Gå til innhold
Hundesonen.no

Inngjerdede områder i Oslo/omegn?


janelin
 Share

Recommended Posts

Hei,

vi (jeg + samboer og bikkja) er for tiden under et nokså strengt treningsregime som vi har fått fra en atferdskonsulent. Det koster oss en god del penger, i tillegg til at vi selvsagt har tro på at det kan virke, så vi ønsker å følge det opp så til punkt og prikke som vi bare kan.

Men det medfører også en del hodebry. Blant "påleggene" vi har fått, er å 2-3 ganger hver uke slippe hunden HELT løs - dette bør da fortrinnsvis skje på inngjerdede/"rømningssikre" områder, da han både har jaktinstinkt i massevis, er fryktelig usikker (og løser alle skumle problemer med å løpe rett på dem for å skremme dem bort, dette inkluderer også blant annet barn, noe som ikke er så hensiktsmessig) OG er "blind og døv" pga. heftig pubertet. Problemet er at vi så langt kun har funnet fram til ETT eneste slik egnet område - den inngjerdede plassen bak kirka/ved barnehagen på Torshov. Vi trenger flere steder, ikke nødvendigvis nytt hver gang, men i hvert fall slik at vi har flere steder å velge mellom. Jeg har sett at det skal finnes et inngjerdet hundejorde i Asker, og vil prøve å finne fram hit f.eks. til helgen. Ellers er jeg blank.

Er det noen som vet om andre steder som kan egne seg? Vi har bil og kan godt kjøre en halvtime for å komme oss til fine plasser.

Dessuten - hvis noen ønsker å stille egne, trygge hunder til disposisjon for å hjelpe oss med treninga, så er det bonus. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er er Semsvannet i Asker, og Nebbursvollen i Lillestrøm. I Oslo er det dessverre ingen sånne steder. Min løsning er stort sett å gå langt på skogs på ukurante tidspunkter (hjelper dog ikke hvis han stikker til skogs) og en sjelden gang godt luftet hund i nabobarnehagen (normalt ikke særlig populært).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Abildsø er det et stort sauejorde som er kjempefint å bruke nå som sauene er tatt inn. Det ligger like ved en friluftsbarnehage, så det er lurt å gå der om kvelden. Jeg kan fortelle deg akkurat hvor det er på PM, hvis du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Abildsø er det et stort sauejorde som er kjempefint å bruke nå som sauene er tatt inn. Det ligger like ved en friluftsbarnehage, så det er lurt å gå der om kvelden. Jeg kan fortelle deg akkurat hvor det er på PM, hvis du vil.

Men der er det naturreservat med MYE fugl og andre dyr, som man sliter med jaktinstinkt så er det nok ikke stedet å dra. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men der er det naturreservat med MYE fugl og andre dyr, som man sliter med jaktinstinkt så er det nok ikke stedet å dra. ;)

Eh, jeg snakker om et inngjerdet sauejorde, ikke Østensjøvannet. Der er det båndtvang hele året, forøvrig. Vi bodde der i åtte år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han flyr nok ikke på noen når han er løs, da usikkerheten er desidert verst i bånd. Da kan han derimot bruse seg opp fælt - slik jeg tolker det i et forsøk på å skremme vekk hva det nå enn måtte være som virker skummelt der og da, dette varierer også med dagsform og hvor høyt skrudd han er i utgangspunktet. Men, jeg har hatt ham løs sammen med andre hunder i mange situasjoner og det har alltid gått helt fint fra hans side. Om noe er det han som blir jaget og herjet med av de andre... :hmm: .

Er mer bekymret for at han plutselig kan stikke av etter noe, da han har én ting i hodet av gangen og innkallingen mildt sagt ikke er på plass - ennå. Derfor har vi blitt bedt om å finne inngjerdede områder, for trygghetens skyld. Samtidig føler jeg meg ikke HELT hundre prosent trygg på ham spesielt overfor små barn, som han har en lei tendens til å oppfatte som skumle (løper, hoier osv.), så jeg unngår selvsagt helst å utsette både ham og dem for det. Dessuten, siden formålet med treninga framfor alt er å få ned det skyhøye stressnivået hans, og ikke først og fremst heftig sosialisering, så ønsker jeg helst å finne steder/tider der han kan få være løs på trygge områder med et minimum av forstyrrelser. Hundejordet i Frognerparken er uaktuelt, for å si det sånn. Samtidig trenger han nok å få på plass et godt og ordentlig "hundespråk", og å få bygd opp gode og positive erfaringer, så fin/relativt rolig lek og omgang med andre trygge hunder tror jeg vil være bra for ham - bare det ikke blir for voldsomt og for mye av gangen.

