Gå til innhold
Hundesonen.no

Debatt om hundeavl på NVH i kveld!


tulip
 Share

Recommended Posts

Kl 1900 i kantina, gratis inngang.

Til stede bla Siri Marthinsen fra Noah, Wenja Rui (oppdretter ig dommer), Geelmuyden fra Agria, Prestrud fra NKK og smådyrsspesialist Lund Ziener, samt NVHs egne veterinærer.

Er det noen som skal som kan ta nøkterne notater og oppdatere oss andre på hva som ble sagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma var på noe lignende i Bergen for en tid tilbake. Da var blant annet Christen Lang der :) Det var visst veldig interessant det også, og mamma fikk tatt opp et problem på cockerne som Lang sa han skulle ta med seg videre :) Han er vel dommer på den rasen om jeg ikke husker feil. Det er jo kjempe bra at kan ta med seg ting videre!

Spent på referat! Det er jo alltid ulike raser som blir tatt opp på slike sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var helt fullt i kantina på NVH, og det hele starta med et kort sammendrag av "Pedigree dogs exposed", som var bakgrunnnen for hvorfor en av studentene tidligere skreiv et innlegg i en veterinærjournal som ikke fikk noe respons, noe som igjen ga grobunn for ønsket om å gjennomføre en slik debatt.

Ordstyrer var en foreleser og veterinær som var svært engasjert i tematikken og ikke minst i hva paneldeltakerne sa, i den grad at hun fungerte meget dårlig som ordstyrer. Idet paneldeltakerne snakka, sto hun bare og fulgte med på dem uten å få med seg ønske om replikk eller spørsmål fra salen, noe som gjorde at folk sto på talelister uten å noengang komme til orde.

Innledningsvis fikk alle paneldeltakerne 10 minutter til rådighet for å fremme sitt perspektiv på hva veterinærer kan bidra med for å fremme hundeavl, eller hva deres organisasjon gjør på området.

Kristin Presterud, veterinær i NKK:

Presterud ga en innføring i NKK's avlspolitikk, og mener at det ikke alltid er riktig å skylde på standard der ekstremiteter oppstår, men tolkningen av denne. NKK er opptatt av balansen mellom streng seleksjon og genetisk mangfold. Følger svensk modell med fokus på sunnhet under utstillinger, hvor visse raser valgt ut pga helseproblemer, følges opp ekstra mtp problemområder under bedømming. En av Presteruds oppfordringer til kommende veterinærer, er at de må være villige til å samarbeide med NKK. Hun viste til en helseundersøkelse sendt ut til smådyrpraktiserende veterinærer og til dommere, hvor 70% av alle dommerne svarte, mens bare 24 % av veterinærene svarte.

Martine L. Ziener, smådyrpraktiker:

Mener at veterinærens rolle i hundeavlen er sammensatt, og oppsummererer med følgende:

-Alle bør ha en felles målsetning om å redusere formekomsten av arvelige lidelser

-Vi bør jobbe mot friskere hunder, og avlshunder skal være FRISKE!

-Vi trenger oppdrettere med stor kunnskap om avl

-Vi trenger kritiske valpekjøpere

Det er ikke gitt at hundene i dag er sjukere enn før, men behandlingstilbudet er bedre i tillegg til at veterinærer har flere diagnostiserende verktøy. Veterinærer kan være ressurspersoner for oppdrettere, og det er viktig at valpekjøperne gir oppdretterne sine tilbakemelding. I tillegg er det viktig at veterinærer ikke normaliserer problemer på visse raser. Ziener eksemplifiserte med å nevne hvordan hele klinikken ville blitt satt på hodet dersom en schäferhund hadde sitti på venteværelset og prusta og pest, mens det bare hadde avstedkommet trekk på skuldrene dersom det viste seg å være en mops eller en bulldog.

Siri Martinsen, veterinær i NOAH:

Hunden er menneskets beste venn, men hvor god venn for hunden er egentlig mennesket? Hunder er eiendom, og blir varer i systemet for kjøp, salg og avl. Valper som ikke passer til "varebeskrivelsen" avlives, som feks hvite boksere, ridgebacker uten ridge osv. Det skapes et marked for hunder som har det litt verre enn de burde. Vi bør være ærlige og innrømme at visse kondisjoner ikke er heldige. Målsetningen bør være maksimal velvære for hundene.

