Gå til innhold
Hundesonen.no

Spinnvill hund når man kommer hjem


Recommended Posts

Skrevet

Mens jeg satt å sminket meg i morres, poppet det inn ett spørsmål om dette med at mange hunder er helt spinnvill når man kommer hjem fra jobb eller lignende, og hvorfor?

Skrevet

Fordi man lar dem gire seg opp når man kommer inn døra ved at man selv "ååå heeeeeeei bla bla bla".

Mine reagerer ikke på at jeg går ut å inn lenger fordi de ikke får noe oppmerksomhet når de er helt i taket :)

Skrevet

Er det faktisk bare derfor? :P

Innbiller meg at det er noe negativt siden så mange lærer hunden å ikke gjøre det (nå skjønner jeg det visst de har unger å sånt da)

Skrevet

Det er jo selvsakt fordi de er glade, mine får ikke lov å være i taket når jeg kommer hjem fordi jeg har en hund på over 50 kg.

Hilser på de så fort de roer seg ned, men da bare med en klapp på hodet eller et rolig hei. Ser ikke poeng i å gire de opp inne :)

Skrevet

Fordi man lar dem gire seg opp når man kommer inn døra ved at man selv "ååå heeeeeeei bla bla bla".

Mine reagerer ikke på at jeg går ut å inn lenger fordi de ikke får noe oppmerksomhet når de er helt i taket :)

Signerer denne. Det gjorde vi med den forrige hunden vår. IKke spesielt gøy. I tillegg vil du når du blir så "ovenpå" skape en følelse for hunden om at det har vært fælt å være hjemme alene, visstnok.

Med han vi har nå går vi rett inn døra, ignorerer han totalt. Han blir ganske glad når vi kommer, piper fælt, men så er han også bare en valp. I det han er rolig (nei, han skal ikke bare sitte rolig, han skal VÆRE rolig), så hilser vi på han. Ikke overdrevent, men rolig. Orker ikke bikkjer som er "all over the place" når man kommer hjem..

  • Like 1
Skrevet

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

Tja, vi opplevde at gjestene syntes det var både irriterende og skummelt til tider når Fanta hoppet og hoppet som om hun stod på en trampoline, ga gjestene en supervask og skrek av lykke. Jeg synes det er deilig når de er rolige.

Skrevet

Jeg var på et foredrag med Anders Hallgren, og jeg husker han sa at hvis hunden din ikke er glad for å se deg igjen når du kommer hjem - da har du et hundeproblem ;)

Hunder er jo sosiale dyr, og "flokken" sin er da et svært viktig element. Når da du som en del av denne viktige flokken dens kommer hjem, så er da hunden selvfølgelig glad. Hadde hunden valgt, så hadde den jo blitt med deg overalt og vært sammen med deg heeele tiden :) Selv om du er sur, blid, tynn, feit, rik eller fattig - og det må da kalles menneskets beste venn? hehe

  • Like 2
Skrevet

Mine blir også veeeldig glade, men Pøbel klarer å holde alle beina på bakken, og heller bruke heeele kroppen sin til å logre med. Kamar står gjerne på to, men det får'n nå bare gjøre, og da legger han på ørene, logrer med krussedullhalen og holder munnen rundt hånden min og gjør et forsøk på jodling (kommer sikkert snart :lol: ).

Skrevet

Jeg var på et foredrag med Anders Hallgren, og jeg husker han sa at hvis hunden din ikke er glad for å se deg igjen når du kommer hjem - da har du et hundeproblem ;)

Hunder er jo sosiale dyr, og "flokken" sin er da et svært viktig element. Når da du som en del av denne viktige flokken dens kommer hjem, så er da hunden selvfølgelig glad. Hadde hunden valgt, så hadde den jo blitt med deg overalt og vært sammen med deg heeele tiden :) Selv om du er sur, blid, tynn, feit, rik eller fattig - og det må da kalles menneskets beste venn? hehe

Men det betyr jo ikke at hunden ikke er GLAD for å se deg bare fordi du ønsker å ha en rolig og kontrollert situasjon når vi kommer hjem. Han er definitivt happy, logrer masse og følger etter oss. Men han er ROLIG og ikke spik spenna gæren.

Skrevet

Tja, vi opplevde at gjestene syntes det var både irriterende og skummelt til tider når Fanta hoppet og hoppet som om hun stod på en trampoline, ga gjestene en supervask og skrek av lykke. Jeg synes det er deilig når de er rolige.

