Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær eller ikke...


AnnikenK
 Share

Recommended Posts

I natt har vært en grusom natt og jeg satt en stund og vurderte dyrlegevakta.

For å ta det fra begynnelsen: I går var vi ute store deler av dagen og koste oss i det fine høstværet. Jeg holdt på med mitt og Supra holdt på med sitt, noe som innebar en liten avstikker - tror jeg, for plutselig kom hun i full fart og var sjeleglad for å se meg. På ettermiddagen reiste vi til Torp for å hente gubben. Vi var litt tidelig ute, så vi gikk en tur i skauen der. Hun ble sluppet løs, men jeg hadde henne i øyesyn hele tiden. Etterpå gikk vi tilbake til flyplassen. Der trente vi litt med masse forstyrrelser og Supra var i kjempehumør.

Plutselig stopper hun opp og spyr masse gult slim/skum. Det har skjedd noen ganger tideligere, om hun kjører bil og det er lenge siden hun har fått mat, så derfor tenkte jeg ikke noe særlig på det.

Det som ikke var så normalt, var at hun spydde to ganger til på Torp og en gang i bilen på vei hjem. Vel hjemme ville hun ikke ha mat eller vann, men bare sove. Jeg regnet med at hun måtte roe seg litt, før hun ville ha mat, så jeg lot maten stå fremme. Men hun ble aldri sulten. Derimot fortsatte hun å spy.

Etter og ha sovet et par timer, begynte h******. I løpet av en og en halv time spydde hun seks ganger. Hun pustet tungt og hadde tydelig plager/vondt og klarte ikke å roe seg. Jeg klemte litt på magen hennes. Det virket ikke som det var vondt. Ikke var magen hard eller oppblåst heller. Jeg la meg på sofaen og koste med henne, for da virket som hun slappet mer av. Hjertet hennes galopperte i brystkassa hennes, og jeg var livredd. Etter en tid virket det som det roet seg ned. Hun pustet roligere, hjertet roet seg ned og hun sukket dypt fler ganger. Da var klokka tre om natta, så det vil si at hun holdt på med spying i ni timer (med litt soving inni mellom). Resten av natten lå jeg på sofaen, med en hånd på Supra for å "passe" på henne, og telefonen i den andre hånda. Klar til å ringe dyrlegevakta.

I syvtiden drakk hun en del vann, heldigvis for det var det første hun inntok på tretten timer, og la seg til å sove igjen. I nitiden var hun ute å tissa, og siden hun ikke hadde spydd opp vannet hun drakk, fikk hun litt fiskepudding. Det har hun også beholdt, og ligger nå å sover. Hun er tydelig sliten og redusert (ikke så veldig rart), men hun klarer og slappe av. Hjertet har også en normal rytme.

Dette er tredje gangen, på under to måneder, at hun er dårlig. Forrige gang (andre gangen hun var dårlig) virket hun ikke spesielt syk og det gikk over i løpet av et døgn. Men de to andre gangene har hun vært (og er) skikkelig dårlig.

Jeg har tenkt og grubla på hva som har gjort henne syk, men jeg finner ingen klar konklusjon. Jeg syns at, å være dårlig tre ganger på såpass kort tid, er litt i det meste laget. Så, bør jeg få sjekket henne hos veterinær, eller er jeg bare hysterisk hønemor? I natt var jeg rett og slett redd hun skulle dø for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden min var så dårlig (høres jo ikke ut som det er "bare" å kaste opp og over) på kort tid så hadde jeg nok dratt en tur til veterinære med tanke på infeksjon i mage/tarm evt om hunden bare er delvis tilstoppet av noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig ut som Aiko sitt stunt i sommer, da jeg også trudde hun skulle dø. Nå hadde Aiko en del andre, "spennende" symptomer i tillegg, men jeg dro rett på dyrlegevakta. Vi tok røntgen og fikk beskjed om at jeg bare måtte vente henne ut.

