Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan vi starte å lære valpen å vere åleine?


HeidiK
 Share

Recommended Posts

Har også hørt om hunder som har satt fast potene sine i sprinklene på stålbur så pga det kjøpte jeg ikke stålbur, men et lukket bur til flytransport ol. Er kun gitter forran og høyt oppe på hver side (og i plast med unntak av døren forran).

Da skal jeg lukke munnen min ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm.. Hva gjør dere med valpen når dere er hjemme da? Får den alltid være der dere er? Og følge etter dere når dere går fra f.eks stua til kjøkkenet og tilbake? Hvis den får/gjør det så er jo det et fint sted å starte vil jeg tro :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han rusler rundt som han vil siden leiligheten bare er 60 kvm, men han er ikke alltid der vi er. Han tar seg ofte en tur til andre rom og finner på noe der mens vi er i stuen. Vi lukker også døren til badet når vi er der. Ellers har vi kun soveromsdør og den er stort sett alltid åpen. Kan begynne å gå inn der også og lukke døren etter meg kanskje. Har gjort det noen få ganger og da har han begynt å pipe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det jeg mente var jo om han fikk gjøre som han vil :P Og det gjør han jo ;) Så det jeg ville begynt med er å bestemme at han skal være et sted. Trenger ikke være et annet rom heller i første omgang, men en valpegrind feks på andre siden av rommet, som du bestemmer at han skal være i. Deretter flytte han til et annet rom etterhvert som han blir trygg osv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja får prøve litt på det, men må jo ut av og til også for å feks gå i butikken, søpla osv. I dag gikk jeg for å handle mens kjæresten var hjemme og til og med da sto han ved døra og hylte.. Er jo ganske ille da tenker jeg. Skjønner ikke hvorfor han er blitt sånn. Han har alltid vært mammadalt og mest knyttet til meg, men tidligere har han falt til ro etter noen minutter.. nå er han mer lik hysterisk i det jeg lukker døren :( Og han ligger ved døren og venter på meg hver gang jeg ikke er hjemme og det er kjæresten som passer ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han var ikke i buret i går når jeg gikk på butikken. Han er av og til i buret og av og til løs slik at han ikke skal knytte buret på dagtid med at jeg går fra ham. Hvor lenge er det vanlig at valpene hyler slik? Er det noe de vokser av seg eller vil det bare gi seg over tid? Isåfall hvor lang tid? Noen som har erfaring med det jeg opplever?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mumriken, det virker jo som om valpen holder på å utvikle hypertilknytning til deg, dvs at ingenting i verden betyr noe bortsett fra deg.

Jeg ville sluttet å ha ham i sofa, seng, la han følge etter osv. Kan kjæresten din begynne å trene/leke litt med ham, og gi ham mat? Og ikke LA han ligge ved døra og sture etter deg, for da fokusrere han jo på at du er borte, istedenfor at kjæresten din/noen ER der med ham.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tulip, og dette er nok noe du må jobbe med, for det er ikke sikkert dette går over av seg selv. Kjæresten din bør ihvertfall ikke la han ligge å sutre etter deg hvis han er hjemme og kan gjøre noe med det. Hm, jeg tror at hvis du jobber med disse tingene, og jobber med å vise han at du bestemmer når dere skal være sammen osv, så kan det være at problemet med å hyle når man er alene forsvinner :) Så tren på det. "Nå skal valp være her mens jeg går rundt" "...mens jeg sitter her i ro" "...være sammen med meg" osv osv

Håper det funker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Au da.. det må jeg jo forhindre! Valpen får ikke ligge i sofa eller seng helt enda så han ligger på teppet inntil føttene våre eller midt på gulvet når han slapper av. Akkurat nå er jeg student og hjemme med valpen hele dagen. Når jeg jobber er han hos foreldrene mine, venner eller er med på jobb hvis ikke kjæresten er hjemme og kan passe ham. Han har vært en del på besøk hos andre uten meg og det virker som om det går fint. Han er min hund da og kjærsten gjør ikke noe med ham, så får nesten høre om ikke han kan lufte valpen av og til, gi mat etc.

Når jeg lukker døren etter meg til ett annet rom eller setter valpen på ett annet rom så går det helt fint. Han har være alene i 30-40 minutter på soverommet og han lagde ikke en lyd. Tror han sov. Jeg kunne lydløst snike meg ut i søpla da uten at han pep.

Problemet kommer når jeg går ut utgangsdøren og han ser/hører det. Da kommer han ilende bort med en gang.

Jeg skal prøve å øke tiden han er alene på soverommet med buret sitt slik at han kan være der da og kanskje begynne å gå fra ham mens han er der?

Også skal jeg slutte å la han følge etter meg så mye og sove oppå føttene mine :P Og kanskje flytte buret ut til stuen slik at han kan sove der om natten? Til nå har han sovet i buret inntil sengen min.

Hååååper veldig han ikke får separasjonsangst for må som sakt ut i jobb 100% fom. 2 januar og da må han desverre bli hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også gått ut og inn utgangsdøra mange ganger, siden det er det han reagerer spesielt på.Ikke bli ute lenge nok til at han rekker å begynne å pipe eller noe som helst. Gå ut og inn igjen med en gang, og gjenta ofte. Gjør det at det går i utgangsdøra til en helt ordinær ting på linje med at du går på do. Ikke sett ham i bur eller gjør noe spesielt med ham, la han ligge der han ligger og kommer han etter så ser han jo at du kommer inn igjen med en gang. Han gidder neppe følge etter deg hvis du lar det skje ofte nok. Ignorer ham både når du går ut og inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til de som er interessert i trening mot seperasjonsangst fant jeg to veldig fine artikler:

http://www.petplace.com/article-printer-friendly.aspx?id=1895

http://storelabben.com/index.php/1260013

Disse kan sikkert være nyttig både for hunder som har utviklet seperasjonesangst og for trening av valper som skal lære seg å være hjemme alene :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

jeg har tatt 8-10 uker permisjon med begge mine valper... Første uka lot jeg dem falle til ro, man passet på å gå inn og ut med søppla, gå på do og kjeller alene osv...

Så etterhvert 1 min, 2min, 3 min osv...

Vi merket fort at det var noe rart med blandingsen, hun var helt hysterisk om vi var borte litt..og da kan jeg love dere at det ikke bare var å overse klynkinga.... fant fort ut at resten av valpe flokken slet med det samme.... Så det var altså en hund med sterk genetisk seperasjonsangst.... jeg har jobbet og jobbet ooog jobbet med denne lidelsen i 1.5 år nå sammen med adferdsterapaut og dyrlege, og hun kan nå endelig være alene hjemme :bananas: Vi trodde vi var nødt til å omplassere jenta vår.

Den neste valpen som er 7 mnd nå, gikk alene treningen som en lek.... han koser seg alene...

Mitt tips, er å gi hunden noe digg rett før man går...gjerne noe den bruker lang tid på å spise...det er de 30 første minuttene som er de mest "kritiske" + at hunden lærer fobinde det at mor går med noe litt mer positivt...

Her gir jeg kong fyllt med V&H som har ligget en natt i fryser :twitch:

Lykke til :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...