Mine gjester synes ikke det er verken skummelt eller irriterende, men kanskje det har noe å gjøre med at mine er små og ikke lager lyd, ikke hopper som på trampoline eller vasker vilt? :ahappy: Det er gjerne gjestene som må oppdras her i huset, for de blir gjerne så oppgira av de glade hundene at det er DEM jeg må be komme rolig inn i gangen og slutte å hvine. :lol:
  • Like 2
Skrevet

Mine gjester synes ikke det er verken skummelt eller irriterende, men kanskje det har noe å gjøre med at mine er små og ikke lager lyd, ikke hopper som på trampoline eller vasker vilt? :ahappy: Det er gjerne gjestene som må oppdras her i huset, for de blir gjerne så oppgira av de glade hundene at det er DEM jeg må be komme rolig inn i gangen og slutte å hvine. :lol:

Ja, helt klart! En hund som holder alle fire beina på bakken må gjerne være så glad den vil.. :D

Og ja, det er definitivt besøk som må oppdras. Hvert eneste menneske som kom inn døra fikk klar beskjed: IKKE hils før hun har satt seg fint, hopper hun så snu ryggen til. De klarte det i ti sekunder, så mååå de bare hilse. Så får jeg spørsmål når de hopper senere: "neimen, har du ikke kustus på bikkja? Hvorfor lærer dere den ikke at det ikke er lov å hoppe?" Aaargh :sint_01: Nevøen min på 10 år er flinkere til å følge reglene!

Skrevet

Men det betyr jo ikke at hunden ikke er GLAD for å se deg bare fordi du ønsker å ha en rolig og kontrollert situasjon når vi kommer hjem.

Det tok jeg jo som en selvfølge at alle forstod forskjellen på :P

Skrevet

Det tok jeg jo som en selvfølge at alle forstod forskjellen på :P

Åja.. Jeg har visst ikke så god tro på folk. På seg selv kjenner man andre? :D

Skrevet

Dette er en av de tingene jeg med hånden på hjertet kan si at vi har gjennomført 100%; Linux har aaaaldri fått noe "heeeei, hyl og skrik" når vi kommer hjem, vi hilser aldri før han roer seg, og han får aldri være den første som hilser på oss eller gjester. Har det hjulpet? Neeei... Han er fortsatt helt oppunder taket når noen/vi kommer hjem, hyler og skriker, tar piruetter, hopper og danser. Det ER en god følelse med en som er så glad når man kommer hjem, og det Sandy sier om shibaene er ganske representativt for kooikeren og; man vil helst ikke dempe gleden over fremmede mennesker når de først har opparbeidet seg den følelsen for folk som kommer på besøk, til en rase som i utgangspunktet er så reservert, men vi ser også¨at det er enkelte gjester som syns det blir litt voldsomt, selv om de ser at det bare er fryd og glede og ingenting annet... Mulig han roer seg når han blir gammel og grå...;)

Skrevet

Dersom mine hadde skreket, bjeffa og blitt helt gale, hadde jeg sikkert ikke vært så avslappa til det hele, men de er jo faktisk helt stille. :)

Vel du kjenner jo den mer bråkete siden ved kooikeren, så du kan kanskje levende se for deg hvordan det arter seg;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

Haha! Vi gjør faktisk det samme her med Kuma. Det er utrolig deilig å ha en hund som man burde gire opp istedenfor ned. Alle mine venner og familie synes bare det er hyggelig med gjensynsgleden hun har, så da gjør det meg ingenting. Hun blir jo uansett ikke sånn som Boris hvor det "koker over".

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes det er koselig å komme inn døren og få DEN velkomsten av lykkeligste lille 8kg terrierfrøkna mi.... men hadde hun vært særlig større hadde jeg nok ikke ønsket det nei ;) Også er hun veldig flink å avreagere om jeg overser henne, da gir hun seg fort. Eller venter til jeg er ferdig med det jeg skal (feks ta inn handleposer og stæsj) før hun hilser. Hun hopper ikke, så jeg må nok sette meg ned for at hun skal få sleike meg i ansiktet, men hun står konstant på 2 ben, hehehehe.

Jeg var hjemme hos noen som hadde en svær flatcoathann som hoppet på folk når de kom inn døren, der ble jeg bare irritert. Han deisa meg i bakken opptil flere ganger, så størrelse synes jeg absolutt har noe å si her.

Skrevet

Amiga blir ufattelig glad når jeg kommer hjem, også løper hun og henter seg en bamse og holder i den og vi koser. Kosen når jeg kommer hjem er så trivelig, hun er overhodet ikke en kosehund ellers, så når jeg kommer hjem sitter vi og koser på gulvet en stund, så går vi og henter ut Issi.

Men Issi er helt annen rutine, Issi skal ut og tisse, så får hun kos, tisser hun ikke så venter jeg til hun gjør det og så får hun kos, dette fordi jeg ikke vil ha gledestissing inne.

Skrevet

En stund var jeg nesten sjalu når jeg fikk besøk og han gladknurret, la på ørene og løp for å vise de benet sitt (bare til kjente, ukjente får nøye seg med litt vugging på halen), jeg og han bor alene, så han blir veldig veldig glad når det kommer kjentfolk på besøk. Nå har han endelig begynt å gjøre det til meg også, det kom etter at mamma hadde passet han i to måneder i sommer. Så langt har han ikke vært noen hopper, bare veldig glad i å vise fram lekene sine.. men skjønner veldig veldig godt de med gigahunder som ikke tillater det.

Jeg blir stadig "overfalt" av en lykkelig boxer i parken, eieren bare står og smiler mens jeg prøver å snu meg unna skitne hundepoter, har jo alltid "hundeklærne" på når jeg går tur, men tviler sterkt på at jeg er eneste som får den hilsingen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...