Gå til innhold
Hundesonen.no

Hormon trøbbel- bedre eller værre med alderen?


Recommended Posts

Min forrige tispe var endel plaget med adferdsendringer etter innbildten. Ble mer utagerende og nervøs. Prøvde Galastop og det stoppet melka, men endret ikke noe på adferd. Hun ble værre med alderen. Tenkte litt tanken på sterilisering på henne utover årene, men det ble ikke til at vi gjorde det.

Tispa nå fikk veldig mye jur og melk og ble tjukk, men hun fikk cyster i juret så da ble hun sterilisert pga det. Syns at hun er mye mer jevn i adferden nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer kastraksjon av Aiko jevnlig, fordi hun blir så himla sinna på andre hunder (og Imouto) på slutten og rett etter løpetid. Det som gjør at jeg utsetter og utsetter, er frykten for nettopp utinlekkasjer og at hun skal røyte konstant (og selvsagt andre mulige komplikasjoner etter et sånt inngrep).

Hvis jeg kunne "fryst" lynnet hennes sånn hun er akkurat, akkurat nå, hadde jeg tatt opp lån og gjort det med en gang, forutsatt at hun ville fortsette å være seg, bare uten forplantningsevne. :P

Jeg skal se det an etter løpetida som kommer nå. Forhåpentligvis var det det at Imouto akkurat hadde kommet i hus at hun blei illsint på bestevenninna si etter løpetid nr 2, og at hun hadde vært vekk fra meg en uke og ikke sett verken Imouto eller meg etter løpetid nr 3. For jevnt over er hun helt fantastisk. :wub: Derfor er denne Jekyll & Hyde-oppførselen ganske ubehagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ditt valg selvsagt, men homeopat har vi her på sonen, hun hjalp meg helt gratis, medisinen koster 150 inkl porto og funket etter tre dager. Bringebærblader koster ikke all verden heller, Galastop vet jeg dessverre ikke. Så om du mente det flåsete ok, men det var ikke sånn jeg leste det.

HVA om Poppit får urinlekkasjer etter kastreringen (slett ikke uvanlig), er du da villig til å medisinere henne, daglig faktisk? Ikke at medisinen er dyr altså, men det er noe å tenke på.

Galastop er i alle fall ikke billig.. Må nok regne me 300-500 kr kuren litt etter dosering og vekt..

Men igjen, kastering er heller ikke billig.. Her i byn fikk jeg tilbud på 6000kr.. Gjorde det hos en bygdavet'n jeg bruker litt av og til, og sparte 2000kr.. Bygdavet'n var uansett smådyrspesialist og flink..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg kjenner svært mange tisper som er kastrert og jeg vet om svært få som har fått komplikasjoner etterpå. Jeg har kastrert og kommer garantert til å gjøre det igjen om samme problemstilling oppstår på en senere hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forslaget mitt var ment som alternativ hvis du egentlig ikke ville kastrere, men nå virker det som om du har slått deg mer til ro med avgjørelsen - så da er jo det bra. :)

Personlig ville jeg prøvd andre ting først, fordi jeg tenker på kroppen som en helhet og når man fjerner noe vil det påvirke flere ting enn akkurat det ene. Veterinærmedisinsk kan det oppstå komplikasjoner knyttet direkte til operasjonen, men også at tispa blir forandret fysisk eller adferdsmessig. Dette kan slå begge veier og bli mer positivt men også mer negativt; feks slappere, reddere eller mer agressiv enn tidligere. I Kinesisk medisinsk tankegang kutter man meridianer og lager stagnasjoner i kroppen.

Nå skriver jeg ikke dette for å være idiot eller slem, men for å balansere innleggene litt.

Jeg ville ihvertfall ha likt å vite at jeg hadde tenkt godt gjennom alt før jeg skulle gjøre noe så endelig mot hunden min.

Når det er sagt så er det flott å høre om alle de positive erfaringene med kastrering folk har her inne, og jeg håper det kan hjelpe hunden din også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en tispe med alvorlige hormonproblemer, som også medførte hudplager. Planen var å kastrere henne, men pga kraftig oppblomstring av hudproblemet, med nyresvikt som bivirkning, ble det dessverre avlivning i steden for. Jeg så det ann over 3-4 løpetider i håp om at det skulle bedre seg, så lenge venter jeg aldri igjen...

2 påfølgende kraftige innbildte svangerskap kommer til å være nok hvis noen andre tisper får samme problemet. For en slik påkjenning skal jeg aldri mer utsette en hund for...

