Gå til innhold
Hundesonen.no

Hormon trøbbel- bedre eller værre med alderen?


Recommended Posts

Jeg har ei tispe på litt over 2,5 år. Hun sliter med hormonene sine i forbindelse med løpetid.

Hun er håpløs før ståperioden og etter ståperioden. Og ca 2 mnd etter løpetid får hun "valper", løper rundt med pipeballer/leker i munnen og piper. Legger de gjerne inntil for å "die"... Hun har et hunderom som hun sover på om natten, og blir i denne perioden veldig beskyttende ovenfor rommet mot de andre hundene hun bor sammen med. Hun er noe usikker på både hunder og fremmede mennesker, og dette blir værre i denne perioden.

Hun blir ikke påvirket arbeidsmessig, jobber som en helt uansett, men hun er ikke så trivelig å ha med seg, da hun reagerer med å knurre på alle hunder som kommer for nærme- selv om hun aldri oppsøker bråk, så vil hun ikke ha de nærme seg. Dette varer gjerne mer en 8 uker, men forsvinner sakte med sikkert.

Jeg synes rett å slett synd på henne, jeg ser at hun sliter, og vurderer å sterilisere (kastrere) henne. Men lurer på om noen har erfaring med at slikt forbedrer evnt forverrer seg med årene? Det er vel spesielt de 2 siste løpetidene jeg har merket at hun er "håpløs"

Jeg tror ikke kastering er en mirakelkur, hun vil nok aldri bli glad i andre hunder, eller bli kvitt usikkerheten sin- men når hun er i en "rolig" periode er hun den beste trenings/konkurranse hunden jeg har hatt- så hadde hun bare blitt litt mer stabil...

Skal jeg gjøre dette nå, må det gjøres i neste mnd da hun venter ny løpetid i des/jan...

Så det jeg lurer på er om noen har erfaring med at slike hormon forstyrrelser kan bedre seg med årene? Jeg synes ikke noe om å kastrere om det ikke er helt nødvendig, så er det en mulighet for at hun blir bedre, så venter vi gjerne til hun blir eldre.

Ps- hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke mine tisper hatt sånne reaksjoner på løpetid (før/under/etter), men begge de to siste jeg har hatt har fått masse melk i pattene, og Babs har også blitt ganske vâr på det meste sånn rundt "valpefødsel". Ikke noe av dette har blitt bedre med årene på mine, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tispe som har fått melk, og det ble absolutt ikke bedre med årene nei. Men hun var både mor og bestemor, så jeg regner ikke det som en "usunn" reaksjon egentlig.

Aldri vært borti noe slik som dette før. Heldigvis ;) Men melk får hun merkelig nok ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo lese litt her å se om du finner noen tips :)

Link

Link

Og ellers søke litt rundt inne på forumet her om samme tema.

Takk for linker.

Den ene der ga jo litt info :D

Ellers har jeg lest andre tråder, men ikke funnet noe ang erfaringer med at ting blir bedre/værre med årene. Men jeg er ikke alltid så flink til å lete da :rolleyes2:

Men vi ender nok opp med kasterering før Jul *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min hadde også innbildtsvangerskap(ikke i så heftig grad da) men,ble ikke nå bedre med årene nei.Siste løpetiden til hun når hun var 12 år var nå helt surrete!Klar til parring i 6 uker!Hun hadde kun løpetid en gang i året så da prøvde jeg ikke noe for få kvitt innbildte.

Hun jeg har nå måtte kastreres i april pga lukket livmorbetennelse.Hun fikk innbildt rett etter opperasjonen og det varte en uke.Snodige greier;)

Ellers synes jeg at kastrere di som du vurderer høres lurt ut for ikke nå særlig for hunden din når hun er plaget såpass med det.Mi er også litt usikker av seg men,har merket ingen forandring overhodet etter hun ble kasterert.

Lykke til det går nok bra;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia slet mye med innbilt og ble bare værre med alderen. Hun var utmattet, men samtidig stresset. Konsentrasjonen var lik null, hun kunne ikke lenger gjøre noe som helst som hun tidligere kunne kjempegodt. Hun har mye jakt og kamplyst; men ville i disse periodene ikke ha en eneste leke. Å gå en meter fri ved fot eller komme på plass var helt umulig. Til slutt kastrerte jeg henne og har overhodet ikke angret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Min hund led av innbildte svangerskap. Hun var skikkelig trykket og vàr før, under og etter løpetid, og ikke til å jobbe med.

