Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsterapaut pga biting?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror det er en god idè det å holde på gode veterinærer, absolutt :D

Jeg tror også at kan komme til å måtte kysse noen frosker innimellom også med disse veterinærene, og jeg tok selv valget med å gå til en annen veterinær basert på at en veterinær ba meg ta snutebind straks denne så hunden komme inn døra, dette var med min forrige Riesen ved en rutinekontroll, en gedigen koseklump som bare eeelsket veterinærer (på en bra måte altså). Snutebånd fnyste jeg av, og etterpå ble det ny og kjekk veterinær på oss igjen :) Jeg synes det fungerer dårlig med en veterinær som er redd hunden min basert på null grunn. Jeg forventer også at de er flinke til å håndtere forskjellige småproblemer som KAN oppstå de gangene du kommer med hund som kanskje må avledes, lures, roes eller bare MÅ - dette ser jeg ikke for meg at en veterinær som er redd hunden klarer å gjøre hvis den dagen kommer at man trenger noe "lureri" for å få til en blodprøve eller noe annet som hunden helst ikke vil. Slike ubehagelige ting går så mye bedre hos en dreven og selvsikker veterinær :)

Neste gang skal vi påpeke at vi vil ha time til hun "gode, gamle" :D

Hun vi var hos ville også ha på ham snutebind når hun skulle gi vaksinen i nesa, men da gikk vi heller for sprøyta :) Jeg lurer litt på hvordan det er å være vetrinær når man er redd diverse hunder??

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes trådstarter skal høre på de som faktisk kjenner rasen og vet hva man bør ta på alvor fra tidlig alder av. Det blir aldri feil å forebygge framfor å få seg en overraskelse når bikkjedyret bik

Takk for melding! Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ikke presse han til å "godta" at hvemsomhelst "tafser" på han i den alderen han er nå - han vil nok måtte godta det, men du kan risikere å ska

I beg your pardon?

Skrevet

Neste gang skal vi påpeke at vi vil ha time til hun "gode, gamle" :D

Hun vi var hos ville også ha på ham snutebind når hun skulle gi vaksinen i nesa, men da gikk vi heller for sprøyta :)Jeg lurer litt på hvordan det er å være vetrinær når man er redd diverse hunder??

Man er ikke nødvendigvis redd, men fornuftig...det er vel ingen yrkesgruppe som blir oftere bitt enn en veterinær, og de har gjerne ikke tid til å være vekke fra jobb i ukesvis for hver gang de blir bitt... INGEN hundeeiere tror at hunden kan bite veterinæren :P

  • Like 1
Skrevet

INGEN hundeeiere tror at hunden kan bite veterinæren :P

Ehm. Den påstanden synes jeg var jo litt drøy :P Jeg vet om flere hunder som er så engstelige hos veterinæren at når de presses uten fluktmulighet at de kan prøve en fight for å komme unna. Det gjelder ikke heller nødvendigvis at det situasjonsmessig bare hos veterinæren... Det understreker hvor viktig det er med håndteringstrening, riktig sosialisering og en kjekk dyrlege.

Når mine hunder har vært valper har vi vært hos kjekke veterinærer som er fullt klar over at valper må gjøres trygge hos også dem, og at de som småtroll har fått ekstra mye positiv oppmerksomhet av veterinæren og blitt behandlet på en slik måte at de ikke har blitt redde og utrygge. Dette er en kjempetjeneste som en god del veterinærer bevisst gjør (som et tillegg til ditt eget arbeid med tilvenning av stell og undersøkelser) - og som kommer de selv så absolutt tilgode når valpen kommer tilbake i voksen størrelse.

