Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg driver og trener litt lydighet i tid og annen.

MEN, jeg har ikke en kommando på fri ved fot, og det begynner jeg og kjenner på at jeg trenger nå.

Hun kan "fri ved fot", men av og til kan hun bli litt usikker på om dette er rett, og da er det vell greit og ha en kommando og friske opp med, hva hun skal gjøre?

På et lydighetsstevne gikk hun utrolig bra, men datt ganske ut på slutten. Og dommeren sa, "du burde virkelig ha kommandert fvf på slutten for og friske opp, så hun blir mer sikker på at det er rett." Shit, tenker jeg, jeg har jo ingen kommando, jeg bare går og kun begynner og fvf om jeg er heldig liksom. :lol:

Jeg har kommandoen "på plass", men det er kun å få henne i utgangsstiling.

Jeg bør ka kommando, ikke sant?

Hvordan går jeg fram for og legge kommando på en så "innbygd" øvelse? Tenkte og ka kommandoen "fot" på fvf..

Skrevet

Jeg sier "fot".. :P Har vel lært det inn ved å si det når hun gjør rett.. Enkelt og greit :P

Hun kommer nok til å skjønne det etterhvert.. Og da kan du teste det på tur eller noe. Si "fot" og se om hun skjønner hva du vil. Etter en del trening såklart, med å legge på ordet på øvelsen.

Skrevet

Ved innlæring har jeg alltid sagt fot når hunden går riktig.. Kan hunden utgangsstilling, ja da sier jeg fot før jeg begynner å gå.. samt fot ved tempoendringer og fra holter.. konsekvent, så kjem forståelse ganske fort :)

Skrevet

Jeg har to kommandoer: På plass, for å komme inn i utgangsstiling, og fot, som jeg lærte inn ved å si ordet idet jeg tok det første lille steget. Det er enkelt å lære inn. Du belønner først at hun følger foten når du flytter den etter å ha sagt fot. Og så går du litt og litt lenger av gangen.

Jeg jukser også litt (vet faktisk ikke om det regnes som jukst i konkurranse, kanskje noen vet det?), og det hender at jeg sier "fin" isteden for "fot" under konkurranse. Spesielt ved tempoendring :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg driver og trener litt lydighet i tid og annen.

MEN, jeg har ikke en kommando på fri ved fot, og det begynner jeg og kjenner på at jeg trenger nå.

Hun kan "fri ved fot", men av og til kan hun bli litt usikker på om dette er rett, og da er det vell greit og ha en kommando og friske opp med, hva hun skal gjøre?

På et lydighetsstevne gikk hun utrolig bra, men datt ganske ut på slutten. Og dommeren sa, "du burde virkelig ha kommandert fvf på slutten for og friske opp, så hun blir mer sikker på at det er rett." Shit, tenker jeg, jeg har jo ingen kommando, jeg bare går og kun begynner og fvf om jeg er heldig liksom. :lol:

Jeg har kommandoen "på plass", men det er kun å få henne i utgangsstiling.

Jeg bør ka kommando, ikke sant?

Hvordan går jeg fram for og legge kommando på en så "innbygd" øvelse? Tenkte og ka kommandoen "fot" på fvf..

Hva du sier spiller ingen rolle. Jeg sier på plass for å komme inn i utgangsstilling, på plass når vi begynner å gå fri ved fot og på plass som innkallingskommando. Velg det ordet du føler deg mest komfortabel med du.

Bare begyn å si det ordet du velger i det du begynner å gå, så kobler hun nok kjapt ordet til handlinga. Blir hun forsyrra av at du plutselig sier noe når dere begynner å gå sier du det bare litt stille og forsiktig i starten :)

Skrevet

Hm, jeg lurer på om "på plass" er så innlært at det er kun og sette seg inntil en fot og sitte på rævva liksom, i Milla sitt hode :P Men "fot" lyder liksom ikke så bra i munnen min, føler jeg. Kan jeg si "plass" til fvf? Eller blir det for nærme "på plass" ?

