Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til paringsavtale


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg driver og setter opp/oversetter en paringskontrakt som jeg fant på SKK sine sider (fant ikke noen Norsk, men det spiller jo ingen rolle, siden det skal stå på Engelsk.)

Er litt usikker på om det er formelt/korrekt nok, "vanntett" og sånn. For det er vanlig å skrive kontrakt sant? Jeg synes iallefall det er greit å gjøre... har dere noen eksempler på kontrakter som er brukt?

Her er det jeg har fått frem: (Har laget det litt finere i word men går ikke an å lime inn slik her. Har markert det jeg er usikker på i rødt, og ellers må dere gjerne komme med innspill, er usikker på terminologien her!

Mating contract (heter det det?)

MALE

Name of dog

Registration number

Owner of the dog, or person with breeding rights

Phone number

Adress:

FEMALE

Name of bitch

Registration number

Owner of the bitch, or person with breeding rights

Phone number

Adress:

The above parties possessing the breeding rights to set male and female, have agreed to following:

Mating fee is 130 which is payable in cash against receipt at the first mating and 10% of the price per puppy that reaches 8 weeks of age. The latter fee is to be paid when the puppies have reached specified age in exchange for a receipt and a signed mating certificate. Er dette klart nok?

If the bitch is not pregnant, the bitch owner has the right to a free re-mating, and not entitled to a refund of the mating fee.

SIGNATURES

(Filled in by hand)

Place

Date

Owner of the male

Owner of the female

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et alternativ som jeg vet noen bruker når tispen bor i et annet land er en engangssum istedenfor pris pr valp (normalt prisen for en valp her i Norge). Da kan man signere alle papirer med en gang, istedenfor å vente med å signere de offisielle papirene til alle penger er kommet inn. (Du må ikke skrive under på disse papirene før du har fått pengene, hvis ikke kan det hende du aldri ser dem.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et alternativ som jeg vet noen bruker når tispen bor i et annet land er en engangssum istedenfor pris pr valp (normalt prisen for en valp her i Norge). Da kan man signere alle papirer med en gang, istedenfor å vente med å signere de offisielle papirene til alle penger er kommet inn. (Du må ikke skrive under på disse papirene før du har fått pengene, hvis ikke kan det hende du aldri ser dem.)

Ja vi har snakket litt om et engangsbeløp og, men jeg tenker jo at 10% av hver valp er mer rettferdig, kjipt for tispeeieren om det kommer 4 valper, også skal jeg ha en stor sum.

Den avtalen jeg la ut vil jo regnes som en kontrakt på at punktene skal følges, men ja... vet jo ikke hva konsekvensene kan bli om oppdretteren bryter den da. Kjenner henne ikke personlig, men vi har snakket såpass mye sammen nå at jeg har vanskelig for å tro at hun kommer til å lure meg (men en slik person ville jeg jo ikke sagt ja til uansett da...).

Men kanskje engangsbeløp er bedre da, jeg aner bare ikke hva som vil være rettferdig? Kanskje det er best med prisen for en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene jeg har brukt andres hanner har det vært en sprangavgift og så en sum pr levende valp etter fylte 3 uker. Det synes jeg er helt fair.

Ja er det jeg har tenkt i utgangspunktet da, tenkte at det var mest rettferdig. Men tenker og at det er enda mer rettferdig med sum for hver valp som lever til de er 8 uker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er snil av deg som hannhundeier å tilby det, men, vel, som tispeeier som har lånt hannhunder så synes jeg det er helt fair med å betale for hver valp som er levende etter 3 uker. Da får eier pengene, jeg får papiret og kan forhåndsregistrere valpenr og får papirene på dem slik at jeg kan levere de ved levering. Synes det er veldig praktisk.

Det er vel i hovedsak det som er mest vanlig også, i alle fall her i Norge. Vet det er andre land som opererer med enkeltsum, men som du sier, om tispa bare får noen få valper da, så vel, da er jo ikke det helt fair heller, Så da må man ha med eventualiteter på det og, i tilfelle tispa bare får en eller to valper osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betalte engangssum for bruk av belgisk hannhund. Der var avtalen at om det kom 2 valper eller færre, fikk jeg gratis omparing. Hadde det kommet 3 valper hadde jeg gått i minus sammenlignet med norske priser (det lå da på 1600kr for spranget og 1600kr per valp), 4 valper gikk jeg i null sammenlignet med norske priser, og over det var evnt mitt pluss. Jeg gikk i null.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er mitt forslag. :)

Breeding contract

MALE

Name of dog

Registration number

Owner of the dog, or person with breeding rights

Phone number

Adress:

FEMALE

Name of bitch

Registration number

Owner of the bitch, or person with breeding rights

Phone number

Adress:

The above parties, holding the breeding rights to male and female detailed above, have agreed to the following:

First, a one-time mating fee of 130, to be paid in cash against receipt upon first mating. Second, a sum equalling 10% of the price per puppy that reaches 8 weeks of age, to be paid in exchange for receipt and a signed mating certificate at that time.

