Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting dere hører folk forteller om å tillegge hunder menneskelige egenskaper.


Recommended Posts

  • 1 month later...
  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at

Møtte en mann som mente at tispa hans ble så godt likt av hannhunder fordi den var så tynn og hadde fin kropp...

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper. Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre. Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bar

Skrevet

jeg er overbevisst om at maja (vår yngste dachs) bruker å lure mocca (den eldste.

Når de får tyggeben bruker maja å sluke sitt, mens mocca sparer på sitt for å ha noe å tesje/ friste maja med.

når dette skjer pleier maja å gå til altandøra for å få komme ut i hundegjerdet de har der. Og når den døra åpnes kommer også mocca bestandig, for hun elsker å være ute. så går begge ut på altanen, men så fort mocca har gått ned trappa så piler maja inn igjen og sapper tyggebeinet som mocca hadde. dette har skjedd såpass mange ganger nå at det ikke kan være noen tilfeldighet i mine øyne.

mocca har også noen ganger satt seg fast i sengetrekket vårt. da pleier hun å hyle et spesielt hyl (man lærer jo å kjenne lydene på hundene sine) og vi iler til for å hjelpe henne løs.

men nå har hun begynt gå inn på soverommet og hoppe i senge for å hyle slik uten at hun har satt seg fast, og når vi kommer så ligger hund der å logrer så hun riser og det lyser kosesyk av henne.

ellers når hun er trett og vil at vi skal legge oss, så står hun i døråpningen til soverommet og grumler for at vi også skal komme og legge oss.

mocca har også et eget klagebjeff hun kommer med om vi har vært borte for lenge.

Og hun blir veldig fort fornærmet. Om hun blir løftet ned fra et fang, eller ikke får kos når hun vil, da går hun å legger seg inn i buret sitt og ligger der og er snurt i et par timer;p

de er to pussige skruer de hundene mine, men jeg er fullstendig klar over at de er hunder=)

vi pleier også å snakke for hundene (men det er bare på tull da, og ikke fordi vi faktisk tror det er det hundene tenker) søstera mi pleier å le seg ihjel over det, for hun mener det passer så godt til det hundene faktisk gjør.

Skrevet

mocca har også noen ganger satt seg fast i sengetrekket vårt. da pleier hun å hyle et spesielt hyl (man lærer jo å kjenne lydene på hundene sine) og vi iler til for å hjelpe henne løs.

men nå har hun begynt gå inn på soverommet og hoppe i senge for å hyle slik uten at hun har satt seg fast, og når vi kommer så ligger hund der å logrer så hun riser og det lyser kosesyk av henne.

Haha, akkurat sånn gjør Aiko også! Det kan komme et skikkelig smertehyl fra henne mens vi ikke er sammen, og jeg styrter selvsagt rett inn for å sjekke hva for slags livstruende situasjoner hun har klart å havne i inne på vårt diabolsk utfordrende soverom, for bare å finne trollbolla lykkelig liggende på senga mens hun gjør seg deilig med frisk kveiling og rulling i sengetøyet for å friste meg til å kose. :lol::wub:
Skrevet

Jeg er ikke mamma til hundene mine, jeg er mamsen. :P Mens min mamma er mommo til hundene. :icon_redface: Det er jo bare helt bedårende, synes dere ikke? :whistle:

Jeg er også mamsen til Blondie :D Og mamma er Besta! Pappa har vært pappa i lang tid, helt til Carl kom, da ble han pappa. Så nå er pappa av og til pappa, og andre ganger bestefar :lol: Men det er litt vanskelig med Joya, for mamma er jo mamma til Joya, og da er Joya tanten til Blondie, men Joya kan jo ikke være søsteren min, det er for teit :P

Ellers så snakker Blondie toten dialekt :lol: Det er veldig morsomt. Mens Joya er stril!

Skrevet

At Eine blir homofil av å ha på seg rosa halsbånd :|

Åhåååhåååå! Pokker at jeg ikke bare laget rosa bånd til han :P

Ellers så snakker Blondie toten dialekt :lol: Det er veldig morsomt. Mens Joya er stril!

:lol: Nå vil jeg snart høre en Blondie-samtale!

  • Like 2
Skrevet

:lol: Nå vil jeg snart høre en Blondie-samtale!

Noe slikt?

"Je like itte hu Joya, hu e en plage. Det e jo ingen att dom andre som like hu heller. Je syns me skal bli kvitt hu!"

*ikkesikkerpåomdeterrett* :lol:

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Tenkte det kanskje kommer opp mange forskjellige meninger om sånt, sikkert mange her som mener hundene gjør ditten og datten og forstår både det ene og det andre. Siden det er rom for litt ærligere meninger her så tar vi det her. Mange har kanskje sett rare uttalelser på hundeforumet her og ;)

Hadde selv maaange eksempler for ti minutter siden, men nå er de borte. Men, jeg snakka med en bekjent for noen uker siden, de har en valp på 8 mnd som er redd mørket. Hun er fint alene på dagtid men om det er mørkt i rommet så bæsjer bikkja i hele rommet på TRASS for å ta hevn for at hun må være alene når det er mørkt. Jeg prøvde å forklare at bikkja nok ikke bæsjer for å være trassig og ta igjen men fordi hun feks kan være så redd at hun mister kontrollen - eller rett og slett må på do. Men nei, sånn var det ikke. Sukk...