Jeg valgte å sterilisere og har ikke angret et sekund på det. Men, jeg har ikke noe ønske om å gjøre det igjen.

Hun var ikke enkel å jobbe med i utgangspunktet, så der merket jeg ikke så stor forskjell. Men, jeg merket stor forskjell på psyken hennes. Hun er fortsatt ei pingle, men ikke halvparten av hva hun var før steriliseringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :D

Virker som om sjansene for at hun blir bedre med alderen er forsvinnende liten- og det regnet jeg med :mellow:

Poppit er en drøm å jobbe med uansett egentlig- Eneste gangene hun ikke er konsentrert 100%, er vel når hun er i ståperioden :whistle: Når hun blir innbilt er hun enda mer giret på lek osv, så det kan jeg liksom ikke klage på. Men konkurranser blir jo utelukket siden hun synes fremmede hunder er enda mer pyton (felledekk/sitt) og jeg ikke vil presse henne til det når hun er slik.

Føler jeg er litt egoistisk her, men på den andre siden så elsker hun å trene og når jeg da må skjerme henne så gå jo det utover henne også. Og hun kan umulig ha det godt med seg selv :(

Godt å lese at flere har gode erfaringer med kastrering av tisper som er slik som Poppiten min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en tispe som plagdes veldig med innbilt, hver eneste løpetid og hun fikk også "valper" og ble full av melk.

Men etter jeg begynte med tørkede bringebærblader, kapsler som kjøpes på helsekost så ble hun ikke innbilt en eneste gang mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia slet mye med innbilt og ble bare værre med alderen. Hun var utmattet, men samtidig stresset. Konsentrasjonen var lik null, hun kunne ikke lenger gjøre noe som helst som hun tidligere kunne kjempegodt. Hun har mye jakt og kamplyst; men ville i disse periodene ikke ha en eneste leke. Å gå en meter fri ved fot eller komme på plass var helt umulig. Til slutt kastrerte jeg henne og har overhodet ikke angret.

Samme her..

Men har du prøvd Galastop mot innbilten da? Den gjør mer enn å bare stoppe melka, selv om det er det som er hovedfunksjonen dens.

Galastop har vært redningen her i huset :) Til slutt orket jeg ikke mer, da jeg ville se om det ble bedre og kasterte henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har kastrert en av jentene her pga store plager under innbilt svangerskap. Hun hadde hormonsvingninger og sleit med dårlig immunforsvar også i disse periodene. Tilslutt var det bare få måneder av gangen hun fungerte skikkelig og da ble hun kastrert. Hun har siden det fungert supert! Hormonene har tydligvis påvirket henne mye mer enn hva vi først trodde også.

Har bare angret noen timer og det var rett etter operasjonen hehe. Men etter det har vi ikke angret et sekund engang, hun har det merkbart bedre med seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du prøvd Galastop mot innbilten da? Den gjør mer enn å bare stoppe melka, selv om det er det som er hovedfunksjonen dens.

Nei har ikke forsøkt det, trodde faktisk det kun hjalp til å stoppe melken.

Men leser at det ikke nødvendigvis virker på humøret.

Tror jeg heller vil ta skrittet å kastrere henne i stedet for å medisinere henne. Hun skal uansett ikke avles på (selv om jeg gjerne skulle hatt en valp etter henne- hun har jo sååå mange gode egenskaper også- men men )

Jeg har ikke så mye å komme med, men jeg ville i hvertfall ikke gitt hunden tilgang til pipeleker eller andre leker når hun sliter med innbilt svangerskap.

Og derfor skrev jeg en PS i start innlegget mitt : *hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden" * Sjelden vi har pipedyr liggende, og de blir fjernet når hun blir innbildt, men det har hendt hun har funnet noe bortgjemt, derfor vet jeg hva hun gjør med de...

Men vi bruker baller og leker under trening ellers ja, og det har jeg ingen planer om å slutte med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og derfor skrev jeg en PS i start innlegget mitt : *hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden" * Sjelden vi har pipedyr liggende, og de blir fjernet når hun blir innbildt, men det har hendt hun har funnet noe bortgjemt, derfor vet jeg hva hun gjør med de...

Men vi bruker baller og leker under trening ellers ja, og det har jeg ingen planer om å slutte med :D

Høres bra ut :) I trening vil de sjeldent få den samme samle-atferden, så det burde gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd.

Min eldste shibatispe, Kiri, har begynt gradvis og slite mer og mer med innbilt svangerskap. Fra og ikke merke noe de første løpetidene hennes, til og nå merke det mye/lenge!