Jeg er utrolig glad jeg har hatt disse kjekke dyrlegene altså :D

Skrevet

det er stor forskjell på å være redd og fornuftig... er personen redd så vil hunden merke det med en gang, og det vil jo bare forverre situasjonen mye. Hvorfor skal hunden stole p+å en person med den energien?

er personen fornuftig, så vet den vel at det gjør ting verre ved å være redd? ;)

Skrevet

Takk for melding! Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ikke presse han til å "godta" at hvemsomhelst "tafser" på han i den alderen han er nå - han vil nok måtte godta det, men du kan risikere å skape en hund som er er i forsvar for enhver "ny" person han kommer i kontakt med, basert på at han forventer at nye mennesker vil tvinge seg på han.

Uønsket atferd i den alderen han er nå kan trenes/straffes vekk, men den uønskede atferden vil gjerne komme tilbake igjen når han blir eldre og blir presset. Og da har han jo lært at det ikke nytter å gjøre mild motsand, og han vil antagelig ty til fullt forsvar med en gang.

Boerboelen er den eneste rasen som er en renavlet vokter, og opprinnelig skal de egentlig ikke akseptere at hvemsomhelst tafser på de. I Norge er rasen avlet "ned" på disse egenskapene, men hos noen ligger de igjen.

Min har en sånn "det er min kropp - ikke rør" holdning. Prosedyren vår hos dyrlegen er at jeg holder han, gjerne mykt rundt snuta - eller vi setter på snutebånd dersom vi har en "ny" veterinær (f.eks. en vikar) som han ikke er trygg på. Og vær sikker, dersom en BB sier at dette liker jeg ikke, så kan ting skje fort, de er hyperraske til å framstå såpass "tungt".

Jeg har ingen problemer med å bruke snutebånd på Nurk hos dyrlegen, jeg er en ansvarlig hundeeier, og jeg vil ikke at han skal bite noen. Allikevel er Ilunga trent til f.eks. tannvisning, og det har ALDRI vært noe problem for andre å se på tennene hans, fordi vi har trent det i små, små skritt, og utelukkende positivt, men over en periode på opptil ett år...

Husk at Mir bare er en baby, og han vil bruke det han har brukt i valpekassa for å oppnå det han ønsker, det er du/dere som ansvarlige foreldre som må vise han hva som er riktig oppførsel framover. At dere opplever at han biter når han er "oversliten" eller ikke sliten overhodet, det vil jeg fortsatt tro er valpebiting, ignorer det, spill død, eller ta han eventuelt ut av situasjonen. Å avlede tenker jeg er stimulering ("jeg biter = noe skjer, uansett hva, så er det bra..."), jeg ville faktisk heller satt en grense ved å overse han, spille død, eller sette han vekk med en gang han begynner med denne atferden. Hovedsaken er at han ikke skal klare å dra dere i gang på noe som helst, at han ikke oppnår NOE ved å oppføre seg sånn. Ok, hvem putta på en femtiøring denne gangen da... :innocent: Lykke, lykke til med lille barnet, jeg kjenner pappa'en hans og han er en virkelig kjernekar, det blir nok Mir også. :D

  • Like 5
Skrevet

Trenger ikke beklage, jeg vil ha ærlige svar her. Jeg har tidligere skrevet om bitingen hans, men da kanskje ikke godt nok, de fleste resonerer med at det er lekebiting, noe jeg absolutt ikke oppfatter det som(nå snakker jeg ikke om situasjonen hos vetrinær i dag). Når han enten blir veldig sliten eller har fått for lite trim får han ofte et anfall hvor han biter oss. Hvis vi sitter i sofaen hopper han opp og glefser tak i armen eller liknende. Det er vanskelig å forklare disse anfallene, og sikkert enda vanskeligere for dere å kun lese om de. Kan se om vi får filmet det neste gang.

Det skal vi absolutt gjøre oftere framover. Han finner ofte ting på gulvet som han spiser, vi er raske med å stikke en finger inn i munnen hans for å få det ut om det er noe farlig, kan jo være en grunn til at han assosierer finer i munn med noe negativt..

Han glefset, men selv om han ikke biter så kjenner man jo tennene hans godt. MEN, når han får de anfallene jeg snakker om, så biter han.

