Gå til innhold
Hundesonen.no

Debatt om hundeavl på NVH i kveld!


tulip
 Share

Recommended Posts

Kl 1900 i kantina, gratis inngang.

Til stede bla Siri Marthinsen fra Noah, Wenja Rui (oppdretter ig dommer), Geelmuyden fra Agria, Prestrud fra NKK og smådyrsspesialist Lund Ziener, samt NVHs egne veterinærer.

Er det noen som skal som kan ta nøkterne notater og oppdatere oss andre på hva som ble sagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma var på noe lignende i Bergen for en tid tilbake. Da var blant annet Christen Lang der :) Det var visst veldig interessant det også, og mamma fikk tatt opp et problem på cockerne som Lang sa han skulle ta med seg videre :) Han er vel dommer på den rasen om jeg ikke husker feil. Det er jo kjempe bra at kan ta med seg ting videre!

Spent på referat! Det er jo alltid ulike raser som blir tatt opp på slike sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var helt fullt i kantina på NVH, og det hele starta med et kort sammendrag av "Pedigree dogs exposed", som var bakgrunnnen for hvorfor en av studentene tidligere skreiv et innlegg i en veterinærjournal som ikke fikk noe respons, noe som igjen ga grobunn for ønsket om å gjennomføre en slik debatt.

Ordstyrer var en foreleser og veterinær som var svært engasjert i tematikken og ikke minst i hva paneldeltakerne sa, i den grad at hun fungerte meget dårlig som ordstyrer. Idet paneldeltakerne snakka, sto hun bare og fulgte med på dem uten å få med seg ønske om replikk eller spørsmål fra salen, noe som gjorde at folk sto på talelister uten å noengang komme til orde.

Innledningsvis fikk alle paneldeltakerne 10 minutter til rådighet for å fremme sitt perspektiv på hva veterinærer kan bidra med for å fremme hundeavl, eller hva deres organisasjon gjør på området.

Kristin Presterud, veterinær i NKK:

Presterud ga en innføring i NKK's avlspolitikk, og mener at det ikke alltid er riktig å skylde på standard der ekstremiteter oppstår, men tolkningen av denne. NKK er opptatt av balansen mellom streng seleksjon og genetisk mangfold. Følger svensk modell med fokus på sunnhet under utstillinger, hvor visse raser valgt ut pga helseproblemer, følges opp ekstra mtp problemområder under bedømming. En av Presteruds oppfordringer til kommende veterinærer, er at de må være villige til å samarbeide med NKK. Hun viste til en helseundersøkelse sendt ut til smådyrpraktiserende veterinærer og til dommere, hvor 70% av alle dommerne svarte, mens bare 24 % av veterinærene svarte.

Martine L. Ziener, smådyrpraktiker:

Mener at veterinærens rolle i hundeavlen er sammensatt, og oppsummererer med følgende:

-Alle bør ha en felles målsetning om å redusere formekomsten av arvelige lidelser

-Vi bør jobbe mot friskere hunder, og avlshunder skal være FRISKE!

-Vi trenger oppdrettere med stor kunnskap om avl

-Vi trenger kritiske valpekjøpere

Det er ikke gitt at hundene i dag er sjukere enn før, men behandlingstilbudet er bedre i tillegg til at veterinærer har flere diagnostiserende verktøy. Veterinærer kan være ressurspersoner for oppdrettere, og det er viktig at valpekjøperne gir oppdretterne sine tilbakemelding. I tillegg er det viktig at veterinærer ikke normaliserer problemer på visse raser. Ziener eksemplifiserte med å nevne hvordan hele klinikken ville blitt satt på hodet dersom en schäferhund hadde sitti på venteværelset og prusta og pest, mens det bare hadde avstedkommet trekk på skuldrene dersom det viste seg å være en mops eller en bulldog.

Siri Martinsen, veterinær i NOAH:

Hunden er menneskets beste venn, men hvor god venn for hunden er egentlig mennesket? Hunder er eiendom, og blir varer i systemet for kjøp, salg og avl. Valper som ikke passer til "varebeskrivelsen" avlives, som feks hvite boksere, ridgebacker uten ridge osv. Det skapes et marked for hunder som har det litt verre enn de burde. Vi bør være ærlige og innrømme at visse kondisjoner ikke er heldige. Målsetningen bør være maksimal velvære for hundene.