Det verste med henne er at hun blir "deppa". Hun ligger og sturer dagen lang, og melka nærmest renner av henne. Hun samler heldigvis ikke leker da. Etter forrige løpetid varte dette i nesten 2 mnd.

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre videre, og flott med en slik tråd hvor det dukker opp tips og råd. Har diskutert dette med dyrlegen noen ganger, uten å få noe veldig klart svar derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke egentlig vil kastrere ville jeg prøvd alternativ behandling (akupunktur, homeopati, bringebærblad e.l.) først evt. galastop.

Iogmed at kastraksjon er så endelig. Hjelper ikke det, så har du ihvertfall prøvd og kan kanskje slå deg mer til ro med valget om å kastrere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke egentlig vil kastrere ville jeg prøvd alternativ behandling (akupunktur, homeopati, bringebærblad e.l.) først evt. galastop.

Iogmed at kastraksjon er så endelig. Hjelper ikke det, så har du ihvertfall prøvd og kan kanskje slå deg mer til ro med valget om å kastrere?

Nei egentlig så har jeg ikke lyst til å kastrere henne, men når alternativet er å se henne slite så med seg selv så er egentlig valget enkelt. Hun skal aldri avles på, og jeg ser ikke for meg at jeg har mulighet til/ ønsker/ eller har råd til å behandle henne med diverse remedier de neste 10 årene.

Nei vi kommer bare til å hoppe i det om ett par uker, også satser vi på at operasjonen går fint, og at jeg sitter igjen med en stabil liten arbeidsmaur, som har hele konkurranse sesongen 2012 å se fram imot uten lange pauser pga løp og hormoner :D

Takk for alle tilbakemeldinger :wave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

, og jeg ser ikke for meg at jeg har mulighet til/ ønsker/ eller har råd til å behandle henne med diverse remedier de neste 10 årene.

At du ikke ønsker, den skjønner jeg, ingen vil vel behandle uten behov, men her er jo muligens behovet..

Men manglende mulighet/råd skjønner jeg IKKE. Har du sjekket hva det koster, vs prisen på kastrering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du ikke ønsker, den skjønner jeg, ingen vil vel behandle uten behov, men her er jo muligens behovet..

Men manglende mulighet/råd skjønner jeg IKKE. Har du sjekket hva det koster, vs prisen på kastrering?

Mulighet pga at jeg bor i gokk og at en akupunktør, eller noen som driver med homøpatimedisin (som var nevnt i innlegget) ikke finnes i mils omkrets. Og jeg vet de ikke gjør ting gratis (sist jeg brukte noe slikt var det 800+ for litt klemming og 1 nål) og om det skal gjenntas flere ganger i hundens liv så løper lappene fort- og en kastrering koster vel rundt 4000 tenker jeg.

Men uansett det handler ikke om penger.

Poppit skal ikke ha valper, hun sliter veldig i løpetiden og hun kommer ikke til å bli bedre med årene og da har jeg kommet fram til at kastrering er best for oss :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg steriliserte min labradortispe i 2005 etter årevis med hyppige løpetider og innbildt svangerskap. Galastop, akupunktur og mindre mat/mer mosjon ble utprøvd først uten noe særlig effektiv virkning.

Jeg angrer overhodet ikke på operasjonen. Hun ble en mye mer selvsikker og stabil hund som virket 110% i trening og konkurranser, alltid! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulighet pga at jeg bor i gokk og at en akupunktør, eller noen som driver med homøpatimedisin (som var nevnt i innlegget) ikke finnes i mils omkrets. Og jeg vet de ikke gjør ting gratis (sist jeg brukte noe slikt var det 800+ for litt klemming og 1 nål) og om det skal gjenntas flere ganger i hundens liv så løper lappene fort- og en kastrering koster vel rundt 4000 tenker jeg.

Men uansett det handler ikke om penger.

Poppit skal ikke ha valper, hun sliter veldig i løpetiden og hun kommer ikke til å bli bedre med årene og da har jeg kommet fram til at kastrering er best for oss :D

Det er jo ditt valg selvsagt, men homeopat har vi her på sonen, hun hjalp meg helt gratis, medisinen koster 150 inkl porto og funket etter tre dager. Bringebærblader koster ikke all verden heller, Galastop vet jeg dessverre ikke. Så om du mente det flåsete ok, men det var ikke sånn jeg leste det.

HVA om Poppit får urinlekkasjer etter kastreringen (slett ikke uvanlig), er du da villig til å medisinere henne, daglig faktisk? Ikke at medisinen er dyr altså, men det er noe å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...