Hehe, for et problem jeg har... :innocent:

Skrevet

Jeg bruker "på plass" til utgangsstilling, det samme når jeg begynner på gå, og "plass" hvis jeg bare skal minne henne på det. På eldste tispa har jeg alltid brukt "fot", men jeg kjenner at jeg trives best med å bruke det samme i utgangsstilling og fvf. Jeg føler det skaper en forståelse for hva jeg forventer av henne. Det eneste jeg forventer er jo at hun holder seg ved siden av meg, og ser på meg. Uansett om jeg står eller går.

Bruk det du er mest komfortabel med :)

Skrevet

Hm, jeg lurer på om "på plass" er så innlært at det er kun og sette seg inntil en fot og sitte på rævva liksom, i Milla sitt hode :P Men "fot" lyder liksom ikke så bra i munnen min, føler jeg. Kan jeg si "plass" til fvf? Eller blir det for nærme "på plass" ?

Hehe, for et problem jeg har... :innocent:

Mine har alltid vært flinke til å skille på det (de gjør i hvert fall det jeg ber de om å gjøre, om jeg gjør noe ubevisst med kroppen vet jeg ikke), og jeg har brukt det på alle hundene i alle år. :)

Guest Michellus
Skrevet

Jeg sier "på plass" til alt som har å gjøre med min venstre side og at Angus befinner seg ved den. Fungerer helt fint :D

Skrevet

Jeg sier "på plass" til alt som har å gjøre med min venstre side og at Angus befinner seg ved den. Fungerer helt fint :D

Jeg gjør som flere her, sier på plass til utgangsstilling, når vi starter fvf, ved tempoendringer, innkalling osv :) Plassen er ved mitt venstre ben :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Hm, jeg lurer på om "på plass" er så innlært at det er kun og sette seg inntil en fot og sitte på rævva liksom, i Milla sitt hode :P Men "fot" lyder liksom ikke så bra i munnen min, føler jeg. Kan jeg si "plass" til fvf? Eller blir det for nærme "på plass" ? Hehe, for et problem jeg har... :innocent:

Om du tror hun blir forvirra velger du et annet ord da vel :) Ja, du kan selvfølgelig kalle det plass. Du kan like gjerne kalle det sommerfugl for hundens del. Den lystrer det den har lært at det heter den. Ikke lag et problem ut av noe som ikke er det :) Om du tror hun blir forvirra av at du sier noe, kan du si det nye ordet stille og forsiktig de første gangene.

Skrevet

Jeg tenkte at jeg var veldig lur som skulle bruke bare en kommando om alt "venstrearbeidet". Det blei til at bikkja blei sittende på plass idet jeg begynte å gå, noe som jo var helt riktig i hennes hode, fordi "på plass" betyr å sitte ved mitt venstre bein. :P Da jeg begynt å si "ja, kom" blei det litt mer fart i sakene. Jeg sier også "ja, kom" i tempovekslinger. På innkalling roper jeg "kommajentami!" som tar omtrent like lang tid som for andre å si "på plass" (jobber dog med å korte den ned til "komma!").

Til dommerens kommentar på slutten av konkurransen du nevner, så ville du fått to poengs trekk for dobbeltkommando. Man kan nemlig ikke kommandere fvf underveis i øvelsen fordi bikkja detter ut, uten å få trekk for dk, men bare gi beskjed under taktskifter.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Til dommerens kommentar på slutten av konkurransen du nevner, så ville du fått to poengs trekk for dobbeltkommando. Man kan nemlig ikke kommandere fvf underveis i øvelsen fordi bikkja detter ut, uten å få trekk for dk, men bare gi beskjed under taktskifter.

