Gå til innhold
Hundesonen.no

Advarsel: Forgiftning av hunder i Oslo


simira
 Share

Recommended Posts

Regner med de fleste har sett det på fb eller Canis, men det skader ikke å advare for mye:

ADVARSEL til HUNDEEIERE: Et sykt menneske har lagt ut giftig mat på fortauer og i parker rundt i Oslo for å ta livet av hunder! To hunder på St.hanshaugen er allerede blitt drept. Giften er blant annet blitt lagt i små hauger med sagflis inntil husvegger og trær, og det lukter tydeligvis mat fordi hundene slikker på det.

Kan muligens være en overdrivelse eller feiltolkning, men heller føre var!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det avhenger jo av at noen tipser media. Ellers så er det et dårlig forsøk på å få folk til å holde hundene sine i bånd. :P

Men så lenge det ikke skader noen å være obs, så er jeg heller mer forsiktig.

Var noen som videreformidlet fra fb til Canis. Jeg er ikke på fb, så kan ikke sjekke opprinnelsen der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så noen bilder på facebook av folk som hadde puttet spiker i ostebiter og lagt ut i hundeparker. Jeg forstår ikke hva som foregår i hodet på folk! Det er jo veldig vanskelig å huske på slikt når man er ute med hunden sin, man er jo litt i vanemodus når man går på tur. Lar de snuse der og tisse der osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper virkelig dette bare er en vandrehistorie :o På den annen side så jeg en haug med sagflis i Nydalen i dag. Nå er ikke sagflis i seg selv så oppsiktsvekkende, men jeg la merke til den fordi den lå på et sted hvor det var litt usannsynlig at noen ville dumpe noe sånt. Håper dette bare var en tilfeldighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, du det tenkte jeg også. Men det kan være det nylig har skjedd, og at ingen har varslet media? For å være sikker har jeg i hvert fall videreformidlet budskapet på fb.

Jeg vil nå anta at om det er bekreftet at to hunder har dødd av forgiftning så har veterinæren/veterinærene som har bekreftet at hundene døde av gift også har varslet politiet. Og når politiet er varslet om noe slikt, så vil de fort gå ut med advarsel til hundeeiere, og det gjøres via media.

Jeg synes det er rart at folk sitter på fb og sprer dette fremfor å kontakte media også. Media når tross alt fler enn hva FB gjør ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er rart at folk sitter på fb og sprer dette fremfor å kontakte media også. Media når tross alt fler enn hva FB gjør ...

Nja.. Fikk ikke media vite om Utøya-tragedien fordi folk meldte fra om det på facebook? Vi får vel bare innse at facebook faktisk er et media, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå anta at om det er bekreftet at to hunder har dødd av forgiftning så har veterinæren/veterinærene som har bekreftet at hundene døde av gift også har varslet politiet.

Mja. Fungerer nok ikke helt slik. Om en hund dør av forgiftning vil dødsårsaken somregel være akutt nyresvikt/sjokk. Det kreves deretter obduksjon for å påvise evt. forgiftning. Dette må hundeeier bestille, levere hund til og påkoste selv. Den vanlige obduksjonen hos vet. høyskolen sjekker heller ikke for ulike giftstoffer. Men angir funn i kroppen, og trolig dødsårsak (så da blir konklusjonen evt. akutt nyresvikt - som man antok fra før...

Dette VET jeg, for jeg har selv mistet to hunder som følge av trolig forgiftning. En ukjent årsak, og en muligens soppforgifting. Nr.1 hadde vært på tur i skogen (løs, og endel minutter utenfor syne) i samme tidsrom som det verserte rykter om utlagte giftåter for ulv. Samme området, og vi fikk høre om disse ryktene i ettertid. Han begynte å kaste opp, drikke/tisse mye, og døde hos dyrlegen samme ettermiddag av akutt nyresvikt. Alle symtomer på forgiftning var tilstede. Men obduksjon måtte jeg i såfall sørge for selv. Da dette var en hund som var på utlån hos ei, og jeg bodde langt unna - ble dette ikke gjort.

Nr.2. Er jeg ganske sikker på at hadde spist råtten sopp av noe slag, men kunne også ha fått i seg noe annet - for alt jeg vet. Den aktuelle dagen var han ute og jaget i ca 2 timer (etter at jeg så han spiste "soppguff"). Påfølgende døgn fikk han nøyaktig samme symptomer som nr. 1, og gikk i sjokk på vei til vet. Og døde der etter få minutter. Denne hunden kjørte jeg til obduksjon hos vet høyskolen. De konkluderte, ganske riktig med akutt nyresvikt, og svikt i de indre organer. Videre kunne de fortelle at det var funnet "brunaktig mageinnhold" (noe som kan stemme med soppgørra han spiste) Men ikke et kvekk om hva slags stoffer som evt kunne ha ført til kolapsen. Så om han hadde fått i seg andre giftige ting, ville ikke det kommet fram i obduksjonen. Da måtte jeg trolig ha bestillt spesifikke blodprøver?

