Gå til innhold
Hundesonen.no

Hormon trøbbel- bedre eller værre med alderen?


Recommended Posts

Min forrige tispe var endel plaget med adferdsendringer etter innbildten. Ble mer utagerende og nervøs. Prøvde Galastop og det stoppet melka, men endret ikke noe på adferd. Hun ble værre med alderen. Tenkte litt tanken på sterilisering på henne utover årene, men det ble ikke til at vi gjorde det.

Tispa nå fikk veldig mye jur og melk og ble tjukk, men hun fikk cyster i juret så da ble hun sterilisert pga det. Syns at hun er mye mer jevn i adferden nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer kastraksjon av Aiko jevnlig, fordi hun blir så himla sinna på andre hunder (og Imouto) på slutten og rett etter løpetid. Det som gjør at jeg utsetter og utsetter, er frykten for nettopp utinlekkasjer og at hun skal røyte konstant (og selvsagt andre mulige komplikasjoner etter et sånt inngrep).

Hvis jeg kunne "fryst" lynnet hennes sånn hun er akkurat, akkurat nå, hadde jeg tatt opp lån og gjort det med en gang, forutsatt at hun ville fortsette å være seg, bare uten forplantningsevne. :P

Jeg skal se det an etter løpetida som kommer nå. Forhåpentligvis var det det at Imouto akkurat hadde kommet i hus at hun blei illsint på bestevenninna si etter løpetid nr 2, og at hun hadde vært vekk fra meg en uke og ikke sett verken Imouto eller meg etter løpetid nr 3. For jevnt over er hun helt fantastisk. :wub: Derfor er denne Jekyll & Hyde-oppførselen ganske ubehagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ditt valg selvsagt, men homeopat har vi her på sonen, hun hjalp meg helt gratis, medisinen koster 150 inkl porto og funket etter tre dager. Bringebærblader koster ikke all verden heller, Galastop vet jeg dessverre ikke. Så om du mente det flåsete ok, men det var ikke sånn jeg leste det.

HVA om Poppit får urinlekkasjer etter kastreringen (slett ikke uvanlig), er du da villig til å medisinere henne, daglig faktisk? Ikke at medisinen er dyr altså, men det er noe å tenke på.

Galastop er i alle fall ikke billig.. Må nok regne me 300-500 kr kuren litt etter dosering og vekt..

Men igjen, kastering er heller ikke billig.. Her i byn fikk jeg tilbud på 6000kr.. Gjorde det hos en bygdavet'n jeg bruker litt av og til, og sparte 2000kr.. Bygdavet'n var uansett smådyrspesialist og flink..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg kjenner svært mange tisper som er kastrert og jeg vet om svært få som har fått komplikasjoner etterpå. Jeg har kastrert og kommer garantert til å gjøre det igjen om samme problemstilling oppstår på en senere hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forslaget mitt var ment som alternativ hvis du egentlig ikke ville kastrere, men nå virker det som om du har slått deg mer til ro med avgjørelsen - så da er jo det bra. :)

Personlig ville jeg prøvd andre ting først, fordi jeg tenker på kroppen som en helhet og når man fjerner noe vil det påvirke flere ting enn akkurat det ene. Veterinærmedisinsk kan det oppstå komplikasjoner knyttet direkte til operasjonen, men også at tispa blir forandret fysisk eller adferdsmessig. Dette kan slå begge veier og bli mer positivt men også mer negativt; feks slappere, reddere eller mer agressiv enn tidligere. I Kinesisk medisinsk tankegang kutter man meridianer og lager stagnasjoner i kroppen.

Nå skriver jeg ikke dette for å være idiot eller slem, men for å balansere innleggene litt.

Jeg ville ihvertfall ha likt å vite at jeg hadde tenkt godt gjennom alt før jeg skulle gjøre noe så endelig mot hunden min.

Når det er sagt så er det flott å høre om alle de positive erfaringene med kastrering folk har her inne, og jeg håper det kan hjelpe hunden din også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en tispe med alvorlige hormonproblemer, som også medførte hudplager. Planen var å kastrere henne, men pga kraftig oppblomstring av hudproblemet, med nyresvikt som bivirkning, ble det dessverre avlivning i steden for. Jeg så det ann over 3-4 løpetider i håp om at det skulle bedre seg, så lenge venter jeg aldri igjen...

2 påfølgende kraftige innbildte svangerskap kommer til å være nok hvis noen andre tisper får samme problemet. For en slik påkjenning skal jeg aldri mer utsette en hund for...

