Gå til innhold
Hundesonen.no

Hormon trøbbel- bedre eller værre med alderen?


Recommended Posts

Jeg har ei tispe på litt over 2,5 år. Hun sliter med hormonene sine i forbindelse med løpetid.

Hun er håpløs før ståperioden og etter ståperioden. Og ca 2 mnd etter løpetid får hun "valper", løper rundt med pipeballer/leker i munnen og piper. Legger de gjerne inntil for å "die"... Hun har et hunderom som hun sover på om natten, og blir i denne perioden veldig beskyttende ovenfor rommet mot de andre hundene hun bor sammen med. Hun er noe usikker på både hunder og fremmede mennesker, og dette blir værre i denne perioden.

Hun blir ikke påvirket arbeidsmessig, jobber som en helt uansett, men hun er ikke så trivelig å ha med seg, da hun reagerer med å knurre på alle hunder som kommer for nærme- selv om hun aldri oppsøker bråk, så vil hun ikke ha de nærme seg. Dette varer gjerne mer en 8 uker, men forsvinner sakte med sikkert.

Jeg synes rett å slett synd på henne, jeg ser at hun sliter, og vurderer å sterilisere (kastrere) henne. Men lurer på om noen har erfaring med at slikt forbedrer evnt forverrer seg med årene? Det er vel spesielt de 2 siste løpetidene jeg har merket at hun er "håpløs"

Jeg tror ikke kastering er en mirakelkur, hun vil nok aldri bli glad i andre hunder, eller bli kvitt usikkerheten sin- men når hun er i en "rolig" periode er hun den beste trenings/konkurranse hunden jeg har hatt- så hadde hun bare blitt litt mer stabil...

Skal jeg gjøre dette nå, må det gjøres i neste mnd da hun venter ny løpetid i des/jan...

Så det jeg lurer på er om noen har erfaring med at slike hormon forstyrrelser kan bedre seg med årene? Jeg synes ikke noe om å kastrere om det ikke er helt nødvendig, så er det en mulighet for at hun blir bedre, så venter vi gjerne til hun blir eldre.

Ps- hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke mine tisper hatt sånne reaksjoner på løpetid (før/under/etter), men begge de to siste jeg har hatt har fått masse melk i pattene, og Babs har også blitt ganske vâr på det meste sånn rundt "valpefødsel". Ikke noe av dette har blitt bedre med årene på mine, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tispe som har fått melk, og det ble absolutt ikke bedre med årene nei. Men hun var både mor og bestemor, så jeg regner ikke det som en "usunn" reaksjon egentlig.

Aldri vært borti noe slik som dette før. Heldigvis ;) Men melk får hun merkelig nok ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo lese litt her å se om du finner noen tips :)

Link

Link

Og ellers søke litt rundt inne på forumet her om samme tema.

Takk for linker.

Den ene der ga jo litt info :D

Ellers har jeg lest andre tråder, men ikke funnet noe ang erfaringer med at ting blir bedre/værre med årene. Men jeg er ikke alltid så flink til å lete da :rolleyes2:

Men vi ender nok opp med kasterering før Jul *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min hadde også innbildtsvangerskap(ikke i så heftig grad da) men,ble ikke nå bedre med årene nei.Siste løpetiden til hun når hun var 12 år var nå helt surrete!Klar til parring i 6 uker!Hun hadde kun løpetid en gang i året så da prøvde jeg ikke noe for få kvitt innbildte.

Hun jeg har nå måtte kastreres i april pga lukket livmorbetennelse.Hun fikk innbildt rett etter opperasjonen og det varte en uke.Snodige greier;)

Ellers synes jeg at kastrere di som du vurderer høres lurt ut for ikke nå særlig for hunden din når hun er plaget såpass med det.Mi er også litt usikker av seg men,har merket ingen forandring overhodet etter hun ble kasterert.

Lykke til det går nok bra;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia slet mye med innbilt og ble bare værre med alderen. Hun var utmattet, men samtidig stresset. Konsentrasjonen var lik null, hun kunne ikke lenger gjøre noe som helst som hun tidligere kunne kjempegodt. Hun har mye jakt og kamplyst; men ville i disse periodene ikke ha en eneste leke. Å gå en meter fri ved fot eller komme på plass var helt umulig. Til slutt kastrerte jeg henne og har overhodet ikke angret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Min hund led av innbildte svangerskap. Hun var skikkelig trykket og vàr før, under og etter løpetid, og ikke til å jobbe med.

