Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting dere hører folk forteller om å tillegge hunder menneskelige egenskaper.


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg tror Trym trasser, hvorfor må han alltid presse ut noen dråper når jeg roper på han?? Jeg roper en gang, ingen reaksjon, jeg roper litt hardere, da begynner han å snuse rundt også tisser en skvett før han kommer :lol: Det er som om han tenker at *mamma, jeg MÅ jo tisse, det skjønner du vel* :lol:

Deeempiiing.. (sorry) :wave:

Forøvrig kaller oppdrettern til Gaia seg "bestemor" :)

Og ja, når pelsdotten sliter som verst innimellom her med å få oppdragelse på den j@&%a kattungen som bare aldri vil underkaste seg, hender det hun kommer bort til oss og setter seg ned, ser på oss og suuuuukker sitt tyngste sukk. Da er ikke veien lang til å dubbe a la "uff, nå må dere HJELPE meg, jeg får det jo ikke til!"

Og 2 minutter senere er hun på'an igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at

Møtte en mann som mente at tispa hans ble så godt likt av hannhunder fordi den var så tynn og hadde fin kropp...

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper. Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre. Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bar

Ellers er jeg dypt imponert over enkelte andres hunder evne til å langtidsplanlegge maktovertakelse etc..

Jeg er faktisk helt sikker på at spesiellt Blaze prøver på dette, også henger bare Talli seg på. Desverre så er det like misslykket hvergang.

pinky-and-the-brain.jpeg?w=275&h=320

Ellers er Blaze lesbisk, for hun liker andre tisper bedre enn hannhunder :P

(antagelivis pga hun liker ikke klenging og hunder som er innpåslitene. Tisper pleier ha ett bedre "avstands" forhold :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

jeg er overbevisst om at maja (vår yngste dachs) bruker å lure mocca (den eldste.

Når de får tyggeben bruker maja å sluke sitt, mens mocca sparer på sitt for å ha noe å tesje/ friste maja med.

når dette skjer pleier maja å gå til altandøra for å få komme ut i hundegjerdet de har der. Og når den døra åpnes kommer også mocca bestandig, for hun elsker å være ute. så går begge ut på altanen, men så fort mocca har gått ned trappa så piler maja inn igjen og sapper tyggebeinet som mocca hadde. dette har skjedd såpass mange ganger nå at det ikke kan være noen tilfeldighet i mine øyne.

mocca har også noen ganger satt seg fast i sengetrekket vårt. da pleier hun å hyle et spesielt hyl (man lærer jo å kjenne lydene på hundene sine) og vi iler til for å hjelpe henne løs.

men nå har hun begynt gå inn på soverommet og hoppe i senge for å hyle slik uten at hun har satt seg fast, og når vi kommer så ligger hund der å logrer så hun riser og det lyser kosesyk av henne.

ellers når hun er trett og vil at vi skal legge oss, så står hun i døråpningen til soverommet og grumler for at vi også skal komme og legge oss.

mocca har også et eget klagebjeff hun kommer med om vi har vært borte for lenge.

Og hun blir veldig fort fornærmet. Om hun blir løftet ned fra et fang, eller ikke får kos når hun vil, da går hun å legger seg inn i buret sitt og ligger der og er snurt i et par timer;p

de er to pussige skruer de hundene mine, men jeg er fullstendig klar over at de er hunder=)

vi pleier også å snakke for hundene (men det er bare på tull da, og ikke fordi vi faktisk tror det er det hundene tenker) søstera mi pleier å le seg ihjel over det, for hun mener det passer så godt til det hundene faktisk gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mocca har også noen ganger satt seg fast i sengetrekket vårt. da pleier hun å hyle et spesielt hyl (man lærer jo å kjenne lydene på hundene sine) og vi iler til for å hjelpe henne løs.

men nå har hun begynt gå inn på soverommet og hoppe i senge for å hyle slik uten at hun har satt seg fast, og når vi kommer så ligger hund der å logrer så hun riser og det lyser kosesyk av henne.

Haha, akkurat sånn gjør Aiko også! Det kan komme et skikkelig smertehyl fra henne mens vi ikke er sammen, og jeg styrter selvsagt rett inn for å sjekke hva for slags livstruende situasjoner hun har klart å havne i inne på vårt diabolsk utfordrende soverom, for bare å finne trollbolla lykkelig liggende på senga mens hun gjør seg deilig med frisk kveiling og rulling i sengetøyet for å friste meg til å kose. :lol::wub:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke mamma til hundene mine, jeg er mamsen. :P Mens min mamma er mommo til hundene. :icon_redface: Det er jo bare helt bedårende, synes dere ikke? :whistle:

Jeg er også mamsen til Blondie :D Og mamma er Besta! Pappa har vært pappa i lang tid, helt til Carl kom, da ble han pappa. Så nå er pappa av og til pappa, og andre ganger bestefar :lol: Men det er litt vanskelig med Joya, for mamma er jo mamma til Joya, og da er Joya tanten til Blondie, men Joya kan jo ikke være søsteren min, det er for teit :P