Should the bitch not become pregnant, the owner of the bitch is entitled to a free second breeding, not exchangeable for a refund of the mating fee.

SIGNATURES

(Filled in by hand)

Place

Date

Owner of the male

Owner of the female

Endret av H P
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er snil av deg som hannhundeier å tilby det, men, vel, som tispeeier som har lånt hannhunder så synes jeg det er helt fair med å betale for hver valp som er levende etter 3 uker. Da får eier pengene, jeg får papiret og kan forhåndsregistrere valpenr og får papirene på dem slik at jeg kan levere de ved levering. Synes det er veldig praktisk.

Det tenker jeg også :) Slik at oppdretteren kan forhåndsregistrere valpene om den har lyst til det! Hva med levende etter 4 uker? eller noe? :) Tror fasen etter 4 uker er ganske trygg...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er mitt forslag. :)

Tusen takk! Det var mye bedre formulert enn mitt! :D

Tror og jeg setter ned til 5 uker jeg, sant som dere sier med registrering, visste ikke at det var sånn. Regner med at oppdretteren får tak i paringsbevis og sånn, det må vel fra hennes kennel klubb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brukt kontrakt i forhånd av parringen, men så har jeg ikke lånt ut i andre land enn i Norge og Sverige, så vet ikke om det går an å registrere uten hannhundeiers sign. i andre land. Jeg gjør det så enkelt at jeg signerer papirene som skal til NKK/SKK ETTER jeg har mottatt penger for valpene. Har aldri vært noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Det var mye bedre formulert enn mitt! :D

Det var da så lite :D Så mye som sonenfolket hjulpet meg med forberedelser til valp-i-hus er det godt å føle at en kan bidra, enn så lite! Er kjempeglad i oversetting, så da går det fort og greit :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror og jeg setter ned til 5 uker jeg, sant som dere sier med registrering, visste ikke at det var sånn. Regner med at oppdretteren får tak i paringsbevis og sånn, det må vel fra hennes kennel klubb.

Du kan jo kontakte oppdretters hjemlands kennelklubb for å høre hva som kreves for å registrere valper, så vet du hva du må passe på å signere ETTER at du har fått pengene. Det er ulike praksiser i ulike land.

I de kontraktene jeg har sett/brukt har det også stått en spesifisering om at hannhundeier ikke skal ha noen utgifter/at tispeeier dekker alle utgifter ved parring. For eksempel om en trenger ny blodprøve for å beregne parringstidspunkt, om en vil ha sædkvalitetstest av hannhunden på forhånd, om det blir inseminering underveis, også videre.

Det kan også være greit med en presisering om ti prosent er av oppdretters faktiske salgssum, eller om det er av valpepris - for eksempel om noen valper selges rabattert pga utstillingsfeil, skal da du også ha mindre?

Så kan du jo maile vedkommende kontrakten på forhånd, så h*n er inneforstått med betingelsene før h*n kommer til Norge for parring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :-)

Ja det skal jeg gjøre, greit å høre hva som kreves (selv om jeg jo ikke tviler på at oppdretter er seriøs her, så er det jo best å være på den sikre siden).

Vi har blitt enige om at vi skal møtes i Oslo (selv om jeg jo ikke bor der), og hun har sagt hun skal betale reisen for meg. Føler meg nesten litt "grådig" om jeg tar imot det, men altså, selv om jeg synes dette er kjempegøy og sånn, så er det jo ikke på mitt initiativ dette. Men ja, bør nok få det med skriftlig og, glemte helt det jeg!

Skal maile henne kontrakten, hun er også ivrig på å se den, og få ting avklart. Kjempekoselig menneske dette her, så tror det skal gå knirkefritt. Men uansett greit å ha alt ryddig og ordentlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...