Gå til innhold
Hundesonen.no

Er rallylydighet belastende?


:)Kine
 Share

Recommended Posts

Vi har snust litt på rally l. Det er veldig skånsomme øvelser i klasse 1.I klasse en er det mye.. sitt..dekk..fot..bli..baserte øvelser

Du går fra "post" til "post" og gjør øvelsen som er beskrevet på baneskiltene som er valgt ut..

Lydighetsøvelser uten "pirke" presisjon.

http://www.rally-lydighet.com/velsene.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som bea sier, de lave klassene er ikke mer belastende enn bronsemerket. Det er vendinger, sitt, dekk og bli. I klasse tre tror jeg hopp over hinder og slalomen kommer, i klasse to er vel slalom mellom bena til fører den mest "belastende" øvelsen. Som jeg kommer på nå. I klasse en har du springmarsj som ikke trenger å være så rask, etterhvert får du innkallinger der hunden skal inn på høyre eller venstre side (bestemmes av skilt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :)

Jeg antar du spør fordi Kuma enda er ung og du har lyst til å trene med henne alt nå. Det kan du trygt gjøre. :)

Ja, du hadde rett der! Jeg tenker hun hadde hatt godt av å bli dratt opp litt. Lydigheten kan bli litt pirkete, og det høres deilig ut å kunne kommunisere med hunden litt mer enn man gjør i lydighet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :)

Ja, du hadde rett der! Jeg tenker hun hadde hatt godt av å bli dratt opp litt. Lydigheten kan bli litt pirkete, og det høres deilig ut å kunne kommunisere med hunden litt mer enn man gjør i lydighet. :)

Det er min favorittside ved sporten også. Når utenom lydighetskonkurranser krever du at hunden skal gå som et lys ved siden av deg uten at du kan si et ord til den, liksom. Odin og jeg har lange samtaler når vi er på tur, vi! :) (og har fått tilsnakk for for lite oppmuntring av hunden når vi gikk rally :o:P ).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er min favorittside ved sporten også. Når utenom lydighetskonkurranser krever du at hunden skal gå som et lys ved siden av deg uten at du kan si et ord til den, liksom. Odin og jeg har lange samtaler når vi er på tur, vi! :) (og har fått tilsnakk for for lite oppmuntring av hunden når vi gikk rally :o:P ).

Jeg skjønner ikke det der jeg. Hvorfor er det positivt å måtte snakke med og oppmuntre hunden. Under øvelsene? Må du det, så kan jo ikke hunden øvelsen godt nok enda. Hvorfor vil dommerne at man skal mase på og snakke med hunden under øvelsene?

Jeg går forresten ikke å snakker med hunden min på tur. Jeg roser han, ber han om å gjøre ting, koser og snakker innimellom, men jeg ser ikke noe poeng i å gå å snakke til hunden hele tida. Da betyr jo ikke stemmen din noen ting til slutt. Samme i konkurranse. Hvorfor ønsker en rallydommer småsnakk og oppmuntring/masing istedenfor en hund som kan øvelsen uten å bli mast på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke det der jeg. Hvorfor er det positivt å måtte snakke med og oppmuntre hunden. Under øvelsene? Må du det, så kan jo ikke hunden øvelsen godt nok enda. Hvorfor vil dommerne at man skal mase på og snakke med hunden under øvelsene?

Jeg går forresten ikke å snakker med hunden min på tur. Jeg roser han, ber han om å gjøre ting, koser og snakker innimellom, men jeg ser ikke noe poeng i å gå å snakke til hunden hele tida. Da betyr jo ikke stemmen din noen ting til slutt. Samme i konkurranse. Hvorfor ønsker en rallydommer småsnakk og oppmuntring/masing istedenfor en hund som kan øvelsen uten å bli mast på?

Det er da forskjell på masing og å snakke til hunden. Om du gjentar kommando eller hunden ikke gjør som den skal får du trekk, også i rally. Jeg er tidvis dårlig til å forklare ting, så jeg skjønner at dette kom feil ut. JEG trives med å kunne kommunisere og oppmuntre hunden med hele meg, både når vi trener, går tur, leker og konkurrerer. Det er også denne kontakten rallydommer ser etter. Det betyr ikke at man må gå å skravle konstant gjennom banen eller leke klovn etter hver øvelse. Et eksempel er også at jeg alltid har brukt mye kroppsspråk med hundene, og det er i hverdagen litt tilfeldig om jeg bruker muntlig eller bevegelseskommando til hundene på en del ting. For meg blir det anstrengt og unaturlig å skulle stå helt stivt og kommandere hunden, og for min del vil det antageligvis innebære en del jobb å fjerne kroppsspråket som jeg ellers bruker aktivt med hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...