Gå til innhold
Hundesonen.no

Tipper vannskåler - hjelp til å stoppe det?


Anette
 Share

Recommended Posts

Amiga har sålenge jeg egentlig kan huske, likt å tippe vannskåler, samt står de fast tar vi labben oppi og sparker det ut. Vi har til tider hatt en slegge oppi skåla for hun klarte å tippe sånn ikek tippbare, søleskåler og blytunge skåler fikk hun jo vannet ut av.

I det siste tar jeg bare skålen når jeg drar men om jeg er lenge borte liker jeg at de har tilgang på vann, noen tips til noe hun ikke klarer å tippe, søle med eller rive rundt og kaste rundt?

Anette som er veeeldig lei av å ha masse vann overalt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelper det å sette den i et stativ så høyt at hun kan drikke, men ikke bruke labben?

Hudson her bar rundt på alt av skåler, og var jaggu ikke så nøye på om han veltet unt tre liter vann heller - men han brukte munnen, og det stoppet da jeg begynte å bruke en skål med kanter som skråner utover og nedover, med gummilist nederst så den står roligere og han ikke får tak med tennene noe sted.

Han forsøker dog nå å sparke litt rundt på den om han kjeder seg, så jeg har tenkt at her er stativ neste steg om han ikke gir seg før han drar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelper det å sette den i et stativ så høyt at hun kan drikke, men ikke bruke labben?

Hudson her bar rundt på alt av skåler, og var jaggu ikke så nøye på om han veltet unt tre liter vann heller - men han brukte munnen, og det stoppet da jeg begynte å bruke en skål med kanter som skråner utover og nedover, med gummilist nederst så den står roligere og han ikke får tak med tennene noe sted.

Han forsøker dog nå å sparke litt rundt på den om han kjeder seg, så jeg har tenkt at her er stativ neste steg om han ikke gir seg før han drar.

Vi har slike med gummi, det er null stress å få flyttet på. Vi skyver den til vi får tippet liksom :P Vi har en veldig høy plastskål som er veldig stødig nå men hun har funnet ut hvordan den tippes også (3 liter vann på parkett i flere timer :( ). Vi har tunge keramikkskåler med hammer oppi, men da tar hun jo labben. Har prøvd lave skåler men hun tømmer liksom alt om hun kjeder seg det minste. hun rører ingenting annet enn å leke med vann. Har noenganger skjedd når jeg er hjemme og da kan jeg bare reise meg så kommer hun løpende og bare jeg gjorde ingenting med engleøyner... :P

har tenkt på matstativ, får se om jeg kan teste ut med en vannskål oppå noe først. Er jo begrensa hvor høyt en corgi kan ha det :lol:

ae490490adff4f695d8831b6d20b97cf_XL.jpg

Hvis det er slik vannautomat du tenker på Hundevennen så får hun jo fint stappet labben oppi og rive ut vannet for å så kaste den rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn en bra stor og tung stein ute, vask den sikkelig, og legg den i skåla og fyll opp med vann. Da blir skåla tung og vanskelig å velte. Selvsagt forutsatt at skåla er stor nok.

da tar hun jo labben og står og spruter det rundt så mye hun klarer ;)

det fant hun jo fort ut når jeg satte en diger slegge i vannskåla :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Kækk?

ja som i bitchslap, fik, smekk, ørtæv eller hva nå enn man foretrekker å kalle det. Gi bikkja en liten fysisk kækk, av varierende grad og intensitet avhengig av forbrytelsens art.

Eller så kan man jo pent spørre om den gidder å la være..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja som i bitchslap, fik, smekk, ørtæv eller hva nå enn man foretrekker å kalle det. Gi bikkja en liten fysisk kækk, av varierende grad og intensitet avhengig av forbrytelsens art.

Eller så kan man jo pent spørre om den gidder å la være..

Okey. Hvis jeg kobler riktig nå, så sparte jeg både tid og penger med å lese dette innlegget. Og nei, jeg tenkte ikke på å gi hunden min eller andre hunder en ørtæv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille badende cocker gjorde akkurat det samme og jeg prøvde alt. Og det hjalp heller ikke å ha tung skål da hun var sånn som dyppa ørene nedi for stå å glo nedi på dråpene og prøve få tak i dem med poten og da blir det vått uansett :huh: Til slutt fikk jeg tak i ett ganske høyt matstativ der hun såvidt nådde opp i da hun var valp. Nå må hun stå på bakbeina med frambeina på stativet for å drikke, men hun velter ikke vannskåla lengre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngstemann her gjorde dette en liten stund. Begynte å grave i vannet altså. Han gjorde det alltid etter at han hadde drukket, så vi tok det som et tegn på at han ikke var tørst lenger, og fjernet skålen. Det var ikke lov å holde på slik. Men han hadde vann da vi ikke var hjemme, men skålen ble satt på et rom hvor det ikke gjorde noe for gulvets del ( :P ) om det kom vannsøl. Men han gjorde det vel egentlig aldri da vi ikke var hjemme faktisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Okey. Hvis jeg kobler riktig nå, så sparte jeg både tid og penger med å lese dette innlegget. Og nei, jeg tenkte ikke på å gi hunden min eller andre hunder en ørtæv ;)

