Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjør jeg for mye med valpen?


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er førstegangs hundeeier og har nå hatt min nydelige sheltievalp i 3 uker. Den første uken var jeg kun hjemme med ham og vi var kun ute 5 min om gangen i bakgården for å ha tisseturer. De to siste ukene har jeg tatt ham med på jobben 4 dager i uken og i 3-5 timer pr dag, og de tre andre dagene har vi bare vært hjemme og tatt turer ut i bakgården og noen få turer rundt bygården jeg bor i (kun en om dagen) den siste uken. Jeg bor i Oslo sentrum så det er mye bråk og mennesker rundt oss. Når jeg har ham med på jobb må vi gå ett stykke til toget og kjører tog i ca 15 min. Dette har gått veldig fint og han har ligget i ett reisebur på vei frem og tilbake. Jeg synes han virker husvarm på jobben, (ungdomskole så han treffer mange mennesker der, men er kun på lærerrommet) men når vi er ute på tur i bånd rundt bygården der vi bor så virker han veldig usikker. Jeg prøver å gi ham godbiter hver gang han tar øyenkontakt med meg på tur, men han er alt for oppspilt til å ta dem. Når jeg bøyer meg ned så prøver han bare å hoppe opp i fanget mitt. Han snuser rundt og går bort for å undersøke ting, men samtidig virker han usikker og kanskje noe nervøs eller stresset.

Tror dere dette kan være fordi jeg rett og slett tar han med på for mye og at det kan ha gjort ham usikker? Oppdretter mente det var supert at jeg hadde ham med på jobben slik at han fikk mye sosialisering og ikke blir skeptisk/reservert slik som sheltier typisk kan være mot fremmede. Det er jo mange lyder og inntrykk å gå gjennom byen 4 dager i uken og kjøre tog men han sover som regel veldig godt i bæreburet sitt på veien.

Han får av og til en raptus på kveldstid og da kan han være umulig å få roet ned og som jeg har skjønt kan det være et tegn på overstimulering, men jeg har inntrykk av at disse gjerne kommer av at vi leker litt for ivrig med ham eller fordi han har mye energi og maser seg opp hvis vi må snakke til ham flere ganger med stemmen. Når han gjør noe galt avleder jeg som regel men av og til må jeg bruke litt dyp stemme og fysisk flytte ham fra det han gjør og dette pleier å fungere bra unntatt de gangene han får en raptus i steden for å høre etter. Han er veldig snill og grei ellers og er en herlig liten tass å ha i hus. Han sover hele natten og 3-4 perioder iløpet av dagen i ca 1 time om gangen.

Dette ble kanskje litt mye info men er det noen som har en formening om hva som kan gjøre han tryggere når vi er ute og går tur? Synes dere at jeg tar han med på for mye med tanke på at han kun er 10,5 uke?

Hilsen Heidi og Mumrik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg henta min yngste, tok vi tog i 1 time for å komme hjem til Oslo sentrum. Vi tusla turer i slottsparken og måtte da forsere trikker og anleggsarbeid. Fjerde dagen hun var hos meg, tok vi tog til Asker og blei henta i bil. Så gikk vi tur med to andre hunder. Etter en uke var hun med meg på jobb i 2 mnd, og da tok vi trikk eller gikk opp.

Det er vanskelig å si HVA som gjør at en valp er usikker uten å ha vært sammen med dere (eller om han egentlig er usikker eller bare valpete), men du må huske på at han ikke er "ferdig" på noen måte. Imouto er ikke den samme hunden nå som da hun var valp, og alle inntrykk, lyder og mennesker har bidratt til å gjøre henne til en meget miljøsterk hund. Høyst sannsynlig også fordi jeg aldri har stressa med å ta så voldsomt hensyn, hun må jo henge med i mitt liv når vi nå en gang lever sammen.

Det som har vært viktig for vår del (begge hundene og jeg), er at vi tar oss tid til å bare være sammen, uten at det må skje så mye. I helgene kan du feks ta han med opp i skogen og la han tusle rundt uten bånd, for det styrker forholdet mellom dere veldig at dere finner på ting og opplever ting sammen, uten at han trenger å forholde seg til ytre forstyrrelser som blir voldsomme for han. Jeg hadde også droppa godis når dere er på steder han føler seg ukonfortabel, for ofte kan det virke mot sin hensikt, ved at de skjønner at det er noe muffens, så da er det nok best å være ekstra vaktsom. :P Prøv heller å "leke" med stemmen din, være veldig glad, oppmuntrende og stolt. Jeg regner med at du alt nå koseprater og tuller med han, og dersom dere får inn en god vokal belønning når dere er hjemme uten forstyrrelser, vil det være lettere for deg å tøyse dere ut av situasjoner hvor han kanskje føler seg litt pressa. Ikke manisk, selvsagt, men at du feks sier "Se på han, a! SÅ flink og tøff gutt, vøttø! Mamsen SÅ stolt!" (ja, jeg høres nok helt mongo ut når jeg prater til bikkjene mine :P ) idet han feks går fint forbi en gravmaskin, sånn at han snapper ut av det og føler støtte. Mine blir så stolte og fornøyde med seg sjøl når jeg roser sånn at halen nesten detter av fordi rompa går sånn, og knertis må feire med å hoppe og danse litt. :wub:

Og alle valper har raptuser om kveldene (og noen to-åringer også, sier Aiko), og det betyr IKKE at han er overstimulert eller at dere gjør noe galt, men at han er lystig og normal. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du trenger og være redd for at det blir for mye, så lenge han får slappe av litt innimellom og har en trygg plass, så går det nok bra :) At han er litt usikker ellers er mest sannsynlig bare valpeoppførsel, som blir bedre etterhvert. Også enig med sandyeyecandy ang godbiter. Bedre og ikke stresse for mye med det :) Og valper kan ha raptuser uten at det betyr at de blir overstimulert, valper er slik :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...