Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har også hørt om hunder som har satt fast potene sine i sprinklene på stålbur så pga det kjøpte jeg ikke stålbur, men et lukket bur til flytransport ol. Er kun gitter forran og høyt oppe på hver side (og i plast med unntak av døren forran).

Da skal jeg lukke munnen min ;)

Skrevet

hm.. Hva gjør dere med valpen når dere er hjemme da? Får den alltid være der dere er? Og følge etter dere når dere går fra f.eks stua til kjøkkenet og tilbake? Hvis den får/gjør det så er jo det et fint sted å starte vil jeg tro :)

Skrevet

han rusler rundt som han vil siden leiligheten bare er 60 kvm, men han er ikke alltid der vi er. Han tar seg ofte en tur til andre rom og finner på noe der mens vi er i stuen. Vi lukker også døren til badet når vi er der. Ellers har vi kun soveromsdør og den er stort sett alltid åpen. Kan begynne å gå inn der også og lukke døren etter meg kanskje. Har gjort det noen få ganger og da har han begynt å pipe.

Skrevet

Ja, det jeg mente var jo om han fikk gjøre som han vil :P Og det gjør han jo ;) Så det jeg ville begynt med er å bestemme at han skal være et sted. Trenger ikke være et annet rom heller i første omgang, men en valpegrind feks på andre siden av rommet, som du bestemmer at han skal være i. Deretter flytte han til et annet rom etterhvert som han blir trygg osv ;)

Skrevet

Ja får prøve litt på det, men må jo ut av og til også for å feks gå i butikken, søpla osv. I dag gikk jeg for å handle mens kjæresten var hjemme og til og med da sto han ved døra og hylte.. Er jo ganske ille da tenker jeg. Skjønner ikke hvorfor han er blitt sånn. Han har alltid vært mammadalt og mest knyttet til meg, men tidligere har han falt til ro etter noen minutter.. nå er han mer lik hysterisk i det jeg lukker døren :( Og han ligger ved døren og venter på meg hver gang jeg ikke er hjemme og det er kjæresten som passer ham.

Skrevet

han var ikke i buret i går når jeg gikk på butikken. Han er av og til i buret og av og til løs slik at han ikke skal knytte buret på dagtid med at jeg går fra ham. Hvor lenge er det vanlig at valpene hyler slik? Er det noe de vokser av seg eller vil det bare gi seg over tid? Isåfall hvor lang tid? Noen som har erfaring med det jeg opplever?

Skrevet

Mumriken, det virker jo som om valpen holder på å utvikle hypertilknytning til deg, dvs at ingenting i verden betyr noe bortsett fra deg.

Jeg ville sluttet å ha ham i sofa, seng, la han følge etter osv. Kan kjæresten din begynne å trene/leke litt med ham, og gi ham mat? Og ikke LA han ligge ved døra og sture etter deg, for da fokusrere han jo på at du er borte, istedenfor at kjæresten din/noen ER der med ham.

  • Like 2
Skrevet

Enig med tulip, og dette er nok noe du må jobbe med, for det er ikke sikkert dette går over av seg selv. Kjæresten din bør ihvertfall ikke la han ligge å sutre etter deg hvis han er hjemme og kan gjøre noe med det. Hm, jeg tror at hvis du jobber med disse tingene, og jobber med å vise han at du bestemmer når dere skal være sammen osv, så kan det være at problemet med å hyle når man er alene forsvinner :) Så tren på det. "Nå skal valp være her mens jeg går rundt" "...mens jeg sitter her i ro" "...være sammen med meg" osv osv

Håper det funker :)

Skrevet

Au da.. det må jeg jo forhindre! Valpen får ikke ligge i sofa eller seng helt enda så han ligger på teppet inntil føttene våre eller midt på gulvet når han slapper av. Akkurat nå er jeg student og hjemme med valpen hele dagen. Når jeg jobber er han hos foreldrene mine, venner eller er med på jobb hvis ikke kjæresten er hjemme og kan passe ham. Han har vært en del på besøk hos andre uten meg og det virker som om det går fint. Han er min hund da og kjærsten gjør ikke noe med ham, så får nesten høre om ikke han kan lufte valpen av og til, gi mat etc.

Når jeg lukker døren etter meg til ett annet rom eller setter valpen på ett annet rom så går det helt fint. Han har være alene i 30-40 minutter på soverommet og han lagde ikke en lyd. Tror han sov. Jeg kunne lydløst snike meg ut i søpla da uten at han pep.

Problemet kommer når jeg går ut utgangsdøren og han ser/hører det. Da kommer han ilende bort med en gang.

Jeg skal prøve å øke tiden han er alene på soverommet med buret sitt slik at han kan være der da og kanskje begynne å gå fra ham mens han er der?

Også skal jeg slutte å la han følge etter meg så mye og sove oppå føttene mine :P Og kanskje flytte buret ut til stuen slik at han kan sove der om natten? Til nå har han sovet i buret inntil sengen min.

Hååååper veldig han ikke får separasjonsangst for må som sakt ut i jobb 100% fom. 2 januar og da må han desverre bli hjemme.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville også gått ut og inn utgangsdøra mange ganger, siden det er det han reagerer spesielt på.Ikke bli ute lenge nok til at han rekker å begynne å pipe eller noe som helst. Gå ut og inn igjen med en gang, og gjenta ofte. Gjør det at det går i utgangsdøra til en helt ordinær ting på linje med at du går på do. Ikke sett ham i bur eller gjør noe spesielt med ham, la han ligge der han ligger og kommer han etter så ser han jo at du kommer inn igjen med en gang. Han gidder neppe følge etter deg hvis du lar det skje ofte nok. Ignorer ham både når du går ut og inn.

  • 2 weeks later...
Skrevet

jeg har tatt 8-10 uker permisjon med begge mine valper... Første uka lot jeg dem falle til ro, man passet på å gå inn og ut med søppla, gå på do og kjeller alene osv...

Så etterhvert 1 min, 2min, 3 min osv...

Vi merket fort at det var noe rart med blandingsen, hun var helt hysterisk om vi var borte litt..og da kan jeg love dere at det ikke bare var å overse klynkinga.... fant fort ut at resten av valpe flokken slet med det samme.... Så det var altså en hund med sterk genetisk seperasjonsangst.... jeg har jobbet og jobbet ooog jobbet med denne lidelsen i 1.5 år nå sammen med adferdsterapaut og dyrlege, og hun kan nå endelig være alene hjemme :bananas: Vi trodde vi var nødt til å omplassere jenta vår.

Den neste valpen som er 7 mnd nå, gikk alene treningen som en lek.... han koser seg alene...

Mitt tips, er å gi hunden noe digg rett før man går...gjerne noe den bruker lang tid på å spise...det er de 30 første minuttene som er de mest "kritiske" + at hunden lærer fobinde det at mor går med noe litt mer positivt...

Her gir jeg kong fyllt med V&H som har ligget en natt i fryser :twitch:

Lykke til :jump:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...