Jeg valgte å sterilisere og har ikke angret et sekund på det. Men, jeg har ikke noe ønske om å gjøre det igjen.

Hun var ikke enkel å jobbe med i utgangspunktet, så der merket jeg ikke så stor forskjell. Men, jeg merket stor forskjell på psyken hennes. Hun er fortsatt ei pingle, men ikke halvparten av hva hun var før steriliseringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :D

Virker som om sjansene for at hun blir bedre med alderen er forsvinnende liten- og det regnet jeg med :mellow:

Poppit er en drøm å jobbe med uansett egentlig- Eneste gangene hun ikke er konsentrert 100%, er vel når hun er i ståperioden :whistle: Når hun blir innbilt er hun enda mer giret på lek osv, så det kan jeg liksom ikke klage på. Men konkurranser blir jo utelukket siden hun synes fremmede hunder er enda mer pyton (felledekk/sitt) og jeg ikke vil presse henne til det når hun er slik.

Føler jeg er litt egoistisk her, men på den andre siden så elsker hun å trene og når jeg da må skjerme henne så gå jo det utover henne også. Og hun kan umulig ha det godt med seg selv :(

Godt å lese at flere har gode erfaringer med kastrering av tisper som er slik som Poppiten min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en tispe som plagdes veldig med innbilt, hver eneste løpetid og hun fikk også "valper" og ble full av melk.

Men etter jeg begynte med tørkede bringebærblader, kapsler som kjøpes på helsekost så ble hun ikke innbilt en eneste gang mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia slet mye med innbilt og ble bare værre med alderen. Hun var utmattet, men samtidig stresset. Konsentrasjonen var lik null, hun kunne ikke lenger gjøre noe som helst som hun tidligere kunne kjempegodt. Hun har mye jakt og kamplyst; men ville i disse periodene ikke ha en eneste leke. Å gå en meter fri ved fot eller komme på plass var helt umulig. Til slutt kastrerte jeg henne og har overhodet ikke angret.

Samme her..

Men har du prøvd Galastop mot innbilten da? Den gjør mer enn å bare stoppe melka, selv om det er det som er hovedfunksjonen dens.

Galastop har vært redningen her i huset :) Til slutt orket jeg ikke mer, da jeg ville se om det ble bedre og kasterte henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har kastrert en av jentene her pga store plager under innbilt svangerskap. Hun hadde hormonsvingninger og sleit med dårlig immunforsvar også i disse periodene. Tilslutt var det bare få måneder av gangen hun fungerte skikkelig og da ble hun kastrert. Hun har siden det fungert supert! Hormonene har tydligvis påvirket henne mye mer enn hva vi først trodde også.

Har bare angret noen timer og det var rett etter operasjonen hehe. Men etter det har vi ikke angret et sekund engang, hun har det merkbart bedre med seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du prøvd Galastop mot innbilten da? Den gjør mer enn å bare stoppe melka, selv om det er det som er hovedfunksjonen dens.

Nei har ikke forsøkt det, trodde faktisk det kun hjalp til å stoppe melken.

Men leser at det ikke nødvendigvis virker på humøret.

Tror jeg heller vil ta skrittet å kastrere henne i stedet for å medisinere henne. Hun skal uansett ikke avles på (selv om jeg gjerne skulle hatt en valp etter henne- hun har jo sååå mange gode egenskaper også- men men )

Jeg har ikke så mye å komme med, men jeg ville i hvertfall ikke gitt hunden tilgang til pipeleker eller andre leker når hun sliter med innbilt svangerskap.

Og derfor skrev jeg en PS i start innlegget mitt : *hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden" * Sjelden vi har pipedyr liggende, og de blir fjernet når hun blir innbildt, men det har hendt hun har funnet noe bortgjemt, derfor vet jeg hva hun gjør med de...

Men vi bruker baller og leker under trening ellers ja, og det har jeg ingen planer om å slutte med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og derfor skrev jeg en PS i start innlegget mitt : *hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden" * Sjelden vi har pipedyr liggende, og de blir fjernet når hun blir innbildt, men det har hendt hun har funnet noe bortgjemt, derfor vet jeg hva hun gjør med de...

Men vi bruker baller og leker under trening ellers ja, og det har jeg ingen planer om å slutte med :D

Høres bra ut :) I trening vil de sjeldent få den samme samle-atferden, så det burde gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd.

Min eldste shibatispe, Kiri, har begynt gradvis og slite mer og mer med innbilt svangerskap. Fra og ikke merke noe de første løpetidene hennes, til og nå merke det mye/lenge!