Hva er det du egentlig sier her? Ikke skjønner jeg hvordan man kan spare hverken tid eller penger ved å lese innlegg, men innlemm meg gjerne i den hemligheten slik at jeg blir mer økonomisk av å tilbringe tid her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med gråtass. Ikke la hunden få lov til det! Ta vekk skåla når hunden begynner med det der.

Gjorde det alltid før og kjeftet. Hun har ikkke rørt vannskåla før nå nylig. Hun leker bare når jeg ikke er der, en morgen lå jeg i senga og hørte lyden av vannskål mot fliser og løp ut og tok hun vekk og skåla vekk. Hun vet veldig godt hun ikke får lov overhodet. Det synes på hele hunden. Men nå har hun begynt alene igjen. Tar den bort når jeg drar men noenganger blir jeg veldig lenge og da er hun kjemoetørst. Men får prøve med noe matstativ. Er på mobil så ble litt knotete. Og ja jeg har klassa til hun en gang. Hun vet det ikke er lov :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du egentlig sier her? Ikke skjønner jeg hvordan man kan spare hverken tid eller penger ved å lese innlegg, men innlemm meg gjerne i den hemligheten slik at jeg blir mer økonomisk av å tilbringe tid her.

Jeg antar at Hundevennen har vurdert å melde seg på kurs med deg...og at h*n droppet det etter forrige innlegget ditt!? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg antar at Hundevennen har vurdert å melde seg på kurs med deg...og at h*n droppet det etter forrige innlegget ditt!? ;)

Hvis det er tilfellet, så bør kanskje hundevennen velge seg andre preferansepunkter for sine instruktørvalg enn et flåsete utsagn i et diskusjonsforum. Men jeg oppgir med glede referanser om ønskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn en bra stor og tung stein ute, vask den sikkelig, og legg den i skåla og fyll opp med vann. Da blir skåla tung og vanskelig å velte. Selvsagt forutsatt at skåla er stor nok.

Veldig greit :) I tillegg kan man kjøpe en slik skål med lokk på toppen som gir mindre hull til å drikke av. Anti-søle-skål eller hva de nå heter. Den i metall synes jeg har et lokk som sitter mye bedre enn de plastskålene (som jeg kjenner til) som har samme ordning med lokk, for jeg fikk tak i en modell som var et realt herk for selv meg for å få åpnet den opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å "si ifra" er jo ikke så lett hvis hunden venter til man er ute av huset, liksom...

Hvis du har et dusjkabinett (eller ordentlig våtromsgulv) ville jeg satt vannskålen der + selvsagt noe tungt oppi så hun ikke kan ta med seg skålen noe sted.

En sånn cockerskål som er buet "innover" på toppen kanskje er noe (men spørs om den er stor nok til at man får satt noe tungt i den, da..). Montere/feste den på en plate, kanskje - slik at hun selv må stå på platen for å nå fram??

Eller sånn "hamsterflaske", ja - evt. bare til bruk når du ikke er hjemme? Da vil hun jo kunne drikke om hun er tørst nok, antar jeg.. (Finnes ganske store slike)

Men irriterende, ja!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å "si ifra" er jo ikke så lett hvis hunden venter til man er ute av huset, liksom...

Hvis du har et dusjkabinett (eller ordentlig våtromsgulv) ville jeg satt vannskålen der + selvsagt noe tungt oppi så hun ikke kan ta med seg skålen noe sted.

En sånn cockerskål som er buet "innover" på toppen kanskje er noe (men spørs om den er stor nok til at man får satt noe tungt i den, da..). Montere/feste den på en plate, kanskje - slik at hun selv må stå på platen for å nå fram??

Eller sånn "hamsterflaske", ja - evt. bare til bruk når du ikke er hjemme? Da vil hun jo kunne drikke om hun er tørst nok, antar jeg.. (Finnes ganske store slike)

Men irriterende, ja!

Susanne

megairriterende at hun har funnet ut at hun har labber igjen ja :whistle:

skal prøve stativ og slik flaske. Der vi flytter er det iallefall fliser i gangen, her er det parkett og det hjelper ikke å ha håndkler overalt for da kan hun iallefall vippe og leke med håndklene :P Hunden er ufattelig kreativ når hun har vann i sikte.

Var alene 6 timer idag uten vann og jeg synes jo synd på hun så tørst hun er når jeg kommer hjem men hun jhar ikke rørt noe annet da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...