Ellers så snakker Blondie toten dialekt :lol: Det er veldig morsomt. Mens Joya er stril!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tenkte det kanskje kommer opp mange forskjellige meninger om sånt, sikkert mange her som mener hundene gjør ditten og datten og forstår både det ene og det andre. Siden det er rom for litt ærligere meninger her så tar vi det her. Mange har kanskje sett rare uttalelser på hundeforumet her og ;)

Hadde selv maaange eksempler for ti minutter siden, men nå er de borte. Men, jeg snakka med en bekjent for noen uker siden, de har en valp på 8 mnd som er redd mørket. Hun er fint alene på dagtid men om det er mørkt i rommet så bæsjer bikkja i hele rommet på TRASS for å ta hevn for at hun må være alene når det er mørkt. Jeg prøvde å forklare at bikkja nok ikke bæsjer for å være trassig og ta igjen men fordi hun feks kan være så redd at hun mister kontrollen - eller rett og slett må på do. Men nei, sånn var det ikke. Sukk...

Haha, leste nesten samme innlegg som dette på ett annet forum just... De mangler nok litt forståelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropo menneskeliggjøring, Monti har begynt å prate i søvne han. Og du verden så mye rart han sier i søvne om den hemmelige forelskelsen for bestevenninna, at han synes det er flaut at vi kikker på han når han er på do, etc... Og han får samme tonefall og dialekt som jeg får når jeg forsøker å snakke som de som bor her - full av rare uttalelser og med pipestemme.. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo ta med en til.

Jeg er helt sikker på at Tinka trøster meg. Enten hun bare koser på meg, ser på meg med blikket som sier: "Hva er det mamma?", eller tuller til jeg begynner å le, så liker jeg å tro at hun gjør det bevisst. For det hjelper meg, så mye :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cita menneskeliggjøres så til de grader her i heimen! Når jeg skal få Tia eller Ikke ut av rommet sier jeg "gå ut", "legg deg", "sengen", "rygg", "flytt deg". Med Cita er det: "Cita, nå må du gå ut av rommet en liten stund, så skal du få komme inn igjen etterpå!" (det værste er at hun forstår det, eh, hvertfall at hun skal ut av rommet :P ), "nå må du gå og legge seg i sengen din", "kan du tut-tute litt så jeg kommer forbi? Takk vennen!".

Dessuten får hun alltid sove i sengen fordi jeg er bombesikker på at hun får vondt i ryggen hvis hun må ligge i vanlig hundeseng - det hadde jo jeg fått. Dessuten har hun flere doktorgrader.

Om Cita snubler, kræsjer i noe/i meg så sier jeg alltid "unnskyld!" og trøster henne til hun er "blid" igjen (hun er en labrador, hun er alltid blid, men...). I julen spilte min lillebror fotball innendørs og sparket ballen uheldigvis i Cita, og da måtte hun selvfølgelig få en godbit eller hundre som "plaster på såret".

Også må hun ha hodepute om natten... :icon_redface:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Cita menneskeliggjøres så til de grader her i heimen! Når jeg skal få Tia eller Ikke ut av rommet sier jeg "gå ut", "legg deg", "sengen", "rygg", "flytt deg". Med Cita er det: "Cita, nå må du gå ut av rommet en liten stund, så skal du få komme inn igjen etterpå!" (det værste er at hun forstår det, eh, hvertfall at hun skal ut av rommet :P ), "nå må du gå og legge seg i sengen din", "kan du tut-tute litt så jeg kommer forbi? Takk vennen!".

Dessuten får hun alltid sove i sengen fordi jeg er bombesikker på at hun får vondt i ryggen hvis hun må ligge i vanlig hundeseng - det hadde jo jeg fått. Dessuten har hun flere doktorgrader.

Om Cita snubler, kræsjer i noe/i meg så sier jeg alltid "unnskyld!" og trøster henne til hun er "blid" igjen (hun er en labrador, hun er alltid blid, men...). I julen spilte min lillebror fotball innendørs og sparket ballen uheldigvis i Cita, og da måtte hun selvfølgelig få en godbit eller hundre som "plaster på såret".

Også må hun ha hodepute om natten... :icon_redface:

Kjenner meg faktisk igjen i ALT av dette. :lol: Eneste at min faktisk "krever" unnskyldning i form av suss om han får "vondt" av noe jeg har gjort, og å ligge under teppe/dyne er noe han alltid vil, og så fort han får sjansen, stjeler han hodeputen til samboer i sengen.

Hver gang det oppstår en situasjon han kan bli usikker f.eks, ser han alltid på meg, og bare jeg ser han tilbake inn i øynene, roer han seg, trenger en "bekreftelse" på at alt er ok. Han blunker veldig med kun det ene øyet for å sjarmere, han blir superflau om han snubler i trappen o.l, stopper og ser opp på deg, mens han logrer nervøst. Sukker HØYLYDT om han ikke får viljen sin og legger seg bom ned og nekter å se på deg på lenge, om du da prøver å snu hodet mot deg for suss eller liknende, nekter han og lukker øynene for å vri hodet rundt, vil ikke da selvom han ellers elsker dette.

Nei, når man har en slik hund, er det vel nesten umulig å ikke menneskeliggjøre hunden til en viss grad?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...