Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting dere hører folk forteller om å tillegge hunder menneskelige egenskaper.


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg tror Trym trasser, hvorfor må han alltid presse ut noen dråper når jeg roper på han?? Jeg roper en gang, ingen reaksjon, jeg roper litt hardere, da begynner han å snuse rundt også tisser en skvett før han kommer :lol: Det er som om han tenker at *mamma, jeg MÅ jo tisse, det skjønner du vel* :lol:

Deeempiiing.. (sorry) :wave:

Forøvrig kaller oppdrettern til Gaia seg "bestemor" :)

Og ja, når pelsdotten sliter som verst innimellom her med å få oppdragelse på den j@&%a kattungen som bare aldri vil underkaste seg, hender det hun kommer bort til oss og setter seg ned, ser på oss og suuuuukker sitt tyngste sukk. Da er ikke veien lang til å dubbe a la "uff, nå må dere HJELPE meg, jeg får det jo ikke til!"

Og 2 minutter senere er hun på'an igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at

Møtte en mann som mente at tispa hans ble så godt likt av hannhunder fordi den var så tynn og hadde fin kropp...

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper. Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre. Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bar

Ellers er jeg dypt imponert over enkelte andres hunder evne til å langtidsplanlegge maktovertakelse etc..

Jeg er faktisk helt sikker på at spesiellt Blaze prøver på dette, også henger bare Talli seg på. Desverre så er det like misslykket hvergang.

pinky-and-the-brain.jpeg?w=275&h=320

Ellers er Blaze lesbisk, for hun liker andre tisper bedre enn hannhunder :P

(antagelivis pga hun liker ikke klenging og hunder som er innpåslitene. Tisper pleier ha ett bedre "avstands" forhold :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

jeg er overbevisst om at maja (vår yngste dachs) bruker å lure mocca (den eldste.

Når de får tyggeben bruker maja å sluke sitt, mens mocca sparer på sitt for å ha noe å tesje/ friste maja med.

når dette skjer pleier maja å gå til altandøra for å få komme ut i hundegjerdet de har der. Og når den døra åpnes kommer også mocca bestandig, for hun elsker å være ute. så går begge ut på altanen, men så fort mocca har gått ned trappa så piler maja inn igjen og sapper tyggebeinet som mocca hadde. dette har skjedd såpass mange ganger nå at det ikke kan være noen tilfeldighet i mine øyne.

mocca har også noen ganger satt seg fast i sengetrekket vårt. da pleier hun å hyle et spesielt hyl (man lærer jo å kjenne lydene på hundene sine) og vi iler til for å hjelpe henne løs.

men nå har hun begynt gå inn på soverommet og hoppe i senge for å hyle slik uten at hun har satt seg fast, og når vi kommer så ligger hund der å logrer så hun riser og det lyser kosesyk av henne.

ellers når hun er trett og vil at vi skal legge oss, så står hun i døråpningen til soverommet og grumler for at vi også skal komme og legge oss.

mocca har også et eget klagebjeff hun kommer med om vi har vært borte for lenge.

Og hun blir veldig fort fornærmet. Om hun blir løftet ned fra et fang, eller ikke får kos når hun vil, da går hun å legger seg inn i buret sitt og ligger der og er snurt i et par timer;p

de er to pussige skruer de hundene mine, men jeg er fullstendig klar over at de er hunder=)

vi pleier også å snakke for hundene (men det er bare på tull da, og ikke fordi vi faktisk tror det er det hundene tenker) søstera mi pleier å le seg ihjel over det, for hun mener det passer så godt til det hundene faktisk gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mocca har også noen ganger satt seg fast i sengetrekket vårt. da pleier hun å hyle et spesielt hyl (man lærer jo å kjenne lydene på hundene sine) og vi iler til for å hjelpe henne løs.

men nå har hun begynt gå inn på soverommet og hoppe i senge for å hyle slik uten at hun har satt seg fast, og når vi kommer så ligger hund der å logrer så hun riser og det lyser kosesyk av henne.

Haha, akkurat sånn gjør Aiko også! Det kan komme et skikkelig smertehyl fra henne mens vi ikke er sammen, og jeg styrter selvsagt rett inn for å sjekke hva for slags livstruende situasjoner hun har klart å havne i inne på vårt diabolsk utfordrende soverom, for bare å finne trollbolla lykkelig liggende på senga mens hun gjør seg deilig med frisk kveiling og rulling i sengetøyet for å friste meg til å kose. :lol::wub:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke mamma til hundene mine, jeg er mamsen. :P Mens min mamma er mommo til hundene. :icon_redface: Det er jo bare helt bedårende, synes dere ikke? :whistle:

Jeg er også mamsen til Blondie :D Og mamma er Besta! Pappa har vært pappa i lang tid, helt til Carl kom, da ble han pappa. Så nå er pappa av og til pappa, og andre ganger bestefar :lol: Men det er litt vanskelig med Joya, for mamma er jo mamma til Joya, og da er Joya tanten til Blondie, men Joya kan jo ikke være søsteren min, det er for teit :P