Dette er første gang Aiko blei sjuk på den måten, men jeg har jo tenkt at hun der Supra jammen har litt å stri med om dagen når jeg har lest tingene dere har opplevd i det siste. Jeg ville definitivt tatt en sjekk av mage/tarm hos veterinær. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være mange årsaker til at hun ble dårlig, og det kan, men trenger ikke ha sammenheng med forje episode. Du har henne mye løs og har ikke kontroll på hva hun eventuelt får i seg på sine turer. Det kan være hun har smakt på et kadaver av et slag, noen hunder blir syke av å spise lemmen, prøve å fange padder, hun kan ha spist noe som ikke klarer å passere magesekken som det skal eller hun kan også ha fysiske plager..

Jeg ville sett det an i løpet av dagen, og kjenn på din egen magefølelse når du ser på hunden (prøv å sett til side følelser om hva som kan skje), og hvis hun holder på det hun spiser i dag (lite men ofte og lettfordøyelig) så går det mest sannsynlig over av seg selv. På den andre siden så er det bedre å dra til veterinær en gang for mye en en gang for lite.. det er jo helg og alting.

:console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har deffinitivt ikke spist eller slikket på padde. Det har jeg aldri sett her, så det er jeg ganske sikker på at hun ikke har vært i kontakt med. Når hun går løs, er hun aldri langt unna. Jeg ser henne hele tiden, så om hun hadde spist noe, ville jeg sett det.

Den ene gangen hun ble syk, hadde hun bitt hode av en mus, så det kan jo forklare symptomene den gangen. Om det hadde vært et fremmedlegeme i tarmen hennes, ville hun da hatt normal avføring mellom de gangene hun har vært syk?

Det hun har spydd i natt, har kun vært slim og skum. Hadde hun spist noe, ville vel det ha kommet opp igjen? Jeg heller vel kanskje mer til JeanetteH sin teori om en infeksjon eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp

Jeg holdt på med mitt og Supra holdt på med sitt, noe som innebar en liten avstikker - tror jeg, for plutselig kom hun i full fart og var sjeleglad for å se meg. *klipp

Hun kan ha nådd å spise, slikke på noe her...

Hun har deffinitivt ikke spist eller slikket på padde. Det har jeg aldri sett her, så det er jeg ganske sikker på at hun ikke har vært i kontakt med. Når hun går løs, er hun aldri langt unna. Jeg ser henne hele tiden, så om hun hadde spist noe, ville jeg sett det.

Den ene gangen hun ble syk, hadde hun bitt hode av en mus, så det kan jo forklare symptomene den gangen. Om det hadde vært et fremmedlegeme i tarmen hennes, ville hun da hatt normal avføring mellom de gangene hun har vært syk?

Det hun har spydd i natt, har kun vært slim og skum. Hadde hun spist noe, ville vel det ha kommet opp igjen? Jeg heller vel kanskje mer til JeanetteH sin teori om en infeksjon eller lignende.

Hvor mange dager gikk det i mellom at hun var syk sist og nå i natt (kan være du skrev det) men jeg oppfatter ikke disse 2 hendelse som samme sykdom. Har hunden infeksjon i tarm med oppkast så har den IKKE normal avføring heller. oppkast kommer gjerne fra magesekken, avføring fra tarmen. GG hadde tarminfeksjon i vår, veterinæren var ikke i tvil engang over tlf, han hadde gulblank diare med skum...

Men som jeg skrev tidligere, heller en gang for mye til veterinær :)

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garm hadde en sånn runde her nylig. Jeg våknet til oppkast (gult skum og slim) i omtrent hele huset (kjempeskummelt at jeg ikke våknet av det!).

Han var fin igjen veldig fort, fikk en dag med faste og argusøyne på allmentilstand, slimhinner, buk og avføring for sikkerhets skyld. Mistenker at padde kan være synderen, det kryr av dem her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha mistet to hunder som følge av forgiftning (en av soppforgiftning, og en ukjent årsak) og akutt nyresvikt, kan man si jeg er ganske kjapp med å dra til vet. om bikkja viser slike symptomer som din. Altså vedvarende oppkast og dårlig almentilstand. Det reddet livet til eldste tispa her for et par år siden. Da hun begynte å spy og ble slapp var det rett til dyrlegen, og innen jeg var framme hadde bikkja begynt å gå i sjokk. Så det var på håret, men gikk bra den gangen. Hva hun hadde fått i seg er det ingen som vet. Hun skulle ikke ha kunne spist noe unormalt, men noe var det tydeligvis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg snakket med veterinær. Siden hun ikke har kastet opp på en stund, mente han at det ikke var akutt. Men jeg skal følge henne nøye, og begynner hun å kaste opp igjen, skulle jeg ta kontakt med en gang. Har fått time til en utredning til onsdag, så da får vi sjekket ordentlig.

