Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund amok: Bet gutt, dame og hund ...


SusanneL
 Share

Recommended Posts

http://www.dagbladet.no/2011/11/04/nyheter/innenriks/hund/18895615/

Ikke så veldig vanskelig å se scenarioet her... Men fytterakker'n så sinna jeg skulle ha blitt hvis det skjedd i haven her. Ikke rart både hundebitt.no og raseforbud er superaktuelt ennå, liksom.

Skyhøye bøter, diger erstatning til de impliserte samt forbud mot å ha hund større enn 5-10 kg etterpå, kanskje?

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man snakker om å generalisere, liksom...

Jeg har - og har hatt - hundeagressive hunder, men jeg er rimelig sikker på at om en fremmed hund hadde kommet inn i min hage, så hadde ikke resultatet blitt fatalt... og det er vel der forskjellen li

Nei, altså. Nå har jeg brukt de siste årene på å jobbe meg gjennom en aldeles urettferdig og fjollete skrekk for bullehunder og deres lookalikes. For eget vedkommende må jeg si at jeg skjelden har møt

Jeg vet det er mange her som er veldig begeistret for kosemosehyggelige, sjarmerende bulliser. Men dette er dessverre rasens mørke side. Jeg kjenner rasen godt. Det er uhyre sjelden de oppfører seg slik mot folk, bare så det er sagt, men her har vel personene prøvd å redde sin egen hund. Da er det fort gjort å få seg et bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den andre hunden ble da ikke drept, det står at den har alvorlige bittskader.

Det sier egentlig veldig lite om hva som har skjedd.. En liten hund kan lett få alvorlige skader av et bitt fra de kraftige kjevene.

Jeg mistenker at hunden har angrepet en annen hund, og at de to skadde personene da har forsøkt å avverge krangelen.. Når temperaturen er høy kan det fort skje at man er så uheldig å bli bitt i en slik situasjon.

Uansett er det en kjip sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi ikke vet hva som egentlig skjedde, blir det feil å spekulere...

Om f.eks. min egen hund ble angrepet av en papillon og forsvarte seg, kunne det fort stått samme overskriften i avisen; Boxer skambet/drepte lille søte Muffe, illustrert av et bilde med en blodig hund og gjerne noen gråtende barn...helst bør de være bandasjert ;)

Eier av bullen må ta på sin kappe at hunden kom seg løs og ta lærdom av dette, men alvorlig talt; hvor mange her inne har ikke erfart at hunden har klart å ta seg en tur på egen hånd!? *rekke opp hånden*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 100% med Trulte her... Det er ikke unormalt at hunder kan sloss, det er ikke unormalt at hunder kan klare å stikke av og tilmed jeg har blitt bitt av egen hund når jeg stakk fingrene borti en slosskamp. Av snille dumme Sheila faktisk, den siste hunden jeg trodde skulle bite noen...

Jeg klarer ikke å slå fra meg tanken på at dette kunne skjedd hvem som helst som har en samkjønnsaggresiv el hundeaggresiv hund. Og rekk opp hånda alle som har / har hatt det * min tur til å rekke opp hånda* :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjedelig... og ikke minst kjipt for begge parter. Kjempeleit for de med puddelen som kanskje ikke overlever. Og hadde det vært min hund som hadde kommet seg ut på egenhånd og banka opp en hund så hadde jeg vel vært nærmest utrøstelig trur jeg. Skjønner godt at eier av hunden som angrep er lei seg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså. Nå har jeg brukt de siste årene på å jobbe meg gjennom en aldeles urettferdig og fjollete skrekk for bullehunder og deres lookalikes. For eget vedkommende må jeg si at jeg skjelden har møtt noe mer elskelig, kontaktsøkende, kosemosete og sjarmerende enn disse oksegjeterne, eller såkalte kamphundene. For Fibi sin del, not so much. Jeg har til gode å møte på en voksen staff (bare eksempel på rase), der eieren ikke har opplevd opptil flere ubehagelige situasjoner med egen hund, andres hunder og tenner.

