Gå til innhold
Hundesonen.no

Thai Ridgeback Dog


Rocket
 Share

Recommended Posts

Ingen erfaring, men den er jo en slektning av min egen. Thaien er noe mindre enn rhodesian, og mer urhund. Jeg mener å ha lest at den er skarpere som vakthund, har mer jaktinnstinkt, og er veldig en hund som "eier seg selv". Hvordan man kombinerer det med de stedene det står "meget lojal familiehund" vet jeg ikke, men regner med de sikter på at det er en vakthund som passer på seg og sine. Uten at jeg kan forklare helt hvorfor, så tenker jeg en litt stor, skarpere basenji.

En norsk kennel drev avl på både rhodesian og thai en stund, men sluttet, angivelig på grunn av gemyttproblemer/dårlig avlsgrunnlag (Kamba anatulinda). I Sverige finner du noen ytterst få oppdrettere, blant annet en jeg var i kontakt med for noen år siden som hadde et uhellskull mellom sin basenji og thai (drev seriøst oppdrett av begge raser).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye erfaring, har bare lest litt om dne tidligere. Jeg mener det samme som Simira. Thaien er enda mer "urhund" enn det RR-en, basenjien og shibaen er i Norge nå. Enda mer selvstendig og "overlegen". Jeg er jo veldig fascinert av disse selvstendige hunderasene og har drømt om thaien en god stund. Jeg fant derimot fort ut, da jeg undersøkte, at det ikke var den rasen (av den gjengen) jeg ville begynne med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar :)

Er skikkelig fasinert av det jeg ser på videoer av thaien og det jeg har lest. Har samme inntrykket dere sitter med i grunn.. Så var det bare å finne ut om det stemmer da :P Får høre med min thailanske stemor om ikke hun har vært borti dem. :)

EDIT: fant den oppdretteren Simira snakket om og syntest de har en særs god beskrivelse av rasen på hjemmesiden sin :) Om noen er intresert i å lese den kan dere finne den her: http://www.kambaanatulinda.com/trd1.htm#

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i Tsjekkia i sommer og så ett par stk. En tispe og en hannhund.

Jeg rakk dessverre aldri å prate med eier, eller ta bilder av dem, så jeg vet ikke hvilket land de kom fra, siden dette var på et internasjonalt arrangement.

Men det var kun utseende som var tiltrekkende, for jeg syns ikke adferden var spesielt sjarmerende, verken på tispe eller hannhund. Hannen var så innmari "på" hele tiden, veldig på vakt og sveipet området for "trusler" som en radar. Bråket ikke noe særlig når den så andre hunder, men den blåste seg bra opp, og hadde nok gjort kort prosess om den fikk mulighet. Tispa var i fluktmodus, hele tiden. Men flotte å se på, uten tvil. Flotte kropper, pene hoder og nydelig varm mørk rødbrun farge. Men ikke noe jeg ville hatt i nabolaget, for å si det sånn... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt noen thaier, og jeg er ikke imponert gemytt og mentalmessig. De er skarpe, har et ekstremt ressursforsvar.

Jeg har pratet mye med Jon Sigve Berg som hadde oppdrett av dem, og som han sa: det er grunn til at jeg sluttet med oppdrett- de fungerer dårlig i vårt miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt noen thaier, og jeg er ikke imponert gemytt og mentalmessig. De er skarpe, har et ekstremt ressursforsvar.

Jeg har pratet mye med Jon Sigve Berg som hadde oppdrett av dem, og som han sa: det er grunn til at jeg sluttet med oppdrett- de fungerer dårlig i vårt miljø.

Jeg er ikke uenig at disse hundene ikke er i helt egnet for vårt miljø, men jeg opplever dem ikke som skarpe i forhold til folk. De jeg har møtt har vært harde, steinharde - som i sta og ekstremt viljesterke - men ikke aggressive ovenfor mennesker. Disse tre (mor og to ett årgamle valper) har vokst opp med barn så det kan jo ha sitt å si, men dog. Derimot opplever jeg dem som i overkant tøffe i forhold til andre hunder, men jeg vil alldeles ikke si at jeg har sett noe aggresjon rettet mot mennesker.

Så ja, jeg tror det kan variere veldig, men det er lett å feie dem under en kam her i vesten, siden de er så fåtallige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk pratet med et par folk fra Thailand om disse hundene, men der har de jo ikke det fancy navnet, da. Så det ble litt knotete å komme frem til det jeg ville spørre om, som ble til at jeg måtte vise et bilde. :lol:

Svaret var egentlig kort og enkelt - de er utehunder, de. De passer på huset og gården, også får de mat og vann. Ferdig med det, ikkeno' mer. Det er en heeelt annen kultur i Thailand enn i Norge. Vi er litt for opptatt med "pamper the dogs" (som en av thaifolkene sa) i forhold, og håper at alle hunder er snille og greie til å være i et familiehjem, og da blir det liksom en liten kræsj når man får en hund fra "bushen" som ikke er heeelt vant med det samme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Intresangt høre. Selv hadde jeg et grunnleggende intrykk av at disse var helt ekstreme bikkjer, men instinkter tytende ut ørene. Virker jo ikke heeeelt sånn når man leser litt mer nøye om dem :P

Denne rasen er nok ikke mye striere enn andre primitive hunderaser og "urhunder". Men jeg snakket med en som kom fra Thailand og som kjente til rasen fra hjemlandet, og slik jeg forsto det så var ikke dette noen kosehunder. De fikk gjøre mye som de ville (type gå på bord og benker), til gjengjeld var det velfungerende vakthunder. Det som skiller thaien fra for eksempel basenji og shiba er jo størrelsen, de er en del større og veldig mye sterkere, noe som kan gi et inntrykk av at de også er striere.