Litt vanskelig å vite hva man skal tro og gjøre her, det beste vil vel være å få en person med kompetanse til å faktisk se situasjonene for å vurdere.

Ser at du har fått gode svar her. Når jeg snakker om glefsing så innbærer ikke det at hundens tenner skal kjennes på personen. Altså i min verden er glefsing uten at hunden er borti. Er den borti er det biting i en eller anna grad.

Skrevet

Ehm. Den påstanden synes jeg var jo litt drøy :P Jeg vet om flere hunder som er så engstelige hos veterinæren at når de presses uten fluktmulighet at de kan prøve en fight for å komme unna. Det gjelder ikke heller nødvendigvis at det situasjonsmessig bare hos veterinæren... Det understreker hvor viktig det er med håndteringstrening, riktig sosialisering og en kjekk dyrlege.

Når mine hunder har vært valper har vi vært hos kjekke veterinærer som er fullt klar over at valper må gjøres trygge hos også dem, og at de som småtroll har fått ekstra mye positiv oppmerksomhet av veterinæren og blitt behandlet på en slik måte at de ikke har blitt redde og utrygge. Dette er en kjempetjeneste som en god del veterinærer bevisst gjør (som et tillegg til ditt eget arbeid med tilvenning av stell og undersøkelser) - og som kommer de selv så absolutt tilgode når valpen kommer tilbake i voksen størrelse.

Jeg er utrolig glad jeg har hatt disse kjekke dyrlegene altså :D

Det jeg mente var: De fleste dyrleger spør gjerne eier; "Biter den??" og eier svarer; "Nei!"....og så biter den i en presset situasjon... Om veterinærene bare stolte på naive hundeeiere som aldri har påført hunden stress eller smerte (som en veterinær kan bli nødt til) - blir de fort bitt! Derfor bruker de fleste veterinærer snutebånd - ikke fordi de er redd, men fordi de ikke ønsker å ta unødige sjanser... Snutebånd er overhodet ikke skadelig for hunden, og noe de aller fleste håndterte hunder tåler fint ;)

Skrevet

Det finnes vet som er redd hunder, iallefall større.

Ene på klinikken "min" er det, men h*n viser det ved å holde respektfull avstand, beveger seg veldig sakte rundt hunden og tar ikke på den mer enn nødvendig. Har fått fullgod behandling av denne vet, og er fornøyd med hvordan h*n jobber.

I sommer på Rena opplevde vi at den ene vet'en som kom for å se på kuttet til Tesh var redd hunder, og h*n viste det så tydelig at Tesh reagerte med vokting. Det løste seg fint, men jeg tror ikke den vet ble mindre skeptisk til hunder etterpå :lol:

Skrevet

Det jeg mente var: De fleste dyrleger spør gjerne eier; "Biter den??" og eier svarer; "Nei!"....og så biter den i en presset situasjon... Om veterinærene bare stolte på naive hundeeiere som aldri har påført hunden stress eller smerte (som en veterinær kan bli nødt til) - blir de fort bitt! Derfor bruker de fleste veterinærer snutebånd - ikke fordi de er redd, men fordi de ikke ønsker å ta unødige sjanser... Snutebånd er overhodet ikke skadelig for hunden, og noe de aller fleste håndterte hunder tåler fint ;)

Hmm.. Jeg har jobbet som veterinærassistent, og på den smådyrsklinikken der jeg var ansatt ble kun snutebånd brukt på hunder med historie som tilsier at det var nødvendig - eller når veterinæren som da faktisk var flink på HUND kunne se at her gikk det mot ublid situasjon som ikke kunne tilpasses på noe annet vis ut fra hundens reaksjonsmønster. I alle de årene har aldri vetten jeg assisterte blitt bitt gjennom hud av hund, nettopp fordi denne var flink på vurderinger, hund og atferd. Kattene derimot...