Christian Geelmuyden, dommer og adm.dir i Agria Forsikring:

Mener at det ikke nødvendigvis er HD/AD/PRA som bør være hovedfokus på samtlige hunderaser, men heller kløe. Geelmuyden velger heller en shi tzu foran en flatcoated retriever, fordi den lille selskapshunden lever lengre og har færre dyrlegebesøk. Blandingshunder går også like ofte til veterinærer som reinrasa hunder. På godt, empirisk grunnlag kan Agria hjelpe til med å fokusere på det som er viktig innen de ulike rasene.

Wenya Rui, dommer og oppdretter:

Dommer og oppdretter siden 1968. Bruker bordercollie i sitt daglige virke som geitebonde. Rui delte sin personlige historie om hvordan den første dachshunden blei hennes (med avlsrettigheter for oppdretter), og om hvor fryktelig det var for en 14-åring å oppleve at både valper og hund døde. Er oppdretter av familiehunder, da det er vanskelig å selge utstillings- og jaktbikkjer. Det optimale kullet er friskt ved fødsel, og tilnærma vedlikeholdsfritt i løpet av livet. Mener at dommere har et enormt ansvar, fordi oppdrettere lager det dommerne ønsker seg. Dachshundklubben gjennomfører et helseprosjekt der alle hunder skal rygg-røntges mellom 2- og 3-årsalderen, for å avdekke prolapser og forkalkninger, men Rui med flere er oppgitte fordi resultatene ikke legges inn på DogWeb.

Generelle inntrykk fra resten av "debatten", er at de aller fleste i panelet i bunn og grunn var svært enige. Samtidig blei jeg slått av at representanten fra NKK blei en slags syndebukk for alt som er feil med avl, samtidig som svarene hennes var ganske pregløse og ansvarsløse. Som feks da en vet-student spurte om rase-portrettet til cavalier i Hundesport for noen nummer tilbake, hvor det sto at rasen bør patella- og hjertesjekkes, uten et ord om den sjukdommen som gjør at hjernen blir for stor for skallen. Svaret var at Hundesport er en selvstendig redaksjon, og at det er opp til redaktøren å sjekke fakta. Og hver gang Siri Martinsen fra NOAH sa det alle tenkte, satt flere og fniste litt, samtidig som det var helt greit å være litt sjølrettferdig overfor NKK-representanten.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var noen viktige poenger der. Spesielt det om dommere og vetrinæres ansvar. Å be valpekjøpere være mer kritiske blir litt skivebom, de valpekjøperene som er kritiske har ofte allerede hatt en syk hund liksom, eller er over gjennomsnittet opptatt av hund.

De eneste som kan "oppdra" oppdrettere er dommere og vetrinærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for sammendrag, Sandra!

Jeg føler ikke nødvendigvis at en endring av rasestandarder vil ha noe effekt, men dommernes tolkning av den. Det er ikke til å stikke under en stol at en god del oppdrettere avler på det som gjør det bra på utstilling, og jeg tror det er en radikal endring i dommernes tolkning som må til. Altså, jeg kjenner jo til at dommerne nå skal følge opp på ekstra problemområder på visse raser, og ble noen gang schäferens rasestandard endret? Uansett er det de samme hundene som vinner i dag, og jeg vet ikke hvor mye som gjøres i praksis for å luke ut usunne hunder.

Også tror jeg at et åpent sykdomsregister hvor veterinærene legger inn hundens journal må være et bra tiltak? Hvor man søker opp hundens navn eller registreringsnummer og får hele sykdomshistorien. Eksem, operering av kuler, eventuelle problemer med analkjertler, ørebetennelse, øyebetennelse, you name it.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også tror jeg at et åpent sykdomsregister hvor veterinærene legger inn hundens journal må være et bra tiltak? Hvor man søker opp hundens navn eller registreringsnummer og får hele sykdomshistorien. Eksem, operering av kuler, eventuelle problemer med analkjertler, ørebetennelse, øyebetennelse, you name it.

