Gå til innhold
Hundesonen.no

Monti skremte livet av ei dame i går - hva gjør vi?


Recommended Posts

Skrevet

Nevnte det for endel i chatten i går og, i dag har jeg tenkt mer og mer på hva vi skal gjøre.

Altså, Monti går alltid løst ute, han kommer på innkalling og løper aldri bort til noen. Men i går var samboer ute med Monti og en nabo kom ut av bilen for å gå inn i leiligheten som ligger ved siden av vår firemannsbolig. Vi har bare bodd her et par mnd og aldri sett dama før. Når hun ser at Monti er løs hyyyler hun til, livredd for bikkja. Monti lurer jo da på hva dette er for et menneske som skriker og bærer seg sånn og traver rolig bort for å hilse. Da skriker hun enda mer, i vill panikk før hun springer opp et par trappetrinn før samboer rekker å løfte opp Monti. Hun er tydeligvis LIVREDD hund. Selv om det går en sånn spanielting løs her hele tiden. Han beklaget jo veldig og hun var enig i at hunden burde være i bånd. Men noe mer snakk ble det ikke, situasjonen var jo litt kaotisk.

Hva ville dere gjort? Holder det med beklagelsen eller skal vi kjøpe en liten konfekteske, banke på og be om unnskyldning? Vi vil jo gjerne ha et godt forhold til naboene og synes absolutt ikke at hun skal være redd for å gå ut sin egen dør etter dette. Det var vår feil og han kommer alltid til å være i bånd fra nå av. Kanskje hun vil hilse på han i roligere omstendigheter der vi har han i bånd? Hva ville dere gjort?

For ordens skyld for dere som ikke kjenner oss så er Monti bare 10 uker og ikke spesielt stor eller skummel, selv om det kanskje ikke har noe å si.

Skrevet

Jeg ville ha kjøpt et eller annet og tatt meg en prat.

De som er livredd hund har ingen kontroll på det selv, så det at dere forsikrer om at hunden blir i bånd, mm kan iallefall roe og betrygge henne noe, samtidig som det viser at dere bryr dere - det kan hjelpe endel.

Skrevet

Ja en blomst eller lignende er fint å gi, med oppmøte og beklagelse. Det er svært vondt for folk med så sterk angst, så det hjelper på for henne at hun blir tatt alvorlig av dere. Så gå over, ta en prat og kanskje dere kan prøve å tilvenne henne med hunden på en kontrollert måte. (hvis hun vil) Fortelle om hunden, at det er en valp og om hvordan valper reagerer på ting, som feks hvis hun ikke vil ha kontakt, overse hunden osv. Ofte er man redd det man ikke vet så mye om.

Hvis hun overhodet ikke vil ha kontakt med hunden, må dere kanskje holde hunden i bånd rundt området der naboen er.

Skrevet

Jeg ville ha kjøpt et eller annet og tatt meg en prat.

De som er livredd hund har ingen kontroll på det selv, så det at dere forsikrer om at hunden blir i bånd, mm kan iallefall roe og betrygge henne noe, samtidig som det viser at dere bryr dere - det kan hjelpe endel.

Ja en blomst eller lignende er fint å gi, med oppmøte og beklagelse. Det er svært vondt for folk med så sterk angst, så det hjelper på for henne at hun blir tatt alvorlig av dere. Så gå over, ta en prat og kanskje dere kan prøve å tilvenne henne med hunden på en kontrollert måte. (hvis hun vil) Fortelle om hunden, at det er en valp og om hvordan valper reagerer på ting, som feks hvis hun ikke vil ha kontakt, overse hunden osv. Ofte er man redd det man ikke vet så mye om.

Hvis hun overhodet ikke vil ha kontakt med hunden, må dere kanskje holde hunden i bånd rundt området der naboen er.