Tilført: Jeg kan heller ikke huske at vetten spurte eier noe særlig markant, for denne leste kundene sine langt over middels bra :)

Skrevet

Er det bare jeg som ber om at bikkja skal få snutebånd hvis den skal igjennom noe kjipt?? Jeg vil ikke at de skal få erfaring i at glefsing fører frem og de fleste mennesker reagerer med å trekke til seg hånda hvis dyret glefser. Jeg har en eller annen genfeil der, jeg er så sta jeg tar heller i mot bittet enn å gi meg * kremt* Loke brukte snutebånd på hver kiropraktortime, etter mitt ønske. Han elsket dyrlegen, men jeg visste at knekking på auaen hans i mens han ble holdt fast pushet grensene hans der og da. Når seansen var over og snutebåndet tatt av ble alltid vet rundslikket..

Skrevet

Er det bare jeg som ber om at bikkja skal få snutebånd hvis den skal igjennom noe kjipt?? Jeg vil ikke at de skal få erfaring i at glefsing fører frem og de fleste mennesker reagerer med å trekke til seg hånda hvis dyret glefser. Jeg har en eller annen genfeil der, jeg er så sta jeg tar heller i mot bittet enn å gi meg * kremt* Loke brukte snutebånd på hver kiropraktortime, etter mitt ønske. Han elsket dyrlegen, men jeg visste at knekking på auaen hans i mens han ble holdt fast pushet grensene hans der og da. Når seansen var over og snutebåndet tatt av ble alltid vet rundslikket..

Ut fra min erfaring, så er det noen hundeeiere som selv ber om snutebånd på hunden sin hos veterinæren. Så det er nok ikke bare deg ;) Vetten jeg arbeidet for brukte sjeldent snutebånd, og sa ofte at "vi ser" hvis hundeeieren virket engstelig ovenfor dyrets reaksjoner. Denne vetten var nok også langt over middels flink med å finne alternativer for å få viljen sin uten å sette hunden i en fryktsituasjon, mens en kiropraktortime med knekking på ondter er jo noe annet enn flere av de tingene som vanligvis foregår hos veterinæren også - bare sånn at det er presisert.

Skrevet

Boerboelen er den eneste rasen som er en renavlet vokter, og opprinnelig skal de egentlig ikke akseptere at hvemsomhelst tafser på de. I Norge er rasen avlet "ned" på disse egenskapene, men hos noen ligger de igjen.

I beg your pardon?

  • Like 5
Skrevet

Javel. Boerboelen er ikke avlet for jakt, disse egenskapene er avlet ned for at den ikke skal streife, den er ikke en buskapsvokter som KO er, men en vokter av hus, hjem, familie, eiendeler (inkludert buskap) så lenge eier er i nærheten. Det er altså ikke en hund som brukes på samme måte som en KO. Hvis jeg skriver at den er den eneste som er avlet for denne typen vokting, er vi litt nærmere hverandre da?....

Skrevet

Egentlig ikke, nei. Det finnes et utall vokterhunder og vakthunder. Hverken KOen eller boerboelen er unike i så måte.

  • Like 4
Skrevet

Takk for melding! Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ikke presse han til å "godta" at hvemsomhelst "tafser" på han i den alderen han er nå - han vil nok måtte godta det, men du kan risikere å skape en hund som er er i forsvar for enhver "ny" person han kommer i kontakt med, basert på at han forventer at nye mennesker vil tvinge seg på han.

Uønsket atferd i den alderen han er nå kan trenes/straffes vekk, men den uønskede atferden vil gjerne komme tilbake igjen når han blir eldre og blir presset. Og da har han jo lært at det ikke nytter å gjøre mild motsand, og han vil antagelig ty til fullt forsvar med en gang.

Boerboelen er den eneste rasen som er en renavlet vokter, og opprinnelig skal de egentlig ikke akseptere at hvemsomhelst tafser på de. I Norge er rasen avlet "ned" på disse egenskapene, men hos noen ligger de igjen.

