Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heihei!

Vi har en herlig fransk bulldog hann på 2 år, vi har bestemt oss og skal få en hund av samme rase til til sommeren 2012. Men vi er i tvil, hva slags kjønn man burde velge så de går bra isammen? Har noen erfaring med lignende? Mvh, Suzanne

Skrevet

Hvis man ikke har store planer for avl, og vil ha en mest mulig fredlig hverdag med hundene året runt = velg samme kjønn på nr.2! Selvsagt forutsatt at den hunden man har er grei med andre hunder av samme kjønn, da..

Det går som regel greit å ha hann og tispe sammen, men mange, mange får endel problemer de ikke har tenkt på tidligere.. Vakting av den nye valpen, markering inne ved løpetider, hannen blir mer kranglete med andre pga "egen" tispe, etc..

To hanner går ofte utmerket godt sammen - særlig hvis det er en god aldersforskjell på dem (sjelden bråk om rang, etc) - og de kan være sammen 24 timer i døgnet, hele året, alltid.

Susanne

Skrevet

Heihei!

Vi har en herlig fransk bulldog hann på 2 år, vi har bestemt oss og skal få en hund av samme rase til til sommeren 2012. Men vi er i tvil, hva slags kjønn man burde velge så de går bra isammen? Har noen erfaring med lignende? Mvh, Suzanne

Flott at du kommer med dette spørsmålet, jeg har også tenkt samme tanke :)

Hvis man ikke har store planer for avl, og vil ha en mest mulig fredlig hverdag med hundene året runt = velg samme kjønn på nr.2! Selvsagt forutsatt at den hunden man har er grei med andre hunder av samme kjønn, da..

*klipp

To hanner går ofte utmerket godt sammen - særlig hvis det er en god aldersforskjell på dem (sjelden bråk om rang, etc) - og de kan være sammen 24 timer i døgnet, hele året, alltid.

Susanne

Betryggende svar, da jeg har lite lyst på tispe.. Hvor stor aldersforskjell er god aldersforskjell, tenker jeg rett ang. min rase at jeg kanskje bør vente til han jeg har er passert 3år? Jeg har begynt å spinne tanker om at jeg uansett skal tilrettelegge slik at jeg kan ha de avskildt når de er alene når den er valp, og om det evn. skulle oppstå problemer...

Skrevet

Enig med Susanne.

Det er veldig praktisk med hunder av samme kjønn.

Min flokk består av 3 hanner, men jeg har 1 tispe som ikke bor hjemme.

Hun bor dog i samme hus, og er hos meg på dagtid.

Så da merker jeg jo at det er mer pes med hunder av forskjellig kjønn.

Skrevet

Jeg, personlig, synes 2-3 år er et bra intervall på hundene. Da er de fremdeles lekne og har glede av valpen (og motsatt), men samtidig er såpass voksne og veloppdragne at de hjelper deg å få valpen på "rett kjøl"..

Helt i starten skiller jeg også valp/voksen på dagtid (når man ikke er hjemme), såfremt ikke man har en voksen hund som har "oppdratt" valp tidligere (jeg har jo flere hunder, og noen har jo vært med på endel nye valper, liksom..).

Jeg har jo også beholdt valp fra eget kull - da vandrer de jo bare rett inn i flokken og er sammen med mor i hverdagen også.

Jeg har nå hunder på 10 (i januar), 7 (denne mnd), 5 år og 17 mndr. Helt passe, egentlig... Dog har jeg to av hvert kjønn, men selvsagt hadde det vært greiere med samme kjønn på dem. Men sånn blir det jo ikke alltid, når man nå også er interessert av avl, da.

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Hvilket kjønn hund nummer to bør være avhenger av den første hunden, og er også delvis rasebetinget.

De franske bulldogene er vel ikke verst rammet av samkjønnsaggressivitet akkurat, men noe er det ofte der og..

De som har en del av det bør naturlig nok ikke bo sammen en annen av samme kjønn.

For min egen del var valget enkelt, hannen min er ikke overbegeistret for andre hanner, og jeg ville derfor ikke ta sjansen på å få inn en hannhund til.

Jeg hadde opprinnelig tenkt til å vente til hannen var ca 2 år før det ble en til..

Den rette kombinasjonen var leveringsklar da Pan var i overkant av 3 år, noe som passet meg utmerket egentlig.

Jeg ville helt klart ventet like lenge igjen.

Guest Michellus
Skrevet

Vi skal helt klart ha tispe neste gangen. Ikke misforstå, vi er kjempefornøyde med Gussebassen, men vi vil se kjønnsforskjellene selv med egne øyne. Dessuten tror jeg at løpetid to ganger i året frister litt mer enn løpetid når som helst :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi har en ds gutt som blir 5 år i mars neste år og vi ønsker oss ei frøken av samme rase til våren evnt sommeren.. Gogutten min er kastrert og en herlig skjønn gogutt! :) Kanskje litt bortskjemt da men d må vel gå fint.. :D

Skrevet

Vi hadde hannhund som nummer 1, og fikk tispe som nummer 2 nettopp fordi nr 1 ikke likte andre hanner.

Nå har vi 2 tisper, og fått en guttevalp. Så blir spennende å se hvordan det går når han blir kjønnsmoden. Men vi er forberedt på alt, og har noen som kan hjelpe oss i den verste perioden hvis det trengs :)

Skrevet
Kanskje bittelitt OT, men hvordan gjør dere det når tispa har løpetid? Tenker på hvordan dere skiller dem når dere er på jobb osv. :)

Vi hadde en i huset og en i hundgård. Under den verste perioden i løpetiden så bodde tispen i hundegården mens hannen ulte og pep og gav meg noen søvnløse netter. Argh!

Skrevet

Kanskje bittelitt OT, men hvordan gjør dere det når tispa har løpetid?

Tenker på hvordan dere skiller dem når dere er på jobb osv. :)

Jeg sender vekk hannhunden rundt dag 8-9, og lar han være på ferie i nesten to uker.. (Til løpetiden er ferdig)

Guest Michellus
Skrevet

Jeg ser for meg at jeg kommer til å ha en i hvert rom under verste perioden eller gjøre som Pan og sende hannen til mamma på ferie :)

Skrevet

Jeg ser for meg at jeg kommer til å ha en i hvert rom under verste perioden eller gjøre som Pan og sende hannen til mamma på ferie :)

En i hvert rom trenger ikke hjelpe..

Jeg har testet det i natt.

(Jeg merket løpetiden natt til onsdag, men det virker som den første delen var en stille løpetid.. Hun er skikkelig tøsete nå..)

Jeg hadde hannen på soverommet mitt i natt, mens tispa var i bur i stua.

Det har vært en heftig pipekonsert, så jeg er ****** glad jeg bor i en godt lydisolert blokk!

Skrevet

Jeg har hatt opptil 3 hunder samtidig, og da 1 tispe og 2 hanner...de fleste har taklet det greit, men noen var mer stresset...

Nå har jeg to hanner, og valgte hannvalp på tross av at hannhunden jeg hadde fra før ikke er så begeistret for valper generelt - men de har vært som erteris fra dag èn. Det er ganske nøyaktig 2 år mellom dem, og de er etter samme mor..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har en hannhund på 15 mnd som er kastrert (pga krypt).

En eller annen gang i løpet av 2012 kommer det antageligvis en til firbeint i hus. Da blir det en tispe, da jeg har ganske dårlig erfaring med hannhunder som er ufine med kastrakter.

Dersom Harly ikke hadde vært kastrert så hadde jeg heller valgt en hannhund til :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...