke noen fasit svar på en nedre grense av størrelse. Det kommer an på hva man er villig til å utsette hunden sin for.

Skrevet

Det er unaturlig for hunder å ligge innesperret, og jo mindre buret er, jo vanskeligere vil det være å få hunden til å slappe av vil jeg tro.

Jeg er også imot burbruk, men jeg tror det er feil at hunder ikke kan trives i bur. Jeg har sett hunder slenge seg rundt i et passe stort bilbur, som om det skulle være en hvilken som helst sofa de hadde slengt seg på.

  • Like 1
Skrevet
Som en annen skriver, det handler nok ikke da om trivsel, men om hva hunden aksepterer. Og man kan få en hund til å akseptere det meste. Er ikke dermed sagt at det er riktig.

Joda, men du svarer ikke på hva jeg spurte om, der er det ikke snakk om å akseptere, men å velge. La oss si du har 2 bilbur og der Hermes har erfart begge. Det lille buret uten store forsterkningen (som du har idag) og det ennå mindre buret, men der det blir ofte forsterket. Jeg vil tro den velger det den foretrekker/syns er triveligst for den - så plassen er kanskje ikke såå betydningsfullt for trivsel, men at det er totalpakken som betyr noe?

Skrevet

Når de har vendt seg til det kan det være et sted de søker trygghet, jeg er klar over det, men det var ikke noe de ønsket seg i utgangspunktet.

Jeg er også imot burbruk, men jeg tror det er feil at hunder ikke kan trives i bur. Jeg har sett hunder slenge seg rundt i et passe stort bilbur, som om det skulle være en hvilken som helst sofa de hadde slengt seg på.

Jeg har også sett hunder trives i bur, og som jeg har sitert over kan det til og med være et sted de søker trygghet. Men det er noe de fleste læres opp til å like. Og jeg ser da ikke poenget med å ikke gjøre det best mulig når man først er nødt til å bruke bur. "Så lite som mulig" kan da virkelig ikke være nødvendig.

EDIT:

KarpeSkrotum:

Jeg kjenner ikke din hund. Men hadde jeg satt disse burene ved siden av hverandre, og kun belønnet min hund når hun gikk inn i det minste, vet jeg at hun hadde begynt å gjøre det. Hun hadde tilbudt det som en øvelse, fordi hun er en hund som gjør sitt ytterste for å prøve å forstå hva jeg ønsker, og føye seg etter det. Det betyr ikke at hun hadde trivdes der, hun hadde bare trodd det var det jeg ønsket, og slått seg til ro med det. For sånn er veldig mange hunder. Det vi ønsker er viktigere enn hva de ønsker. Derfor synes jeg det er ekstremt viktig at vi av og til gjør det vi vet at er best for dem.

Men hvorfor lurer du på dette? Jeg forstår at det bare er et spørsmål, et eksempel som du sier. Men holder det ikke å se om hunden har god nok plass til å bevege seg og slappe av for å kunne avgjøre hva som er stort nok?

  • Like 1
Skrevet

Mine ligger også henslengt i bilburet - det betyr ikke at de ikke ville valgt å ligge et annet sted om de hadde muligheten.

Nei, men i bilen er det ikke andre alternativer, ikke sant? Og det er vel ikke slik at hundene dine helst skulle sluppet å kjøre bil?

Skrevet

Nei, men i bilen er det ikke andre alternativer, ikke sant? Og det er vel ikke slik at hundene dine helst skulle sluppet å kjøre bil?

Ingen andre alternativer i bilen nei, og dermed så har de lært seg å akseptere det. Det betyr ikke at de liker det, selv om de slapper av der.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...