Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har snust litt på rally l. Det er veldig skånsomme øvelser i klasse 1.I klasse en er det mye.. sitt..dekk..fot..bli..baserte øvelser

Du går fra "post" til "post" og gjør øvelsen som er beskrevet på baneskiltene som er valgt ut..

Lydighetsøvelser uten "pirke" presisjon.

http://www.rally-lydighet.com/velsene.htm

Skrevet

Som bea sier, de lave klassene er ikke mer belastende enn bronsemerket. Det er vendinger, sitt, dekk og bli. I klasse tre tror jeg hopp over hinder og slalomen kommer, i klasse to er vel slalom mellom bena til fører den mest "belastende" øvelsen. Som jeg kommer på nå. I klasse en har du springmarsj som ikke trenger å være så rask, etterhvert får du innkallinger der hunden skal inn på høyre eller venstre side (bestemmes av skilt).

Skrevet

Glemte å si.. i klubben vår har vi en Rullestolbruker som konkurrerer i Rally lydighet. Ekvipasjen er nå i klasse 2.

Jeg vet også om ei svaksynt jente som er i Eliteklassen med førehunden sin.

Skrevet

Tusen takk for svar! :)

Jeg antar du spør fordi Kuma enda er ung og du har lyst til å trene med henne alt nå. Det kan du trygt gjøre. :)

Ja, du hadde rett der! Jeg tenker hun hadde hatt godt av å bli dratt opp litt. Lydigheten kan bli litt pirkete, og det høres deilig ut å kunne kommunisere med hunden litt mer enn man gjør i lydighet. :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar! :)

Ja, du hadde rett der! Jeg tenker hun hadde hatt godt av å bli dratt opp litt. Lydigheten kan bli litt pirkete, og det høres deilig ut å kunne kommunisere med hunden litt mer enn man gjør i lydighet. :)

Det er min favorittside ved sporten også. Når utenom lydighetskonkurranser krever du at hunden skal gå som et lys ved siden av deg uten at du kan si et ord til den, liksom. Odin og jeg har lange samtaler når vi er på tur, vi! :) (og har fått tilsnakk for for lite oppmuntring av hunden når vi gikk rally :o:P ).

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er min favorittside ved sporten også. Når utenom lydighetskonkurranser krever du at hunden skal gå som et lys ved siden av deg uten at du kan si et ord til den, liksom. Odin og jeg har lange samtaler når vi er på tur, vi! :) (og har fått tilsnakk for for lite oppmuntring av hunden når vi gikk rally :o:P ).

Jeg skjønner ikke det der jeg. Hvorfor er det positivt å måtte snakke med og oppmuntre hunden. Under øvelsene? Må du det, så kan jo ikke hunden øvelsen godt nok enda. Hvorfor vil dommerne at man skal mase på og snakke med hunden under øvelsene?

Jeg går forresten ikke å snakker med hunden min på tur. Jeg roser han, ber han om å gjøre ting, koser og snakker innimellom, men jeg ser ikke noe poeng i å gå å snakke til hunden hele tida. Da betyr jo ikke stemmen din noen ting til slutt. Samme i konkurranse. Hvorfor ønsker en rallydommer småsnakk og oppmuntring/masing istedenfor en hund som kan øvelsen uten å bli mast på?

Skrevet

Jeg skjønner ikke det der jeg. Hvorfor er det positivt å måtte snakke med og oppmuntre hunden. Under øvelsene? Må du det, så kan jo ikke hunden øvelsen godt nok enda. Hvorfor vil dommerne at man skal mase på og snakke med hunden under øvelsene?

Jeg går forresten ikke å snakker med hunden min på tur. Jeg roser han, ber han om å gjøre ting, koser og snakker innimellom, men jeg ser ikke noe poeng i å gå å snakke til hunden hele tida. Da betyr jo ikke stemmen din noen ting til slutt. Samme i konkurranse. Hvorfor ønsker en rallydommer småsnakk og oppmuntring/masing istedenfor en hund som kan øvelsen uten å bli mast på?

Det er da forskjell på masing og å snakke til hunden. Om du gjentar kommando eller hunden ikke gjør som den skal får du trekk, også i rally. Jeg er tidvis dårlig til å forklare ting, så jeg skjønner at dette kom feil ut. JEG trives med å kunne kommunisere og oppmuntre hunden med hele meg, både når vi trener, går tur, leker og konkurrerer. Det er også denne kontakten rallydommer ser etter. Det betyr ikke at man må gå å skravle konstant gjennom banen eller leke klovn etter hver øvelse. Et eksempel er også at jeg alltid har brukt mye kroppsspråk med hundene, og det er i hverdagen litt tilfeldig om jeg bruker muntlig eller bevegelseskommando til hundene på en del ting. For meg blir det anstrengt og unaturlig å skulle stå helt stivt og kommandere hunden, og for min del vil det antageligvis innebære en del jobb å fjerne kroppsspråket som jeg ellers bruker aktivt med hundene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...