Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

hunden min "stakk av" her for 2 uker siden.. og kom hyldende hjem med knekt fram bein... :(

vi kom oss til vetrinær, og fikk tatt røngten og gipset det... :)

men.. noen som har noen erfaring med knekt bein på hund?

bruddet var " pent" og mellom håndledd og albue... han har nå hatt gips i 2 uker, og løper og hopper som før, så virker ikke som det er noe vondt.. han har også klart seg fint uten smertestillende siden det skjedde...

noen som har opplevde noe lignende som har noen tips/ råd/ erfaringer og dele... så mottas det med takk :D

Skrevet

Du burde ikke la den hoppe og løpe før iallefall 8-10uker.

Har rehabilitert flere brudd og de som har vært nøye med aktiviteten til hunden har fått veldig mye igjen for det ;)

  • Like 1
Skrevet

Tispa mi hadde "brudd" i begge frambeina, og hun fikk ikke lov å løpe løs og herje før bruddet var helt lukket (røntgen) og da hadde det gått ca 10-12 uker. Fikk lov å gå litt løs allerede ved 8-9 uker, men da ikke sammen med andre hunder.

Hun hadde også radius som støtte, ettersom det kun var brudd i ulna, så jeg ville hvertfall ikke latt han løpe og herje nå.

Skrevet

Hun hadde også radius som støtte, ettersom det kun var brudd i ulna, så jeg ville hvertfall ikke latt han løpe og herje nå.

Jeg håper at stavekontrollen er skyld i dette, hvis ikke har jeg helt sluttet å kjenne igjen medisinske uttrykk og det hadde jo vært litt leit.

Skrevet

Vel, på mennesker så er de to beina mellom håndleddet og albuen kalt radius og ulna, vil anta at det er det samme for hunder selv om jeg har nada peiling på hundeanatomi-navn, kun menneskeanatomi.

Så jeg tipper at som hun sa, kun det ene beinet (ulna) var brukket og hunden kunne derfor støtte seg på det, i og med at begge beina ikke var brukket av.

Skrevet

Vel, på mennesker så er de to beina mellom håndleddet og albuen kalt radius og ulna, vil anta at det er det samme for hunder selv om jeg har nada peiling på hundeanatomi-navn, kun menneskeanatomi.

Så jeg tipper at som hun sa, kun det ene beinet (ulna) var brukket og hunden kunne derfor støtte seg på det, i og med at begge beina ikke var brukket av.

Fantastisk, jeg som satt og fniste av at stavekontrollen hadde gått berserk. Litt som http://damnyouautocorrect.com/ :). Men da har jeg lært noe nytt i dag også, tusen takk for oppklaring.

Skrevet

Huff, kjedelig. :(

Hunden min knakk ene bakbeinet når han var valp. Det var et komplisert brudd akkurat i vekstlinjen i "kneet".. Han gikk med bandasje i 8 uker. Hadde han i valpegrind hele tiden så han rørte seg minimalt, og bar han ut på do. Han tilpasset seg til det bra. Ble et lite gnagsår etter bandasjen, men ellers gikk alt bra. Han er helt fin nå.

Lykke til! Gi mye tyggebein og annet han kan bryne seg på :)

Skrevet

Jeg håper at stavekontrollen er skyld i dette, hvis ikke har jeg helt sluttet å kjenne igjen medisinske uttrykk og det hadde jo vært litt leit.

Vel, på mennesker så er de to beina mellom håndleddet og albuen kalt radius og ulna, vil anta at det er det samme for hunder selv om jeg har nada peiling på hundeanatomi-navn, kun menneskeanatomi.

Så jeg tipper at som hun sa, kun det ene beinet (ulna) var brukket og hunden kunne derfor støtte seg på det, i og med at begge beina ikke var brukket av.

Fantastisk, jeg som satt og fniste av at stavekontrollen hadde gått berserk. Litt som http://damnyouautocorrect.com/ :). Men da har jeg lært noe nytt i dag også, tusen takk for oppklaring.

Det som IW sier er korrekt, hunder har både radius og ulna, og det var kun brudd i ulna (ett kontrollert brudd laget av en kirurg).

Så når du har to ben på siden av hverandre (radius og ulna) og kun brudd i ene av de to beina så fungerer jo det beinet uten brudd som støtte.

Men nå merker jeg at jeg er dritnysgjerrig på hva du trodde var skrivefeil/stavefeil/autokorrekt feil. :P

Altså hva du trodde det egentlig skulle stå der.

So do tell.

Skrevet

Men nå merker jeg at jeg er dritnysgjerrig på hva du trodde var skrivefeil/stavefeil/autokorrekt feil. :P

Altså hva du trodde det egentlig skulle stå der.

So do tell.

OT, men når jeg leser ulna leser jeg vulva... Den er sikkert vond å brekke også...

  • Like 3
Skrevet

Men nå merker jeg at jeg er dritnysgjerrig på hva du trodde var skrivefeil/stavefeil/autokorrekt feil. :P

Altså hva du trodde det egentlig skulle stå der.

So do tell.