Takk for tips, akkurat sånn vi har tenkt. Må jo være beroligende for henne å vite at vi kommer til å ta mer hensyn og at hun skal slippe å være redd. Det beste hadde jo vært om hun ville hilse på han og bli kjent med han før han blir for stor. Så hun slipper å være redd hver gang hun skal inn. Han går jo i langline ute siden vi ikke har gjerde enda, men han kommer ikke bort til henne om han vil. Men er ikke sikkert det har så mye å si heller. =/ Ekkel situasjon, synes så synd på henne!

Skrevet

Sånn skjer, men ja, det er jo kjempekoselig om du kjøper en liten ting og går og sier unnskyld en gang til, sånn kan jo gjøre underverker for naboforholdet :-) Kanskje ta med Monti og (binde ham unna døren :P ) og gi henne anledning til å hilse på valpen?

Husker nå nylig da jeg var ute med Casper og kom en dame i møte på et trangt fortau. Så allerede 15 meter unna at hun viste tegn til å være redd, og visste ikke helt hvor hun skulle gjøre av seg. Da jeg så det tok jeg Casper i stramt bånd, strammere enn jeg pleier, og viste henne at jeg hadde full kontroll. Så istedenfor å gi oss et surt ansikt, som jeg synes mange som er redde hund gir, lyste det takknemlighet av hele henne. Så det er helt klart viktig å vise at man tar det på alvor, og faktisk ga det meg noe og, fordi hun ble så glad.

Skrevet

Sånn skjer, men ja, det er jo kjempekoselig om du kjøper en liten ting og går og sier unnskyld en gang til, sånn kan jo gjøre underverker for naboforholdet :-) Kanskje ta med Monti og (binde ham unna døren :P ) og gi henne anledning til å hilse på valpen?

Hun bor i andreetasje, så da må jeg binde han der jeg ikke ser han. Siden han spiser stein prøver jeg å unngå det :huh: Men vi bor jo bare 15 meter unna trappa hennes, så det er jo ikke mye jobb å hente han om hun vil hilse.

Synes det er bedre å vise det nå at vi er ydmyke enn å plutselig få en anmeldelse i posten om noe lignende skulle skje igjen.

  • Like 2
Skrevet

Først må eg berre smile litt av at nokon kan vere redd for ein godenkvalp :ahappy: . (ja, eg forstår at fobiar er urasjonelle, og eg meiner ikkje å latterleggjere det på noko måte)

Så vil eg seie meg einig med dei andre, det å kjøpe ein pose Twist og ringje på døra hennar ville vore heilt supert. Det er slikt som gjer eit naboforhold godt for all framtid. Så er det klart at det kunne vore ein måte å byrje å arbeide med fobien hennar, om ho kunne hatt noko lyst til det. Til det passar jo ein golden på 10 veker heilt perfekt :) .

Forlovaren til kona mi er veldig redd for dyr, særleg kattar. Då vi fekk kattunge i hus for halvanna år sidan, var ho livredd. For verdas søtaste bittelille kattunge :P . Vi kunne sitje og ete middag, kattungen kom inn i rommet, og ho spratt opp og trakk seg så langt inn i eit hjørne ho kunne, stiv som ein tømmerstokk :lol: . Så fobiar er ikkje rasjonelle, nei...

Skrevet

Synes du skal gi henne noe og be om unnskyldning, da vet hun i hvert fall at dere skjønner, og at dere ikke vil la det samme skje igjen. Han får nok større radius snart, og da er det greit å være føre var.