Senest i går møtte vi et følge i skogen som ble rimelig stygt. Jeg går i tåke og duskregn med våre tre løs og vi møter den digre goldenhannen som bare vil leke, hans kompis BC blandingen som også er grei nok og jeg maser ikke, for denne passeringen vil gå helt fint av seg selv. Det jeg ikke fikk med meg var staffetispa fra nedi veien kom tjue meter bak. Fortere enn jeg rakk å blunke, var de tre mot èn og Fibi måtte redde familiens ære helt alene. Jeg sto litt inni lyngen med de to små, for Tinka mot staff er bare skikkelig urettferdig. En av mannfolka i det møtende følget fikk seg et glefs i hånda da han prøvde å skille hundene, men det gikk visst bra. Fibi kom rimelig molefonken på plass så snart hun kom fri fra mølja og ville ikke ut mer i går.

Nå skal ikke jeg fordele så mye skyld i akkurat denne episoden, for Fibi er noe usikker og stivbeint i møte med både den ene og den andre og den staffetispa hater hun som pesten. Den går forresten aldri i bånd fordi den "aldri begynner, hvis ikke den andre hunden ypper seg". Jaha, så det er greit å fly på en annen hund hvis den ypper seg, da?

Nei, nå babler jeg. Men jeg mener at det er stor forskjell på om en liten puddelsak vimer ut av hagen og inn i naboens hage, ved et uhell og på om en bullterrier gjør det samme. Har du en stor, sterk hund som svarer på litt varsling med å angripe, så har du ansvar for å passe på at hunden ikke får angrepet.

Jeg er lei for å tråkke på tær her, men jeg har bare ikke møtt noen staff eller dess like som ikke har svart med digre bokstaver på selv den minste innvitt til bråk. Ja, ikke Perle, da.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke Perle, da.

:wub:

Totalt OT, du må møte Peggy også! Hun er bare verdens snilleste (og mest lekene), og her om dagen ble hun angrepet av en seks mnd gammel tibetansk spaniel (jeg lover deg, den bikkja var helt rabiat!), og Peggy skjønte ingen ting hun, og kom løpende til meg for støtte.

Ikke så OT: Veldig trist sak, uansett hvordan det skjedde!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: Totalt OT, du må møte Peggy også! Hun er bare verdens snilleste (og mest lekene), og her om dagen ble hun angrepet av en seks mnd gammel tibetansk spaniel (jeg lover deg, den bikkja var helt rabiat!), og Peggy skjønte ingen ting hun, og kom løpende til meg for støtte. Ikke så OT: Veldig trist sak, uansett hvordan det skjedde!
Vil møte Peggy :) Verktøylinja funker ikke, men hjertesmileys her, altså :) Jeg OTer hele tiden jeg, så jeg lar det bare stå til ...
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å se at det bare var lindrige skader på folka' i alle fall. Da virker det som mest sannsynlig at det var et slagsmål mellom hundene og den tapende parten var dessverre den som bodde på tomten.

(Og ja - det er usedvanlig enkelt å få seg et bitt hvis man prøver å stoppe et hundeslagsmål - been there, done that!)

Jeg er også veldig glad i bullterriere, og har udelt positiv "erfaring" med sånne - kjempeherlige hunder! Men at de kan være stygge med andre hunder er vel ingen hemmelighet akkurat. Og da de også er hundeverdens lettest gjenkjennelige hunder (mange tror jo faktisk at det er Pitbuller, liksom..), så har ikke rasen "råd" til slike episoder.

Jeg modererte mitt startinnlegg fra at hunden burde vært avlivet, til å ikke nevne det. Og jeg synes kanskje ikke det skal være nødvendig heller, da dette troligvis KUN er et meget ujevnt hundeslagsmål. Og hunden var faktisk ikke spesielt farlig for folk, da..

(Og hvem av oss hadde ikke syntes det hadde vært bare et uhell hvis en fremmed hund kom inn på tomta si' og FIKK juling av husets egne hunder, liksom.. )

Men signaleffekten er ikke hyggelig her - uansett hvor lett gjort det er at en hund stikker av. (Har såklart opplevd det selv også)

Dog at den er så uffen at den ikke bare banker opp - men nærmest dreper en annen er selvsagt meget ekkelt!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi ikke vet hva som egentlig skjedde, blir det feil å spekulere...

