Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann. Jeg har hatt lyst på coton de tulear fra jeg kom over denne rasen for første gang, for ei god stund siden! Jeg er 14 år. Familien, eller spesielt jeg, har kunne tenkt seg en slik hund. Enkelte familiemedlemmer er allergiske, men nå skal jo dette være en allergivennlig rase. Jeg vet at det er noen som reagerer likevel! Men så er moren min skeptisk til arbeidet og hva det innebærer å ha hund. Ikke bare skal de tas med på turer, pass i ferien, pelsstell, dyrlege, vaksinering, osv, for det gjør vi med glede. Men de biter i møbler, klorer gjerne på dører, spøler på parketten.... ja, dere skjønner. Hvordan kan vi unngå dette? Har dere noen gode argumenter for å skaffe hunden? Jeg skulle gjort så myye med den.. trent og.. gått på tur med min beste venn. Jeg har lest bok etter bok om både hundehold og trening. Ååh, håper at drømmen min går i oppfyllelse en vakker dag. Dette er virkelig noe jeg ønsker :innocent:

Skrevet

Det er nok lurt å være klar over at hvis du velger livet med hund, velger du bort et strøkent hjem. Husk at det blir fort veldig trist å være hund, hvis den blir sittende i et bur, stengt inne i en gang eller på et bad eller det blir mye kjefting og kanskje krangling mellom menneskene den bor hos, fordi den rett og slett er en hund.

Skrevet

Aaah, ein Coton, herlege små ulldottar :D

Som du allerede har skjønt, så kan folk fortsatt reagere på ein allergivenleg rase, for det kjem heilt an på kva personen faktisk reagerar på. Så sånn sett hadde det vert lurt om du kjenner nokon som har rasen der du kan passe hunden over ei helg eller ei veke. Eller eventuelt høyre med ein oppdrettar i nærleiken om du og dei i familien med allergi kan komme på besøk for og sjå om dei reagerar.

Pelsstellet på ein Coton blant anna variera veldig frå hund til hund. Enkelte har ein kraftig og meir vansleg pels, mens andre har ein lettare og meir enklare stelt pels. Men dette arbeidet tar tid! Min Coton har ein enkel pels, men når dei "skiftar" til vaksenpels, vinterpels og slikt, så er det meir arbeid enn til vanleg. Eg børstar ho alt i frå 1 - 3 gangar i veka, og brukar stort sett ein time kvar gong, uansett om det er mykje eller lite flokar. Og det er ein tilvenningssak, for pelsstellet er noko ein må (!) starte med frå dag 1 for og få ein hund som ikkje kjemper imot som om livet skulle stå i fare når ein finner fram børstane.

Sjølv synest eg ikkje det er så krevande med hund. Er på trening stort sett to gangar i veka, ein går på tur kvar dag, fôrar og trenar, osv...

Ødelagde møblar, kloring på dører, tissing og bæsjing inne (spesielt i kvalpefasen) er noko "ein må rekne med". Ein kvalp klør i tenna, og så lenge dei ikkje veit kva som er lov og ikkje lov, så tar dei det som er mest spennande. Her har joggesko bokstavlegtalt blitt slitt i fillebitar, platåsko er utan hælar, men alt peikar berre tilbake til oss tobeinte som er dumme nok til å la slike ting stå framme. Og dermed fjernar ein gjerne det ein er redd for, spesielt i kvalpefasen.

Når det kjem til tissing og bæsjing kan ein ikkje akkurat sette ein propp i hunden når ein ikkje er heime f.eks. det krever tid og trening. Enkelte er meir eller mindre husreine før dei kjem i hus, mens med andre kan det ta fleire månader før dei er husreine.

Veit forresten akkurat korleis det er å vere 14 år og ha lyst på hund. Klarte på underleg vis å mase meg til ein hund, og det var Coton vi endte opp med. Eit år seinrare mista eg litt av interessa, og vart trua med det at om eg ikkje hjalp til meir med hunden, så vart den solgt. Den store hundegleden har jo for lengst komt tilbake igjen, og per dags dato (5 år seinrare) sitter eg her med mi eiga lille Coton tispe på 1 år.

Skrevet

Det finnes jo selvfølgelig ting man kan gjøre for og begrense skader, slitasje, osv, men som nevnt over her, velger dere hund så må dere også ta høyde for at huset, mest sannsynlig, ikke kommer til og være like strøkent som nå..

Noen ting:

Det går an og begrense området til hunden med en valpegrind, men den bør jo få være i samme rom som dere så den ikke må ligge alene hele dagen.

Lærer man de og være rolige inne samt sørger for at de får det de trenger av trim og oppmerksomhet ute, så berger som regel parketten bra. Det samme gjelder jo møbler, da ødelegging ofte går på kjedsomhet og for mye energi på lager. Men som sagt, ingen garanti.

Tyggebein osv tilgjengelig hele tiden.

Skrevet

Du er 14 år, så det største ansvaret lander på dine foreldre uansett.

Jeg har to "valper" (begge 11 mnd). Og hos meg ser det ikke alltid like bra ut men det går også over!

Om man ikke orker valpefasen (med ødlegging og det som følger med) så kan man jo overta en eldre hund?

Skrevet

Du er 14 år, så det største ansvaret lander på dine foreldre uansett.

Jeg har to "valper" (begge 11 mnd). Og hos meg ser det ikke alltid like bra ut men det går også over!

Om man ikke orker valpefasen (med ødlegging og det som følger med) så kan man jo overta en eldre hund?

Ja, en litt eldre hund har jo også gått an :) Når sånn ca regnes valpeperioden som ferdig, egentlig?

Skrevet

Kommer litt annpå rase, men 2 år, da begynner de fleste å bli voksene.

De ødelegger ikke like mye hele tiden men det går litt i perioder. Min minste ødelegger ingenting, den store har i det siste begynt (aldri tidligere) de er som nevnt 11 mnd.

Skrevet

Ja, en litt eldre hund har jo også gått an :) Når sånn ca regnes valpeperioden som ferdig, egentlig?

Når valpeperioden er over, så kommer unghund-perioden, og den trenger ikke nødvendigvis å være noe enklere. Hvis dere skal få dere en omplasseringshund, så burde dere få en som er helt voksen. Kanskje fra sånn 2-3 år? Da er hunden ferdig mentalt, så du vet hva du får. :)

Skrevet

Du må være klar over at når om får en omplasseringshund er det viktig å være veldig forsiktig med hva dere velger. Ikke ta den første og søteste, fordi dere synes den virker snill. Pass på at dere får mye informasjon om fortiden. Hvis dere ikke får det, kan dere ikke vite hva dere får. Mye kan ligge bak to søte øyne, og ting kommer gjerne frem etterhvert.

Ellers vil jeg ønske deg lykke til.

  • Like 4
Skrevet

Du må være klar over at når om får en omplasseringshund er det viktig å være veldig forsiktig med hva dere velger. Ikke ta den første og søteste, fordi dere synes den virker snill. Pass på at dere får mye informasjon om fortiden. Hvis dere ikke får det, kan dere ikke vite hva dere får. Mye kan ligge bak to søte øyne, og ting kommer gjerne frem etterhvert.

Ellers vil jeg ønske deg lykke til.

Det har du så rett i. Takk :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...