Min har en sånn "det er min kropp - ikke rør" holdning. Prosedyren vår hos dyrlegen er at jeg holder han, gjerne mykt rundt snuta - eller vi setter på snutebånd dersom vi har en "ny" veterinær (f.eks. en vikar) som han ikke er trygg på. Og vær sikker, dersom en BB sier at dette liker jeg ikke, så kan ting skje fort, de er hyperraske til å framstå såpass "tungt".

Jeg har ingen problemer med å bruke snutebånd på Nurk hos dyrlegen, jeg er en ansvarlig hundeeier, og jeg vil ikke at han skal bite noen. Allikevel er Ilunga trent til f.eks. tannvisning, og det har ALDRI vært noe problem for andre å se på tennene hans, fordi vi har trent det i små, små skritt, og utelukkende positivt, men over en periode på opptil ett år...

Husk at Mir bare er en baby, og han vil bruke det han har brukt i valpekassa for å oppnå det han ønsker, det er du/dere som ansvarlige foreldre som må vise han hva som er riktig oppførsel framover. At dere opplever at han biter når han er "oversliten" eller ikke sliten overhodet, det vil jeg fortsatt tro er valpebiting, ignorer det, spill død, eller ta han eventuelt ut av situasjonen. Å avlede tenker jeg er stimulering ("jeg biter = noe skjer, uansett hva, så er det bra..."), jeg ville faktisk heller satt en grense ved å overse han, spille død, eller sette han vekk med en gang han begynner med denne atferden. Hovedsaken er at han ikke skal klare å dra dere i gang på noe som helst, at han ikke oppnår NOE ved å oppføre seg sånn. Ok, hvem putta på en femtiøring denne gangen da... :innocent: Lykke, lykke til med lille barnet, jeg kjenner pappa'en hans og han er en virkelig kjernekar, det blir nok Mir også. :D

Tusen takk for bra og utfyllende svar, Mene :) Veldig kjekt å få råd fra en med erfaring med boerboel. Kan du skrive litt mer om hvordan dere trente på å se på tennene hans?

Ang. snutebånd mange har nevnt her så hadde vi faktisk et alternativ. Dyrlegen nevnte snutebånd fordi hun ville helst at vi skulle ta vaksinen i nesa, fordi den skal visst være bedre enn sprøyta. Men ettersom Mir allerede ikke synes det var så kult hos dyrlegen så valgte vi å ta sprøyte for å ikke gjøre vondt værre. En sprøyte merker han ikke engang, han er for opptatt med å spise godbiter :) Jeg er ikke imot å bruke snutebånd, jeg er en ansvarlig hundeeir, men når det kunne unngås så gjorde vi det denne gangen for å ikke gjøre opplevelsen hos dyrlegen værre.

Jeg kjenner igjen det du nevner til slutt her. Han kan være fæl til å bite i legga mine når vi går tur, så da prøvde jeg å avlede han med å si sitt og gi han godbit. Etterhvert begynte han å bite meg en gang også automatisk sette seg og tigge... :lol: Sååe, det slutta jeg med! Det samme er nok med den biteraptusen har ofte får på kvelden når vi ser tv, avledning funker mistenkelig godt. Vi har begynt å sette han på gangen nå om han begynner slik. Nå er det vel ett par dager siden han har oppført seg slik, så kanskje har han skjønt greia allerede :)

Jeg har dessverre ikke møtt pappa'n men har hørt bare go'ord om han så det lover godt for Mir :heart:

Jeg må også takke alle på sonen her, makan til hyggelige og hjelpsomme folk! Jeg har lvært på en del forum, men aldri opplevd så mange gode mennesker på ett sted :wub: Hundefolk altså..

Skrevet (endret)

Før vi i det hele tatt hadde tanke om å trene tannvisning kunne han kontakt, dvs. holde øyekomtakt med meg, og sitt og bli.