Nå har hun fått pittelitt fiskepudding og det var veldig godt. Litt vann har hun også drukket, så da puster jeg litt med magen. Jeg føler at det viktigste er at hun får i seg væske, så hun ikke tørker ut.

Nå ligger hun sammenkrøllet i saccosekken sin og sover :wub: Så håper jeg resten av dagen fortsetter sånn. Jeg hater syke hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona hadde det samme, og i starten kom det med ganske store gap mellom (flere måneder), på slutten så var det kanskje så ofte som hver mnd eller hver tredje uke. Hun kunne gå fra å være i storform, sprinte rundt på jordet og så plutselig var det som om alt gikk i sakte film og hun ville nesten ikke røre seg. Hun ville bare ligge på gulvet, puste ekstremt tungt og hverken drikke eller spise. Hun kastet opp slimflekker og hørtes ut som hun brakk seg veldig mye.

Vi endte tilslutt med å ta røntgen av lungene og det viste seg at hun hadde lekkasje fra lungen og ut i buken.

Det kan jo være andre ting selvfølgelig, men om det fortsetter så ville jeg definitivt sjekket det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona hadde det samme, og i starten kom det med ganske store gap mellom (flere måneder), på slutten så var det kanskje så ofte som hver mnd eller hver tredje uke. Hun kunne gå fra å være i storform, sprinte rundt på jordet og så plutselig var det som om alt gikk i sakte film og hun ville nesten ikke røre seg. Hun ville bare ligge på gulvet, puste ekstremt tungt og hverken drikke eller spise. Hun kastet opp slimflekker og hørtes ut som hun brakk seg veldig mye.

Vi endte tilslutt med å ta røntgen av lungene og det viste seg at hun hadde lekkasje fra lungen og ut i buken.

Det kan jo være andre ting selvfølgelig, men om det fortsetter så ville jeg definitivt sjekket det ut.

Oj, det hørtes dramatisk ut. Hvordan hadde det oppstått, eller var det noe som var medfødt?

Det er ca en og en halv måned siden Supra ble ordentlig syk første gangen. Andre gangen var det over på et døgn, men i natt var hun ille. Hun virker litt bedre nå. Spiser små posjoner med lett fordøyelig mat, men er fremdeles slapp. Hun har ikke spydd siden i natt, så det virker som det går bedre.

Har som sagt vært i kontakt med vet og skal dit på onsdag. Men greit å ha ting i bakhode når hun skal undersøkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet ikke når det oppstod eller hva grunnen var, dessverre :/ Skulle gjerne visst det, så hadde vi reagert raskere. Vi ble nok lurt av at det kom plutselig, var virkelig ille når det stod på, og så var det plutselig ferdig og hun var seg selv igjen. Vi tenkte først at det var hjertet, men var som sagt lungene som var problemet. Om dere ikke finner noe med "vanlige" tester og hun fortsetter så kan det jo kanskje være verdt med røntgen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til ei veninne spydde sånn som det og var skikkelig uvell. Han holdt på litt mat og drikke i løpet av de 2 første døgnene han spydde, men desverre så hadde han fåt akutt nyresvikt og fikk sovne inn hos dyrlegen bare 4 år gammel. Vi fikk beskjed om at det va sannsynligvis frostveske som hadde forrårsaket det. Bare et par dråper skulle visst være nåkk.

Så hadde min hund oppført seg på det vise så hadde jeg ikke tenkt meg om 2 ganger før jeg ringte. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har hun ikke spydd på halvannet døgn. Spiser og drikker normalt. Har normal bæsj og er i full fart igjen :) Har akkurat kommet inn fra en to timers tur, hvor hun har sprunget løs hele tiden.

Nå er vel kanskje overskriften litt misvisende. Jeg har jo vært i kontakt med veterinær og har bestilt time.

Det jeg er mer ute etter er tips og erfaringer (som jeg har fått av noen :)) Om ikke undersøkelsene gir noen svar, er det greit å vite hva man bør spørre om og se etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...