SÅ - om en hund dør av trolig forgiftning, er det ikke akkurat som om csi popper fram for å avduke alle mysterier.... Ganske langt unna, faktisk;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.. Fikk ikke media vite om Utøya-tragedien fordi folk meldte fra om det på facebook? Vi får vel bare innse at facebook faktisk er et media, liksom :)

Facebook er definitivt et massemedia. Spesielt sammen med Twitter, som var tidligere ute med "nyheter" om hva som skjedde på utøya enn det mediene var. Vi fulgte Twitter aktivt og det var utrolig hvor mye du kunne lese der - som noen minutter senere stod på forsiden av VG, DB, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tyri: Hvorfor du føler du må komme med en slik forklaring og i tillegg slenge med det CSI-greiene skjønner jeg ikke, men kanksje du går ut i fra at jeg ikke er klar over at det kreves en obduksjon for å finne ut at en hund er forgiftet? Helt greit det. Og kanskje du syntes du var artig, men deg om det :-)

Jeg kan jo si at bikkja mi plutselig hadde dødd på tur i parken og jeg hadde mistenkt at den hadde fått i seg gift, hadde dyret blitt levert til obduksjon og sagflissakene levert til rette instans. Hadde ikke giddet sitte å pese med det på fb. Men det er jo et så stort media i følge alle her, så et supert sted å spre panikk på, noe det later til at mange synes er helt ok. Så for all del :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo si at bikkja mi plutselig hadde dødd på tur i parken og jeg hadde mistenkt at den hadde fått i seg gift, hadde dyret blitt levert til obduksjon og sagflissakene levert til rette instans. Hadde ikke giddet sitte å pese med det på fb. Men det er jo et så stort media i følge alle her, så et supert sted å spre panikk på, noe det later til at mange synes er helt ok. Så for all del :-)

Jeg hadde laget et helv**** styr hvis det var min hund, også med bruk av facebook for å advare andre hundeeiere.

Jeg er fortsatt enig i at det er merkelig at det ikke står i noen nettaviser ennå om disse påstandene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig dette er en 12år gammel historie, men denne psyke personen som regjerte på Tøyen i 1999, hvor mange hunder ble skadet/eller døde etter å spist mat som lå i hauger under trær.. Men jeg antar at dette psyke mennesket lever en dag så vær heller ett sekund mer på vakt enn ikke. Det var flere hunder som jeg kjente som døde av Rottegift, kjølevæske eller etsende væske i blandet matrester.. Min hund Dennis var en av de første.. han fikk i seg ett jafs av mat/etsende middel og fikk halve tungen etset bort. Så jeg både så og følte denne skremsel propagandaen på kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han fikk i seg ett jafs av mat/etsende middel og fikk halve tungen etset bort. Så jeg både så og følte denne skremsel propagandaen på kroppen.

Hvordan kan et middel være blandet i matrester, uten å påvirke dette, men etser bort halve tungen til hunden når den får det i seg?

Uten å vite noe om hvor sanne disse meldingene er, så tenker jeg at man bør jo uansett være oppmerksom på at hunden ikke slafser i seg all drit den finner ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel enn eneste sonisen som faktisk bor MIDT i Oslo, og også tilfeldigvis midt mellom alle disse parkene. Jeg har ikke sett sagflis noe sted, men synes dette er ekkelt uansett. Spesielt vanskelig blir det å passe på ting på bakken når alt er dekka av et tjukt lag med løv. Vi liker å leke i løvet, men de får ikke lov til å stoppe opp og grave og plukke opp ting, og spesielt ikke nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel enn eneste sonisen som faktisk bor MIDT i Oslo, og også tilfeldigvis midt mellom alle disse parkene. Jeg har ikke sett sagflis noe sted, men synes dette er ekkelt uansett.

Kan du når det passer svinge innom stedet hvor det er påstått at det er hengt opp plakater? Ja, og så fortelle oss soniser etterpå om du har sett noe bevis for disse påstandene. :flowers:

Kjenner jeg blir litt skuffet hvis alt er løgn og fanteri, for jeg har sett engasjementet som har blitt vekket i folk - og det er dårlig gjort å sette igang det basert på tull og tøys.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pratet med politiet om dette, og de har ikke fått inn noen slike meldinger..

Det virker for meg veldig snodig, og får meg til å tenke at dette egentlig er skremsel for å få folk til å holde hundene sine i bånd eller.no sånt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en vandrehistorie, dette - har alle typiske trekk for en slik i alle fall. Spres via usikre kilder - "alle" har hørt oppfattes raskt som en sannhet, utspekulert stoff (etser, legges i kryss, etc) og høres helt spinnvillt ut.

Men hvis det gjør hundeeiere LITT mere oppmerksom på hva bikkjene faktisk får i seg på turen, så er det jo uansett ingen skade skjedd.

Lufter ikke mine i sentrum, men uansett får de ikke så og jafse i seg søppel de finner ute, liksom...

SUsanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sagflisen er ihvertfall observert flere steder, ifølge Canis. "Noen" hadde også sett politifolk henge opp lapper om det på St.hanshaugen.

Mens politiets etterforskningsavsnitt altså kan opplyse å ikke kjenne til saken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...