Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjør jeg for mye med valpen?


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er førstegangs hundeeier og har nå hatt min nydelige sheltievalp i 3 uker. Den første uken var jeg kun hjemme med ham og vi var kun ute 5 min om gangen i bakgården for å ha tisseturer. De to siste ukene har jeg tatt ham med på jobben 4 dager i uken og i 3-5 timer pr dag, og de tre andre dagene har vi bare vært hjemme og tatt turer ut i bakgården og noen få turer rundt bygården jeg bor i (kun en om dagen) den siste uken. Jeg bor i Oslo sentrum så det er mye bråk og mennesker rundt oss. Når jeg har ham med på jobb må vi gå ett stykke til toget og kjører tog i ca 15 min. Dette har gått veldig fint og han har ligget i ett reisebur på vei frem og tilbake. Jeg synes han virker husvarm på jobben, (ungdomskole så han treffer mange mennesker der, men er kun på lærerrommet) men når vi er ute på tur i bånd rundt bygården der vi bor så virker han veldig usikker. Jeg prøver å gi ham godbiter hver gang han tar øyenkontakt med meg på tur, men han er alt for oppspilt til å ta dem. Når jeg bøyer meg ned så prøver han bare å hoppe opp i fanget mitt. Han snuser rundt og går bort for å undersøke ting, men samtidig virker han usikker og kanskje noe nervøs eller stresset.

Tror dere dette kan være fordi jeg rett og slett tar han med på for mye og at det kan ha gjort ham usikker? Oppdretter mente det var supert at jeg hadde ham med på jobben slik at han fikk mye sosialisering og ikke blir skeptisk/reservert slik som sheltier typisk kan være mot fremmede. Det er jo mange lyder og inntrykk å gå gjennom byen 4 dager i uken og kjøre tog men han sover som regel veldig godt i bæreburet sitt på veien.

Han får av og til en raptus på kveldstid og da kan han være umulig å få roet ned og som jeg har skjønt kan det være et tegn på overstimulering, men jeg har inntrykk av at disse gjerne kommer av at vi leker litt for ivrig med ham eller fordi han har mye energi og maser seg opp hvis vi må snakke til ham flere ganger med stemmen. Når han gjør noe galt avleder jeg som regel men av og til må jeg bruke litt dyp stemme og fysisk flytte ham fra det han gjør og dette pleier å fungere bra unntatt de gangene han får en raptus i steden for å høre etter. Han er veldig snill og grei ellers og er en herlig liten tass å ha i hus. Han sover hele natten og 3-4 perioder iløpet av dagen i ca 1 time om gangen.

Dette ble kanskje litt mye info men er det noen som har en formening om hva som kan gjøre han tryggere når vi er ute og går tur? Synes dere at jeg tar han med på for mye med tanke på at han kun er 10,5 uke?

Hilsen Heidi og Mumrik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg henta min yngste, tok vi tog i 1 time for å komme hjem til Oslo sentrum. Vi tusla turer i slottsparken og måtte da forsere trikker og anleggsarbeid. Fjerde dagen hun var hos meg, tok vi tog til Asker og blei henta i bil. Så gikk vi tur med to andre hunder. Etter en uke var hun med meg på jobb i 2 mnd, og da tok vi trikk eller gikk opp.

Det er vanskelig å si HVA som gjør at en valp er usikker uten å ha vært sammen med dere (eller om han egentlig er usikker eller bare valpete), men du må huske på at han ikke er "ferdig" på noen måte. Imouto er ikke den samme hunden nå som da hun var valp, og alle inntrykk, lyder og mennesker har bidratt til å gjøre henne til en meget miljøsterk hund. Høyst sannsynlig også fordi jeg aldri har stressa med å ta så voldsomt hensyn, hun må jo henge med i mitt liv når vi nå en gang lever sammen.

Det som har vært viktig for vår del (begge hundene og jeg), er at vi tar oss tid til å bare være sammen, uten at det må skje så mye. I helgene kan du feks ta han med opp i skogen og la han tusle rundt uten bånd, for det styrker forholdet mellom dere veldig at dere finner på ting og opplever ting sammen, uten at han trenger å forholde seg til ytre forstyrrelser som blir voldsomme for han. Jeg hadde også droppa godis når dere er på steder han føler seg ukonfortabel, for ofte kan det virke mot sin hensikt, ved at de skjønner at det er noe muffens, så da er det nok best å være ekstra vaktsom. :P Prøv heller å "leke" med stemmen din, være veldig glad, oppmuntrende og stolt. Jeg regner med at du alt nå koseprater og tuller med han, og dersom dere får inn en god vokal belønning når dere er hjemme uten forstyrrelser, vil det være lettere for deg å tøyse dere ut av situasjoner hvor han kanskje føler seg litt pressa. Ikke manisk, selvsagt, men at du feks sier "Se på han, a! SÅ flink og tøff gutt, vøttø! Mamsen SÅ stolt!" (ja, jeg høres nok helt mongo ut når jeg prater til bikkjene mine :P ) idet han feks går fint forbi en gravmaskin, sånn at han snapper ut av det og føler støtte. Mine blir så stolte og fornøyde med seg sjøl når jeg roser sånn at halen nesten detter av fordi rompa går sånn, og knertis må feire med å hoppe og danse litt. :wub:

Og alle valper har raptuser om kveldene (og noen to-åringer også, sier Aiko), og det betyr IKKE at han er overstimulert eller at dere gjør noe galt, men at han er lystig og normal. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du trenger og være redd for at det blir for mye, så lenge han får slappe av litt innimellom og har en trygg plass, så går det nok bra :) At han er litt usikker ellers er mest sannsynlig bare valpeoppførsel, som blir bedre etterhvert. Også enig med sandyeyecandy ang godbiter. Bedre og ikke stresse for mye med det :) Og valper kan ha raptuser uten at det betyr at de blir overstimulert, valper er slik :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...