Tar gjerne imot litt detaljerte veibeskrivelser etc. på PM, hvis noen kan hjelpe med det. Da kan vi prøve å oppsøke de ulike stedene på litt "ukurante" tidspunkter i første omgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Er dette den lille skatten med de triste øynene jeg traff på Ekeberg for ganske mange måneder siden? Veldig leit at ting har sklidd ut litt for dere, uansett. :(

Jeg synes hundesletta på Ekeberg er veldig ålreit, hvis målet er at hunden skal få løpe. Det er riktignok ikke inngjerda, men det er STORT, og har skog som en naturlig avgrensning på alle kanter. Det er ikke alltid det er så sjukt mye folk der, jeg har vært der flere ganger hvor det har vært helt tomt, og jeg har heller ingen dårlige erfaringer med hundene der, med unntak av overhormonelle hannhunder hvis eiere ikke evner å si ifra til. Her er det sjelden/aldri små barn heller.

Men jeg er litt usikker på om jeg forsto dere (og atfersterapeuten) rett: Skal dere slippe han løs blant hunder for å sjokkterapeute han, eller for at han skal få løpt av seg stress? Hvis sistnevnte er målsetninga, veit jeg om et supert sted, og en liten, rød frøken som sikkert synes det hadde vært hyggelig å løpe og leke litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jordet jeg snakker om er gjerdet inn for å holde hunder ute og sauer inne. Det funker begge veier. Det er ikke noe kjent sted og det ønsker jeg heller ikke at det skal bli. Som noen av dere vet, liker jeg ikke slike frisleppområder der eierne står i en klump, mens hundene skal fly rundt og "leke". Jeg ser det som totalt meningsløst. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på trygge områder å slippe hundene. Gjerne med noen de kan leke med. Dette jordet er stort nok til at man kan gå en liten runde mens hundene er løse. Fint å legge spor der, trene innkalling eller andre øvelser der hunden jobber best løs.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette den lille skatten med de triste øynene jeg traff på Ekeberg for ganske mange måneder siden? Veldig leit at ting har sklidd ut litt for dere, uansett. :(

Jeg synes hundesletta på Ekeberg er veldig ålreit, hvis målet er at hunden skal få løpe. Det er riktignok ikke inngjerda, men det er STORT, og har skog som en naturlig avgrensning på alle kanter. Det er ikke alltid det er så sjukt mye folk der, jeg har vært der flere ganger hvor det har vært helt tomt, og jeg har heller ingen dårlige erfaringer med hundene der, med unntak av overhormonelle hannhunder hvis eiere ikke evner å si ifra til. Her er det sjelden/aldri små barn heller.

Men jeg er litt usikker på om jeg forsto dere (og atfersterapeuten) rett: Skal dere slippe han løs blant hunder for å sjokkterapeute han, eller for at han skal få løpt av seg stress? Hvis sistnevnte er målsetninga, veit jeg om et supert sted, og en liten, rød frøken som sikkert synes det hadde vært hyggelig å løpe og leke litt. :)

Faktisk så er "hundejordet" på Ekeberg bare en liten brøkdel av det området som er innrammet av skog og der folk pleier å la hundene løpe og leke. Det har vært aksjoner i båndtvangstiden der politiet har vært og bøtelagt folk som hadde løse hunder utenfor det oppgitte området, som faktisk bare er en liten del øverst på det området som blir brukt. ;)

Men nå er det jo fritt fram der, så lenge man har kontroll over hunden. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk så er "hundejordet" på Ekeberg bare en liten brøkdel av det området som er innrammet av skog og der folk pleier å la hundene løpe og leke. Det har vært aksjoner i båndtvangstiden der politiet har vært og bøtelagt folk som hadde løse hunder utenfor det oppgitte området, som faktisk bare er en liten del øverst på det området som blir brukt. ;)

Nå skjønner jeg ikke helt hvorfor du kommer med denne kommentaren og det "friske" skråblunket, for jeg har på ingen måte insinuert at det bare er å slippe løs bikkja og håpe på det beste, ei heller at man kan tøye grensene for hvor hunden kan løpe løs. Jeg veit nemlig hvor "hundejordet"-delen er hen, jeg. ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skjønner jeg ikke helt hvorfor du kommer med denne kommentaren og det "friske" skråblunket, for jeg har på ingen måte insinuert at det bare er å slippe løs bikkja og håpe på det beste, ei heller at man kan tøye grensene for hvor hunden kan løpe løs. Jeg veit nemlig hvor "hundejordet"-delen er hen, jeg. ;)