Christian Geelmuyden, dommer og adm.dir i Agria Forsikring:

Mener at det ikke nødvendigvis er HD/AD/PRA som bør være hovedfokus på samtlige hunderaser, men heller kløe. Geelmuyden velger heller en shi tzu foran en flatcoated retriever, fordi den lille selskapshunden lever lengre og har færre dyrlegebesøk. Blandingshunder går også like ofte til veterinærer som reinrasa hunder. På godt, empirisk grunnlag kan Agria hjelpe til med å fokusere på det som er viktig innen de ulike rasene.

Wenya Rui, dommer og oppdretter:

Dommer og oppdretter siden 1968. Bruker bordercollie i sitt daglige virke som geitebonde. Rui delte sin personlige historie om hvordan den første dachshunden blei hennes (med avlsrettigheter for oppdretter), og om hvor fryktelig det var for en 14-åring å oppleve at både valper og hund døde. Er oppdretter av familiehunder, da det er vanskelig å selge utstillings- og jaktbikkjer. Det optimale kullet er friskt ved fødsel, og tilnærma vedlikeholdsfritt i løpet av livet. Mener at dommere har et enormt ansvar, fordi oppdrettere lager det dommerne ønsker seg. Dachshundklubben gjennomfører et helseprosjekt der alle hunder skal rygg-røntges mellom 2- og 3-årsalderen, for å avdekke prolapser og forkalkninger, men Rui med flere er oppgitte fordi resultatene ikke legges inn på DogWeb.

Generelle inntrykk fra resten av "debatten", er at de aller fleste i panelet i bunn og grunn var svært enige. Samtidig blei jeg slått av at representanten fra NKK blei en slags syndebukk for alt som er feil med avl, samtidig som svarene hennes var ganske pregløse og ansvarsløse. Som feks da en vet-student spurte om rase-portrettet til cavalier i Hundesport for noen nummer tilbake, hvor det sto at rasen bør patella- og hjertesjekkes, uten et ord om den sjukdommen som gjør at hjernen blir for stor for skallen. Svaret var at Hundesport er en selvstendig redaksjon, og at det er opp til redaktøren å sjekke fakta. Og hver gang Siri Martinsen fra NOAH sa det alle tenkte, satt flere og fniste litt, samtidig som det var helt greit å være litt sjølrettferdig overfor NKK-representanten.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var noen viktige poenger der. Spesielt det om dommere og vetrinæres ansvar. Å be valpekjøpere være mer kritiske blir litt skivebom, de valpekjøperene som er kritiske har ofte allerede hatt en syk hund liksom, eller er over gjennomsnittet opptatt av hund.

De eneste som kan "oppdra" oppdrettere er dommere og vetrinærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for sammendrag, Sandra!

Jeg føler ikke nødvendigvis at en endring av rasestandarder vil ha noe effekt, men dommernes tolkning av den. Det er ikke til å stikke under en stol at en god del oppdrettere avler på det som gjør det bra på utstilling, og jeg tror det er en radikal endring i dommernes tolkning som må til. Altså, jeg kjenner jo til at dommerne nå skal følge opp på ekstra problemområder på visse raser, og ble noen gang schäferens rasestandard endret? Uansett er det de samme hundene som vinner i dag, og jeg vet ikke hvor mye som gjøres i praksis for å luke ut usunne hunder.

Også tror jeg at et åpent sykdomsregister hvor veterinærene legger inn hundens journal må være et bra tiltak? Hvor man søker opp hundens navn eller registreringsnummer og får hele sykdomshistorien. Eksem, operering av kuler, eventuelle problemer med analkjertler, ørebetennelse, øyebetennelse, you name it.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også tror jeg at et åpent sykdomsregister hvor veterinærene legger inn hundens journal må være et bra tiltak? Hvor man søker opp hundens navn eller registreringsnummer og får hele sykdomshistorien. Eksem, operering av kuler, eventuelle problemer med analkjertler, ørebetennelse, øyebetennelse, you name it.

