Belgerfrøkenen Cichla's Killi

[LinL]

Bildespam er lov! belgervalper er søte Liker at de er så fluffy over alt bortsett fra nesa, det er så kult

[C.J]

Søte Har Karras hvite flekker på nesen?

Det har han, ja Han fikk seg en skramme da han var 2-3 måneder og det har vokst ut hvite hår. Ganske søtt synes jeg

[Malamuten]

Herlighet så nydelige

[trevi]

[Toril]

Åhh herlighet ,en hel pelsballtråd jeg ikke har registrert før . De er skjønne begge to

[Carina]

Så fine de er!

[C.J]

På tirsdag fylte Killi 6 måneder og hun begynner å bli en riktig fin unghund. Hun er omgjengelig, oppmerksom og sosial både i forhold til to- og firebente. Med barn er hun fantastisk. Ydmyk og skikkelig kosete - hun skal helst bare ligge i fanget eller bli klødd bak ørene Hun er ganske bedagelig anlagt, og viser allerede nå at hun innehar en veldig fin av-på-knapp. Jeg kunne dog ønske at hun viste litt mer gjenstandsinteresse og kamplyst, og gjerne litt høyere stressnivå i treningssammenheng.

Jeg har jobbet litt de to siste månedene med å få opp interessen for ulike leker, gjennom å presentere forskjellige typer når hun springer løs og er "på topp". De samme lekene har hun selvsagt ikke tilgjengelig hjemme. Hun later til å synes at tennisball og pipepinnsvin er det kuleste, så nå skal jeg forsøke å gjøre disse så gøyale som mulig slik at jeg kan bruke dem som forsterkere i trening Hun er ellers en glimrende hund å jobbe med. Veldig lydhør og lynkjapp i bevegelsene. Hun tar ting lett og var tidlig repetisjonsklok. Det er utrolig moro å jobbe med en hund som henne. Som trener må man hele tiden være oppmerksom på hvilke signaler man gir, ettersom hunden så raskt plukker dem opp. Jeg må hele tiden være observant og klar til å klikke i riktig nanosekund - jeg får trent opp timingen min, ja!

Helgen 31.03 og 01.04 viste hun seg i en utstillingsring for første gang i sitt unge liv, i regi av Norsk Miniatyrhund Klubb og Norsk Papillon og Phalene Klubb på Varhaug. Her slo hun både broren, Karras og søsteren Kashew og ble BIR og BIG3 Valp på lørdagen. Karras ble BIM. For en annen dommer på søndagen ble det motsatt resultat. Karras ble BIR, BIG1 og BIS4, mens Killi overtok hans tittel fra gårsdagen.

Kritikken på lørdagen lød som følger:

"5,5 mnd tispevalp av utmerket type, vakkert hode og feminnt uttrykk. Mørke øyne utmerket pigment. Utmerket lengde og nakke. Skal styrke overlinje. Utmerket kryss, utmerket kroppsproporsjoner. Sterke ben og poter. OK pels og farge. Meget god bevegelse. Meget godt temp. Tiltalende."

Her følger de nyeste bildene av babyen min, samt noen fra påskeferien på Halsnøy:

Broren Karras er like vakker:

Trioen vår

[bikkjene]

nydelige de er herlige bilder

[C.J]

Oppdaterer tråden med litt bilder fra treningen tidligere denne uken. Jeg og Killi brukte økten til å trene en del sitt, stå og ligg med fokus, mens Vidar og Karras trente felthinder og tunnell på agilitybanen

Sjekk den fine nye selen hennes da! Står i stil til de uskyldige øynene...

[C.J]

Litt flere bilder av babytrollet mitt Oppdatering får jeg ta siden, nå skal vi ut og nyte solen før jobben kaller! Ha en strålende dag, godtfolk!

Killi ser ikke spesielt fornøyd ut etter sommervasken:

[C.J]

Nå som gubben er asosial og mentalt langt inne i en fotballkamp skal jeg faktisk oppdatere denne tråden litt. Killi har, som mange her alt har fått med seg, med stor sannsynlighet fått epilepsi... Jeg skriver "med stor sannsynlighet" fordi man ikke kan være 100% sikker på diagnosen før man har foretatt et røntgen av hodet. Denne MR-skanningen håper vi på å få gjort i neste uke - Agria har forhåndsgodkjent det og heldigvis blir bildene dekket av forsikringen. Hun får Fenemal daglig nå (det begynte vi med for 4 uker siden) og hun har kun hatt ett anfall siden vi begynte å medisinere.

For interesserte kan jeg fortelle kort om hvordan sykdommen startet: Da babytrollet var rundt 6 mnd og gikk sin første lange skogstur fikk hun et pittelite anfall på slutten av turen. Hun falt om og løp i sirkler, men var seg selv igjen innen maks 10 sekunder. Og hun viste ikke endret atferd eller noe etter anfallet. Jeg trodde det kunne være snakk om lavt blodsukker ettersom hun ikke hadde spist den dagen, og valgte å se an hunden før jeg kontaktet veterinær (denne episoden skjedde dessuten en lørdag...).