Haha, leste nesten samme innlegg som dette på ett annet forum just... De mangler nok litt forståelse.

Skrevet

Gaia liker armyfarget utstyr, lurer på hva det sier om henne ;)

Ellers så er jeg sikker på at hun og kattungen planlegger f**nskap sammen nede og kommer opp og utfører planen :)

Skrevet

Leja planlegger å ta over verden, hun. Det er derfor hun knurrer når jeg løfter henne opp!

Pøh, da må hun først beseire Frøken strøken :lol:

Skrevet

Pøh, da må hun først beseire Frøken strøken :lol:

Hun er klar! Skal bare herske litt over Chessea først for å teste strategien. Viktig med god planlegging. :P

  • Like 1
Skrevet

Apropo menneskeliggjøring, Monti har begynt å prate i søvne han. Og du verden så mye rart han sier i søvne om den hemmelige forelskelsen for bestevenninna, at han synes det er flaut at vi kikker på han når han er på do, etc... Og han får samme tonefall og dialekt som jeg får når jeg forsøker å snakke som de som bor her - full av rare uttalelser og med pipestemme.. :P

  • Like 1
Skrevet

Kan jo ta med en til.

Jeg er helt sikker på at Tinka trøster meg. Enten hun bare koser på meg, ser på meg med blikket som sier: "Hva er det mamma?", eller tuller til jeg begynner å le, så liker jeg å tro at hun gjør det bevisst. For det hjelper meg, så mye :heart:

Skrevet

Cita menneskeliggjøres så til de grader her i heimen! Når jeg skal få Tia eller Ikke ut av rommet sier jeg "gå ut", "legg deg", "sengen", "rygg", "flytt deg". Med Cita er det: "Cita, nå må du gå ut av rommet en liten stund, så skal du få komme inn igjen etterpå!" (det værste er at hun forstår det, eh, hvertfall at hun skal ut av rommet :P ), "nå må du gå og legge seg i sengen din", "kan du tut-tute litt så jeg kommer forbi? Takk vennen!".

Dessuten får hun alltid sove i sengen fordi jeg er bombesikker på at hun får vondt i ryggen hvis hun må ligge i vanlig hundeseng - det hadde jo jeg fått. Dessuten har hun flere doktorgrader.

Om Cita snubler, kræsjer i noe/i meg så sier jeg alltid "unnskyld!" og trøster henne til hun er "blid" igjen (hun er en labrador, hun er alltid blid, men...). I julen spilte min lillebror fotball innendørs og sparket ballen uheldigvis i Cita, og da måtte hun selvfølgelig få en godbit eller hundre som "plaster på såret".

Også må hun ha hodepute om natten... :icon_redface:

  • Like 4
Guest Yellow
Skrevet

Cita menneskeliggjøres så til de grader her i heimen! Når jeg skal få Tia eller Ikke ut av rommet sier jeg "gå ut", "legg deg", "sengen", "rygg", "flytt deg". Med Cita er det: "Cita, nå må du gå ut av rommet en liten stund, så skal du få komme inn igjen etterpå!" (det værste er at hun forstår det, eh, hvertfall at hun skal ut av rommet :P ), "nå må du gå og legge seg i sengen din", "kan du tut-tute litt så jeg kommer forbi? Takk vennen!".

Dessuten får hun alltid sove i sengen fordi jeg er bombesikker på at hun får vondt i ryggen hvis hun må ligge i vanlig hundeseng - det hadde jo jeg fått. Dessuten har hun flere doktorgrader.

Om Cita snubler, kræsjer i noe/i meg så sier jeg alltid "unnskyld!" og trøster henne til hun er "blid" igjen (hun er en labrador, hun er alltid blid, men...). I julen spilte min lillebror fotball innendørs og sparket ballen uheldigvis i Cita, og da måtte hun selvfølgelig få en godbit eller hundre som "plaster på såret".

Også må hun ha hodepute om natten... :icon_redface:

Kjenner meg faktisk igjen i ALT av dette. :lol: Eneste at min faktisk "krever" unnskyldning i form av suss om han får "vondt" av noe jeg har gjort, og å ligge under teppe/dyne er noe han alltid vil, og så fort han får sjansen, stjeler han hodeputen til samboer i sengen.

Hver gang det oppstår en situasjon han kan bli usikker f.eks, ser han alltid på meg, og bare jeg ser han tilbake inn i øynene, roer han seg, trenger en "bekreftelse" på at alt er ok. Han blunker veldig med kun det ene øyet for å sjarmere, han blir superflau om han snubler i trappen o.l, stopper og ser opp på deg, mens han logrer nervøst. Sukker HØYLYDT om han ikke får viljen sin og legger seg bom ned og nekter å se på deg på lenge, om du da prøver å snu hodet mot deg for suss eller liknende, nekter han og lukker øynene for å vri hodet rundt, vil ikke da selvom han ellers elsker dette.

Nei, når man har en slik hund, er det vel nesten umulig å ikke menneskeliggjøre hunden til en viss grad?

Skrevet

åh dette var en koslig tråd,og herlig at folk er så like meg:)

Zebra er prinsessa her i heimen, og Pysen er grevinnen! Man tuller ikke med de kongelige:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...