Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare komplimenter du har fått?


Recommended Posts

Skrevet

Stjal denne fra et annet forum - for tråden ble hysterisk morsomt, så jeg tenkte jeg måtte få med sonisene på dette også. Det trenger ikke kun være fra mulige partnere/flørter/lignende, men rare komplimenter sånn i all generellhet. Noen som har noen morsomme på lager?

Jeg fikk f.eks høre fra gynekologen min at "jeg var en ordentlig flink førstegangspasient". Jah. Takk? Noe å sette på CV'en?

Eller som jeg fikk høre på en festival i sommer (nei, regner IKKE denne som et kompliment, men den er jo litt morsom ... tragikomisk :lol: ): "hvis ikke jeg har funnet meg ei annen i løpet av kvelden, kan ikke du bare ringe meg da a?" ... Oii ... så koooselig ... For en fristelse! :lol:

  • Like 1
  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min venninnes lille datter hadde følgende kompliment til sin mor, som satt bak huset og solte seg toppløs: "Når jeg blir så stor som deg, skal jeg ha like lange fine pupper som du har"

:lol: Vet ikke om det teller jeg, men tar det med likevel. Satt i en park med en kompis av meg, så kommer en av byens løse fugler bort, titter på oss, legger hånda på armen min og ser intenst på k

"Hadde du sett litt annerledes ut hadde jeg vært skikkelig forelska i deg" .... Jo takk

Skrevet

Haha :D Ia var innom jobben min her en dag og da sa en kollega; "Så vakker datter du har. Dere likner ikke noe særlig." Jo, takk, eh :|:lol:

  • Like 2
Skrevet

Haha! For en del år siden var det en kompliment-tråd her på sonen, hvor de som følte for det skulle gi komplimenter til hverandre. Da var det en som skrev at jeg virket minst 60 år gammel! (eller 50, eller 70....)

Skrevet

Vi er tre jenter som står og skravler litt. Den ene av jentene sier noe skikkelig drøyt (obskønt!). Den andre av jentene sier "Oi! Nå var du like pervers som Ingrid!" Den første jenta "Det tar jeg som et kompliment". Jeg: "Que?"

Guest lijenta
Skrevet

Har en som jeg ikke helt skjønner. Det er mange år siden og jeg passet i bunaden og fikk komplimanget at jeg var sexy i bunad.

Skrevet

Har en som jeg ikke helt skjønner. Det er mange år siden og jeg passet i bunaden og fikk komplimanget at jeg var sexy i bunad.

Duh. Jeg har fått høre at jeg er fin i fatsuit...

Guest Michellus
Skrevet

"Du er så deilig å lene seg på fordi armen din er så myk. Det er som å ligge på en pute."

Altså jeg veit jeg er overvektig. Godt det kan brukes til noe bra :lol:

Skrevet

Veit ikke helt om det kan kalles et kompliment, men en gang møtte jeg en fyr i døra på et utested, og han sa "jeg vil ta på håret ditt når det går for meg". Akkurat da skulle jeg ønske jeg hadde parykk..

Ifjor var det en som prøvde å sjekke opp en venninne av meg, og når hun var GANSKE avvisende, så snudde han seg mot meg og sa "Du er jo ganske pen du og". Heldige meg! :banana:

Skrevet

Julebord på jobben: "Du Siri, det er bare EN feil med deg.... De to hundene dine". Skikkelig sjekkereplikk det, tenker jeg *ler*.

Forøvrig er det ikke alltid det er positivt "å se godt ut" når det kommer fra farmor liksom (jepp, jeg hadde lagt på meg litt siden sist hun så meg *ler*).

Skrevet

Ifjor var det en som prøvde å sjekke opp en venninne av meg, og når hun var GANSKE avvisende, så snudde han seg mot meg og sa "Du er jo ganske pen du og". Heldige meg! :banana:

:lol: :lol:

Skrevet

:lol: :lol:

Vet ikke om det teller jeg, men tar det med likevel. Satt i en park med en kompis av meg, så kommer en av byens løse fugler bort, titter på oss, legger hånda på armen min og ser intenst på kompis og sier, dønn allvorlig: "Du må ta godt vare på henne, selv om hun har fregner!"

:huh::lol:

  • Like 5
Skrevet

Veit ikke helt om det kan kalles et kompliment, men en gang møtte jeg en fyr i døra på et utested, og han sa "jeg vil ta på håret ditt når det går for meg". Akkurat da skulle jeg ønske jeg hadde parykk..

Hahaha det fikk meg til å le høyt :D

Skrevet

For min for lengst avdøde farmor var det skikkelig status å ikke være for tynn. Hun vokste opp i Lofoten der fattige folk var tynne og rike folk hadde litt kjøtt på beina. Men selv om jeg visste dette føltes det litt kjipt når hun alltid utbrøt : Nei så tjukk og feit du har blitt!

  • Like 2
Skrevet

fra en full kar når jeg og dyret var på kveldstur " du og hunden din passa skikkelig godt sammen! som hund som eier vettu, dere ligna skikkeli! å de er et kompliment!" Trodde jeg skulle dø av latter! (dyret er en boxer btw)

"du er akkurat tjukk nok til å ha DE deilige formene!" uhm, takk?

"jeg syns det er dritt sexy med jenter som er maskuline og ikke bryr seg om utseende jeg" øøøøøøh, skulle DET bety noe bra?:P

Skrevet

Veit ikkje heilt korleis eg skal tolke det, men det var frå mormor for nokre år sidan: "Du har sånn rompe som stikker ut og ikkje ei sånn flat ei!" :huh:

Og som enkelte har sagt: "Du og bror din liknar veldig" skjønar ikkje heilt korleis dei kan få det til å stemme sidan han er normalvektig med masse musklar, og eg er ein bolle :rolleyes2:

Skrevet

Haha, her var det mykje moro :lol: .

Far min budde i Botswana i sørlege Afrika på 80-talet. Då vi flytta ned att på 90-talet var det ei han hadde jobba med sist han var der som møtte han med DET komplimentet: "Oh, Egil, you look SO fat and nice!" :D .

Det skal då seiast at fedme er eit statussymbol i dei delar av verda. Akkurat som i Lofoten, tydelegvis ;) .

  • Like 1
Skrevet

"Dama di har skikkelig bra hofter for fødsler. Dere kan få mange barn sammen!". :lol: Nå var dette ei venninne da, men likevel så hadde jeg satt pris på om noen hadde sagt at dama mi var fin eller noe. :P

Og så synes jeg det er litt spesielt å synes at jeg er fin på håret, når jeg har så lite som jeg har. :P

Guest Gråtass
Skrevet

For en del år siden, da jeg var yngre, tynnere og hadde mere struttepupper, sa en fyr til meg at jeg hadde : "snasent dashbord!" Den tok det litt tid før jeg kom over, fniser litt fortsatt jeg..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...