Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nummer 1, familiehund


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er ei jente på 19 år, som så smått har begynt å tenke på å skaffe min egen hund. Familiens papillon døde i mai, og alle vet at det fort blir et stort tomrom etter 11 år med hund. Jeg har lest masse på nett om forskjellige hunderaser, jeg har tatt "rasevelgeren" på canis sine sider, men jeg føler jeg ikke kommer noen vei. Jeg vil gjerne ha en livlig hunderase, som jeg kan jobbe litt med, og som liker turer i skog og mark. Jeg har ingen interesse av seriøs utstilling, så hunden blir mest en selskapshund. Men jeg er en ganske sosial person, og gjerne vil ta med hunden på det meste jeg gjør, så den burde også være åpen mot fremmede. Hunden vil få vært med på fisketurer/teltturer om sommeren, og gåturer i fjell både sommer og vinter. Men jeg ser helst at den også skal kunne gå litt løs på langturer. Den vil bli introdusert for leker der den kan bruke hjernen sin, og dermed også bli mentalt sliten.

Jeg har kommet fram til at Alaskan Malamute er en hund jeg gjerne kan ha i "flokken" min, men etter å ha lest litt på nettet, blir jeg så usikker. Jeg har to katter fra før av, og vil helst ikke havne i en situasjon der jeg må omplassere valpen fordi den gjerne vil spise kattene mine til middag... Jeg har heller ikke tenkt til å ha AM'n utendørs 24/7, men mest inne. Jeg har også lest at AM'n kan være litt reservert mot fremmde. Selvfølgelig, det er også en tilvenningssak, men det finnes grenser på hvor mye du kan forme en hund. Derfor har jeg også sett på både Finsk Lapphund, Rhodesian Ridgeback, Hovawart og Eurasier.

Jeg vil være 100% sikker når jeg velger min første hunderase, så derfor trenger jeg litt råd og tips fra dere.

Skrevet

Da jeg leste dine ønsker tenkte jeg på Flatcouted Retriever

Da får du i hvert fall en veeeldig lykkelig hund. Flatten er fin den, men den trenger godt utløp for energien sin daglig, eller så kan den bli ganske masete og innpåsliten. Flatten min går fint sammen med katter og andre dyr. Og den sier ikke nei takk til å gå et døgn i strekk, for å si det på den måten. :lol:

Nå skal det jo være utstilling for de større rasene (jeg vet ikke om de er med denne helgen) siste helgen i oktober på Eidsvoll (i Letohallen), kanskje du hadde hatt mulighet til å gå dit og titte på litt forskjellige hunder, og snakke med eierene deres der? Det er i hvert fall et lite utgangspunkt. :)

Skrevet

Det første jeg tenkte var også finsk lapphund. Vet om flere som har hatt den typen hund som førstegangshund, og det har fungert strålende :)

Eurasier er jo og et alternativ, men de er kjent for å være noe mer reservert så vidt jeg har hørt.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du er helt bestemt på spisshund så er nok lapphunden et godt forslag. Finnes jo den sorte svenske lapphunden også og islandshund. Felles med disse er vel at de også har hatt litt gjeting som arbeidsoppgave. Dette vil jo ofte medføre at de lettere holder seg til "sin flokk" - dvs ofte greie å ha løse. Er man riktig heldig har de ikke særlig jaktinnstinkt heller - vips ennå enklere å lære å holde seg i nærheten.

De polare spisshundene ("trekkhundene") jobber nok mere selvstendig, og synes ikke det er sååå viktig om du er med eller ikke..

Veldig generelt sagt, altså - noen har alltids møtt eller sett en eller annen som er stikk motsatt det man tror! Men når man er på lete-rase-stadiet må man tenke det "normale" for den rasen eller rasetypen - ikke den raringen som ikke er som alle andre... :drool:

Lykke til!

Susanne

(Som ikke skjønner hvorfor man ikke leter i gruppe 1 - gjeterhunder, hvis man har de kriteriene du skisserer ovenfor :D )

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes heller ikke at en alaskan malamute passer helt.

Jeg ser at du er 19 år, og jeg vet ikke hva du holder på med. Studier? Jobb? Annet? I hvert fall så er det jo en alder hvor mange flytter på seg og gjør forskjellige ting, og jeg vet ikke hvordan det vil være for deg. Men det er lurt å tenke litt "i tilfelle" slik at man ikke skaffer seg en hund/hunderase som man ender om med å måtte kvitte seg med fordi hverdagen brått endrer seg. Når det er sagt så er det mange unge hundeeiere her inne som takler oppgaven med glans, men det er jo lurt å være litt forberedt. :)

Har du tenkt på welsh springer spaniel eller engelsk springer spaniel?

Skrevet

Tror også lapphunden passer bra av de du nevner. De du nevner er utrolig forskjellige. RR er en krevende rase, og om du skal ha den med på hybel under studier o.l. kommer det til å være mye jobb å ha med en såppas stor og krevende hund ved siden av, det gjelder nok også for hovawart og malamuten. De er heller ikke de enkleste å trene og som automatisk kan gå løs. Da vil jeg heller, som Susanne sier, se i gruppe 1. (som rykker stadig lengre opp på listen min over rasegrupper for neste hund...)

Skrevet

Jeg tror du vil trives veldig godt med lapphund! Selv har jeg samojed, og selv om det er en av de minst "ekstreme" typiske polarhundene så er den nærmest umulig å ha løs pga enormt sterkt jaktinstinkt, og han er litt av en tålmodighetsprøve å trene til å bli riktig lydig og til å stole på i slike situasjoner :) Har du en polarhund, må du belage deg på å måtte ha den i bånd hele dens liv (selv om det finnes unntak).