Vår eldste akitatispe ble kastrert i ca 5 årsalderen pga veldig ustabile løpetider og inkontinens... Det skyldtes cyster på eggstokkene. Nå er hun over 13 år og før hun var 11 hadde hun ikke problemer med inkontinens. De siste to årene har hun hatt 2-3 uhell i året.

Hun har fått en vanvittig pels, men hun røyter i dotter, så det er mulig å nappe av. Dette er tross alt bedre enn slik hun var før kastreringen.

Jeg kjenner andre hunder med humørsyke og hyppige løpetider, som har blitt kastrert med meget godt resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av våre 3 kastrerte, så har 2 forandret seg litt i pelskvalitet. De har begge fått mer underull og den ene av dem har fått litt "feitere" pels.

Ingen av de 3 har blitt inkontinente, og de har alle blitt kastrert i ulike perioder av syklusen.

Den ene virker som den kanskje legger litt lettere på seg, men de 2 andre er helt uforandret. Alle 3 får "vanlig" fôr (pro plan). De som før kunne være ganske bitchy rundt løpetid/innbilt er nå jevne og fine hele tiden.

Hadde lett gjort det igjen hvis de samme problemene dukket opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forslaget mitt var ment som alternativ hvis du egentlig ikke ville kastrere, men nå virker det som om du har slått deg mer til ro med avgjørelsen - så da er jo det bra. :)

Personlig ville jeg prøvd andre ting først, fordi jeg tenker på kroppen som en helhet og når man fjerner noe vil det påvirke flere ting enn akkurat det ene. Veterinærmedisinsk kan det oppstå komplikasjoner knyttet direkte til operasjonen, men også at tispa blir forandret fysisk eller adferdsmessig. Dette kan slå begge veier og bli mer positivt men også mer negativt; feks slappere, reddere eller mer agressiv enn tidligere. I Kinesisk medisinsk tankegang kutter man meridianer og lager stagnasjoner i kroppen.

Nå skriver jeg ikke dette for å være idiot eller slem, men for å balansere innleggene litt.

Jeg ville ihvertfall ha likt å vite at jeg hadde tenkt godt gjennom alt før jeg skulle gjøre noe så endelig mot hunden min.

Når det er sagt så er det flott å høre om alle de positive erfaringene med kastrering folk har her inne, og jeg håper det kan hjelpe hunden din også! :)

Man tåler vel å få høre litt fra andre sider også :)

Jeg er veldig klar over de negative sidene som kan dukke opp, og tro meg, det har vært mye fundering fram og tilbake siden hormonene slo seg vrang første gang. Hadde håpet på å høre om mange tilfeller der ting bedret seg med årene, men siden det ikke er tilfelle, så ble valget mitt enklere. For noe må gjøres- og jeg vil gjøre det nå, ikke vente til neste løp for å teste ut, eller kanskje til neste igjen for å teste enda en ting- nei det blir ikke aktuelt.

Jeg tar absolutt ikke lett på å legge hunden min under kniven- men på den andre siden- hadde jeg kastrert Boxertispen vår, da hun var ferdig med valper, så hadde vi sluppet å avlive henne pga livmorbetennelse...

Slike ting som pelsproblemer, vektøkning osv er vi ikke bekymret for. Litt mer pels hadde ikke Poppit hatt vondt av uansett, og feit kan selv den "beste" bli :icon_redface: Mindre mat og mer mosjon hører jeg er bra :banana: .

Og får vi urinlekkasje, så får vi ta det om det skjer.

Interessant å lese om andres erfaringer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT nå. Galastop og eller bringebærblader, når bør jeg gi det? Når jeg vet at tiden for innbildt nærmer seg eller før? Salukien min sliter med innbildt. Det varer ikke på ukesvis heldigvis, men de dagene det står på er det slitsomt. Hun finner ikke roen, vandrer rundt på natta og pistrer, får digre jur og spiser ikke. Nå har hun kun hatt to løpetider, nr tre er rett rundt hjørnet regner jeg med.

Jeg har også vurdert kastrering, men vil se det an en løpetid eller to til. Hun skal uansett ikke avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min slet mye med innbilt og hormoner. Hun var normal kanskje en uke i halvåret, så lenge satt det innbilte igjen. Hun er fryktagressiv og sliter med nervøsitet/stress, noe som ble merkbart bedre etter kastreringen! Før jeg kastrerte henne hadde det blitt så ille at vi vurderte avliving, men nå hår det helt greit :) Det er som jeg har fått en ny hund! Hun er fortsatt fryktaggressiv og vil aldri kunne være løs, men på et helt annet nivå. Hun har blitt litt inkontinent, men det gjør ingenting så lenge hunden har det bra med seg selv.

Galastopp, mye mosjon og bringebærblader ble prøvd uten noe effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...