Nei, altså det var bare noen bilder inne i hodet mitt som er vanskelig å forklare. Men radius koblet jeg til en sirkel av et eller annet slag (og dermed måtte det jo være feil), og ulna var jeg sikker på var et tulleord der det skulle stått kne eller noe mer vanlig. Jeg er litt sliten i hodet og lett å glede i dag også, det spiller nok inn. Gøyalt for meg så lenge det varte i hvert fall :whistle:

Skrevet

OT, men når jeg leser ulna leser jeg vulva... Den er sikkert vond å brekke også...

:lol:

Nei, altså det var bare noen bilder inne i hodet mitt som er vanskelig å forklare. Men radius koblet jeg til en sirkel av et eller annet slag (og dermed måtte det jo være feil), og ulna var jeg sikker på var et tulleord der det skulle stått kne eller noe mer vanlig. Jeg er litt sliten i hodet og lett å glede i dag også, det spiller nok inn. Gøyalt for meg så lenge det varte i hvert fall :whistle:

Jeg ble en smule forvirra når jeg leste innlegget ditt om autokorrekt, og skjønte ikke helt hva som skulle være feil med innlegget mitt, men så leste jeg IW sitt innlegg. :P

Bra jeg kunne glede deg en liten stund hvertfall. :lol:

Skrevet

Jeg kan jo komme med ett litt mer interessant innlegg for trådstarter :P

Min ulvehund brakk bakbeinet da hun var ca 9 uker, Det var vel femur som gikk rett av. Da de opererte ble Det skade på vekstplatene i beinet, så det skadede beinet ble litt dårligere utviklet (kortere og tynnere) enn Det Andre. Det er vel det du må følge mest med på. Dersom beinet blir dårligere enn det andre så kan halting føre til feilbelastning, litt muskelplager osv. Min hund levde helt fint med det selv om beinet var kortere, hun var stiv og sånt da.

  • 7 months later...
Skrevet

Hei!

Jeg har en valp på 4mnd nå som har knekt v.bakfot. Det tynneste beinet og "kneskåla". så vi måtte opperere. Det er snart to uker siden og hunden går med trett/skjerm og har dren og tråd etter syinga i foten. De ba oss være skikkelig nazi på bur og stramt bånd ved luftetur. Det er greit nok , og jeg skjønner det tar tid. Men jeg selv er gravid og har hormoner fra helvette, og min bedre halvdel er på sjøen og nå begynner tispa og bli skikkelig rastløs. Hva kan jeg gjøre for at hun skal få av seg litt energi? Hun får ikke løpe. Hun ligger ikke så mye i bur da jeg følger med henne hele tiden. Men min mor klarte å "miste" henne da de skulle ut for å tisse, å da sprang hunden opp tre trappetrinn og til inngangsdøra. Jeg kjenner jeg har lite lyst til å gå gjennom det samme enda engang. Merkes jo ikke så mye på hunden at hun har vondt men får uansett smertestillende utgitt fra veterinær. Vi har vært veldig aktive med fjellturer og generelt mye aktivitet før dette skjedde. Men jeg merker jo at dette nesten er verre for meg, enn for hunden. Hun gnager på mye bein og tørrfisk, men er det bra med for mye av det da? :P

Noen tips?

Mvh Ei som har hund for første gang

Skrevet

Hei!

Jeg har en valp på 4mnd nå som har knekt v.bakfot. Det tynneste beinet og "kneskåla". så vi måtte opperere. Det er snart to uker siden og hunden går med trett/skjerm og har dren og tråd etter syinga i foten. De ba oss være skikkelig nazi på bur og stramt bånd ved luftetur. Det er greit nok , og jeg skjønner det tar tid. Men jeg selv er gravid og har hormoner fra helvette, og min bedre halvdel er på sjøen og nå begynner tispa og bli skikkelig rastløs. Hva kan jeg gjøre for at hun skal få av seg litt energi? Hun får ikke løpe. Hun ligger ikke så mye i bur da jeg følger med henne hele tiden. Men min mor klarte å "miste" henne da de skulle ut for å tisse, å da sprang hunden opp tre trappetrinn og til inngangsdøra. Jeg kjenner jeg har lite lyst til å gå gjennom det samme enda engang. Merkes jo ikke så mye på hunden at hun har vondt men får uansett smertestillende utgitt fra veterinær. Vi har vært veldig aktive med fjellturer og generelt mye aktivitet før dette skjedde. Men jeg merker jo at dette nesten er verre for meg, enn for hunden. Hun gnager på mye bein og tørrfisk, men er det bra med for mye av det da? :P

Noen tips?

Mvh Ei som har hund for første gang

Prøv å slite ut hunden mentalt. Tren lydighet/triks som ikke belaster området og gå spor med hun. Særlig spor er fine øvelser som ikke krever mye arbeid fra din side, men som hunden blir veldig sliten av. :) Du kan jo også gi hun en kong med smørt leverpostei inni, sånn at hun må jobbe litt mer for snacksen enn når hun bare får hele bein og tørrfisk. Vær kreativ! ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...