Faren er jo feil diagnose. Har selv hatt 2 hunder som fikk feil diagnose av 2 veterinærer. 2 sykdommer som hadde gitt (for meg) avlsforbud på hunden, søsken og avkom. Om det da ikke blir fulgt opp av neste veterinær, eier ikke intresserer seg og feks jeg leser det så vil det utelukke veldig mange hunder fra avl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Faren er jo feil diagnose. Har selv hatt 2 hunder som fikk feil diagnose av 2 veterinærer. 2 sykdommer som hadde gitt (for meg) avlsforbud på hunden, søsken og avkom. Om det da ikke blir fulgt opp av neste veterinær, eier ikke intresserer seg og feks jeg leser det så vil det utelukke veldig mange hunder fra avl..

Veldig, veldig viktig poeng!

Også vil slike offentlige sykdomshistorier dessverre kunne spore til at endel oppdrettere vil la være med å reise til vet'en for ting man mistenker kan se "stygt" ut på hundens "oversikt". Det vil da lønne seg bare skyte den bak låven og grave den ned, liksom..

Noen eiere reiser jo også til vet'en for det minste lille - og deres hunder vil få milelang liste over problemer, mens en annen eier behandler mye selv og fikser det meste, så dennes hund vil tilsynelatende være "friskere" enn den ovennevtes hund.

Men joda - registeret, statistikkene og faktaen som Agria (og andre forsikringsselskaper) har burde så absolutt kunne brukes langt mere aktivt for å forbedre hundeavelen!

Oversikt over levealder, de mest vanlige problemene, etc. For den vanlige hundeeieren som har sin hund forsikret vil ofte i alle fall forsøke å få hunden diagnostisert og behandlet. Og disse ville da sammen kunne gi et godt bilde av rasen som helhet - såfremt det presenteres på riktig og nøktern måte, selvsagt. (Statistikk kan jo ofte tolkes alle veier)

Det som virkelig hadde vært spennende å se er jo faktisk noe så enkelt som levealder, da. Man TROR jo at det er "så eller slik", men dette viser kanskje at det faktisk er endel av de "usunne" rasene som faktisk lever lenge og vel. Mens andre klart "sunnere" konstruerte hunder dør langt tidligere.

F.eks. kreft - det finnes da raser som sliter veldig med dette, og dette trekker raskt levealderen ned. Rasen kanskje ikke har stort andre problemer, men det blir reelt et problem for valpekjøperen som mister hunden sin i 2-3 års alder uansett. Utad sett (på papiret) er dog rasen kjernesunn...

Ellers mener jeg det er galskap slik "sunnhet" vurderes i dag. HD, AA, øyelysning og en hvilkensomhelst veterinær som uttaler seg om hundens patella (kneledd) - og der har man stort sett det som kreves for avl innenfor samtlige hunderaser i Norge.

Hjertefeil, kreft, allergier og (viktigst) adferd er alle langt, langt mere interessant og viktig for å kunne gjøre bedre valg av avlsdyr!

Men disse feilene kommer ikke på dagsorden hos noen raseklubb før det har gått alt for langt, vl jeg tørre å påstå.

Og før man virkelig kan ta noen statistikk alvorlig så bør man innføre obligatorisk ID-merking av alle hunder, slik at det er de rette hundene/rasene som kommer inn i statistikkene, liksom. Hvis man er redd for å oppdage noe arvelig på sin multichamp. avlshann, så kaller man han bare "blandingshunden Ludde" og reg. den inn hos vet'en som dèt - vips så får blandingshundene dårligere statistikk, mens rasehunden din går fri.

Nei, nå ble jeg veldig negativ her. Mener såklart ikke dèt - da jeg synes det er et kjempeviktig tema! Og selvsagt ikke til å stikke under en stol at endel hunder har skikkelige adferds- og helseproblemer, men likevel får formere seg. DET er ille!

At vi i mindre rasemljøer vet at "den linja der har møkkagemytt" eller "den der avlshannen der sliter med fordøyelsesproblemer eller allergi" hjelper så lite, når det bare regnes som sladder hvis man sier det høyt, liksom..

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...