Vi hadde også Pøbel mye løs utenfor da han var mye yngre. Han holdt seg til oss leeenge, inntil han fant ut at det faktisk var kult å løpe bort til folk. Vi fikk en litt ny erfaring, vi. For en dag stormet han bort til ene naboen, og naboen inviterte ham inn på skinke og synes det var helt greit at han gikk inn. :lol: Etter det så var det båndtvang utenfor inntil han skjønte at det var mye kulere hos oss. ;)

Skrevet

Takker for svar! Har kjøpt en fin kvast på butikken nå, tar en tur innom til henne i kveld etter miljøtreningen. Da er Monti trøtt og sliten, så vil hun hilse er han rolig og behagelig :-)

Skrevet

Dama har jo rett - vi alle vet vel om de bitende og glefsende, skarpe og vonde tennene en slik menneskevond og møblement ødeleggende skapning kan forårsake. Redselen er berettiget den ;)

Altså. Jeg kan faktisk skjønne frykten for hund. Virkelig. Min egen frykt for edderkopper derimot skjønner jeg ikke stort av..

Skrevet

Så synd å ha en så redd nabo.... Kjenner det irriterer meg når folk kan bli så redde for en liten golden valp som kommer logrende... Men så kan jeg finne på å besvime av en liten og helt ufarlig edderkopp, så har ikke så mye jeg skulle sagt :P Håper hun er villig til å hilse i hvertfall :)

Skrevet

Fine råd, men sett igjen valpen hjemme i første omgang. Jeg ville nok vært litt forsiktig mht å spørre om hun vil hilse på valpen også, det kan dere kanskje ta en annen gang.

  • Like 1
Skrevet

Veldig enig med de fleste her, jeg synes det er flott av dere å ville be om unnskyldning. Mange ville himlet med øynene i en slik situasjon, og jeg tror damen ville sette stor pris på at dere viser respekt for henne.

En blomst synes jeg hadde vært fint å gi. Det er enkelt, men vakkert.

Må bare få slenge med at jeg blir veldig glad når jeg leser om hvor godt dere har det med Monti! :D

Skrevet

Så synd å ha en så redd nabo.... Kjenner det irriterer meg når folk kan bli så redde for en liten golden valp som kommer logrende... Men så kan jeg finne på å besvime av en liten og helt ufarlig edderkopp, så har ikke så mye jeg skulle sagt :P Håper hun er villig til å hilse i hvertfall :)

Jeg hadde skjønt henne om det var Fanta. For alt jeg vet kan det hende hun trodde det var Fanta, det var skumring. Og at folk blir redd henne skjønner jeg, hun er ganske voldsom. Men ja, de edderkoppgreiene gjør at jeg ikke kan si stort heller.. :P

Fine råd, men sett igjen valpen hjemme i første omgang. Jeg ville nok vært litt forsiktig mht å spørre om hun vil hilse på valpen også, det kan dere kanskje ta en annen gang.

Monti blir igjen hjemme, ja. Vi tar det litt som det kommer, er det en hyggelig dame som skjønner at vi er lei oss så kan vi foreslå det forsiktig at om hun vil kan hun få hilse på han med jevne mellomrom eller om hun tørr bli med på en gåtur (da blir han jo opptatt av alt annet og ikke så "på" personen). Er hun derimot sur og jævelig så venter vi litt. ;)

Skrevet

Man bør vel følge samme råd i slike tilfeller som man gjør med en hund som er redd mennesker. La hunden selv ta kontakt og ikke ta med mennesket til hunden. (her altså motsatt, hvis hun overhodet vil - noe som ikke er sikkert)

Skrevet

Veldig enig med de fleste her, jeg synes det er flott av dere å ville be om unnskyldning. Mange ville himlet med øynene i en slik situasjon, og jeg tror damen ville sette stor pris på at dere viser respekt for henne.

En blomst synes jeg hadde vært fint å gi. Det er enkelt, men vakkert.