Lapphunder er skikkelig ålreite hunder med gode polare egenskaper, som i tillegg er lettlærte og greie å ha løs med litt trening. Les gjerne litt om de tre lapphundrasene hos den svenske lapphundklubben (mye mer informativ enn den norske). Utifra mine erfaringer er lapsk vallhund enklest å ha løs - men jeg aner ikke om det er representativt for rasene...

  • Like 1
Skrevet

Skjønner godt at du kan tenke deg en malamute! En herligere rase skal du lete lenge etter :D

Ang. katter veit jeg om flere som har katt og malamute sammen. De er virkelig bestevenner. Dette er en tilvendingssak, så det tror jeg fint kunne gått. Malamuten er en hund med instinkter, men ikke mer enn de andre polarhundene, og du finner mange raser som er verre (jeg har en golden med mye verre jakt enn mange malamuter jeg kjenner til).

Dette med turer er jo perfekt for malamuten som er en yppelig kløv og trekkhund hele året. Med pelsen blir jo sommeren varm, men de fleste bruker hundene sine hele året, og tar hensyn til temperaturen.

Ang. å ha rasen inne fast ville jeg tenkt meg litt om. Min malamute er bare 16 uker, så hun bor inne hos meg, men trives best ute! Når hun er stor nok til å stå på kjetting flytter hun ut (får ikke bygge hundegård enda, men det kommer! :) ). En ser ofte at pelsen til inne-mutter blir av dårligere kvalitet, og hundene selv trives godt ute! Men om en ønsker en innemalamute er det flere som har det, de må støvsuge omtrent hver time i røytetiden (for å ta litt i :lol: ) men de har et godt hundehold :)

Rasen skal ikke være reservert ovenfor fremmede. De fleste malamuter elsker folk! Min får ikke nok av folk, så vi trener mye på å ikke hilse på alle vi ser.

Dette er jo en stor, sterk og krevende rase, så en må vite hva en går til. Det er også endel tvilsom avl gemyttmessig, men rasen har et urettferdig dårlig rykte. Finner man en god oppdretter og bra linjer får man somoftest en herlig og sosial hund!

Og nei, ikke regn med å kunne ha malamuten løs over alt! Får en en slik malamute må det bli tatt som en bonus :)

Om du er klar over dette, og alikevel ikke klarer legge bort malamuten syns jeg du skal titte litt på den, besøke oppdrettere og hilse på mange individer. Det er ikke feil for deg å tenke malamute, men tenk godt, og gjør et godt forarbeid!

Ellers ville jeg tatt en titt på islandsk fårehund. De er herlige, men kan bli noen bjeffebikkjer om du ikke er konsekvent fra starten :)

Skrevet

Tusen takk for mange gode utfyllende svar!

Som sagt, jeg har ikke bestemt meg enda, og leser så mye jeg kan om forskjellige hunderaser på nettet. - Noe som er utrolig spennende :D Men som nevnt tidligere, enkelte hunderaser har jeg bitt meg mer merke i, i og med at jeg også har hilst på alle de tidligere nevnte rasene. Og de er alle skjønne på sin måte!

Jeg har mange venner med store og små hunder, men jeg kommer alltid best overens med de større rasene. Gått turer med alt fra nuffer og russisk mynde, til tibber, så jeg har blitt kjent med flere herlige raser.

Men så er det er som oftest sånn at man blir lettere forelsket i en hunderase enn en annen, og da er det ikke så lett å kvitte seg med tanken om å skaffe seg en akkurat slik rase :icon_redface:

Skjønner at det at det kan være lettere i enkelte sammenhenger å ha en litt mindre hund, men jeg har levd med en liten hunderase, og det er ikke helt noe for meg. Jeg har selv sett hunden min blitt angrepet av store hunder mens den har stått i bånd utenfor huset våres, og det endte med knekt labb og vetrinærbesøk i bortimot ett år. En papillon er en veldig fin rase, men jeg syns ikke den passer for meg. Jeg vil ha en hund som gjenspeiler meg mest mulig, derfor ser jeg for meg en litt mer "hardfør" rase.

Jeg har en sykdom, så jeg går verken på skole eller jobber, og har dermed masse av tid til hund. En hund vil også hjelpe meg å gjøre meg så godt som frisk.

Jeg har ikke tenkt på noen spaniel (enda hvert fall!), men jeg skal lese litt om hunderasene dere har nevnt :D

Skrevet

Jeg synes boxer kan være et alternativ, om du ikke absolutt må ha spiss nese :P

Livlig, arbeidsom, ELSKER mennesker og finner seg til rette over alt!

Jeg bruker min eldste til IPO, som er ganske heftig trening, men hjemme sover han helst på fanget til ungene (merkes omtrent ikke i huset) og de er alltid blid :)

163977_469650732099_615602099_6158841_7277132_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

Familiehund: Portugisisk vannhund, labrador og golden retriever, lundehund, buhund, berner sennen, bischon frisèe, boston terrier, engelsk bulldog, bedlington terrier :D

  • 2 years later...
Skrevet

Islandsk fårehund :D Det er en helt fantastisk flott rase og passer perfekt til det du ser etter :ahappy: Anbefaler deg å se litt på rasen hvertfall :ahappy: Ligner også litt på lapphund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...