Faren er jo feil diagnose. Har selv hatt 2 hunder som fikk feil diagnose av 2 veterinærer. 2 sykdommer som hadde gitt (for meg) avlsforbud på hunden, søsken og avkom. Om det da ikke blir fulgt opp av neste veterinær, eier ikke intresserer seg og feks jeg leser det så vil det utelukke veldig mange hunder fra avl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Faren er jo feil diagnose. Har selv hatt 2 hunder som fikk feil diagnose av 2 veterinærer. 2 sykdommer som hadde gitt (for meg) avlsforbud på hunden, søsken og avkom. Om det da ikke blir fulgt opp av neste veterinær, eier ikke intresserer seg og feks jeg leser det så vil det utelukke veldig mange hunder fra avl..

Veldig, veldig viktig poeng!

Også vil slike offentlige sykdomshistorier dessverre kunne spore til at endel oppdrettere vil la være med å reise til vet'en for ting man mistenker kan se "stygt" ut på hundens "oversikt". Det vil da lønne seg bare skyte den bak låven og grave den ned, liksom..

Noen eiere reiser jo også til vet'en for det minste lille - og deres hunder vil få milelang liste over problemer, mens en annen eier behandler mye selv og fikser det meste, så dennes hund vil tilsynelatende være "friskere" enn den ovennevtes hund.

Men joda - registeret, statistikkene og faktaen som Agria (og andre forsikringsselskaper) har burde så absolutt kunne brukes langt mere aktivt for å forbedre hundeavelen!

Oversikt over levealder, de mest vanlige problemene, etc. For den vanlige hundeeieren som har sin hund forsikret vil ofte i alle fall forsøke å få hunden diagnostisert og behandlet. Og disse ville da sammen kunne gi et godt bilde av rasen som helhet - såfremt det presenteres på riktig og nøktern måte, selvsagt. (Statistikk kan jo ofte tolkes alle veier)

Det som virkelig hadde vært spennende å se er jo faktisk noe så enkelt som levealder, da. Man TROR jo at det er "så eller slik", men dette viser kanskje at det faktisk er endel av de "usunne" rasene som faktisk lever lenge og vel. Mens andre klart "sunnere" konstruerte hunder dør langt tidligere.

F.eks. kreft - det finnes da raser som sliter veldig med dette, og dette trekker raskt levealderen ned. Rasen kanskje ikke har stort andre problemer, men det blir reelt et problem for valpekjøperen som mister hunden sin i 2-3 års alder uansett. Utad sett (på papiret) er dog rasen kjernesunn...

Ellers mener jeg det er galskap slik "sunnhet" vurderes i dag. HD, AA, øyelysning og en hvilkensomhelst veterinær som uttaler seg om hundens patella (kneledd) - og der har man stort sett det som kreves for avl innenfor samtlige hunderaser i Norge.

Hjertefeil, kreft, allergier og (viktigst) adferd er alle langt, langt mere interessant og viktig for å kunne gjøre bedre valg av avlsdyr!

Men disse feilene kommer ikke på dagsorden hos noen raseklubb før det har gått alt for langt, vl jeg tørre å påstå.

Og før man virkelig kan ta noen statistikk alvorlig så bør man innføre obligatorisk ID-merking av alle hunder, slik at det er de rette hundene/rasene som kommer inn i statistikkene, liksom. Hvis man er redd for å oppdage noe arvelig på sin multichamp. avlshann, så kaller man han bare "blandingshunden Ludde" og reg. den inn hos vet'en som dèt - vips så får blandingshundene dårligere statistikk, mens rasehunden din går fri.

Nei, nå ble jeg veldig negativ her. Mener såklart ikke dèt - da jeg synes det er et kjempeviktig tema! Og selvsagt ikke til å stikke under en stol at endel hunder har skikkelige adferds- og helseproblemer, men likevel får formere seg. DET er ille!

At vi i mindre rasemljøer vet at "den linja der har møkkagemytt" eller "den der avlshannen der sliter med fordøyelsesproblemer eller allergi" hjelper så lite, når det bare regnes som sladder hvis man sier det høyt, liksom..

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...