Om f.eks. min egen hund ble angrepet av en papillon og forsvarte seg, kunne det fort stått samme overskriften i avisen; Boxer skambet/drepte lille søte Muffe, illustrert av et bilde med en blodig hund og gjerne noen gråtende barn...helst bør de være bandasjert ;)

Det vi derimot vet er at det var hagen til puddelfolka, og at bullen ikke hadde noe der å gjøre.. Ihvertfall er det naturlig å lese det ut fra de avisartiklene jeg har sett.

Eier av bullen må ta på sin kappe at hunden kom seg løs og ta lærdom av dette, men alvorlig talt; hvor mange her inne har ikke erfart at hunden har klart å ta seg en tur på egen hånd!? *rekke opp hånden*

Jeg har aldri erfart at hunden tar seg en tur på egenhånd, og regner med at jeg skal klare å unngå det i overskuelig fremtid.

Jeg klarer ikke å slå fra meg tanken på at dette kunne skjedd hvem som helst som har en samkjønnsaggresiv el hundeaggresiv hund. Og rekk opp hånda alle som har / har hatt det * min tur til å rekke opp hånda* :P

Det kan skje enhver uansvarlig hundeeier med en aggressiv hund.. Så enkelt er det.

En ansvarlig hundeeier lar ikke en åpning for sånt komme.

Nei, altså. Nå har jeg brukt de siste årene på å jobbe meg gjennom en aldeles urettferdig og fjollete skrekk for bullehunder og deres lookalikes. For eget vedkommende må jeg si at jeg skjelden har møtt noe mer elskelig, kontaktsøkende, kosemosete og sjarmerende enn disse oksegjeterne, eller såkalte kamphundene. For Fibi sin del, not so much. Jeg har til gode å møte på en voksen staff (bare eksempel på rase), der eieren ikke har opplevd opptil flere ubehagelige situasjoner med egen hund, andres hunder og tenner.

Det er rart hvordan staffen alltid skal trekkes frem, selv når det er snakk om andre raser..

Jeg har en voksen staff (hannhund på 4år), han har jeg opplevd at har blitt flydd på uprovosert noen ganger.. Går det også med i ditt regnestykke kanskje?

Han har aldri gått til angrep på en annen hund, til det er han for trygg.

Ja, jeg har opplevd å få noen tenner i meg, men aldri fra egen hund, og aldri i en situasjon der min egen hund har vært involvert.

Den typen håpløs generalisering og nedrakking som du driver med her synes jeg du kan gi **** i.

Senest i går møtte vi et følge i skogen som ble rimelig stygt. Jeg går i tåke og duskregn med våre tre løs og vi møter den digre goldenhannen som bare vil leke, hans kompis BC blandingen som også er grei nok og jeg maser ikke, for denne passeringen vil gå helt fint av seg selv. Det jeg ikke fikk med meg var staffetispa fra nedi veien kom tjue meter bak. Fortere enn jeg rakk å blunke, var de tre mot èn og Fibi måtte redde familiens ære helt alene. Jeg sto litt inni lyngen med de to små, for Tinka mot staff er bare skikkelig urettferdig. En av mannfolka i det møtende følget fikk seg et glefs i hånda da han prøvde å skille hundene, men det gikk visst bra. Fibi kom rimelig molefonken på plass så snart hun kom fri fra mølja og ville ikke ut mer i går.

Et særdeles dårlig eksempel, det er to hunder som altså har et uttalt problem med hverandre fra før..

Nå skal ikke jeg fordele så mye skyld i akkurat denne episoden, for Fibi er noe usikker og stivbeint i møte med både den ene og den andre og den staffetispa hater hun som pesten. Den går forresten aldri i bånd fordi den "aldri begynner, hvis ikke den andre hunden ypper seg". Jaha, så det er greit å fly på en annen hund hvis den ypper seg, da?

To hunder som har et problem med hverandre fra før, det blir et veldig søkt eksempel å komme med.