Må bare få slenge med at jeg blir veldig glad når jeg leser om hvor godt dere har det med Monti! :D

Jeg er redd for mange ting selv og forstår henne veldig godt. Ikke er det kjekt med naboer som ikke liker oss heller, selv om hun kanskje har roet seg nå, i går var hun jo hysterisk. Vi får håpe hun er blid når vi kommer innom i kveld :-)

Åh, så hyggelig å høre! Vi storkoser oss. Jeg skrev et slags brev til meg selv kvelden før vi sendte avgårde Fanta der jeg skrev opp hvordan det var å ha henne de siste dagene når tankene om "hvorfor sendte vi henne egentlig avgårde" og "vi kunne kanskje klart det med med jobb og om vi var litt tøffere". Tok det frem i dag og leste det. Da kjenner jeg godt på hvor utrolig mye mer senka skuldrene er nå :-) Monti er jo så herlig, liten og dum :-)

Skrevet

Man bør vel følge samme råd i slike tilfeller som man gjør med en hund som er redd mennesker. La hunden selv ta kontakt og ikke ta med mennesket til hunden. (her altså motsatt, hvis hun overhodet vil - noe som ikke er sikkert)

Helt enig. Vi løfter han i så fall opp (da sitter han som regel bare rolig på armen), så kan hun få komme bort om hun tørr. Det var nok også nettopp det at han var løs som skremte henne. Nå vil jeg jo holde han og ha fullstendig kontroll. Da tar kanskje ikke panikken henne og da vil det nok være lettere å se at han bare er en valp.

Skrevet

Åh, så hyggelig å høre! Vi storkoser oss. Jeg skrev et slags brev til meg selv kvelden før vi sendte avgårde Fanta der jeg skrev opp hvordan det var å ha henne de siste dagene når tankene om "hvorfor sendte vi henne egentlig avgårde" og "vi kunne kanskje klart det med med jobb og om vi var litt tøffere". Tok det frem i dag og leste det. Da kjenner jeg godt på hvor utrolig mye mer senka skuldrene er nå :-) Monti er jo så herlig, liten og dum :-)

Så fantastisk!

Å skrive et brev høres utrolig smart ut. Man glemmer gjerne mye, spesielt vonde ting som ubevisst fortrenges. Det er viktig å bli minnet på hva som faktisk er sannheten noen ganger, og hva man fortjener. Og dere fortjener utvilsomt en Monti!

Skrevet

Så fantastisk!

Å skrive et brev høres utrolig smart ut. Man glemmer gjerne mye, spesielt vonde ting som ubevisst fortrenges. Det er viktig å bli minnet på hva som faktisk er sannheten noen ganger, og hva man fortjener. Og dere fortjener utvilsomt en Monti!

Jepp. Vi har ingen problemer med å huske det positive, men det er lett å tvile på avgjørelsen senere. Men det er ingen tvil når jeg leser om hvordan vi hadde det :-) Jeg må innrømme at jeg synes vi fortjener det jeg og! Hehe.. :D

Og ja, det er ganske så fantastisk :D

Skrevet

Golden er forresten finfine sosialiseringshunder for hunderedde, altså! En nabo av mamma var virkelig livredd hunder, men den gyldne jeg hadde var hun småforelska i. Tok han med på tur og koste seg skikkelig med ham. :)

Skrevet

Da skal jeg være kjerringa mot strømmen :P

Jeg synes ikke dere skal gjøre så mye ut av det...hunden skremte henne, og dere ba om unnskyldning...case closed.

Om det var meg, hadde jeg begynt å lure på om hunden virkelig VAR farlig, om eier kom på døren med blomster og enda flere unnskyldninger :D

  • Like 2
Skrevet

Da skal jeg være kjerringa mot strømmen :P

Jeg synes ikke dere skal gjøre så mye ut av det...hunden skremte henne, og dere ba om unnskyldning...case closed.

Om det var meg, hadde jeg begynt å lure på om hunden virkelig VAR farlig, om eier kom på døren med blomster og enda flere unnskyldninger :D

Tja, jeg tenker at et "unnskyld" ropt opp i trappa hun gjemte seg i kanskje ikke er en skikkelig unnskyldning. Om vi beklager har nå vi i alle fall gjort vårt. Jeg tror til og med den dama skjønner at en liten valp ikke er farlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...