Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skulle bare ta med hunden min Billy (som er en godtvokst 10 år gammel Yorkshire Terrier) på en liten biltur... Han skulle hoppe opp i bilen og begynte plutselig å skrike av smerte, og når jeg prøvde å bære han opp i bilen hylskrek han like mye. Skulle han gå fra det ene sete til det andre, var dette også smertelig for han bare ved å løfte den ene poten. Hele bilturen lå han helt i ro, for visst han bevegde seg eller vi rørte litt på han, var det det samme over igjen. Når vi var hjemme igjen og skulle ta han ut var det også store problemer, men ut måtte han jo. Men så, når vi satt han på bakken sprang han bare videre som normalt og med halen i været som om ingenting hadde skjedd. Altså han har ingen problemer med hverken å gå eller å springe, han greier også å sitte, dekke og gi labb som normalt. Så skulle han gå opp inngangstrappa og dette var en kraftig anstrengelse, noe som endte med at han måtte krabbe oppi sengen hans som jeg bar ut, og så transportere han i denne inn i huset. Bare vi rørte ved han, hylskrek han igjen, så vi måtte stryke heeelt forsiktig på han om vi ønsket. Ønsket han å gå opp i f.eks sofaen, hylskrek han igjen bare ved å løfte kroppen og føttene ett par centimeter, og denne "transportere via sengen hans" ble brukt igjen. Men så derimot når han skulle ned igjen, hopte han ned helt av seg selv og uten problemer. Litt småhutring, men ellers helt om normalt. Hva er det som har skjedd? Tror dere at han kan ha strukket en muskel eller en scene? Kanskje i brystet siden han har problemer med å reise seg? Hva er evnt. behandling mot dette?

Håper ikke at det var for store problemer ved å tolke dette, men det er litt vanskelig å forklare hva som har skjedd, for det er så forvirrende.. Ene øyeblikket virker han helt frisk, og så setter det hele igang igjen bare han beveger seg litt når han er i liggende stilling... Det skjærer bare helt fryktelig mye i matmors hjerte når jeg hører han skrike av smerte på denne måten... Hva kan det være?

Skrevet

Jeg ville ringt til dyrlegen ganske kjappt å spurt om råd. Unødvendig for Billy å ha det vondt om det er noe som kan gjøres.

Kanskje han har noen nerver i klem eller noe? Brudd?

Skrevet

Vi har tenkt å kontakte dyrlegen imorgen tidlig. Tviler på at at noe er i brudd, for han går og springer helt normalt. Det er når han løfter på kroppen for å reise seg at det gjør vondt, og han har også vondt visst han ligger i liggende stilling og beveger seg litt..

Skrevet

Nå vet jeg ikke om vi er hysteriske eller ikke, men vi hadde kjørt rett til dyrlegen etter alt det der.

Samme her! Hadde IHVERTFALL ringt kveldsvakt hos dyrlegen.

Skrevet

Nå vet jeg ikke om vi er hysteriske eller ikke, men vi hadde kjørt rett til dyrlegen etter alt det der.

Samme her! Hadde IHVERTFALL ringt kveldsvakt hos dyrlegen.

Samme her!

Skrevet

Vet ikke om jeg vil betegne dette som noe man drar til vakthavende veterinær med. Jeg hadde ventet til i morgen tidlig, og ringt veterinæren da. Høres ikke ut som en akuttsituasjon (altså et brudd)

Det kan være at noe driver å går inn og ut av ledd (eller nesten), eller at det er kommet en forkalkning som akkurat nå begynte å gjøre seg gjeldene under bestemte bevegelser.

Skrevet

Noe lignende skjedde med Cavalieren Oscar jeg hadde. Det viste seg at han hadde halsbetennelse faktisk og muskelsmerter pga det.

Skrevet

Beklager sen oppdatering! Det viste seg allerede dagen etter at han hadde bedret seg littegrann, og vi ville derfor gi han litt ro for å se om det bedret seg mer. Ringte også en tidligere oppdretter som trodde dette kunne være ett strekk og at vi bare skulle la han vile de neste dagene, så ville han bli frisk. Idag er han nesten helt frisk og klarte å løpe opp trappa uten problemer. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...