Det verste med henne er at hun blir "deppa". Hun ligger og sturer dagen lang, og melka nærmest renner av henne. Hun samler heldigvis ikke leker da. Etter forrige løpetid varte dette i nesten 2 mnd.

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre videre, og flott med en slik tråd hvor det dukker opp tips og råd. Har diskutert dette med dyrlegen noen ganger, uten å få noe veldig klart svar derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke egentlig vil kastrere ville jeg prøvd alternativ behandling (akupunktur, homeopati, bringebærblad e.l.) først evt. galastop.

Iogmed at kastraksjon er så endelig. Hjelper ikke det, så har du ihvertfall prøvd og kan kanskje slå deg mer til ro med valget om å kastrere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke egentlig vil kastrere ville jeg prøvd alternativ behandling (akupunktur, homeopati, bringebærblad e.l.) først evt. galastop.

Iogmed at kastraksjon er så endelig. Hjelper ikke det, så har du ihvertfall prøvd og kan kanskje slå deg mer til ro med valget om å kastrere?

Nei egentlig så har jeg ikke lyst til å kastrere henne, men når alternativet er å se henne slite så med seg selv så er egentlig valget enkelt. Hun skal aldri avles på, og jeg ser ikke for meg at jeg har mulighet til/ ønsker/ eller har råd til å behandle henne med diverse remedier de neste 10 årene.

Nei vi kommer bare til å hoppe i det om ett par uker, også satser vi på at operasjonen går fint, og at jeg sitter igjen med en stabil liten arbeidsmaur, som har hele konkurranse sesongen 2012 å se fram imot uten lange pauser pga løp og hormoner :D

Takk for alle tilbakemeldinger :wave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

, og jeg ser ikke for meg at jeg har mulighet til/ ønsker/ eller har råd til å behandle henne med diverse remedier de neste 10 årene.

At du ikke ønsker, den skjønner jeg, ingen vil vel behandle uten behov, men her er jo muligens behovet..

Men manglende mulighet/råd skjønner jeg IKKE. Har du sjekket hva det koster, vs prisen på kastrering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du ikke ønsker, den skjønner jeg, ingen vil vel behandle uten behov, men her er jo muligens behovet..

Men manglende mulighet/råd skjønner jeg IKKE. Har du sjekket hva det koster, vs prisen på kastrering?

Mulighet pga at jeg bor i gokk og at en akupunktør, eller noen som driver med homøpatimedisin (som var nevnt i innlegget) ikke finnes i mils omkrets. Og jeg vet de ikke gjør ting gratis (sist jeg brukte noe slikt var det 800+ for litt klemming og 1 nål) og om det skal gjenntas flere ganger i hundens liv så løper lappene fort- og en kastrering koster vel rundt 4000 tenker jeg.

Men uansett det handler ikke om penger.

Poppit skal ikke ha valper, hun sliter veldig i løpetiden og hun kommer ikke til å bli bedre med årene og da har jeg kommet fram til at kastrering er best for oss :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg steriliserte min labradortispe i 2005 etter årevis med hyppige løpetider og innbildt svangerskap. Galastop, akupunktur og mindre mat/mer mosjon ble utprøvd først uten noe særlig effektiv virkning.

Jeg angrer overhodet ikke på operasjonen. Hun ble en mye mer selvsikker og stabil hund som virket 110% i trening og konkurranser, alltid! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulighet pga at jeg bor i gokk og at en akupunktør, eller noen som driver med homøpatimedisin (som var nevnt i innlegget) ikke finnes i mils omkrets. Og jeg vet de ikke gjør ting gratis (sist jeg brukte noe slikt var det 800+ for litt klemming og 1 nål) og om det skal gjenntas flere ganger i hundens liv så løper lappene fort- og en kastrering koster vel rundt 4000 tenker jeg.

Men uansett det handler ikke om penger.

Poppit skal ikke ha valper, hun sliter veldig i løpetiden og hun kommer ikke til å bli bedre med årene og da har jeg kommet fram til at kastrering er best for oss :D

Det er jo ditt valg selvsagt, men homeopat har vi her på sonen, hun hjalp meg helt gratis, medisinen koster 150 inkl porto og funket etter tre dager. Bringebærblader koster ikke all verden heller, Galastop vet jeg dessverre ikke. Så om du mente det flåsete ok, men det var ikke sånn jeg leste det.

HVA om Poppit får urinlekkasjer etter kastreringen (slett ikke uvanlig), er du da villig til å medisinere henne, daglig faktisk? Ikke at medisinen er dyr altså, men det er noe å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...