Siden du påpekte at det var avgrenset av skog på alle kanter og STORT så mente jeg du snakket om hele området. Siden selve friområdet har skog på 1 side, og er ikke nevneverdig større enn de andre friområdene i byen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du påpekte at det var avgrenset av skog på alle kanter og STORT så mente jeg du snakket om hele området. Siden selve friområdet har skog på 1 side, og er ikke nevneverdig større enn de andre friområdene i byen. ;)

Da har jeg nok et rausere skogsbegrep enn deg, da busker og trær også faller innunder kategorien for min del. ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette den lille skatten med de triste øynene jeg traff på Ekeberg for ganske mange måneder siden? Veldig leit at ting har sklidd ut litt for dere, uansett. :(

Det er lille skatten, ja. :) Han har alltid hatt et veldig høyt stressnivå, og i min iver etter å gjøre "alt riktig" så har det nok sikkert blitt for mye for stakkaren. Dermed har det bygd seg opp, og derfor må vi prøve å få ham ned på jorda. Kombinert med høyspente unghundfakter (han er 11 mnd nå) så er det jo mildt sagt en utfordring, men vi har tro på at det går bra når vi gjør disse grepene (atferdskonsulent, tilpasset trening osv.) i tillegg til å ta tiden til hjelp.

Jeg synes hundesletta på Ekeberg er veldig ålreit, hvis målet er at hunden skal få løpe. Det er riktignok ikke inngjerda, men det er STORT, og har skog som en naturlig avgrensning på alle kanter. Det er ikke alltid det er så sjukt mye folk der, jeg har vært der flere ganger hvor det har vært helt tomt, og jeg har heller ingen dårlige erfaringer med hundene der, med unntak av overhormonelle hannhunder hvis eiere ikke evner å si ifra til. Her er det sjelden/aldri små barn heller.

Jeg/vi er masse på Ekeberg, var der senest i går, men akkurat hundesletta har vi nok aldri funnet fram til, tror jeg..? Vi drar ofte dit og lar ham svinse i langline på selve sletta. Det er stas, da får han strekt litt på beina, samtidig som vi får øvd på å "være her" osv. mens vi menneskene føler at vi har en viss grad av kontroll.

Men jeg er litt usikker på om jeg forsto dere (og atfersterapeuten) rett: Skal dere slippe han løs blant hunder for å sjokkterapeute han, eller for at han skal få løpt av seg stress? Hvis sistnevnte er målsetninga, veit jeg om et supert sted, og en liten, rød frøken som sikkert synes det hadde vært hyggelig å løpe og leke litt. :)

Absolutt ingen sjokkterapi, det er tvert imot det vi må unngå så godt vi kan. Ordla meg kanskje litt uklart, beklager. Blant andre ting på "tiltaksplanen", er at vi skal etterstrebe å utsette ham for så lite påkjenninger som mulig av den typen som kaver ham opp - dvs. unngå å gå turer i nabolaget akkurat de tidene på dagen alle andre i nabolaget går tur med sine hunder, eller henter/leverer barna, eller det generelt er veldig mye trafikk, osv. Det vi SKAL gjøre, er å oppsøke nye, rolige og uforstyrrede steder der han kan snuse rundt i eget tempo og på eget initiativ (gjerne i bånd, med oss hengende på slep), og å 2-3 ganger i uka finne steder der han kan få være HELT løs. Alt uten krav og kommandoer - for som atferdsdamen sier; "han har mer enn nok med å bare være hund". Det viser seg jo også at han holder bedre kontakt med oss og går en del mindre i vranglås når han er løs eller i langline - problemet er bare at han mer enn gjerne fyker av gårde og blir døv dersom noe plutselig er mer interessant enn mor og far. Sist sett da han stakk fra lek med en golden retriever for å heller jage en skater rundt på asfalten i Torshovdalen i et kvarter, mens mor ble mer og mer stresset og skamfull og skateren mer og mer irritert... :icon_redface:

