Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrert hannhund som har mistet piffen, hva har skjedd?


Recommended Posts

Skrevet

Veldig mange mennesker stoler på fagfolk - på godt og vondt.

Jeg har også en anelse om hvordan enkelte dyrleger får seg flere kastreringskunder, for noen dyrleger prøver faktisk å selge kastrering ved årskontrollen. Jeg har også opplevd dette hos en dyrlege da bikkja mi skulle ha en vaksine. Denne dyrlegen la fram kastrering som om det var det alle ansvarlige hundeeiere selvfølgelig måtte sørge for, og etter det dyrlegebesøket forstår jeg dermed har at mange hundeeiere lar seg overtale til å betale dyre dommer for et totalt unødvendig inngrep på friske hunder :( Desverre.

Min hund fikk tusle ut fra dyrlegekontoret med nøttene i behold, men jeg vet om mange andre firbeinte som ikke har gjort det. Nettopp fordi mange lar seg overtale av en sterk fagperson som en veterinær er.

Det er bra du ikke fjernet det hos din :D

Det burde ringe en bjelle hos flere... Dyrlegene skulle vært anmeldt. De kan jo mer ødlegge hunden enn å gjøre den godt om de fjerner testiklene helt uten grunn :S

Skrevet

Akkurat dette med kastrering synes jeg er et interessant tema. Her I England kastreres det i bøttevis, det er supervanlig, og veterinærene anbefaler folk å kastrere hundene sine mer eller mindre uansett. Det bunner jo først og fremst i en overflod av hjemløse hunder, og jeg merker jo at andelen blandingshunder her borte er mye høyere enn hjemme. Jeg innbiller meg at veterinærer blir litt påvirket av hvor de studerer også jeg. Her blir som sagt kastrering anbefalt uten videre, og det er det vi opplever som en norm, mens jeg personlig tenker "hey vent nå litt, hvorfor kastrere uten grunn?". Jeg ser jo ingen grunn til å kastrere mine hunder selv om de ikke skal avles på. De andre studentene her blir helt sjokkerte når de får høre at det faktisk er lovfestet i Norge at hunder ikke skal kastreres uten at det er en medisinsk årsak eller andre grunner til det.

  • Like 1
Skrevet

Men i England kasteres de vel forholdsvis unge? Slik at atferder og hormonbetinget oppførsel ikke har satt seg? Her i Norge kasteres jo dessverre de fleste pga atferdsproblemer, og ikke som preveventiv behandling.. Det er DER den største forskjellen ligger, tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg tenker først og fremst på rutinemessig kastrering av unge hunder "bare fordi". Det var jo det som skjedde med hunden i startinnlegget her.

Skrevet

Ung kanskje, men ikke i forholdt til tillært atferd og hormoner. I GB og USA er det vel mer vanlig å kastrere mens de er valper, dvs rundt 6 mndr?

Skrevet

Jeg har opplevd det samme, bare med ei tispe.. Vi skal til dyrlegen på tirsdagen for sjekk..

Edit; så jeg vil også veldig gjerne få et svar på dette ;)

Jeg er spent på hva deres veterinær sier, og hvordan det gikk med dere hos dyrlegen. Fortell gjerne :)

Skrevet

Jeg er spent på hva deres veterinær sier, og hvordan det gikk med dere hos dyrlegen. Fortell gjerne :)

Jeg var til dyrlegen her i forrige uke. Siden hun var såpass lat og hadde mistet litt hår på halen, ble hun sjekket me blodprøve på alle organer og tyorksid. Men alle disse prøvene var helt fine.

Konklusjonen ble at hun mistet håret på halen pga hormene, som det ble en forandring av pga steriliseringen. Og at "latskapen" har bare blitt der pga alder (6 år og blitt voksen) og steriliseringen.. Samt at jeg merker kanskje henne som enda mer lat siden aktiviteten hos meg har økt..

Skrevet

Ung kanskje, men ikke i forholdt til tillært atferd og hormoner. I GB og USA er det vel mer vanlig å kastrere mens de er valper, dvs rundt 6 mndr?

USA kastrerer både valper og kattunger i ned til 5 ukers alder...var nettopp et program om det på Animal Planet... Spesielt gjaldt dette dyr fra omplasseringsplasser; der ble dyrene levert ved 8-10 ukers alder og det var da en fordel at sårene hadde grodd før de kom til nye eiere...

Skrevet

Temaet i hovedinnlegget her er grunnen til at de på dyreklinikken der jeg jobber alltid anbefaler kjemisk kastrering først, om noen skulle ringe og ønske kastrering. Da får man litt større mulighet til å forutse hvordan hunden vil reagere på en kastrering og om det gir bivirkninger man liker eller ikke.

For det er jo helt vanlige bivirkninger det der.... Og det de aller fleste eg ute etter som selv ønsker kastrering av hunden sin.

Skrevet

Nå skal det også sies at kjemisk kastrering ofte gir et helt annet (og bedre) resultat enn en fysisk kastrering.

Årsaken skal ikke jeg uttale meg om, men dette er altså et faktum..

Skrevet

Nå skal det også sies at kjemisk kastrering ofte gir et helt annet (og bedre) resultat enn en fysisk kastrering.

Årsaken skal ikke jeg uttale meg om, men dette er altså et faktum..

Det er en del forskjell på kjemisk kastrering med sprøyte og chip. Chip er mye nærmere fysisk kastrering enn det sprøyten er. Den stopper faktisk hormonproduksjonen, og har veldig få bivirkninger (utover det som er naturlig ved fysisk kastrering også).

Skrevet

Jeg kjenner noen som måtte avlive hesten sin pga arrdannelse etter kastrering. Det ble merket ikke pga kortere steg, men ved ryggsmerter og aggresjon ved palpering av rygg og når man la på salen. Han kunne bare ha ekstremt lette folk på ryggen og bare barbak. Ble etterhvert oppdaget at han heller ikke kunne gå med lösgjort.

Dyrlegen sa at slik arrdannelse er ekstremt sjelden og hun hadde bare sett to tilfeller på 20 år.

Hesten var ellers helt som normalt og löp rundt som vanlig, men ble stivere og stivere bak og i ryggen. Hesten ble avlivet ved 5 års alder.

Jeg hadde fått sjekket den dyrlegen av veterinärer for å se om det er noe annet som er fysisk galt med den. Ellers har jeg hört at noen hunder kan få hormon "depressjon" - dvs at de opplever en periode etter kastreringen der de blir ekstremt nedfor (uvisst hvorfor), men at ekstra vitaminer i kosten og med litt tid går det ofte over av seg selv... Mött en sånn hund selv (ei tispe - ble normal igjen etter tre mnder) og hört om to hannhunder (husker ikke når de gikk tilbake til normalen)...

Av de hundene jeg har kjennskap til som har blitt kastrert har de fleste blitt litt roligere (noen ikke) og blitt mer matinteresserte, ellers har de värt akkurat samme hunden som för.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...