Ellers så snakker Blondie toten dialekt :lol: Det er veldig morsomt. Mens Joya er stril!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tenkte det kanskje kommer opp mange forskjellige meninger om sånt, sikkert mange her som mener hundene gjør ditten og datten og forstår både det ene og det andre. Siden det er rom for litt ærligere meninger her så tar vi det her. Mange har kanskje sett rare uttalelser på hundeforumet her og ;)

Hadde selv maaange eksempler for ti minutter siden, men nå er de borte. Men, jeg snakka med en bekjent for noen uker siden, de har en valp på 8 mnd som er redd mørket. Hun er fint alene på dagtid men om det er mørkt i rommet så bæsjer bikkja i hele rommet på TRASS for å ta hevn for at hun må være alene når det er mørkt. Jeg prøvde å forklare at bikkja nok ikke bæsjer for å være trassig og ta igjen men fordi hun feks kan være så redd at hun mister kontrollen - eller rett og slett må på do. Men nei, sånn var det ikke. Sukk...

Haha, leste nesten samme innlegg som dette på ett annet forum just... De mangler nok litt forståelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropo menneskeliggjøring, Monti har begynt å prate i søvne han. Og du verden så mye rart han sier i søvne om den hemmelige forelskelsen for bestevenninna, at han synes det er flaut at vi kikker på han når han er på do, etc... Og han får samme tonefall og dialekt som jeg får når jeg forsøker å snakke som de som bor her - full av rare uttalelser og med pipestemme.. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo ta med en til.

Jeg er helt sikker på at Tinka trøster meg. Enten hun bare koser på meg, ser på meg med blikket som sier: "Hva er det mamma?", eller tuller til jeg begynner å le, så liker jeg å tro at hun gjør det bevisst. For det hjelper meg, så mye :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cita menneskeliggjøres så til de grader her i heimen! Når jeg skal få Tia eller Ikke ut av rommet sier jeg "gå ut", "legg deg", "sengen", "rygg", "flytt deg". Med Cita er det: "Cita, nå må du gå ut av rommet en liten stund, så skal du få komme inn igjen etterpå!" (det værste er at hun forstår det, eh, hvertfall at hun skal ut av rommet :P ), "nå må du gå og legge seg i sengen din", "kan du tut-tute litt så jeg kommer forbi? Takk vennen!".

Dessuten får hun alltid sove i sengen fordi jeg er bombesikker på at hun får vondt i ryggen hvis hun må ligge i vanlig hundeseng - det hadde jo jeg fått. Dessuten har hun flere doktorgrader.

Om Cita snubler, kræsjer i noe/i meg så sier jeg alltid "unnskyld!" og trøster henne til hun er "blid" igjen (hun er en labrador, hun er alltid blid, men...). I julen spilte min lillebror fotball innendørs og sparket ballen uheldigvis i Cita, og da måtte hun selvfølgelig få en godbit eller hundre som "plaster på såret".

Også må hun ha hodepute om natten... :icon_redface:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Cita menneskeliggjøres så til de grader her i heimen! Når jeg skal få Tia eller Ikke ut av rommet sier jeg "gå ut", "legg deg", "sengen", "rygg", "flytt deg". Med Cita er det: "Cita, nå må du gå ut av rommet en liten stund, så skal du få komme inn igjen etterpå!" (det værste er at hun forstår det, eh, hvertfall at hun skal ut av rommet :P ), "nå må du gå og legge seg i sengen din", "kan du tut-tute litt så jeg kommer forbi? Takk vennen!".

Dessuten får hun alltid sove i sengen fordi jeg er bombesikker på at hun får vondt i ryggen hvis hun må ligge i vanlig hundeseng - det hadde jo jeg fått. Dessuten har hun flere doktorgrader.

Om Cita snubler, kræsjer i noe/i meg så sier jeg alltid "unnskyld!" og trøster henne til hun er "blid" igjen (hun er en labrador, hun er alltid blid, men...). I julen spilte min lillebror fotball innendørs og sparket ballen uheldigvis i Cita, og da måtte hun selvfølgelig få en godbit eller hundre som "plaster på såret".

Også må hun ha hodepute om natten... :icon_redface:

Kjenner meg faktisk igjen i ALT av dette. :lol: Eneste at min faktisk "krever" unnskyldning i form av suss om han får "vondt" av noe jeg har gjort, og å ligge under teppe/dyne er noe han alltid vil, og så fort han får sjansen, stjeler han hodeputen til samboer i sengen.

Hver gang det oppstår en situasjon han kan bli usikker f.eks, ser han alltid på meg, og bare jeg ser han tilbake inn i øynene, roer han seg, trenger en "bekreftelse" på at alt er ok. Han blunker veldig med kun det ene øyet for å sjarmere, han blir superflau om han snubler i trappen o.l, stopper og ser opp på deg, mens han logrer nervøst. Sukker HØYLYDT om han ikke får viljen sin og legger seg bom ned og nekter å se på deg på lenge, om du da prøver å snu hodet mot deg for suss eller liknende, nekter han og lukker øynene for å vri hodet rundt, vil ikke da selvom han ellers elsker dette.

Nei, når man har en slik hund, er det vel nesten umulig å ikke menneskeliggjøre hunden til en viss grad?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...