Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe for en hver smak?


Emilie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ikke spurt om det. Jeg har heller ikke spurt om å ta bilder på utstilling, fra hundeparker, treff, kurs eller av noen andre hunder jeg har tatt bilde av noen sinne (mener jeg og huske). En hun

Nå vet jeg ikke hva du mener med mindre optimal kondisjon, en flokete collie, en 12 år gammel dobermann? Jeg kan telle på én hånd hvilke av de hundene jeg har tatt bilde av som faktisk er pensjonatgje

Det må jo være bra for hundenes del at det legges fine bilder av de ut på nettet, kanskje det blir lettere for de å finne nye hjem da?

Er det rart jeg har lyst på Thai? SJEKK det blikket da :wub:

forbanner meg selv over at jeg forelsker meg i hunderaser som egentlig bare er sære.. :P

Hihi, ja, thai er ikke noe jeg ville hatt, men de er flotte :) Spesielt de to yngste (det sto tre stk der, den ene er omplassert, men mor og sønn står der fortsatt). Hannhunden er jo rålekker, men tok dessverre ingen bilder av hele ham, hadde ikke ro nok i ræven han :P

Litt sånn basenjilook over den thaien. :lol:

Hehe, det er sikkert fordi de ikke er helt ulike mentalt, staere hunder har jeg sjelden vært borti, men de er gode da, veldig stabile og fine de tre her tre i hvert fall.

Men bullehunder, jeg eeer litt svak for de, altså!

Uff, ja, same here!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likte denne jeg. Hva er det for en? :)

Utrolig mange flotte bilder her :D

Takk :) Jeg mener å huske at det er dachs og sheltie.

whippetrumpe! :lol: Vet du hvor han er fra?

Whippeten? Det vet jeg ikke, er hunden til en venninne av meg, alt jeg vet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes eierne til disse hundene om at bildene blir lagt ut på nettet?

Det var da paranoid :| Pensjonatet vi bruker når vi er ute på reise, legger ut bilder på hjemmeiden sin og det er superstas :D Dette er vel ikke værre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da paranoid :| Pensjonatet vi bruker når vi er ute på reise, legger ut bilder på hjemmeiden sin og det er superstas :D Dette er vel ikke værre.

Jaha. Neivel.

Jeg stilte i utgangspunket et helt nøytralt spørsmål, og mener selv at reaksjonen din på det er i overkant voldsom. Hvorvidt den kvalifiserer til noen psykiatrisk diagnose får andre vurdere.

Jeg noterer bare at vi åpenbart har forskjellig oppfatning av hva som er minimum av folkeskikk. Er eierne spurt om det er greit å legge ut bilder av hundene deres på internett, så er det supert, hvis ikke, så er det helt lavmål å legge ut disse bildene, mener jeg.

Endret av Lotta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg noterer bare at vi åpenbart har forskjellig oppfatning av hva som er minimum av folkeskikk. Er eierne spurt om det er greit å legge ut bilder av hundene deres på internett, så er det supert, hvis ikke, så er det helt lavmål å legge ut disse bildene, mener jeg.

Jeg har ikke spurt om det. Jeg har heller ikke spurt om å ta bilder på utstilling, fra hundeparker, treff, kurs eller av noen andre hunder jeg har tatt bilde av noen sinne (mener jeg og huske). En hund er ikke, per definisjon, noe annet enn en eiendel, og det er juridisk sett, uproblematisk å legge ut bilder av denne typen "eiendeler" på nett. Hva du måtte mene om det, får være din hodepine. På pensjonatets hjemmeside ligger det bilder av gjestene ved pensjonatet (flere tatt av meg), så jeg kan ikke helt se problemet med at jeg legger dem ut her.

Og hvor skal egentlig grensen gå? Må jeg hele tiden tenke meg om når jeg er ute med kameraet mitt, eller at jeg aldri kan dele bildene, så lar jeg det heller ligge hjemme, så blir det ingen bilder, punktum finale. Og da trenger kanskje ikke sarte og pripne sjeler føle seg truffet heller...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke spurt om det. Jeg har heller ikke spurt om å ta bilder på utstilling, fra hundeparker, treff, kurs eller av noen andre hunder jeg har tatt bilde av noen sinne (mener jeg og huske). En hund er ikke, per definisjon, noe annet enn en eiendel, og det er juridisk sett, uproblematisk å legge ut bilder av denne typen "eiendeler" på nett. Hva du måtte mene om det, får være din hodepine.

Det er vel nokså selvforklarende at du ikke ser problemet med det, for da hadde du vel ikke gjort det. Jeg får ikke "hodepine" av dette, men jeg synes det er ganske merkelig at du ikke ser forskjellen på å ta bilder av hunder på en utstilling, i en park eller på et annet offentlig sted - og det å benytte deg av anledningen til å ta bilder av andres eiendeler som er overlatt i "din" (dvs pensjonatets) forvaring. I min hundesfære var det vanlig kotyme å be om lov til å legge ut bilder av andres eiendeler.

Mange av hundene du har lagt ut bilder av er tilsynelatende i mindre optimal kondisjon, om de er syke, fått dårlig stell, for lite mosjon eller dårlig kost vet ikke jeg - men særlig flatterende for eierne er det neppe... (Bildene dine kan selvsagt lyve - og desto bedre grunn er det til å ikke legge dem ut, selvsagt).

På pensjonatets hjemmeside ligger det bilder av gjestene ved pensjonatet (flere tatt av meg), så jeg kan ikke helt se problemet med at jeg legger dem ut her.

Mine hunder har vært brukt i reklamefilmer, på bilder i trykksaker, hjemmesider og annonser for andre, aldri noensinne har jeg opplevd at de er blitt brukt uten at jeg er forespurt. Det er helt utenkelig frekt i min verden.

Og hvor skal egentlig grensen gå? Må jeg hele tiden tenke meg om når jeg er ute med kameraet mitt, eller at jeg aldri kan dele bildene, så lar jeg det heller ligge hjemme, så blir det ingen bilder, punktum finale. Og da trenger kanskje ikke sarte og pripne sjeler føle seg truffet heller...

Dette er med respekt å melde det rene skjære vrøvl. Det er vel neppe jeg som er "sart eller prippen" - det er du som stuper i skyttergraven fordi det ble stilt et enkelt spørsmål til framgangsmåten din. Det er vesens forskjell på å legge ut bilder fra en hundetur, en trening med kjente, hvor man snakker sammen og kan spørre om det er greit, eller fra en hundeutstilling/stevne som faktisk er en offentlig tilstelning - og det å legge ut bilder på internett av hunder som er overlatt i ens varetekt, og som eies av folk som har betalt for at de skal bli passet på og stelt når de ikke selv kan ta vare på dem. Jeg mener at det du har gjort her er uetisk, du mener at det er helt OK, fordi hvis du ikke kan publisere bilder hvor du vil av hva du vil, så vil verden gå glipp av at du tar kamera med deg. Det er jo faktisk bare ditt valg. Det er foreløpig ikke forbudt å bruke hverken hodet eller hjertet her i landet.

At du legger ut bilder av eiendeler til omplassering er en HELT annen sak, men det ser du kanskje selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Random*

Jeg ombestemmer meg, jeg. Vi ble selvfølgelig spurt om vi ville at de skulle ta bilder av hundene våre på pensjonatet. De hadde bl.a. en langtidshund der, for eieren var i fengsel. Denne hunden lå det ikke ute bilder av. Tar tilbake alt. Klart man skal spørre eieren om det er greit å legge ut bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...