Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg skjønner selvsagt hva du mener, men vil bare påpeke at greyhounden (som er en av gigantrasene nevnt her) har eksistert en del århundrer lengre enn både din og helt sikkert andre "naturlige" raser, om et slikt skille i det hele tatt finnes. Nå er muligens ikke Nitro en eksakt kopi av adelens jakthunder i middelalderen, men det bli liksom litt tåpelig at det skulle være noe "unaturlig" ved dem.

Derimot er jeg enig i at "naturlig"-argumentet er et dårlig argument. Like dårlig som "unaturlig"-argumentet.

Hvor gammel en rase er har da ingen ting med saken å gjøre (og dagens grayhound er ganske annerledes enn jakthundene i middelaldern og fortsatt avla frem og selektert av mennesker spesialisert til et konkret formål). Jeg mener ikke de er unaturlige som i at det er noe negativt. Jeg mener at å sammenligne ulven som i tillegg til å ha en ganske annen kroppsbygning, lever av kjøtt den dreper og må rive av kjøttstykker på og knuse bein, ikke er sammenlignbart med å spise en liter tørrfor (som i tillegg utvider seg i magesekken om man ikke bløtlegger det) eller en klump ferdig oppkverna v&h eller myk fin boksemat i passe størrelser. Alt vi gir våre hunder fra matskåla kan bare slukes rett ned. Hvilken ulv klarer å spise et helt måltid på under 20 sekunder? Om den ikke spiser mus e.l. da selvfølgelig, men da går det naturlig nok litt tid mellom hver snack.

Jeg mener ikke at ulven/naturlig er noe mål eller ønskelig i denne sammenhengen, jeg mener bare at det er så forskjellige forhold at det ikke er en fornuftig sammenligning. Hva som er best for disse gigantene (eller alle andre raser for den saks skyld, men det var giganter og stativ tråden handla om), må vi basere på erfaring og kunnskap om disse hundene, ikke ulven som både er annerledes bygd og lever et liv og spiser milevidt fra det dagens giganter gjør i dag.

Argumentet mitt hadde fortsatt vært det samme om det hadde vært min rase det hadde vært snakk om, selv om de ikke er giganter. Det blir fortsatt en urealistisk sammenlikning. Men så vidt jeg vet er ikke dette en utbredt diskusjon på belgern, så da holdt jeg det utenfor. Min egen hund spiser så seint at det neppe har noen betydning uansett hvordan man vrir på det :)

Skrevet

Jeg syns det er rasjonelt å sammenligne med ulv. Der har vi et "naturlig" forbilde, både i atferd og fysiologi er det viktige likheter. Selvsagt har hundene våre det annerledes enn ulven har det i sitt habitat, det skulle da bare mangle, men det betyr ikke nødvendigvis at hundene våre er "unaturlige". Selvsagt skal vi også baseres oss på mer rasebestemt kunnskap og individuell erfaring, og må tilpasse oss etter det, og ikke bare en abstrakt, "naturlig" målestokk (ulven). Jeg er ikke uenig i det.

Vi som forer rått, forer dessuten betydelig mer "naturlig" (hvis likhet til ulvens kosthold skal være en standard for hva som er "naturlig") enn f.eks. middelalderens adelsmenn foret sine hunder (greyhounds på 1400-tallet levde på brød og blod, og fikk kun en sjelden gang smake skikkelig kjøtt, kanskje etter en jakt). Så, om våre greyhounds i dag er "unaturlige", så vil jeg i det minste hevde at de har et mer "naturlig" kosthold.

Jeg reagerte da jeg syns naturlig/unaturlig-skillet er problematisk. Uansett hvor mye noe er et produkt av menneskers aktivitet, blir det aldri unaturlig.

Men jeg tror ikke vi er så uenige... jeg bare flisespikker :D

Skrevet

Jeg syns ikke mynder er unaturlige. De er jo perfekt laget med tanke på det de skulle gjøre, slik som geparden. Og hundetypen har så og si vært uforandret siden begynnelsen. Etter hvilken historie jeg har studert, så er ikke greyhound spesiellt forandret annet enn størrelsen.

De fleste hunderaser kan ikke sammenlignes med ulven, jeg føler at ulv er ulv, og hund er hund. Hunder er menneskeskapt, og hunder har jo blitt avlet opp/formet til ulike formål av oss samt hvilket klima man har oppholdt seg i, derfor de ser så ulike ut. De nordiske spisshundene er vel de som kan minne mest om ulv.

Nitro har ingen problemer med å spise mat, grunnen for at jeg valgte stativ er fordi det ser mer komfortabelt ut for hunden. Giraffer har sikker også blitt fornøyd med stativ til vannet sitt også :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns ikke mynder er unaturlige. De er jo perfekt laget med tanke på det de skulle gjøre, slik som geparden. Og hundetypen har så og si vært uforandret siden begynnelsen. Etter hvilken historie jeg har studert, så er ikke greyhound spesiellt forandret annet enn størrelsen.

De fleste hunderaser kan ikke sammenlignes med ulven, jeg føler at ulv er ulv, og hund er hund. Hunder er menneskeskapt, og hunder har jo blitt avlet opp/formet til ulike formål av oss samt hvilket klima man har oppholdt seg i, derfor de ser så ulike ut. De nordiske spisshundene er vel de som kan minne mest om ulv.

Nitro har ingen problemer med å spise mat, grunnen for at jeg valgte stativ er fordi det ser mer komfortabelt ut for hunden. Giraffer har sikker også blitt fornøyd med stativ til vannet sitt også :P

Akkurat del en av poenget mitt, men det jeg egentlig prøvde å påpeke er at hunder ikke lever og spiser som ulver. Hunder spiser tørrfor eller lettspiselig v&h eller våtfor i pent fordelte måltider i skåler, det gjør ikke ulver. Gir du hunden din hele dyrekadaver blir det mer sammenlignbart.

Den dagen en rase ikke klarer å spise uten stativ tror jeg det er på tide å ikke avle videre på dem. Der er ikke greyhound, og det var vel heller ikke poenget med diskusjonen :)

Det er helt klart ting å lære om hund ved å studere ulven, men det betyr ikke at de alltid er sammenlignbare.

Skrevet

Hunden min foretrekker stativ, det kan jeg enkelt se. Men han må ikke på liv og død ha dette. Men så lenge det er mer behagelig for ham, så er det ingenting seies at han ikke skal få ha det. :twitch:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...