Gå til innhold
Hundesonen.no

Vår første EFIT!


pippin
 Share

Recommended Posts

Wihu! Våknet litt seint idag gitt, og kom såvidt på EFITen... Så her er`n!

Ca. 12.30 - "frokost", Cleevelandshow og Sonen pluss div nettsider..

1230.jpg

13.30 - Jeg spiller Red Dead Redemption, Mana chiller på gulvet..

1330.jpg

1331.jpg

14.30 ca.. Henger opp nyvaska håndduker.. Vaskestativet er litt lite egentlig..

1430.jpg

Ca. 15.30.. Vi har vært på tur i ca 3 kvarter..

1530.jpg

16.30 - Vi går en ny vei vi aldri har gått før.. Må jo utforske litt!

1630.jpg

17.30 ca.. Fortsatt i skogen. Vi traff på Sandra og de røde farer! For et sammentreff sier jeg bare.. Ingen bilder da.. Vi aner ikke hvor vi er hen.. Går bare videre og følger merkede stier..

18.30 - Hvor f*** er vi!? Jeg begynner faktisk å bli litt skeptisk, redd og nervøs.. Mørket kommer raskt nå!

1830.jpg

19.30 - Vi finner frem til et boligfelt.. Prøvde videre inn i skogen etter tips fra en mann, men i mørket så gikk det ikke an å se en dritt så det dreit vi i.. etter å ha prøvd å gå i skogen og tilbake 3 ganger før vi gir oss.. Hanne er ikke sta shø.. :whistle: Ringer Håvard for å få hjelp til å finne ut nøyaktig hvor vi er.. Jeg har ikke fancy mobil med GPS osv! :P

1930.jpg

20.30 - Bekmørkt ute men vi er hjemme! Akkurat kommet inn døra, og Mana er dødsliten..

2030.jpg

21.30 - Mana får litt mat..

2130.jpg

22.30 - Mana sover som en stein.. Jeg ser The Day the Earth Stood Still..

2230.jpg

23.30 - Mana sover fortsatt.. Hun kom oppi sofaen til meg..

2330.jpg

Og jeg spiller RDR

2331.jpg

Slik blir vi resten av kvelden så er ikke noe vits i å dokumentere mer nå.. Spennende dag må jeg si! Og litt skummel.. Jeg har aldri gått med hjertet i halsen før på skogstur, men denne gangen var jeg redd for at vi faktisk måtte sove ute inatt! :lol: Jeg aaaaner ikke hvor jeg har vært hen... Lenge til neste gang vi utforsker.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha litt av en tur! Er sånn jeg ender opp iblant og. Da jeg bodde i københavn kunne jeg gå i timesvis i utkantene uten å ane hvor jeg var, og alt for sta til å spørre noen... (har ikke så god retningssans egentlig, men satser på at jeg kommer frem til slutt :P ).

Søte langbeinete Mana :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du! Jeg gjorde akkurat som deg her for en liten stund siden. Trasket rundt i evigheten i maaange timer, inntil jeg fant et boligfelt med veinavn, ringte sambo, og fikk han til å hente meg og Pøbel. Nå har jeg fancy telefon med GPS (guri som jeg savna å ha det da!), så nå kan vi gå oss så mye vill som vi bare vil. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, det var en langtur, ja! Skulle vel slått følge med Sandra og de til sivilisasjonen! :P

Hadde jeg gått samme vei som de så visste jeg jo hvor jeg hadde havna.. Men når jeg først hadde gått et stykke så gadd jeg ikke snu å gå samme vei tilbake :whistle: Kan ikke gjøre ting halvgjort vettu! :lol: Menneste gang er det kanskje lurt å starte litt tidligere på dagen og ikke 4 timer før det blir mørkt.. :P

Vet du! Jeg gjorde akkurat som deg her for en liten stund siden. Trasket rundt i evigheten i maaange timer, inntil jeg fant et boligfelt med veinavn, ringte sambo, og fikk han til å hente meg og Pøbel. Nå har jeg fancy telefon med GPS (guri som jeg savna å ha det da!), så nå kan vi gå oss så mye vill som vi bare vil. :lol:

Haha, akkurat som meg! Bortsett fra at Håvard ikke var hjemme å kunne hente meg.. Jeg visste sånn ca hvor jeg var da, og endte opp ikke langt unna Tveite senteret faktisk :P Flaks!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk med vilje i høyt tempo og på merka stier nettopp fordi vi visste at det snart ville bli mørkt... :lol: Men jeg er aldri redd i skogen, for Aiko finner alltid veien ut. Hvis hun ikke blir for opptatt med å jakte på kule ting i mørket, vel og merke.

Hyggelig å se dere igjen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk med vilje i høyt tempo og på merka stier nettopp fordi vi visste at det snart ville bli mørkt... :lol: Men jeg er aldri redd i skogen, for Aiko finner alltid veien ut. Hvis hun ikke blir for opptatt med å jakte på kule ting i mørket, vel og merke.

Hyggelig å se dere igjen! :)

Ja vi holdt oss til de merkede stiene vi også, men det tok jo aldri slutt! :lol: Redd selve skogen er jeg ikke, men litt redd for å sove ute uten noenting derimot. Var ikke helt det jeg hadde sett for meg en lørdagskveld :P Men heldigvis så slapp vi DET :D

Hyggelig å treffe på dere også! Ble et kjapt hei, før vi måtte skynde oss videre.. :P Traff dere på huskyen som kom like bak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...