Titte på tenna-prosedyren startet med å lære han å forvente noe positivt når folk kom mot han når han satt ved min venstre side. Dvs. at de gikk rett mot oss/han, uten nødvendigvis å se på Nurk, men kun på meg. Oppgaven hans i denne settingen var å holde øyekontakt med meg, og sitte rolig, dvs. ikke trekke seg unna. Når dette var trygt og positivt for han, var neste steg at de håndhilste på meg, han fikk igjen masse positiv oppmerksomhet for å gjøre jobben sin (les: ca. en grillpølse :cheer: ) og masse, masse ros. Så gikk vi derfra til at personen tok på leppa, løfta på leppa osv. Dersom han trakk seg når vi økte "presset" så var det bare å gå ett steg tilbake i prosedyren igjen, og starte derfra - hovedsaken var at det ikke var noe press underveis, men bare høy forventning for han om å få godis. Og denne BB'en gjør veeeldig mye for godis... ;) Jeg tror det er ekstremt! viktig å holde denne typen hund trygg hele veien når de blir trent, hvertfall blir Ilunga fullstendig autist og det oppnås ikke kontakt når han blir usikker på hva jeg vil, og hvis han tror jeg er sint/sur. Nå kan jeg si til han at han gjør feil, og han har lært at da må han prøve noe annet, men denne beskjeden ser han ikke på som en korrigering som gjør han usikker tror jeg, det er for han bare en "veiviser", som betyr at han må prøve noe annet... :) Lykke til videre med lille Mir :)

Edit: Stavefeil...

Endret av mene
  • Like 1
Skrevet

En valp på 16 uker som får raptuser og biter veterinærer? Høres for meg ut som en hund som fungerer 100% som den skal ;)

Jeg kjenner ikke BB veldig godt, men sånn helt generelt er det i denne alderen de går gjennom halv fysisk kjønnsmodning (kanskje noe senere på en såpass stor rase?), og det er en tid da ting kan være litt ekstra vanskelig. Det renner mye testosteron gjennom årene på gutta i den alderen, og at en "enkel" ting som tannsjekk med fremmed veterinær kan være vanskelig nå er langt fra uvanlig eller spesielt foruroligende.

Masse tålmodighet, is i magen og riktig trening er nok veien å gå. Lytt til Mene, og dropp (foreløpig) tanken på atferdsterapeut..

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

En valp på 16 uker som får raptuser og biter veterinærer? Høres for meg ut som en hund som fungerer 100% som den skal ;)

Jeg kjenner ikke BB veldig godt, men sånn helt generelt er det i denne alderen de går gjennom halv fysisk kjønnsmodning (kanskje noe senere på en såpass stor rase?), og det er en tid da ting kan være litt ekstra vanskelig. Det renner mye testosteron gjennom årene på gutta i den alderen, og at en "enkel" ting som tannsjekk med fremmed veterinær kan være vanskelig nå er langt fra uvanlig eller spesielt foruroligende.

Masse tålmodighet, is i magen og riktig trening er nok veien å gå. Lytt til Mene, og dropp (foreløpig) tanken på atferdsterapeut..

Halv fysisk kjønnsmodning? Hva med å droppe dette fokuset på hva som skjer inni hunden og heller fokusere på å lære den å oppføre seg?

Skrevet

Tja. Har man en viss kål på hva som skjer inni hunden, mener jeg man har litt bedre forutsetninger for å håndtere hunden på best mulig vis. Et godt samarbeid bør også bygge på forståelse, herunder også en viss respekt for at ting faktisk er vanskeligere for hunden i enkelte perioder.