Det skulle gå fire måneder før Killi fikk anfall nr. 2 (som VI har sett riktignok), også denne gangen en lørdag. På mandagens tur kunne hun plutselig begynne å vingle som om hun var full. Helt ute av balanse, men uten å gå i bakken/tap av bevissthet. Veterinæren tok full utredning og fant at alt var i orden med hunden FYSISK. Hun ba oss se an hunden og filme et evt. neste anfall. Hvis jeg husker riktig skjedde det dagen etter. Hun begynte å vingle slik jeg hadde sett før, men så begynte hode å riste, hun frådet, falt i bakken og til slutt lå hele kroppen i kramper. Jeg trodde hun skulle dø der og da. Heldigvis fikk samboeren filmet det og veterinæren var 99% sikker på diagnosen.

Vi mistenker ikke hjernesvulst siden hun ikke viser noen fysiske eller mentale symptomer på det, men vi kan jo ikke utelukke det, og derfor skal hjernen skannes. Like før og etter hennes første løpetid for et par måneder siden kunne anfallene komme hver dag og hun ble satt på Fenemal. For en ukes tid siden økte vi dosen da blodprøven viste for lave nivåer i kroppen. Til tross for økt dose fikk hun denne uken et anfall... Jeg skal være veldig ærlig og si at jeg har vurdert avlivning. Men jeg skal gi medisinene en måned og to til. Øke dosen maks én gang til. Får Killi fortsatt anfall ser jeg ikke lyst på det...

MEN, over til det positive! Jeg kan jo ikke legge alle planer på hyllen fordi medisinen kanskje ikke kommer til å fungere optimalt... Jeg og Killi, og min samboer og Karras (Killis kullbror), har vært på sporkurs og funnet ut at unghundene våre kan gjøre det stort i denne grenen De har kun gått korte blodspor i hagen som valper, men nå på kurset fullførte dem både godbit-, slepe- og figurantspor. Kanongøy! Dere kan lese referat fra kurset på bloggen (link i signaturen min).

Vi har også gått et konk.lydighetskurs med Elin Søisdal Gjeruldsen fra Amokk Hundeskole og er påmeldt et til i Bergen om to uker. Det er med Elín Søbstad i regi av Canis. Vi gleder oss

Men jeg må innrømme at jeg synes spor og agility er noen hakk kulere enn lydighet... Mest fordi jeg ikke er så glad i pirkearbeid tror jeg.

Uansett, her følger litt bilder!

[Vimsan]

jätte vackra bilder!

[Ingidano]

Hun er vakker

[Fjollebolle]

Nydelige bilder av søte lille jenten!

Og jeg krysser alt jeg kan for at medisinene virker

[C.J]

Nydelige bilder av søte lille jenten!

Og jeg krysser alt jeg kan for at medisinene virker

Takk for det Det gjør jeg også... Hun fikk et nytt anfall på tur i dag. De siste gangene jeg har sluppet henne løs i skogen har hun hatt tilløp til anfall (ustø gange, vinglete) eller anfall. Som for tre timer siden... Må ringe veterinæren i morgen og spørre om det er OK å øke dosen. Skal også bestille røtngentime hos Karmsund Dyrehospital. Det er helt j*vlig at en slik livsglad jente ikke skal kunne løpe løs i skogen og få lov til å være HUND uten å falle om i kramper

[trevi]

Flotte bilder! Og håper virkelig dere får bukt med sykdommen <3

[shira]

håper medisinene virker, flott hund

[C.J]

Jeg er visst ikke noe flink til å oppdatere denne tråden... Siden november i 2012 har det skjedd en del, kan man si Killi sin epilepsi har vi hatt god kontroll på siden starten på 2013. Hun har gått på en forholdsvis høy dose Fenemal, men fra i fjor høst en gang startet vi å trappe ned. 1. mai i år fikk hun sin (forhåpentligvis) siste tablett og vi krysser alt for at hun har vokst fra seg monsteret som forårsaket så mye dritt i oppveksten hennes

Ellers har Killi vokst seg til å bli en staselig, livlig, oppmerksom og flott hund! Hun og broren, Karras, er nå 2 år og 7 måneder. Begge konkurrerer i agility og gjør det ganske OK der Jeg og Killi har rukket å få noen pallplasseringer i hopp, men ingen napp grunnet dumme førerfeil Vi har uansett ikke hastverk med å krype oppover i klassene. Det er mye som fortsatt må jobbes med, som fart, slalom og den fæle vippen.

Jeg og Killi har også gjennomført og bestått Canis sitt KlikkerTRENERkurs som gikk over fire helger i 2013, med avsluttende eksamen i oktober. Jeg har også tatt NKK sitt instruktørkurs, trinn 1, så nå gjenstår praktiske krav før jeg blir autorisert.

Utenom det har jeg og Killi gått noen agilitykurs, vi trener en del konkurranserettet lydighet, men spor har det dessverre ikke blitt så mye mer av. Nå ser vi frem til 10 dagers road trip i slutten av mai, der vi skal kjøre opp til Salangen i Troms for konfirmasjon, deretter inn i Sverige og hele veien ned til Ivö-sjøen i sør (spesialutstilling for belgisk fårehund ) for deretter å kjøre til Drammen der NKK står for tur Google estimerer 64 timer i bil totalt. Det er leeeenge på en uke! Men det blir mye stopp underveis - vi har goood tid! Kanskje blir det fjelltur på hundene oppe i nord. Jeg er så spent på naturen der oppe!

Karras gjør det for øvrig rimelig greit i utstillingsringen og er nå både norsk og dansk champion Sånn, nok skryt. Dere vil kanskje ha litt bilder også?