Nei, nå babler jeg. Men jeg mener at det er stor forskjell på om en liten puddelsak vimer ut av hagen og inn i naboens hage, ved et uhell og på om en bullterrier gjør det samme. Har du en stor, sterk hund som svarer på litt varsling med å angripe, så har du ansvar for å passe på et hunden ikke får angrepet.

Hadde jeg hatt hage og løse hunder i hagen hadde resultatet nok blitt en ferdig liten puddelsak om den hadde kommet seg inn i hagen og flydd eplekjekk bort til mine..

Hvem tror du hadde blitt hengt ut i media da?

Jeg er lei for å tråkke på tær her, men jeg har bare ikke møtt noen staff eller dess like som ikke har svart med digre bokstaver på selv den minste innvitt til bråk. Ja, ikke Perle, da.

En staff og dens likemenn skal ikke nøle med å svare på provokasjon, det ligger i hundens natur.

Det er rett og slett ikke en hund som er avlet frem for å fly rundt i en stor flokk uten at det blir problemer av det.. Sånt har man settere, BC og andre nervevrak til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pan : fint for deg at du aldri har opplevd at et bånd har røket, hunden har åpnet døra o. l enda, jeg antar Pan er din første hund?

Og å påstå at hunder som kan slippes med andre hunder er nervevrak er så skivebom som det kan få blitt... At du - som veldig mange andre eiere av bullehunder - samtidig presterer å dra " misforstått " kortet når det kommer til det faktum at bullehunder ofte fyrer fortere enn andre hunder er både selvmotsigende og teit.

Hva er problemer liksom, jeg har en dominant og utypisk omgjengelig Jrt ( han aksepterte forøvrig å få en 5 år gammel belgerhannhund som ny samboer når han var 10 år) , jeg hopper ikke i skyttergrava hver gang noen sier at Jrt ofte er ufine mot andre hunder. Jeg er såpass ærlig med meg selv om rasen at jeg er helt enig jeg. Selv om min ikke er sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4 år med egen hund har den aldri tatt seg en tur på egenhånd, men vi er tilgjengjeld svært nevrotisk av oss når det kommer til å bestandig låse dører, ALLTID bånd overalt, bikkja står aldri ute i bånd alene, den er ikke ute i hagen alene eller uten konstant øyefølging eller liknende.

Uff, den puddelen er sikkert den gamle damens hund :(

Ellers kan man jo ikke si en dritt om hva som har skjedd, om det var en puddel som kom inn på en bullterriers eiendom hadde man vel sagt "Jaja men det er jo ikke rart når disse småhundeeierene ikke klarer å ta vare på bikkjene sine, de skal ikke inn på andres eiendom" - i stedet for at stakkars bullterriern har vasa seg inn på noen andres eiendom og stakkars blitt angrepet av en vill og tullete puddel. Who the f knows?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pan : fint for deg at du aldri har opplevd at et bånd har røket, hunden har åpnet døra o. l enda, jeg antar Pan er din første hund?

Jeg har opplevd at bånd har røket flere ganger jeg. Døra lar seg ikke åpne for en hund, hverken her, i båten eller på hytta.

Og å påstå at hunder som kan slippes med andre hunder er nervevrak er så skivebom som det kan få blitt... At du - som veldig mange andre eiere av bullehunder - samtidig presterer å dra " misforstått " kortet når det kommer til det faktum at bullehunder ofte fyrer fortere enn andre hunder er både selvmotsigende og teit.

Det er da ingen tvil om at de fyrer fort, og de skal faktisk ikke tåle provokasjon. Det er et velkjent faktum. Det er dog fullt mulig å ha dette under kontroll, selv om dette for en del hunder betyr et liv i bånd.

Hva er problemer liksom, jeg har en dominant og utypisk omgjengelig Jrt ( han aksepterte forøvrig å få en 5 år gammel belgerhannhund som ny samboer når han var 10 år) , jeg hopper ikke i skyttergrava hver gang noen sier at Jrt ofte er ufine mot andre hunder. Jeg er såpass ærlig med meg selv om rasen at jeg er helt enig jeg. Selv om min ikke er sånn..

Jeg ser rett og slett ikke poenget ditt, om det var ment å være noe slikt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...