Det betyr selvfølgelig ikke at man skal tillate "alt" på grunn av ditt og datt av hormoner og forskjellige faser, men derimot at man kan være i stand til å takle disse tingene bedre. Det handler om basiskunnskaper og velfylte verktøykasser ;)

EDIT - må legge til;

Den "fasen" valpen går gjennom rundt 16 ukers alder blir gjerne (feilaktig) også kalt "dominansfasen" og noen ganger trassalder. Da er den trassig, sta og "klatrer på rangstigen". Er du riktig heldig vil du her bli anbefalt å "ta" hunden ekstra hardt - oftest fysisk - for å sikre din plass som leder, ellers ender det nesten garantert med avlivning senere om du ikke gjør en god jobb i denne perioden (ja, jeg har lest det!).

Det står i utallige hundebøker som samtlige skulle vært brent for lenge siden, og det blir lært av utallige oppdrettere som mener å ha kunnskaper om slikt.

Dette er hva veldig mange "jobber" etter, og det handler på sett og vis også om hva som skjer "inni" hunden, bare på et fryktelig feilaktig grunnlag. Tanken med å nevne kjønnsmodninga er å avlive noen myter, og å forklare hvorfor enkelte hunder kan oppleves ekstra vanskelige i en periode rundt den alderen. Det handler altså ikke om trass, dominans, aggresjon eller rangstige, men derimot noe skremmende enkelt og banalt; de er i ei rivende utvikling, og er forvirra som bare rakkern (noen mer enn andre selvfølgelig) på grunn av hormoner og ræl og viktige endringer i kropp og psyke.

Verre er det ikke. Det betyr, som sagt, overhodet ikke at man skal godta hva som helst, bare at man må jobbe litt annerledes og ha litt større tålmodighet en periode heller enn å bli sint og utålmodig og fundere på atferdsterapeuter og i verste fall avlivning på grunn av svært misforstått "aggresjon" og dårlig oppførsel.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tja. Har man en viss kål på hva som skjer inni hunden, mener jeg man har litt bedre forutsetninger for å håndtere hunden på best mulig vis. Et godt samarbeid bør også bygge på forståelse, herunder også en viss respekt for at ting faktisk er vanskeligere for hunden i enkelte perioder.

Det betyr selvfølgelig ikke at man skal tillate "alt" på grunn av ditt og datt av hormoner og forskjellige faser, men derimot at man kan være i stand til å takle disse tingene bedre. Det handler om basiskunnskaper og velfylte verktøykasser ;)

EDIT - må legge til;

Den "fasen" valpen går gjennom rundt 16 ukers alder blir gjerne (feilaktig) også kalt "dominansfasen" og noen ganger trassalder. Da er den trassig, sta og "klatrer på rangstigen". Er du riktig heldig vil du her bli anbefalt å "ta" hunden ekstra hardt - oftest fysisk - for å sikre din plass som leder, ellers ender det nesten garantert med avlivning senere om du ikke gjør en god jobb i denne perioden (ja, jeg har lest det!).

Det står i utallige hundebøker som samtlige skulle vært brent for lenge siden, og det blir lært av utallige oppdrettere som mener å ha kunnskaper om slikt.

Dette er hva veldig mange "jobber" etter, og det handler på sett og vis også om hva som skjer "inni" hunden, bare på et fryktelig feilaktig grunnlag. Tanken med å nevne kjønnsmodninga er å avlive noen myter, og å forklare hvorfor enkelte hunder kan oppleves ekstra vanskelige i en periode rundt den alderen. Det handler altså ikke om trass, dominans, aggresjon eller rangstige, men derimot noe skremmende enkelt og banalt; de er i ei rivende utvikling, og er forvirra som bare rakkern (noen mer enn andre selvfølgelig) på grunn av hormoner og ræl og viktige endringer i kropp og psyke.

Verre er det ikke. Det betyr, som sagt, overhodet ikke at man skal godta hva som helst, bare at man må jobbe litt annerledes og ha litt større tålmodighet en periode heller enn å bli sint og utålmodig og fundere på atferdsterapeuter og i verste fall avlivning på grunn av svært misforstått "aggresjon" og dårlig oppførsel.

De mytene du nevner der er det vel ingen her som er uenig at bør legges bort for godt.