Edit:

Ane: samme inntrykk jeg fikk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne rasen er nok ikke mye striere enn andre primitive hunderaser og "urhunder". Men jeg snakket med en som kom fra Thailand og som kjente til rasen fra hjemlandet, og slik jeg forsto det så var ikke dette noen kosehunder. De fikk gjøre mye som de ville (type gå på bord og benker), til gjengjeld var det velfungerende vakthunder. Det som skiller thaien fra for eksempel basenji og shiba er jo størrelsen, de er en del større og veldig mye sterkere, noe som kan gi et inntrykk av at de også er striere.

Edit:

Ane: samme inntrykk jeg fikk :)

I tillegg er/var vel ikke shiba og basenji primært brukt som vakthunder, som thaien er?

Det er jo som med mange raser, for eksempel også doberman som vi kjenner godt her i landet, som håndteres helt annerledes i andre land, og linjer, gemytt og væremåte følger med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er/var vel ikke shiba og basenji primært brukt som vakthunder, som thaien er?

Det er jo som med mange raser, for eksempel også doberman som vi kjenner godt her i landet, som håndteres helt annerledes i andre land, og linjer, gemytt og væremåte følger med...

Jeg ville aldri sammenlignet en dober med en thai, selv om ulike kulturer håndterer hunder forskjellig. Hva basenji og shiba er blitt benyttet som vet jeg ikke så mye om, det jeg vet er at de er ganske stri og derfor ble det også naturlig for meg å trekke inn disse rasene for å danne et tilnærmet reelt bilde av thaien. Men det er da mitt bilde av denne hunden, den er vel verken spisshund eller primitiv hund (?), så det er vel også en del forskjeller der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er/var vel ikke shiba og basenji primært brukt som vakthunder, som thaien er?

Det er jo som med mange raser, for eksempel også doberman som vi kjenner godt her i landet, som håndteres helt annerledes i andre land, og linjer, gemytt og væremåte følger med...

Men jeg tror nok disse rasene er utbredt med typer av linjer man kan "velge og vrake" i, i forhold til Thai Ridgeback. Jeg har for eksempel en innmari enkel og ukomplisert basenji, men mange andre har kanskje ikke det samme? Thai Ridgeback er jo ikke like utbredt som shiba, basenji eller dobermann. Der kan man jo nesten velge linjer etter "vennlighet" og "ikke-vennlighet", om du skjønner?

Sånn som jeg har forstått det, så er liksom Thai Ridgeback fra starten av der Dobermann begynte (siden Dobermann ble nevnt, min mormor var fra Tyskland på 1920-årene, og hun husker ikke Dobermann fra den tiden som innmari hyggelig, og ble svært skeptisk da jeg fikk min første dobermanntispe, som for øvrig var innmari vennlig), for å si det på den måten. Ergo, det ER ikke hunder for alle og enhver, for genpoolet er ikke så stort i forhold til andre mer kjente raser, ergo har man mindre å velge i temperamentmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tror nok disse rasene er utbredt med typer av linjer man kan "velge og vrake" i, i forhold til Thai Ridgeback. Jeg har for eksempel en innmari enkel og ukomplisert basenji, men mange andre har kanskje ikke det samme? Thai Ridgeback er jo ikke like utbredt som shiba, basenji eller dobermann. Der kan man jo nesten velge linjer etter "vennlighet" og "ikke-vennlighet", om du skjønner?

Sånn som jeg har forstått det, så er liksom Thai Ridgeback fra starten av der Dobermann begynte (siden Dobermann ble nevnt, min mormor var fra Tyskland på 1920-årene, og hun husker ikke Dobermann fra den tiden som innmari hyggelig, og ble svært skeptisk da jeg fikk min første dobermanntispe, som for øvrig var innmari vennlig), for å si det på den måten. Ergo, det ER ikke hunder for alle og enhver, for genpoolet er ikke så stort i forhold til andre mer kjente raser, ergo har man mindre å velge i temperamentmessig.

Ja, det har helt klart en del å si, og disse rasene har, som du sier, kommet langt fra de ble innlemmet i gruppen "hund som alle kan ha".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er/var vel ikke shiba og basenji primært brukt som vakthunder, som thaien er?

Det er jo som med mange raser, for eksempel også doberman som vi kjenner godt her i landet, som håndteres helt annerledes i andre land, og linjer, gemytt og væremåte følger med...

Bare for å oppklare: Shibaen er opprinnelig vakthund. Og det er fortsatt en del vaktinstinkter på rasen. Men det er som dere sier, det har (etter det jeg har blitt fortalt) skjedd store forandringer på rasen i Norden. Jeg hadde vært mye mer skeptisk til å kjøpe en shiba i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg møtte en Thai for en god del år siden i Bergen. Husker jeg rett var hunden jeg møtte fra Norges første Thai kull. Jeg hadde på det tispunktet en veldig snill og grei Siberian Husky hannhund, og dette var ei tispe. Men gud å stri og lite hundevennelig denne damen var. Eieren la heller ikke to fingre i mellom for å fortelle at hun syntes gemyttet på hundene var et problem (hun hadde 2, og den hun ikke hadde med seg var visstnok ennå værre med andre hunder). Jeg opplevde derimot ingen agressivitet rettet mot meg, og jeg snakket vel med eieren i 10-15 minutter og hilste på hunden.

Ikke en hund jeg kunne tenkt meg, er for glad i det relativt milde gemyttet til rasen jeg har valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...