Hun får trekk for dobbeltkommando, men heller litt trekk for dobbeltkommando og hjelpe hunden, enn å få masse trekk eller null for at hunden ikke er med. Men man må selvfølgelig være bevisst på å hverken gjøre seg avhengig av en sånn kommando under fvf og at man ikke ender med å mase på hunden. Også kanskje tenke på hvorfor hunden detter ut mot slutten. Men det er uansett greit å ha en kommando på fvf :)

Skrevet

Jeg bruker "på plass" for alt som skjer inntil meg på venstre side, som andre også nevner her, og har brukt det på alle hunder jeg har trent. Har aldri opplevd at det har vært forvirrende for noen av dem. På plass i kombinasjon med at jeg står stille, betyr jo å sitte på venstre side, mens i kombinasjon med at jeg går (og ikke har kommandert noe annet, som stå for eksempel) betyr at de skal gå på venstre side. Så det er ikke umulig...

Skrevet

Mine har alltid vært flinke til å skille på det (de gjør i hvert fall det jeg ber de om å gjøre, om jeg gjør noe ubevisst med kroppen vet jeg ikke), og jeg har brukt det på alle hundene i alle år. :)

En kommando til både fvf og utgangsstiling? Eller mente du to forskjellige kommandoer? :)

Om du tror hun blir forvirra velger du et annet ord da vel :) Ja, du kan selvfølgelig kalle det plass. Du kan like gjerne kalle det sommerfugl for hundens del. Den lystrer det den har lært at det heter den. Ikke lag et problem ut av noe som ikke er det :) Om du tror hun blir forvirra av at du sier noe, kan du si det nye ordet stille og forsiktig de første gangene.

Jeg tenkte bare at "på plass", var veldig likt "plass" :) (Tenker det er litt letere for meg og huske "plass" framfor "fot" for jeg har aldri brukt komandoen "fot" før. :P )

Jeg tenkte at jeg var veldig lur som skulle bruke bare en kommando om alt "venstrearbeidet". Det blei til at bikkja blei sittende på plass idet jeg begynte å gå, noe som jo var helt riktig i hennes hode, fordi "på plass" betyr å sitte ved mitt venstre bein. :P Da jeg begynt å si "ja, kom" blei det litt mer fart i sakene. Jeg sier også "ja, kom" i tempovekslinger. På innkalling roper jeg "kommajentami!" som tar omtrent like lang tid som for andre å si "på plass" (jobber dog med å korte den ned til "komma!").

Til dommerens kommentar på slutten av konkurransen du nevner, så ville du fått to poengs trekk for dobbeltkommando. Man kan nemlig ikke kommandere fvf underveis i øvelsen fordi bikkja detter ut, uten å få trekk for dk, men bare gi beskjed under taktskifter.

Hun får trekk for dobbeltkommando, men heller litt trekk for dobbeltkommando og hjelpe hunden, enn å få masse trekk eller null for at hunden ikke er med. Men man må selvfølgelig være bevisst på å hverken gjøre seg avhengig av en sånn kommando under fvf og at man ikke ender med å mase på hunden. Også kanskje tenke på hvorfor hunden detter ut mot slutten. Men det er uansett greit å ha en kommando på fvf :)

Jaa, det er litt sånn, hun sitter igjen og har litt sånn uttrykk " jommen, fikk ikke jeg beskjed om og SITTE ved siden av foten din da, hvorfor går du?"

Til dommerkommentar. Er rett som Therese sier, det var bare et tips for og prøve og motivere hunden, for Milla datt helt ut og fulgte ikke med. :) (og det er helt greit for meg og gi en dobbelkommando om jeg ser at hunden blir litt nølende. :) )

Skrevet

Jaa, det er litt sånn, hun sitter igjen og har litt sånn uttrykk " jommen, fikk ikke jeg beskjed om og SITTE ved siden av foten din da, hvorfor går du?"

Da må du lære henne at "på plass" er å følge deg, ikke bli værende.