Men en 16 uker gammel valp. Den blir da hverken trassig pga testosteron eller er i en spesielt vanskelig periode i den alder. Den er en liten valp som bare ikke er bitteliten baby lenger. Det er en flytende utvikling fra liten til voksen og den begynner å bli litt mer livlig, litt mer utforskende, litt mer selvstendig og tester litt hvordan verden fungerer (uten at det betyr at den er trassig). Jeg er helt uenig med deg i at det er masse hormoner som gjør livet til en 16 uker gammel valp vanskelig.

Skrevet

De mytene du nevner der er det vel ingen her som er uenig at bør legges bort for godt.

Men en 16 uker gammel valp. Den blir da hverken trassig pga testosteron eller er i en spesielt vanskelig periode i den alder. Den er en liten valp som bare ikke er bitteliten baby lenger. Det er en flytende utvikling fra liten til voksen og den begynner å bli litt mer livlig, litt mer utforskende, litt mer selvstendig og tester litt hvordan verden fungerer (uten at det betyr at den er trassig). Jeg er helt uenig med deg i at det er masse hormoner som gjør livet til en 16 uker gammel valp vanskelig.

Lite innspill bare :) Sånn i det store og det hele så er vell ikke livet vanskelig for valper i denne alderen, men de kan ha perioder hvor hormonene gjør ting vanskelig, ingenting er svartkvitt. :)

Ellers helt enig i at det er greit og vite årsak, da ikke alle ting har samme løsning :)

  • Like 2
Skrevet

Men en 16 uker gammel valp. Den blir da hverken trassig pga testosteron eller er i en spesielt vanskelig periode i den alder. Den er en liten valp som bare ikke er bitteliten baby lenger. Det er en flytende utvikling fra liten til voksen og den begynner å bli litt mer livlig, litt mer utforskende, litt mer selvstendig og tester litt hvordan verden fungerer (uten at det betyr at den er trassig). Jeg er helt uenig med deg i at det er masse hormoner som gjør livet til en 16 uker gammel valp vanskelig.

Det er jo det jeg sier, dem er ikke nødvendigvis "trassige", men jo - det handler om testosteron. Og dette trenger overhodet ikke å komme like tydelig fram hos alle. Noen er verre enn andre, og det er en av de tingene som gjør dette litt vanskelig.

At du er "uenig" er litt spennende. På hvilket grunnlag da? Du har gjort forsøk på dette da regner jeg med, eller er det (unnskyld om jeg er spydig nå) bare litt vanskelig å godta å lære noe nytt?

Sorry, men dette med halv fysisk kjønnsmodning og forbigående økte testosteronnivåer hos både hanner og tisper rundt denne alderen er vanskelig å komme unna, du kan være så uenig du bare vil.

Livet til en 16 uker gammel valp kan være vanskelig av mange forskjellige grunner - dette med halv fysisk kjønnsmodning kan være en av dem. Jeg sier ikke at det er fasiten på alle "problemer" som måtte dukke opp, ei heller at det skal være noen unnskyldning eller sovepute for å la bikkja styre rundt som den selv vil, men at det kan være verdt å ha i bakhodet når ting virker å være litt ekstra vanskelig enkelte ganger. Så som det TS beskriver, virker på meg (på tynt grunnlag selvfølgelig) som ganske enkelt et tilfelle av en valp som får merke hormonene litt ekstra og blir ekstra tøysete i perioder. Det er ikke annet å gjøre med det enn å jobbe målretta og tålmodig, og ikke få hetta når det ikke går så greit - for det kommer til å gå seg til!

Skrevet

Jeg synes trådstarter skal høre på de som faktisk kjenner rasen og vet hva man bør ta på alvor fra tidlig alder av. Det blir aldri feil å forebygge framfor å få seg en overraskelse når bikkjedyret bikker året og brått tør å legge handling bak sine meninger.

  • Like 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...