Og ja takk til lekedate med liten rød frøken! Det hadde han nok syntes var kjempestas - han er veldig vennlig innstilt til 9 av 10 hunder og er alltid desperat etter å komme bort til dem vi møter. Unntaket er først og fremst voksne, store, intense, "voldsomme" og av en eller annen grunn ofte lyse hannhunder. Jeg vet jo ikke om han faktisk ville gjort dem noe, eller prøvd på det, selv om han knurrer og "growler" mot dem når han er i bånd. Det er ugreit når han er så usikker, kombinert med mye testosteron og en idé om at angrep er det beste forsvar. Men så langt har han aldri havnet i noen slåsskamp, og jeg tror heller ikke han egentlig ville tatt initiativ til det, men det er vel kanskje lett å tøffe seg på avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jordet jeg snakker om er gjerdet inn for å holde hunder ute og sauer inne. Det funker begge veier. Det er ikke noe kjent sted og det ønsker jeg heller ikke at det skal bli. Som noen av dere vet, liker jeg ikke slike frisleppområder der eierne står i en klump, mens hundene skal fly rundt og "leke". Jeg ser det som totalt meningsløst. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på trygge områder å slippe hundene. Gjerne med noen de kan leke med. Dette jordet er stort nok til at man kan gå en liten runde mens hundene er løse. Fint å legge spor der, trene innkalling eller andre øvelser der hunden jobber best løs.

Dette synes jeg virker veldig interessant, som et alternativ å bruke nå mens vi er i denne treningsfasen. Det du nevner er akkurat de tingene vi ønsker og trenger å gjøre - innkalling for vår del, og litt spor-/snutearbeid for hans del (som vi har blitt rådet til å gjøre mye av, da det sliter ham ut på en mye mer positiv måte enn å bli utslitt av stress og konstant redsel). Hvis du ønsker å dele hvor dette er, slik at jeg kan klare å finne fram dit, så ville jeg blitt veldig glad for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale Fornebulandet (Nansen parken). Det er enkelt å ta seg hit både med bil og buss (buss 31 Snarøya eller buss 151 Rykkin). Her er flotte, åpne områder med god oversikt. Kan du komme på dagtid i uken er det svært få som man treffer på.

Vi har selv en hund som er meget lettstresset. Bodde i sentrum før vi flyttet hit og merker godt på hunden vår at han har det bedre her ute. Her kan vi trene på passeringer på den avstanden som hunden vår trenger samtidigt som det er mulighet for å treffe andre hunder for lek og moro. Bare et lite tips...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skoler og barnehager har alltid ingjærede områder. Dem er det mange av. Går du sent nok er det ingen folk der.Om du er nøye med å fjerne møkk og eventuelt spør om tillatelse på forhånd, burde det ikke være noe probem.Det er også en del tennisbaner rundt om kring. Slike områder er ikke befolket hele døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skoler og barnehager har alltid ingjærede områder. Dem er det mange av. Går du sent nok er det ingen folk der.Om du er nøye med å fjerne møkk og eventuelt spør om tillatelse på forhånd, burde det ikke være noe probem.Det er også en del tennisbaner rundt om kring. Slike områder er ikke befolket hele døgnet.

Nei, nei, nei..skoler og barnehager er ikke frislippområder for hunder. Det er fy- fy!

Bak fengslet på grønland er det et inngjerdet område for hund. Det er oversiktelig og jeg har bare opplevd en gang at noen har vært så tjukke i huet at de har sluppet inn hunden sin når jeg har vært der uten å spørre meg først. Nå var mine hunder greie, men jeg synes sånt er teit uansett. Det er ikke veldig store plassen, men skal du ha oversikt så lønner det seg vel ikke med for stort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om et inngjerdet område som kan brukes, i hvert fall før snøen kommer. Gressbanen på Nordre Åsen (Skeidbanen), mellom Sinsen og Disen. Faren min jobber der, så jeg kan høre om han kan slippe oss inn dit en dag hvis du vil. Har også en meget snill rottweilertispe som helt sikkert også vil leke, hvis det ikke blir for mye for hunden din. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om et inngjerdet område som kan brukes, i hvert fall før snøen kommer. Gressbanen på Nordre Åsen (Skeidbanen), mellom Sinsen og Disen. Faren min jobber der, så jeg kan høre om han kan slippe oss inn dit en dag hvis du vil. Har også en meget snill rottweilertispe som helt sikkert også vil leke, hvis det ikke blir for mye for hunden din. :)

Litt OT, men ååå, kanskje jeg kan fri til deg når den dagen kommer at Indiana skal få gå løs for første gang etter kne operasjonen sin? Jeg er litt stressa på å slippe henne løs uinngjerdet med en gang for hun kommer antakelig til å bli så lykkelig at hun vil knyte ørene under haken og ikke vite hva ordet roooolig betyr. Og da er det igrunn greit at hun ikke kan løpe fllere mil liksom :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
×
×
  • Opprett ny...