Gå til innhold
Hundesonen.no

Er rallylydighet belastende?


:)Kine
 Share

Recommended Posts

Vi har snust litt på rally l. Det er veldig skånsomme øvelser i klasse 1.I klasse en er det mye.. sitt..dekk..fot..bli..baserte øvelser

Du går fra "post" til "post" og gjør øvelsen som er beskrevet på baneskiltene som er valgt ut..

Lydighetsøvelser uten "pirke" presisjon.

http://www.rally-lydighet.com/velsene.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som bea sier, de lave klassene er ikke mer belastende enn bronsemerket. Det er vendinger, sitt, dekk og bli. I klasse tre tror jeg hopp over hinder og slalomen kommer, i klasse to er vel slalom mellom bena til fører den mest "belastende" øvelsen. Som jeg kommer på nå. I klasse en har du springmarsj som ikke trenger å være så rask, etterhvert får du innkallinger der hunden skal inn på høyre eller venstre side (bestemmes av skilt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :)

Jeg antar du spør fordi Kuma enda er ung og du har lyst til å trene med henne alt nå. Det kan du trygt gjøre. :)

Ja, du hadde rett der! Jeg tenker hun hadde hatt godt av å bli dratt opp litt. Lydigheten kan bli litt pirkete, og det høres deilig ut å kunne kommunisere med hunden litt mer enn man gjør i lydighet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :)

Ja, du hadde rett der! Jeg tenker hun hadde hatt godt av å bli dratt opp litt. Lydigheten kan bli litt pirkete, og det høres deilig ut å kunne kommunisere med hunden litt mer enn man gjør i lydighet. :)

Det er min favorittside ved sporten også. Når utenom lydighetskonkurranser krever du at hunden skal gå som et lys ved siden av deg uten at du kan si et ord til den, liksom. Odin og jeg har lange samtaler når vi er på tur, vi! :) (og har fått tilsnakk for for lite oppmuntring av hunden når vi gikk rally :o:P ).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er min favorittside ved sporten også. Når utenom lydighetskonkurranser krever du at hunden skal gå som et lys ved siden av deg uten at du kan si et ord til den, liksom. Odin og jeg har lange samtaler når vi er på tur, vi! :) (og har fått tilsnakk for for lite oppmuntring av hunden når vi gikk rally :o:P ).

Jeg skjønner ikke det der jeg. Hvorfor er det positivt å måtte snakke med og oppmuntre hunden. Under øvelsene? Må du det, så kan jo ikke hunden øvelsen godt nok enda. Hvorfor vil dommerne at man skal mase på og snakke med hunden under øvelsene?

Jeg går forresten ikke å snakker med hunden min på tur. Jeg roser han, ber han om å gjøre ting, koser og snakker innimellom, men jeg ser ikke noe poeng i å gå å snakke til hunden hele tida. Da betyr jo ikke stemmen din noen ting til slutt. Samme i konkurranse. Hvorfor ønsker en rallydommer småsnakk og oppmuntring/masing istedenfor en hund som kan øvelsen uten å bli mast på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke det der jeg. Hvorfor er det positivt å måtte snakke med og oppmuntre hunden. Under øvelsene? Må du det, så kan jo ikke hunden øvelsen godt nok enda. Hvorfor vil dommerne at man skal mase på og snakke med hunden under øvelsene?

Jeg går forresten ikke å snakker med hunden min på tur. Jeg roser han, ber han om å gjøre ting, koser og snakker innimellom, men jeg ser ikke noe poeng i å gå å snakke til hunden hele tida. Da betyr jo ikke stemmen din noen ting til slutt. Samme i konkurranse. Hvorfor ønsker en rallydommer småsnakk og oppmuntring/masing istedenfor en hund som kan øvelsen uten å bli mast på?

Det er da forskjell på masing og å snakke til hunden. Om du gjentar kommando eller hunden ikke gjør som den skal får du trekk, også i rally. Jeg er tidvis dårlig til å forklare ting, så jeg skjønner at dette kom feil ut. JEG trives med å kunne kommunisere og oppmuntre hunden med hele meg, både når vi trener, går tur, leker og konkurrerer. Det er også denne kontakten rallydommer ser etter. Det betyr ikke at man må gå å skravle konstant gjennom banen eller leke klovn etter hver øvelse. Et eksempel er også at jeg alltid har brukt mye kroppsspråk med hundene, og det er i hverdagen litt tilfeldig om jeg bruker muntlig eller bevegelseskommando til hundene på en del ting. For meg blir det anstrengt og unaturlig å skulle stå helt stivt og kommandere hunden, og for min del vil det antageligvis innebære en del jobb å fjerne kroppsspråket som jeg ellers bruker aktivt med hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...