For eksempel om du får en konflikt i innkallingsøvelsen, så sier du jo ikke "på plass" og går i fra hunden - du gir jo en annen kommando for at hun skal bli sittende - sitt, bli, vent, stay, der, kålrot, whatever. Så du må bare lære henne at det å bli sittende er en helt annen øvelse, mens på plass er å følge deg, uansett om du går rett fram, snur 180 grader, snur til venstre, høyre, skrått eller slakt.

Kan du ha jobbet for mye med utgangsposisjonen, kanskje, slik at hun har en skjevfordeling i assosiasjonen sin? Om hun går så fint med deg som du sier, ville jeg jobbet mye med å gå med henne (uten å starte i utgangsposisjon, la den ligge), og belønne masse når hun går der du vil - også sier du "på plass" mens du belønner. Da vil hun etter hvert få en assosiasjon om at det er på plass.

  • Like 1
Skrevet

Det enkleste er å ha èn kommando som betyr at hun skal være ved foten din, enten du går eller står stille. Jeg sier "heal" både når jeg skal ha hunden ved fot (utgangsstilling eller hva det kalles på lydighetsspråket), når vi vender og når vi begynner å gå. Bruker det også i innkalling, "Fido, heal". Keep it simple.

Skrevet

Det enkleste er å ha èn kommando som betyr at hun skal være ved foten din, enten du går eller står stille. Jeg sier "heal" både når jeg skal ha hunden ved fot (utgangsstilling eller hva det kalles på lydighetsspråket), når vi vender og når vi begynner å gå. Bruker det også i innkalling, "Fido, heal". Keep it simple.

Det samme gjør jeg... Bare at jeg bruker " fot " ( siden jeg er norsk og sånn :P ). Jeg bruker også fot på innkallingen. Fot betyr inn på min venstre side og følg meg samme hva. Jeg innbiller meg at man får hunder som er tregere til å sette seg under stoppene på fvf etc hvis man bruker en egen kommando på å sitte i utgangstilling.

Skrevet

Jeg sier "på plass" eller "plass" - tenker aldri helt over det. Og dette bruker jeg om vi skal begynne å gå, temposkifter, innkalling, oppsitt osv osv.

Om du ikke har et ord på "fvf", hvordan utfører du f.eks øvelsen stå under marsj, når du skal ha med deg hunden igjen?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det samme gjør jeg... Bare at jeg bruker " fot " ( siden jeg er norsk og sånn :P ). Jeg bruker også fot på innkallingen. Fot betyr inn på min venstre side og følg meg samme hva. Jeg innbiller meg at man får hunder som er tregere til å sette seg under stoppene på fvf etc hvis man bruker en egen kommando på å sitte i utgangstilling.

Hvorfor skulle du få treigere sitter på holdtene hvis du har forskjellig kommando? Du skal jo ikke kommandere noe som helst på holdtene uansett. Hunden skal selv innta utgangsstilling når du stopper. Hunden setter seg så kjapt den har vært å sette seg den :aww:

Jeg sier "på plass" eller "plass" - tenker aldri helt over det. Og dette bruker jeg om vi skal begynne å gå, temposkifter, innkalling, oppsitt osv osv.

Om du ikke har et ord på "fvf", hvordan utfører du f.eks øvelsen stå under marsj, når du skal ha med deg hunden igjen?

Det lurte jeg og på. Hunden skal ikke gå med deg før du kommanderer den.

Skrevet

Fordi en hund som er vant med å ha en kommando på å sette seg i utgangstilling og en på å gå fot vil ha lettere for å forvente kommando på det momentet. Det mrd at stå under marsj skal bli vanskeligere skjønner jeg ikke.. Man komanderer da hunden i stå og sier fot når hunden skal være med videre. Hva er problemet med å gjøre det så enkelt som mulig? Fot betyr : hold deg i posisjon ved min venstre side til du får nærmere beskjed, sitt når jeg stopper/ står, gå når jeg går..

Edit: når man bruker på plass, kom og fot så har man faktisk 3 forskjellige komandoer på noe som strengt tatt er en og samme handling . Det blir helt ulogisk for meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...