Vår eldste akitatispe ble kastrert i ca 5 årsalderen pga veldig ustabile løpetider og inkontinens... Det skyldtes cyster på eggstokkene. Nå er hun over 13 år og før hun var 11 hadde hun ikke problemer med inkontinens. De siste to årene har hun hatt 2-3 uhell i året.

Hun har fått en vanvittig pels, men hun røyter i dotter, så det er mulig å nappe av. Dette er tross alt bedre enn slik hun var før kastreringen.

Jeg kjenner andre hunder med humørsyke og hyppige løpetider, som har blitt kastrert med meget godt resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av våre 3 kastrerte, så har 2 forandret seg litt i pelskvalitet. De har begge fått mer underull og den ene av dem har fått litt "feitere" pels.

Ingen av de 3 har blitt inkontinente, og de har alle blitt kastrert i ulike perioder av syklusen.

Den ene virker som den kanskje legger litt lettere på seg, men de 2 andre er helt uforandret. Alle 3 får "vanlig" fôr (pro plan). De som før kunne være ganske bitchy rundt løpetid/innbilt er nå jevne og fine hele tiden.

Hadde lett gjort det igjen hvis de samme problemene dukket opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forslaget mitt var ment som alternativ hvis du egentlig ikke ville kastrere, men nå virker det som om du har slått deg mer til ro med avgjørelsen - så da er jo det bra. :)

Personlig ville jeg prøvd andre ting først, fordi jeg tenker på kroppen som en helhet og når man fjerner noe vil det påvirke flere ting enn akkurat det ene. Veterinærmedisinsk kan det oppstå komplikasjoner knyttet direkte til operasjonen, men også at tispa blir forandret fysisk eller adferdsmessig. Dette kan slå begge veier og bli mer positivt men også mer negativt; feks slappere, reddere eller mer agressiv enn tidligere. I Kinesisk medisinsk tankegang kutter man meridianer og lager stagnasjoner i kroppen.

Nå skriver jeg ikke dette for å være idiot eller slem, men for å balansere innleggene litt.

Jeg ville ihvertfall ha likt å vite at jeg hadde tenkt godt gjennom alt før jeg skulle gjøre noe så endelig mot hunden min.

Når det er sagt så er det flott å høre om alle de positive erfaringene med kastrering folk har her inne, og jeg håper det kan hjelpe hunden din også! :)

Man tåler vel å få høre litt fra andre sider også :)

Jeg er veldig klar over de negative sidene som kan dukke opp, og tro meg, det har vært mye fundering fram og tilbake siden hormonene slo seg vrang første gang. Hadde håpet på å høre om mange tilfeller der ting bedret seg med årene, men siden det ikke er tilfelle, så ble valget mitt enklere. For noe må gjøres- og jeg vil gjøre det nå, ikke vente til neste løp for å teste ut, eller kanskje til neste igjen for å teste enda en ting- nei det blir ikke aktuelt.

Jeg tar absolutt ikke lett på å legge hunden min under kniven- men på den andre siden- hadde jeg kastrert Boxertispen vår, da hun var ferdig med valper, så hadde vi sluppet å avlive henne pga livmorbetennelse...

Slike ting som pelsproblemer, vektøkning osv er vi ikke bekymret for. Litt mer pels hadde ikke Poppit hatt vondt av uansett, og feit kan selv den "beste" bli :icon_redface: Mindre mat og mer mosjon hører jeg er bra :banana: .

Og får vi urinlekkasje, så får vi ta det om det skjer.

Interessant å lese om andres erfaringer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT nå. Galastop og eller bringebærblader, når bør jeg gi det? Når jeg vet at tiden for innbildt nærmer seg eller før? Salukien min sliter med innbildt. Det varer ikke på ukesvis heldigvis, men de dagene det står på er det slitsomt. Hun finner ikke roen, vandrer rundt på natta og pistrer, får digre jur og spiser ikke. Nå har hun kun hatt to løpetider, nr tre er rett rundt hjørnet regner jeg med.

Jeg har også vurdert kastrering, men vil se det an en løpetid eller to til. Hun skal uansett ikke avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min slet mye med innbilt og hormoner. Hun var normal kanskje en uke i halvåret, så lenge satt det innbilte igjen. Hun er fryktagressiv og sliter med nervøsitet/stress, noe som ble merkbart bedre etter kastreringen! Før jeg kastrerte henne hadde det blitt så ille at vi vurderte avliving, men nå hår det helt greit :) Det er som jeg har fått en ny hund! Hun er fortsatt fryktaggressiv og vil aldri kunne være løs, men på et helt annet nivå. Hun har blitt litt inkontinent, men det gjør ingenting så lenge hunden har det bra med seg selv.

Galastopp, mye mosjon og bringebærblader ble prøvd uten noe effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...